Stikkord: lovverk

BarneVakten er en organisasjon som gir råd om barn og medier i et forsøk på å verne barn mot alt det fryktelige på internett og TV. Nylig omtalte de en interessant sak på sine websider hvor noen ungdommer var tiltalt for produksjon og distribusjon av barneporno fordi de hadde tatt bilder av seg selv med mobiltelefonene og sendt til noen bekjente:

I den amerikanske delstaten Pennsylvania er seks ungdommer nå tiltalt for bruk og besittelse av barneporno.

Det skjedde etter at tre jenter tok naken- eller halvnaken-bilder av seg selv på mobilen og sendte dem til tre eldre gutter som var 16-17 år gamle. Jentene, som er mellom 14 og 15 år gamle er tiltalt for å produsere, spre og besitte barneporno, mens guttene er tiltalt for besittelse av barneporno, skriver Klikk.no

Det er selvsagt en absurd situasjon når man kan siktes for produksjon av barneporno fordi man tar nakenbilder av seg selv når man er under 18 år, men slik er altså lovverket. Likevel er ikke slik barnepornoproduksjon uvanlig:

En amerikansk undersøkelse viser at fenomenet er veldig vanlig. 20 prosent av de spurte tenåringene oppgir at de har sendt naken/halvnaken-bilder eller –videoer av seg selv til andre.

Klikk skrivet at fenomenet er ganske utbredt også i Norge. I følge en fersk undersøkelse har 14 prosent av 17-18-åringene tatt nakenbilder av seg selv og sendt dem til andre. Undersøkelsen er en studie av nettbruk blant 838 barn i alderen 8-18 år gjort av Trygg bruk-prosjektet ved Medietilsynet og medieforsker Elisabeth Staksrud ved Universitetet i Oslo.

– Mens det før var vanligst at jenter sendte bilder av seg selv til gutta, er det nå like vanlig at bildene går den andre veien, sier Elisabeth Staksrud til Klikk.no og legger til at hun ikke har hørt om andre politisaker som den som er nevnt her.

Merk at i den norske undersøkelsen gjelder det kun nakenbilder. Andelen bilder hvor man ikke er helt naken, men likevel har et fokus på kjønnsorgan/bryster eller er seksuelt utfordrende på annet vis, er naturlig nok vesentlig høyere. En høy prosentandel av norske ungjenter har publisert utfordrende bilder av seg selv på nettstedet som deiligst.no, NettBy, Facebook, penest.no, MySpace eller tilsvarende.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Rbnett.no melder følgende sak fra rettssalen:

En mann i 30-åra fra Fræna er i Romsdal Tingrett dømt til fengsel for besittelse av barneporno.

Det var i 2005 at mannen ved fem anledninger søkte og kikket på bilder av seksuelle overgrep mot barn på internett. Mannen lastet ikke ned bildene, men Tingretten har i sin vurdering lagt vekt på at mannen ved å oppsøke disse bildene, har bidratt til å holde overgrep mot barn og produksjonen av slike bilder ved like. De mer enn 90 bildene ble funnet i pc’ens Temporary Internet files, hvor bilder som er åpnet, men ikke lastet ned, blir lagret. I mannens pc fant politiet tilsammen flere tusen bilder med pornografisk innhold, men det var altså omlag 90 av dem som involverte barn.

Jeg har fortsatt problemer med å se logikken i at man skal straffes for å ha sett på barnepornografiske bilder som man hverken har lastet ned eller betalt for å få tilgang til. Denne mannen har søkt etter, og kikket på, barneporno fem ganger, og det åker han inn i kasjotten for.

Tingretten sier at mannen har «har bidratt til å holde overgrep mot barn og produksjonen av slike bilder ved like«. Dette forstår jeg ikke. Hvordan kan det å se på fritt tilgjengelige bilder bidra til å holde produksjonen ved like? Den eneste mekanismen for dette må i så fall være at hvert besøk på sidene bidrar til flere sidevisninger og tilhørende økte reklameinntekter for visning av bannerannonser. Men dette må nødvendigvis være tull, fordi hvis man er ute etter å tjene penger på bannervisninger så satser man ikke på et produkt som er ulovlig i nesten hele verden og som myndighetene slår ned på og fjerner så fort de oppdager det.

Det kan altså ikke være annet enn tomme ord når rettsvesenet hevder at å kikke på barneporno bidrar til at mer barneporno produseres. Det er like usaklig som å hevde at det å se en fremmed mann røyke hasj på gata bidrar til at mer cannabis produseres.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

Mange aviser har i dag omtalt saken fra Flekkefjord hvor lege Knut Sand Bakken har fått bot av politiet for å ha pågrepet en innbruddstyv og holdt vedkommende fast til politiet kom, 40 minutter senere. Både i avisen Agders leder, såvel som i de aller fleste kommentarer i nettaviser, fordømmes politiets bøtelegging av legen, og det er bred enighet om at Bakken handlet riktig og at politiet er noen tullinger som nå straffer ham for dette.

Denne reaksjonen overrasker meg ikke i vårt land bestående av en tredjedel Frp’ere. Denne type folk hyller mennesker som tar loven i egne hender, og synes det er prisverdig når lovbrytere bankes opp. De synes myndighetene syr puter under armene på forbrytere, og at alt dette er et resultat av den rød-grønne regjeringen. Øye for øye, tann for tann – her skal vi ha lov til å daske litt i de som virkelig fortjener en omgang juling, for eksempel narkomane, pedofile og annet pakk.

Men er politiets reaksjon virkelig feil? Nei, absolutt ikke. Selvsagt skal Bakken bøtelegges for sin oppførsel. Vi kan ikke akseptere et samfunn hvor fysiske angrep og voldsbruk utført av Hvermansen tillates i vern av materielle goder. Det er faktisk ikke greit at Knut Sand Bakken bruker vold mot en narkoman kvinne for å hindre at han blir frastjålet noen medikamenter. At så mange mennesker kan synes dette er greit, synes jeg er hårreisende og trist.

Hvis borgervern skal tillates, hvor setter man da grensen? Hva om kvinnen hadde blitt påført armbrudd? Kraniebrudd? Hva om hun fikk varige skader? Hva om hun mistet livet? Hvor mener motstanderne av denne boten at man skal trekke grensen for hva slags reaksjon vanlige borgere skal tillate seg mot medmennesker som man i et øyeblikk av sjokkartet forfjamselse mener utfører en vinningsforbrytelse? Hvordan veier man verdien av en pakke tabletter mot en brukket arm? Hva med et 40″ LCD-TV mot en hjernerystelse? Eller en bil mot livet? Ønsker vi amerikanske tilstander hvor folk krever retten til å bevæpne seg for å kunne beskytte sine eiendeler? Hvor folk ender opp med å skyte på innbruddstyver? Ønsker vi å sende signaler til innbruddstyver om at de selv bør bevæpne seg i frykt for at mennesker som Bakken skal gå til fysisk angrep på dem?

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Media Personlig Politikk Samfunn og verden

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

En liten oppfølger til min tidligere artikkel Fordomsfull narkotikapolitikk.

En ny studie publisert i The Lancet foreslår at rusmidler bør kategoriseres etter hvor mye skade de gjør istedenfor en skarp inndeling i A-, B- og C-grupper slik lovverket gjør i dag. Kriteriene som brukes for å vurdere skadevirkningen til et rusmiddel bør i følge forskerne være vitenskapelig basert, og ikke basert på bl.a. kulturell aksept. Faktorer som bør ligge til grunn for kategoriseringen er:

  • Den fysiske skade rusmiddelet påførere brukeren.
  • Evnen rusmiddelet har til å skape avhengighet.
  • Effekten (ringvirkninger) bruk av rusmiddelet har på familier, nærmiljø og samfunn.

Etter disse kriteriene er alkohol og tobakk mer skadelige enn bl.a. cannabis og ecstacy, og lovverket bør endres deretter.

Les mer her….

Studien er også omtalt i Vårt Land.

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

No AbuseNettstedet noabuse.no presenterer seg på følgende måte:

  • Velkommen til webportalen mot overgrep.
  • Sidene gir en oversikt over hjelpeapparatet mot seksuelle overgrep, familievold og rusmisbruk. Ressurser på nett, omhandler temaene angst, spiseforstyrrelser, selvmord m.m.
  • Hovedoppgaven er å synliggjøre faglige instanser, avisstoff, og temastoff.

På sin temaside om seksuelle overgrep henviser de til denne statistikken fra SSB. Dessverre (eller heldigvis) støtter ikke tallene opp om skremselpropagandaen om «den pedofile internettovergriperen». For hva sier statistikken? Jo, bl.a. følgende:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Barneporno
Noen kjappe og til dels ustrukturert tanker skrevet under sterk inspirasjon:

Pedofili.info
Jeg fant i dag en webside som virkelig har gått grundig til verks å i studere historien og status på «kampen mot barneporno» i Norge. Det er en lag artikkel, men den viser utviklingen i lovverket over de siste 20 år, og viser uttalelser og hvilken tankegang som ligger bak lovendringene.

[NB: Jeg går IKKE god for pedofili-apologetismen på dette nettstedet! Jeg tar sterk avstand fra deres forsøk på å romantisere seksuelle forhold mellom voksne og unge barn. De har likevel en grundig historisk gjennomgang av lovverket rundt barnepornografi i Norge, og derfor lenker jeg til denne artikkelen her.]

Jeg vil her presentere et svært viktig sitat fra artikkelen. Sitatet oppsummerer på en veldig fin måte hva som er problemet med dagens lovgivning:

Og her er vi fremme ved hva som gjør barnepornografi til en klasse for seg. Dette er det endelige resultatet av en prosess som har tatt 20 år. Det vesentligste er ikke bildet som sådan, men hvem som besitter det. Fordi det er ‘de pedofile’ som seksualiserer barn, vil bilder som pedofile besitter være barnepornografi. Det finnes en seksualpolitisk sannhet om mennesker under 18 år, og den er at mennesker under 18 år ikke er seksuelle. Enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen er vranglære. Derfor er ‘fremstilling som seksualiserer barn’ straffbart. Videre: enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen må være kunstig frembrakt (ved vold, tvang, dop, etc). Derfor er barnepornografi det samme som fremstilling av seksuelle overgrep mot barn.

Det er de pedofile man vil til livs, og barnepornografiloven er midlet til å oppnå dette. Man kriminaliserer ideen om at barn kan fremstilles og oppfattes som seksuelle individer. Dermed kriminaliserer man også pedofili.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dette er overskriften på en artikkel i VG omkring det nye lovforslaget som skal «sikre barn mot nettovergrep og «grooming»«:

Et tillegg til straffeloven skal sørge for at overgripere som tar kontakt med barna og møter dem med overgrep som hensikt, skal kunne straffes. Det skal gi barna en sikrere hverdag på nett.

I artikkelen skrives følgende:

69.000 barn har møtt en person fra nettprat i virkeligheten, 6000 av barna meldte at det var ubehageligheter under møtet, viser tall fra organisasjonen SAFT.

Hva tenkte du da du leste dette? Jeg vil tro at du, som meg, umiddelbart så for deg unge jenter som møter voksne menn, og at en del av disse blir seksuelt misbrukt. Uff da, skremmende høyt tall, er vel gjerne første respons. Men la oss se på dette tallet. Et lite Google-søk gir meg fort nettsidene til SAFT, og her nyanseres tallene betraktelig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

I juli skrev jeg en kritisk artikkel til måten Internet Watch Foundation overdriver og gir et falskt bilde av hvor utbredt barneporno er på Internett. IWF feiret nylig 10-årsjubileum, og har i den sammenheng gått ut med følgende gulrot til ukritiske medier:

More than 30,000 websites containing child pornography have been removed in the last 10 years, new figures show.

Skremmende tall, men neppe sant. Leser man rapporter som kritiske journalister, jurister og forskere har gjort omkring barneporno de siste 10-15 år, så er alle enige i at barneporno er et ekstremt oppblåst fenomen. Reell barneporno, slik de fleste ser for seg dette, er tilnærmet ikke-eksisterende. Det meste av det som finnes er erotiske bilder produsert på 60-70-tallet, før dette ble ulovlig. Av nyere materiale er det svært lite som kan klassifiseres som porno i det hele tatt. Det aller, aller meste dreier seg om bilder av naturister, unge modeller, kunst osv, eller materiale tenåringer har produsert av seg selv.

Tenk alle de millioner av lettkledde bilder tenåringer legger ut av seg selv på MySpace, deiligst.no, Blink osv. Når bildene ligger på personens egen profil virker de harmløse. I det politiet finner de samme bildene på harddisken til en mistenkt «pedofil», er det barneporno.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet