Stikkord: <span>Mattilsynet</span>

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 30 12 11 24

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) slapp i dag en ny rapport hvor de på oppdrag fra Mattilsynet har sett på om det faktisk er noen vesentlige fordeler med økologisk fremfor konvensjonell mat og matproduksjon.

Deres resultater er nedslående for tilhengere av økologisk dyrket mat. En gjennomgang av forskningen viser ingen klare fordeler med tanke på hverken næringsinnhold, helsefordeler eller trygghet med økologisk dyrket mat. Forskjellene i for eksempel næringsinnhold handler ofte mer om hvordan og hvor maten dyrkes, enn om den dyrkes konvensjonelt eller økologisk.

Dette er i tråd med hva større metaanalyser har vist tidligere. Det finnes små forskjeller på næringsinnhold og rester av sprøytemidler, men det er ikke noe som tyder på at dette har reelle helsemessige fordeler for forbrukerne. Erik Arnesen har også skrevet om dette tidligere i sin bloggpost «Overdreven tro på ‘økologisk’ og ‘etisk’ mat».

To argumenter for økologisk matproduksjon

Jeg har i mange år sagt at det kan finnes gode argumenter for økologisk matproduksjon, men næringsinnhold og helsefordeler er ikke to av dem – selv om det dessverre synes å være det fremste salgsargumentet for tilhengere av økologisk mat. Derimot finnes det to andre faktorer som kan veie tungt i favør av økologisk landbruk, nemlig dyrevelferd og miljøfaktoren.

Dessverre – eller heldigvis (for dyrene) – viser VKM sin gjennomgang av forskningen at det ikke er noen tydelige fordeler med tanke på dyrevelferd her i Norge. De skriver:

– Med unntak av mindre jurbetennelse og mer melkefeber i økologiske storfebesetninger, er det ikke funnet forskjeller i sykdomsforekomst mellom dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger, sier Næss.

– Forskningen viser at det generelt er liten forskjell i velferden til husdyr i økologiske og konvensjonelle besetninger i Norge. Forskjellene i velferd er størst i fjørfeproduksjon, sier Næss.

Lite forskjell på sykdomsforekomst altså, men kanskje dyrene, spesielt fjørfe, er noe bedre stilt når det gjelder frihet og leveforhold i økologisk landbruk. Det er i så fall positivt, men heller ikke det er bare fordeler:

Forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer er positivt for dyrenes velferd, men at økologisk drift samtidig gir større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2013 04 13 kl 11 18 31

Ettersom jeg har et blogg-samarbeid med Nettavisen er det reklame på bloggen min. Hvilke reklamer som dukker opp har jeg ingen kontroll over ettersom Nettavisen styrer dette helt uavhengig av meg og min blogg. Det er derfor ikke måte på hvor mange som har kontaktet meg for å påpeke at det stadig vekk dukker opp reklame for kosttilskuddet Chili Forte, noe de synes er ironisk gitt mine vanlige bloggtemaer.

Jeg tenkte derfor det var på tid å se litt på Chili Forte og om disse pillene kan holde hva de lover. Kort sagt skal disse pillene som inneholder chili (480 mg), grønn te (300 mg), vitamin B3 (32 mg) og krom (100 ug) øke forbrenningen, gi økt blodsirkulasjon og styrke immunforsvaret.

Chili og forbrenning

Produsenten Lab Pharma skriver:

Forbrenningen – du kjenner prinsippet fra sterk mat. Den «hotte» mexikanske burritosen med chili eller jalapenos. Krydderne setter enkelt og greit i gang systemet så du får varmen. Kapsaicin i chili setter i gang forbrenningen […]

Chili (Capsicum annuum) inneholder kapsaicin som øker blodsirkulasjonen. Kapsaicin stimulerer forbrenningen og øker energiomsetningen i kroppen. […]

Chili inneholder høye nivåer antioksidanter, A-, B- og C-vitaminer, som styrker immunforsvaret og som i seg selv er grunn nok til at alle kan ta Chili Forte™. Chili beskytter magen mot etsende stoffer som medisin. Chili stimulerer magen til å skille ut slim, og dette legger seg som en hinne rundt de skadelige stoffene.

Chili inneholder kapsaicin som gir den brennende følelsen når man får det på slimhinnene eller huden. Men kapsaicin produserer ingen varme. Det skjer ingen forbrenning. Stoffet bare binder seg til smertereseptorene og gir en følelse av varme uten at det skjer noen reell temperaturendring fra stoffet i seg selv.

Det første jeg tenker når jeg leser påstanden om at chili skal øke forbrenningen er at det minner om signaturlære. Dette er en ide om at hvis noe ligner på en kroppsdel i naturen, så må det også ha en medisinsk effekt på den kroppsdelen. Valnøtter minner om hjernen, og skal i følge tradisjonell medisin derfor være sunt for hjernen på ulike måter. Gule planter skal hjelpe mot gulsott. Planter med blader som minner om et menneskehjerte skal være godt for hjertet. Planter med blader som minner om nyrer skal være godt for det som har med nyrer å gjøre, for eksempel hjelpe mot urinveisinfeksjoner.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Almea.no er en nettbutikk som selger meningsløse kosttilskudd som skal hjelpe deg både å bli slankere og å få bedre helse. Produktene markedsføres ofte med tvilsomme helsepåstander og falske lovnader. En av bestselgerne deres er slankepillen «30 days» som visstnok skal «bidra til å øke forbrenningen og normalisere blodsukkeret». På godt norsk: «denne pillen vil gjøre deg slankere».

Det er hvertfall påstanden, men ingen lesere av denne bloggen blir vel overrasket over å høre at det neppe stemmer. Almea kjører likevel en kampanje for 30 days hvor de blant annet viser følgende graf og påstand:

Skjermbilde 2013 04 06 kl 21 18 28

Søylediagrammene viser søyler som ser ut til å gå fra en høy verdi til en lavere verdi, og personer i målgruppen kaster vel et ukritisk blikk på denne og tenker at her har man dokumentert en slankende effekt. Vitenskapelig, til og med. Jeg mener, det er jo grafer og sånt. Dette må være skikkelig seriøst.

Men la oss se litt nærmere på akkurat det.

Det første som slo meg er at hvis den blå søylen er placebogruppen, og den røde er 30 days-gruppen, så ble begge gruppene omtrent like mye slankere, basert på en rent visuell vurdering. Ja, det ser faktisk ut som om placebogruppen fikk sin midje krympet litt mer enn de i 30 days-gruppen gjorde! Motvirker disse «slankepillene» slanking?

Jeg stusset på om Almea kunne være så dumme at de viste en graf som viser at produktet deres ikke virker i markedsføringen, og forsøkte derfor å finne den omtalte studien. Den fant jeg omtalt på denne nettsiden, og lo and behold, studien er utført av en gammel kjenning i denne bloggen, Dr Erling Thom!

Grøss og gru. Denne norske forskeren har åpenbart som yrke å produsere vitenskapelige studier som viser at ulike «naturlige kosstilskudd» har effekt. Han har tidligere gjort tilsvarende studier for Dermavito og Nushape. Sistenevnt slankepille ble forbudt markedsført i Norge i 2009, på tross av Thoms «vitenskapelige dokumentasjon». Det sier vel litt.

Da jeg blogget om ham tidligere skrev jeg:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Det har vært litt stille fra meg etter det som i ettertid er blitt hetende «Sjokogate». Det skyldes delvis at det var mye å ta tak i i etterkant av alt oppstyret, og delvis at jeg har tatt litt ferie.

Mange har spurt om noen av disse Xocai-selgerne er klaget inn til Forbrukerombudet eller annen relevant instans, og jeg har fått informasjon fra flere som har klaget inn ulike Xocai-selgere til bl.a. Mattilsynet. Ettersom Xocai-sjokoladen svært ofte markedsføres med medisinske påstander har saken i minst ett tilfelle gått videre til Statens Legemiddelverk for vurdering.

Denne ene saken gjelder nettsiden sjokosjokk.no og helsesjokolade.net. Sistnevnte tok jeg skjermdump av i min bloggpost om «sjokolademafiaen», og den er brukt som vedlegg i klagen som Legemiddelverket viser til. Erik Arnesen gikk gjennom helsepåstandene fra helsesjokolade.net i Skepsisbloggen, noe jeg også anbefaler at du tar en kikk på.

Legemiddelverket har reagert svært kjapt ettersom klagen ble mottatt 28. juni og de sendte ut brev til sjokosjokk.no v/Michael Kristensen allerede etter få dager. I dette brevet skriver de blant annet:

I markedsføringen av Xocai fremgår det at sjokoladen har et innhold som blant annet forebygger kreft, hjelper mot depresjon, eksem og andre hudsykdommer, reduserer høyt blodtrykk samt er bra ved hjertesykdom. Dette er medisinske påstander som det ikke er tillatt å bruke om produkter som ikke er legemidler med markedsføringstillatelse.

Vi ber om at Sjokosjokk.no snarest og senest innen 20. juli 2012 gir tilbakemelding om hvorvidt den ulovlige markedsføringen av Xocai vil bli endret, slik at den er i samsvar med regelverket.

Dette burde være ganske så tydelig og klart, og det burde være lite rom for diskusjon. Men Xocai-selgere er en merkelig gjeng med et ganske så forskrudd syn på verden, for hør bare hva Michael Kristensen presterer å svare i sin mail til Legemiddelverket:

Undertegnede som er ansvarlig for nettstedet sjokosjokk.no driver ikke nettbutikk, men har kun en lenke til MXI Corp. sin webshop i USA. Dette fremgår tydelig her: http://sjokosjokk.no/nettbutikk.html

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

En e-post med reklame for noen kapsler som inneholder både Omega 3 og blåbær dumpet ned i innboksen min nylig. I e-posten kan vi blant annet lese:

Både blåbær og Omega 3 er blant verdens best dokumenterte kosttilskudd, og listen over positive virkninger blir stadig lengre. Forskning viser imidlertid at Omega 3 kan harskne i celleveggene, men at inntak av antioksidanter hindrer dette. Med BlueOmega har vi derfor den perfekte løsningen. Blåbær er nemlig full av antioksidanter, og kombinasjonen med Omega 3 gir deg det beste fra begge. I en og samme kapsel.

Dette er en helsepåstand som vil bli forbudt å bruke etter 14. desember 2012, så vidt jeg kan forstå. (Hør meg snakke om denne nye EU-forordningen i nyeste Saltklypa.) Den finnes ikke på den såkalte positivlisten til EFSA, og en tilsvarende påstand er derimot å finne på negativlisten over ikke-godkjente påstander. Et søk på «blueberry» viser for eksempel at følgende påstander om blåbær ikke er godkjent:

natural antioxidant, protect organism from oxidative damage, natural way to avoid risks caused by oxidation and peroxidation process

Med begrunnelsen:

Non-compliance with the Regulation because on the basis of the scientific evidence assessed, this claimed effect for this food has not been substantiated.

Påstander om at blåbær er et av «verdens best dokumenterte kosttilskudd» er altså ikke sann. I tillegg er det slik at generelle påstander om helseeffekten av antioksidanter heller ikke er tillatt, da det ikke finnes vitenskapelig grunnlag for å hevde dette. Mer og mer forskning viser at antioksidanter ikke kan sies å ha noen positiv helseeffekt isolert sett, og inntak av antioksidanter som kosttilskudd kan tvert i mot øke dødeligheten.

For noen dager siden ble «USDA ORAC Database for Selected Foods» fjernet fra USDA sine nettsider for Nutrient Data Laboratory. ORAC er et mål på antioksidantinnhold i matvarer, og denne databasen som lå på nett gjorde det mulig å se hvor mye antioksidanter ulike matvarer inneholdt med den hensikt å se hvilke matvarer som var «sunnest». Problemet er bare at man nå vet at antioksidantinnhold i matvarer ikke sier noe om helseeffekt, og dermed ble denne databasen å anse som villedende informasjon og altså fjernet.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Det ser for tiden ut til å kunne være en heltidsjobb å debunke tekster og videoer som spres i sosiale medier. I dag går turen til dennne søte videoen som flere har delt på Facebook:

Man tenker to ting når man ser denne videoen:

1) Wow, dette er skummelt! Jeg visste ikke at poteter var så farlige å spise!

2) For en søt og flink liten jente! Dette apellerer så til mine følelser at jeg velger å tro det er sant. Hun er da alt for sjarmerende til å fare med feilinformasjon?

Det første jeg merket meg da jeg begynte å researche denne påstanden om at stoffet chlorpropham, eller klorprofam på norsk, i poteter var så farlig som den lille jenta vil ha det til, er at side på side med søketreff på Google kun bestod av websider som promoterte økologisk mat. Alle var like imponert over den lille jenta som nå hadde bevist at organisk mat var tryggere enn konvensjonelt dyrket mat, og at hun på en glimrende måte hadde illustrert hvor farlig «sprøytemidler» på grønnsakene våre er.

Vel, folkens, selv om det er en sjarmerende video, og det er flott at unge ønsker å undersøke og teste hypoteser i praksis, så er ikke dette god vitenskap. Det er et utall variabler som ikke er korrigert for. Er potetene sammenlignbare hvis man ser bort fra denne ene faktoren klorprofam? Fikk de samme vekstvilkår da hun gjennomførte testen? Samme temperatur? Samme lys? Samme mengde og type vann? Var potetene like gamle? Var de blitt oppbevart på samme måte før hun kjøpte dem? Var de påvirket av andre kjemikalier?

Vi vet ikke. Dermed kan man selvsagt ikke trekke noen slutninger fra en slik enkeltstående og ukontrollert test. Likevel velger tilhengere av økologisk mat å fronte dette som et slags bevis på at deres budskap er rett. Konvensjonelt dyrket mat er farlig! Kjøp økologisk! Så utrolig pinlig at de tør fremstå som så gjennomført ukritiske og uinformerte at de bruker denne videoen som sitt sannhetsbevis…

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis Vitenskap

Så har det skjedd. Jeg har fått svar fra Nuform!

Det tok bare 3 måneder, ganske nøyaktig.

For nye lesere skal jeg gi en kjapp oppsummering av sakens gang:

Det hele startet med at jeg tidligere skrev et par kritiske bloggposter om slankeproduktet Nushape, markedsført av selskapet Nuform:

NuShape – enda et slankemiddel for lommeboken
Nushape og deres tvilsomme vitenskapelige dokumentasjon

Etter denne kritiske gjennomgangen formulerte jeg 10 spørsmål til Nuform. Disse blogget jeg her:

10 spørsmål til Nuform

Jeg sendte mail til [email protected] den 26. mars med disse 10 spørsmålene og ba om et svar. Tiden gikk og jeg hørte ikke noe fra dem, på tross av at de hevder å ville ta i mot både ris og ros, og har et forskerteam som sitter klar til å svare på spørsmål om produktet.

Plutselig fikk jeg likevel en mail fra dem, men da var det en feil:
Nuform svarer på mail… bare ikke på min

Tiden gikk:
Fortsatt ikke noe svar fra Nuform

Jeg oppfordret deretter andre til å sende inn mine 10 spørsmål, noe 5-6 lesere av bloggen gjorde. Heller ikke de mottok noe svar. Jeg ringte kundeservice flere ganger, men fikk hver gang beskjed om at de ikke kunne se noe til mailen min og at jeg måtte sende den inn på nytt.

Etter å ha begynt å bli ganske «fed up», ringte jeg kundeservice igjen den 18. mai, og denne gangen ville jeg ikke gi meg. Jeg snakket med en hyggelig dame og guidet henne frem til bloggposten min med de 10 spørsmålene. Hun kikket raskt på dem og sa at dette kunne nok ikke hun svare på, men hun skulle kopiere spørsmålene og sende dem videre til en produktansvarlig hos Nuform ved hovedkontoret i Bergen.

Tiden gikk og jeg hørte selvsagt ikke noe fra dem. Jeg ringte sentralbordet 28. mai og snakket med en kvinne i resepsjonen som het Liv. Hun ba meg sende spørsmålene direkte til henne. Stille. Jeg sendte purremail til henne etter en uke, men igjen uten svar. Den 12. juni ringte jeg henne, og hun sa hun husket min henvendelse, og at jeg ville få svar innen en uke. Ti dager senere hadde jeg fortsatt ikke fått noe svar, så jeg purret på dem atter en gang.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Media Personlig Skepsis Vitenskap

Denne markedsføringen må vel kunne sies å være ganske så frisk:

annonse_stor_stevia2.jpg

Det at Mattilsynet fraråder folk å bruke Stevia, brukes altså her som et argument for å kjøpe fort mens det ennå er mulig å få tak i produktet. Det er temmelig kynisk.

Hvordan argumenterer selgeren altshop.no for dette? Jo, hør her:

Viktig informasjon: Nå setter Mattilsynet et sterkt press på en rekke leverandører for å stoppe salg av Stevia i Norge, vi er sjokkert over mattilsynets håndtering av saken. De legger IKKE til grunn sammenlikninger med andre søtningsmidler på markedet som aspartam, sukralose, splenda og vanlig sukker som ikke bare fører til diabetes, men også en rekke andre al! vorlige lidelser.

Ellers sagt på en annen måte: «Så lenge det finnes andre potensielt skadelige produkter i verden, ser vi ingenting galt i at vi også selger skadelige produkter som f.eks. Stevia.«

Jeg aner også en undertone av den ganske utbredte tankegangen hos alternativ-folket om at myndighetene er ute etter å stoppe alt som er i strid med «legemiddelindustrien» eller mer etablerte næringsmiddelsprodusenter. Så hvis myndighetene vil stoppe Stevia, er det et tegn på at Stevia virkelig må være noe å kjøpe, fordi hvis det ikke hadde en effekt som myndighetene «fryktet», ville de heller ikke prøvd å stoppe salget av produktet. Velkommen til Bakvendtland.

Det merkelige med denne reklamen som er sendt ut til mange nordmenn via e-post, er at Stevia faktisk er forbudt for salg i Norge, noe altshop.no selv erkjenner på sine nettsider:

I Norge er Stevia forbudt omsatt som menneskeføde på grunn av EU bestemmelsene, men kan lovlig omsettes som dyrefor.

Likevel selger de altså dette produktet fortsatt – til nedsatt pris for å kvitte seg med lageret før myndighetene dasker dem skikkelig. Noe som neppe skjer ettersom det er ganske Texas-tilstander hva gjelder salg av kosttilskudd i Norge.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Politikk Skepsis

En reklamesnutt for VitaePro som ruller på TV for tiden viser en kjernefamilie hvor kvinnen hevder at VitaePro har gitt både henne og mannen mer energi.

Dette er egentlig litt rart ettersom VitaeLab aldri noensinne har hevdet at VitaePro gir mer energi. I den tidligeste markedsføringen av VitaePro var det følgende gunstige effekter som ble trukket frem:

– Gir friskere hud og mindre rynker
– Beskytter hud og øyne mot UV-stråler fra sola
– Styrker immunforsvaret
– Godt for hjertet og blodårene
– Godt for hukommelsen
– Godt for muskler og ledd
– Godt for muskelstyrke og utholdenhet
– Godt for trening, rehabiliteringstid og stølhet
– Godt for mage/tarm
– Godt for mannens fertilitet

Etter at Mattilsynet påla selskapet å slutte med denne type ulovlig markedsføring, reduserte VitaeLab effekten til å å kun gjelde en ting: Godt for muskler og ledd.

Men de siste månedene har de atter en gang endret markedsføringen, og nå er det følgende positive effekter:

– Godt for muskler og ledd
– Styrker immunforsvaret
– Godt for blodomløpet

Men aldri har de nevnt at VitaePro skal gi mer energi. Likevel er det altså dette som er hovedinnholdet i påstandene som personene i reklamen kommer med. VitaePro må virkelig være et fantastisk kosttislkudd ettersom de stadig oppdager nye virkeområder… og det helt uten noen forskning eller systematiske undersøkelser!

Leser man kommentarene til mine bloggposter om VitaePro, vil man finne folk som hevder at VitaePro har hjulpet dem med det meste mellom himmel og jord. De skryter av et utall positive effekter som VitaeLab aldri noensinne har hevdet at VitaePro skulle hjelpe mot.

Rare greier det der…

Kanskje noen av kundene burde lese litt om «Post-hoc»-feilen og «Regression to the mean»? Eller er dette bare et utslag av at placeboeffekten er direkte proporsjonal med antall kroner som brukes til markedsføring av et produkt?

Alternativ medisin Media Skepsis

I Australia har en kvinne egenhendig fått stoppet markedsføringen av et falskt magnetterapi-produkt. Produktet, kalt Sex Magnet, skulle i følge markedsføringen ha følgende virkning:

It claimed to increase a man’s libido and promote oxygen and blood flow if the man put it into his trouser pocket.

Kvinnen klaget dette inn til det Australske «Forbrukerombudet» som tok tak i saken og krevde at produsenten skulle vise dokumentasjon for påstandene:

The advertiser said that «whilst this company has not undertaken its own empirical research into the effects of magnetic therapy, there is a wealth of worldwide research, knowledge and information into this field» and that «the specific issue of improved blood flow mentioned is highlighted in the attached research precised article.«

Ringer dette noen bjeller? Det er nøyaktig det samme forsvaret VitaeLab kommer med når det gjelder deres lureprodukt, VitaePro. Men i motsetning til det noe tafatte Mattilsynet her i Norge, tok Australske myndigheter tak i saken på skikkelig vis:

The panel looked at the evidence and found that it did not provide support for the claims made for the product. The bibliographical references did not in any way relate to libido and the one complete paper had no relevance to the claims made.

The panel found that the advertisement was misleading and unverified and it abused the trust and exploited the lack of knowledge of consumers. The advertisers are to withdraw the advertisement from future publications, arrange for a retraction to be published in the magazine (Reader’s Digest) that had the booklet included in a mailout, put a retraction on their website and mail a retraction to all people who bought the product.

Denne dementeringen av egen løgnaktig markedsføring må stå på et godt synlig sted på websidene deres, et sted som ikke krever scrolling, i hele 60 dager! I tillegg må de altså sende informasjonen til alle sine kunder hvor de trekker tilbake sine falske påstander om effekt!

Ja, slik skal det gjøres!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Politikk Skepsis

VitaeLab har kjørt knallhard markedsføring av kosttilskuddet VitaePro i over et år nå, og mange er nysgjerrige på effekten av dette «vidundermiddelet». Hver dag får jeg mange besøk på bloggen min fra folk som har søkt etter info om VitaePro, og det er jeg selvsagt glad for. Mine kritiske bloggposter om kosttilskuddet ligger som nr to på listen når man søker på VitaePro på google.no.

Det gleder meg derfor å se at også RELIS nå har foretatt en vurdering av VitaePro og konkludert med nesten nøyaktig de samme momenter som jeg gjorde for snart et år siden.

RELIS er en offentlig finansiert tjeneste for helsepersonell i Norge som finnes etablert i alle helseregionene. Dette innebærer at innholdet på våre sider er myntet på helsepersonell og ofte ført i et språk som forutsetter en viss helsefaglig bakgrunn.

Men før jeg går videre, og bare for å enda en gang understreke hvor gjennomført useriøse VitaeLab er, må jeg sitere et avsnitt fra deres nye infoside om «Vitenskapelig dokumentasjon for VitaePro«. Morsomt nok ser de ut til å ha fått enda en smekk på fingrene fra myndighetene og dermed blitt tvunget til å reformulere alle sine helsepåstander.

All dokumentasjon er i ferd med å bli gjennomgått og oppdatert i henhold til gjeldende regler for helsepåstander. Innen utgangen av februar 2009 vil du finne sammendrag av relevante artikler på denne siden.

På tide.

Jeg anser dette som enda en liten personlig seier ettersom jeg allerede i februar 2008 påpekte at de drev med villedende påstander omkring helseeffekt, og Mattilsynet tok tak i saken kort tid senere.

Her er deres foreløpige vitenskapelige dokumentasjon:

Vi har høsten 2008 gjennomført en VitaePro brukerundersøkelse blant 1000 av kundene våre med leddplager. Kundene ble tilfeldig utvalgt, men under kriteriet at de hadde brukt VitaePro minst 12 måneder. 269 personer responderte på undersøkelsen. Hele 77% av respondentene sier de har opplevd en positiv effekt med VitaePro. Det fremgår også en klar sammenheng mellom bruk over tid og effekten man oppnår. Videre sier 88% at de ville anbefalt VItaePro til andre med tilsvarende plager.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

De som leser denne bloggen jevnlig vet at jeg har hatt en dialog gående med selskapet VitaeLab for å få se «de over 100 vitenskapelige studiene» som de hevder bekrefter at VitaePro hjelper mot rynker, bedrer hjertet, styrker skjelett og muskulatur, hjelper mot leddproblemer, gir finere negler og hår, og et lass andre påstander de sprer om seg med i reklamer og på sine websider. Den 29. februar fikk jeg beskjed om at de skulle «systematisere bibliografien sin» i løpet av april/mai og at vi derfor kunne fortsette dialogen etter dette.

Den 19. juni sendte jeg dem derfor følgende oppfølging:

Hei!

Viser til mail av 29. feb hvor du skriver:

Vi ønsker helt klart å fremstå som en seriøs tilbyder av helsekost, og tar dine innspill alvorlig.

For tiden jobber vi med to prosjekter. Det ene er å systematisere vår bibliografi, og det andre er å oppdatere våre nettsider. Jeg regner med at vi vil ha kommet betraktelig lenger med dette i løpet av april og mai. Skal vi fortsette dialogen da?

Vi er nå langt ute i juni, og jeg tar meg da friheten til å etterlyse dokumentasjonen jeg har etterspurt flere ganger tidligere. I løpet av månedene som er gått antar jeg at dere har fått systematisert bibliografien, slik du selv sa.

Jeg ser at nettsidene har blitt litt oppdatert og an en del ukorrekte og villedende påstander er fjernet, selv om dette slettes ikke gjelder alle. Men så vidt jeg har forstått er Mattilsynet på saken og vi får håpe at de passer på at dere forholder dere saklige og redelige i markedsføringen.

Jeg ser frem til å høre fra deg med henvisning til de mer enn 100 vitenskapelige studiene som dokumenterer alle fordelene ved bruk av VitaePro.

Fire dager senere fikk jeg følgende korte svar fra markedssjef Dagmar Goovaerts:

Vi har en dialog med Mattilsynet og forholder oss til dem.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg har nå sendt en ny mail til VitaeLab:

Hei!

Viser til mail av 29. feb hvor du skriver:

Vi ønsker helt klart å fremstå som en seriøs tilbyder av helsekost, og tar dine innspill alvorlig.

For tiden jobber vi med to prosjekter. Det ene er å systematisere vår bibliografi, og det andre er å oppdatere våre nettsider. Jeg regner med at vi vil ha kommet betraktelig lenger med dette i løpet av april og mai.
Skal vi fortsette dialogen da?

Vi er nå langt ute i juni, og jeg tar meg da friheten til å etterlyse dokumentasjonen jeg har etterspurt flere ganger tidligere. I løpet av månedene som er gått antar jeg at dere har fått systematisert bibliografien, slik du selv sa.

Jeg ser at nettsidene har blitt litt oppdatert og at en del ukorrekte og villedende påstander er fjernet, selv om dette slettes ikke gjelder alle. Men så vidt jeg har forstått er Mattilsynet på saken og vi får håpe at de passer på at dere forholder dere saklige og redelige i markedsføringen.

Jeg ser frem til å høre fra deg med henvisning til de mer enn 100 vitenskapelige studiene som dokumenterer alle fordelene ved bruk av VitaePro.

Jeg skal holde dere orientert om et eventuelt svar.

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap

Karianne Hammerstrøm klaget for en tid tilbake inn VitaeLab for Forbrukerombudet. Som jeg tidligere har fortalt endte dette opp med at klagen hennes ble sendt videre til Mattilsynet som nå har utformet en konkret henvendelse til VitaeLab. Karianne var så vennlig å sende meg en kopi av klagen, og det er svært frydefull lesning for en skeptiker som meg, spesielt ettersom jeg selv har engasjert meg mye i denne saken over lengre tid.

Mattilsynet trekker frem svært mange av de samme poengene som jeg har gjort i min kritikk av måten VitaeLab markedsfører kosttilskuddet VitaePro på. Her er noen utdrag fra klagen fra Mattilsynet:

Klager stiller spørsmål ved om følgende påstander kan dokumenteres:

  • Gir friskere hud og mindre rynker
  • Beskytter hud og øyne mot UV-stråler fra sola
  • Styrker immunforsvaret
  • Godt for hjertet og blodårene
  • Godt for hukommelsen
  • Godt for muskelstyrke og utholdenhet
  • Godt for trening, rehabiliteringstid og stølhet
  • Godt for mage/tarm
  • Godt for mannens fertilitet (ulovlig a-påstand)

Mattilsynet er kjent med at det er lenker til dokumentasjon på www.vitaelab.no. Klager har undersøkt dokumentasjonen og stiller spørsmål ved om denne er god nok til å benytte disse påstandene. Mattilsynet vil først vurdere videre dokumentasjon sammen med VitaeLab AS egen vurdering. Påstanden «Godt for mannens fertilitet» forventes ikke dokumentert, da påstanden er en medisinsk påstand (a-påstand) og er ulovlig å bruke på kosttilskudd, jf. forskrift om kosttilskudd §6. Se varsel om vedtak nr. 2.

Udokumenterbare påstander er villedende og ulovlige å bruke, jf. forskrift om merking §5 pkt. 1.

Slik innleder Mattilsynet sin klage. Dette oppsummerer to av hovedinnvendingene de har mot VitaeLabs markedsføring, nemlig manglende dokumentasjon samt bruk av påstander forbeholdt legemidler.

Så følger de ulike begrunnelser og vedtak:

Varsel om vedtak nr 1
Mattilsynet er kjent med lenker til dokumentasjon på www.vitaelab.no, men krever at VitaeLab skal legge frem aktuell dokumentasjon og virksomhetens egne vurderinger fordi Mattilsynet ønsker å få kjennskap til hvordan VitaeLab AS selv har vurdert dokumentasjonen og hvilke påstander som kan benyttes ut i fra dokumentasjonen virksomheten besitter og krav i regelverket.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Karianne kom for noen uker siden over min bloggpost hvor jeg kritiserte den villedende markedsføringen av kosttilskuddet VitaePro. Hennes egen research kombinert med min kritiske bloggpost inspirerte henne til å klage inn VitaeLabs til Forbrukerombudet. Hun la igjen en liten kommentar til bloggposten min, og det inspirerte også meg til å sende en klage. Dessverre tror jeg ikke den kom frem fordi deres webskjema feilet da jeg trykket SEND.

Uansett, for noen dager siden fikk Karianne en telefon fra Mattilsynet som opplyste henne om at de nå var i ferd med å sende en klage til VitaeLabs. Forbrukerombudet hadde nemlig videresendt hennes klage til Mattilsynet, og etter å ha undersøkt litt har de konkludert med at VitaeLabs kommer med så pass drøye påstander om VitaePros positive helseeffekter at de gir inntrykk av å være et legemiddel og ikke et kosttilskudd. Dette er selvsagt ulovlig, og nå får vi håpe VitaeLabs blir tvunget til å endre sin markedsføring.

Dette er svært gledelig nytt som atter en gang viser at det nytter å bry seg!

(Se mine bloggposter om VitaePro.)

Alternativ medisin Personlig Skepsis