Stikkord: matproduksjon

640px Wheat haHula ISRAEL2

Jeg har flere ganger reagert på Oikos sitt i overkant dogmatiske forhold til økologisk matproduksjon og motstand mot industrialisert landbruk. En del forskningsresultater blir vridd og vrengt på for å gi inntrykk av andre konklusjoner enn det rapporter og studier faktisk sier. Dessverre har de nå overgått seg selv.

Et eksempel på slik villedende presentasjon av data skrev jeg om her, hvor de trakk frem en liten og svært mangelfull studie på glyfosatinnhold i urinen til europeere, og presenterte den som «en omfattende studie» – med en konklusjon som ikke kunne ledes ut av studien.

Et annet eksempel er deres forvrengte fremstilling av Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) sin vurdering av økologisk vs konvensjonelt dyrket mat. Når resultatene av rapporten ikke passet Oikos sitt syn, endret de bare noen konklusjoner i strid med det VKM selv la frem.

Men sånn er gjerne «politikk». Idealisme driver frem fargede tolkinger av data for å støtte egen sak.

Det blir verre når retorikken mot meningsmotstandere blir direkte hatsk. Styremedlem i Oikos, Stig Braathen, skriver i en fersk bloggpost hvor han tar for seg debatten rundt Gunhild Stordalens omdiskuterte EAT-konferanse:

Kronidioter, som Ole Gjølberg, kaster seg over henne for å forsvare den dødlige utvikling i feil retning vi har tilbedt i mange tiår.

Ole Gjølberg, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), har til Dagbladet uttrykt følgende om EAT-konferansen:

– Jeg tror for å være helt ærlig, at fint lite kommer ut av slike konferanser.

– Jeg er redd en slik kjendisbegivenhet veldig fort blir en avsporing, med politiske korrektheter og fokus på økologisk og kortreist mat. Da glir de fundamentale utfordringene i verden fort unna, sier Gjølberg til Dagbladet.

– Gunhild Stordalen er en imponerende dame, men jeg har veldig liten tro på den type happenings, sier professoren.

Dette liker ikke Braathen, og peker på at han ikke tror at en modernisering av landbruket ved hjelp av teknologi, kunstgjødsel og kjemikalier er veien å gå, slik Gjølberg mener. Og deretter kommer det drøyeste (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2014 01 13 12 08 03

Dette bildet, og påstanden om at storferasen belgisk blå er et resultat av genmodifisering, sprer seg på Facebook. Og som vanlig liker og deler folk villig i vei uten å sjekke om påstandene er korrekte.

Under bildet kan vi lese:

GMO Bulls Now A Reality

Due to genetic selection and experiments, the Belgian Blue is a humongous species of Bull, packed with muscles and meat.

What is hidden from the general public, is the fact that these Bulls are Genetically Modified.

Their uninhibited muscle growth presents a lot of health hazards, calves can develop enlarged tongues and stiff legs which make it difficult for them to eat and move, leading to an early and painful death.

GMOs continue to infiltrate our grocery stores and still don’t require any special labeling!

Dette er en sammenblanding av litt fakta og mye vås. Belgisk blå er en rase som er spesiell fordi den har en ekstrem hurtig vekst av muskelmasse. Dette kalles også «dobbeltmuskulatur» og skyldes en genetisk mutasjon. Genet som styrer produksjon av proteinet myostatin er satt ut av spill, og ettersom myostatin begrenser muskelvekst, vil musklene vokse mer og raskere enn hos andre dyr.

Men er genmutasjonen som regulerer produksjon av myostatin manipulert frem gjennom direkte genmodifisering? Nei. Dette genetiske avviket skyldes kunstig seleksjon for å videreføre en tilfeldig, men ønsket genmutasjon, som vi vet eksisterte allerede tidlig på 1800-tallet. Denne rasen er altså avlet frem på en «naturlig», om enn styrt, måte, slik vi har fått de fleste av våre moderne husdyr, såvel som dagens frukter og grønnsaker.

Fordeler og ulemper

Fordelen med denne rasen er selvsagt at den produserer mye muskelmasse og dermed gir mange biffer per dyr. Belgisk blå lagrer også mindre fett enn normalt, så biffene blir magrere.

Dette er likevel ikke bare et gode. Dyrene må fóres med et spesielt proteinrikt fór, og klarer seg ikke like bra som andre kyr i alle slags miljøer. Kyrene har trangere fødselskanal enn normalt, og når også kalvene er ekstra kraftige, fører det til at de i 70-80 prosent av tilfellene må tas ut med keisersnitt *. Disse faktorene gjøre det krevende å holde denne rasen, og selv om de gir mye kjøtt er det ikke sikkert at det likevel lønner seg økonomisk.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap