Stikkord: månen

Supermoon

I kveld, 12. juli 2014, er det atter en gang Supermåne. Betyr det at månen i kveld vil være slående stor, lyssterk og føre til flodbølger og jordskjelv? Nei. Selv om månen vil være marginalt større og mer lyssterk enn til vanlig, vil dette hverken være spesielt synlig eller føre til noen dramatiske jordiske konsekvenser.

Supermånens opphav

Begrepet supermåne («SuperMoon») er relativt nytt. Ordet ble diktet opp i 1979 av en astrolog ved navn Richard Nolle, som definerte det slik:

…a new or full moon which occurs with the Moon at or near (within 90% of) its closest approach to Earth in a given orbit (perigee). In short, Earth, Moon and Sun are all in a line, with Moon in its nearest approach to Earth.

En gang hver måned er det fullmåne. Det betyr at månen, jorden og solen står på linje, med jorden i midten. En gang i måneden er det også nymåne. Det betyr at månen, jorden og solen er på linje igjen, men da med månen i midten. En fullmåne oppstår altså når hele månens overflate er belyst av en sol som står «bak» oss tilskuere på jorden.

Månen beveger seg rundt jorden i en bane som ikke er en perfekt sirkel, men en litt flattrykt sirkel, en såkalt ellipse. Det betyr at avstanden mellom månen og jorden varierer over tid, fra rundt 357.000 km til 406.000 km. En gang hver måned vil månen være på sitt nærmeste punkt til jorden (perigee på engelsk, perigeum på norsk), og en gang hver måned vil månen være på sitt fjerneste punkt fra jorden (apogee på engelsk, apogeum på norsk).

Screenshot 2014 07 12 15 10 37

Tre eller fire ganger hvert år vil enten nymåne eller fullmåne sammenfalle med når månen er nærmest jorden. Tar vi med de punktene når månen er innenfor 90% av nærmeste punkt, får vi en såkalt Supermåne i snitt rundt 4-6 ganger hvert år. I 2014 får vi fem Supermåner, og tre av disse skjer ved fullmåne: 12. juli, 10. august og 28. september.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Saltklypa logo 300x300I episode 23 av podcasten Saltklypa snakker vi om falsk balanse i vitenskapsjournalistikk. Skal journalistikkens streben etter balanse også gjelde innen vitenskapsformidling? Er det riktig at en sak om evolusjon også skal være «balansert» av en ungjordkreasjonist? Skal en sak om at mobilstråling ikke er farlig måtte «balanseres» av en påstått el-allergiker som mener hun blir syk av en mobilmast i nærheten? Hvorfor er dette et problem, og hvilke konsekvenser har det? Vi har noen tanker rundt akkurat det.

Vi snakker også om hypotesen om at Jorden tidligere hadde to måner av ulike størrelse. Kan disse ha kræsjet og smeltet sammen til den ene månen vi har i dag? Det vil i så fall kunne forklare månens ulike geologiske sammensetning og struktur på sin for- og bakside.

Ikke minst så snakker vi med den amerikanske biologen, skeptikeren og ateisten PZ Myers, mannen bak den uhyre populære bloggen Pharyngula. Vi snakket om blogging, hans tanker rundt Breivik og terrorangrepet, dødstrusler fra rabiate motstandere, hans kommende bok om ateisme/religion og mye annet fascinerende. Dette er en mann med mange bra tanker, og det er absolutt verdt å lytte til!

Få med deg denne episoden, og del den med alle dine venner og bekjente!

Blogger IT/Internett Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap