Stikkord: Lifesum

Skjermbilde 2015 08 21 14 28 29

Som et lite avbrekk i blogging om sånne uvesentlige ting som flyktningepolitikk og god, norsk rasisme, må jeg nå fokusere på det som er viktig her i livet: kropp.

I midten av juni blogget jeg om mitt «Prosjekt: Vinterkroppen 2016». Jeg ønsker å gå ned i vekt, og gjør det ved hjelp av en app som heter Lifesum.

Strategien er enkel: Spise hva jeg vil, men innta færre kalorier (og kanskje forbrenne noen flere også).

Det har funket. Det er nå rett over 10 uker siden jeg startet å bruke Lifesum, og i dag viste baderomsvekten at jeg er gått ned 10 kg. Fra 102 kg den 6. juni, til 91,8 kg i dag.

Skjermbilde 2015 08 21 14 29 32

(Bildet viser at jeg startet på 103 kg, men det var fordi jeg la inn dette i appen basert på gjetning. Jeg hadde ingen baderomsvekt på det tidspunkt. Da jeg veide meg få dager senere, var vekta 102 kg, så det er nok mitt egentlige utgangspunkt.)

Jeg har stilt inn appen på at jeg til daglig har lav aktivitet, altså en mye stillesittende kontorjobb. Basert på dette, samt min alder og vekt, fant den ut at jeg må spise rundt 1300 kcal daglig for å gå ned 1 kg per uke i vekt. Det ser ut til å ha stemt bra.

Skjermbilde 2015 08 21 14 30 42

1300 kcal er likevel i minste laget, så jeg bruker også Jawbone aktivitetsarmbånd til å telle skrittene jeg tar i løpet av en dag. Det gjør at jeg som regel tjener inn et sted mellom 300-600 kcal, som jeg da kan spise ekstra. I praksis ender jeg derfor opp med å spise rundt 1600-1700 kcal per dag – og går likevel ned i vekt i ønsket tempo.

Skjermbilde 2015 08 21 14 31 31

(Den ene utstikkeren var da en venninne dro meg med på en lang gåtur oppover Akerselva og ned igjen, totalt rundt 20.000 skritt. I tillegg til de øvrige skritt den dagen, ble det 25.000 skritt, eller rundt 2 mil. Grusomt.)

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

Skjermbilde 2015 06 12 16 06 15

Æsj. Jeg er blitt en av de personene jeg hater. En av de som faktisk ser på innholdsfortegnelsen på matvarene i butikken. En av de som faktisk har begynt å avsky sukkerholdig brus. En av de som alltid velger det sunneste alternativet. En av de som faktisk veier maten de spiser på en sånn liten, nett kjøkkenvekt.

Er det en midtlivskrise? Jeg blir tross alt 41 år om få uker. Nei, jeg tror ikke det. Det er nok heller en kombinasjon av følgende faktorer:

  1. Jeg vil se bedre ut. Dammit, jeg er singel, og på tross av at jeg føler jeg har mye å tilby fra mitt indre, er det vel ikke dumt å ha noe bedre å tilby fra det ytre også.
  2. Jeg har hatt en del problemer med mage/tarm de siste årene, uten at noen av uttallige tester og undersøkelser, fra blodprøver til koloskopi, har funnet en årsak, og jeg vil se om det å legge om kostholdet vil hjelpe.
  3. Jeg har ikke-alkoholisk fettlever. Ja, en nylig ultralyd av magen viste at leveren min har mye fett rundt seg. No shit. Med en mage som min er vel det å forvente. Fettlever er ikke farlig i seg selv, men et uheldig signal om at ting kanskje bør skjerpes.
  4. Jeg har researchet en del om kosthold og sukker til noen bloggposter. Det skremte meg.
  5. Jeg er drittlei av å shoppe klær og finne ut at de fineste plaggene ofte ikke finnes i min størrelse.
  6. Jeg liker prosjekter. Jeg liker kontroll.
  7. Kanskje litt midtlivskrise likevel.

Slanke-nazi

Jeg har alltid vært glad i Coca Cola, men kuttet faktisk ut den sukkerholdige varianten til fordel for deilig aspartam for snart et år siden. Nå har jeg drukket Cola Zero i snart et år, noe som burde ha redusert sukker-, og dermed kalori-inntaket mitt, en del, men uten at jeg har gått ned et gram i vekt.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Skepsis Vitenskap