Stikkord: <span>medisin</span>
Jeg ble kjent med Wasim Zahid via Twitter for noen år tilbake. Det er nok der de fleste av oss kjenner ham fra, og han er blitt #twitterlegen i landet.
Jeg oppdaget fort at Wasim hadde alle de kvaliteter jeg liker i et menneske. Han var klok. Ikke bare intelligent, men klok. Klok nok til å kjenne sine begrensninger, til å være ydmyk, men samtidig ha en enorm teoretisk kompetanse innen sitt primære fag, medisinen.
Wasim var også empatisk. Real. Grei. Morsom. Selvironisk. Ikke minst så var han hardcore-skeptiker. Det er nok ikke feil å si at jeg fikk en liten mancrush på ham etter kort tid, og han har inspirert meg både som skeptiker og medmenneske.
Det siste året har jeg vært så heldig å få møte Wasim i egen person flere ganger. Og inntrykket av ham ble ikke noe dårligere av det. Tvert imot fikk jeg da se sider av ham som gjorde ham enda mer interessant, og i dag tør jeg kalle ham en god venn.
Jeg har tidligere tatt for meg en del vandrehistorier og myter som deles i sosiale medier, og jeg ble nettopp spurt av en venninne om jeg kunne skrive litt om denne:
Du har sikkert sett den før. Første gang jeg så den var tilbake i 2006 eller 2007 da en kunde hos mitt daværende firma mailet meg en Powerpoint-presentasjon som tok for seg dette konseptet. Jeg tok for gitt at det var korrekt informasjon, så i flere år hadde jeg denne teknikken i bakhodet om noe slikt skulle ramme meg noengang.
Det har nok mange med meg tenkt, og derfor sirkulerer denne meldingen ustanselig rundt i rørene som får internett til å flyte rundt på kloden. Med sosiale medier som Facebook er det også blitt mye enklere å dele slik informasjon, og feilinformasjon er så godt som umulig å få stoppet. Derfor kommer et lite bidrag her fra meg. Post gjerne denne bloggposten som svar der du ser andre dele meldingen ovenfor.
Jepp, akkurat slik er det:
Hentet fra poormd.com som skriver:
History has a tendency to repeat itself and medicine is no exception. Unfortunately, the uneducated and misinformed are hurling themselves back into the stone age by choosing to put themselves and those around them at risk by not immunizing their children.
Oh well, as the terrible and morbid diseases that were once eradicated make their comeback thanks to those who, without good reason, chose not to immunize, I will finally be able to make use of all those rare diseases I had to learn about in medical school.
Takk for tips, Cathrine Eide Westerby!
Andreas N. Bjørndal skrev i går et innlegg i Forum for Norsk Akademi for Naturmedisin hvor han igjen synliggjør sin motstand mot effektive medisiner og ikke minst vaksiner, noe vi begynner å bli vant med fra homeopater.
Bjørndal viser i sitt innlegg til denne rapporten (PDF) fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) om vaksineindusert polio.
Han starter med følgende:
Moderne medisin har fått ord på seg for å representerere store fremskritt, og tiltro til legemiddelindustriens muligheter er nesten blind. Vi lever i ett samfunn der man forventer en pille eller vaksine for snart alt. Og vi er mer og mer villige til at noen får alvorlige konsekvenser av bivirkninger, så lenge flest mulige får raske løsninger på problemene.
Mange tenker at antibiotika, vaksiner, en pille eller kirurgi skal kunne løse de fleste problemer i menneskelivet.
Fra den åpne Facebook-siden Alle liker å bli lurt:
A new scientific truth does not triumph by convincing its opponents and making them see the light, but rather because its opponents eventually die, and a new generation grows up that is familiar with it.
– Max Planck
Et godt sitat, men det er ufattelig paradoksalt at en homeopat som Jakobsen kommer trekkende med det. Det har vært en del generasjoner siden Hahnemann la frem sine ideer om homeopati, og fortsatt er det like lite akseptert i vitenskapelige sammenhenger som det var den gang.
Mennesket har en vrangvilje mot å endre sine elskede ideer. Selv forskere som streber etter objektivitet vil ofte være motvillige til å akseptere nye teorier, også nye vitenskapelige teorier som er underbygget av gode data. Det er menneskelig, og er en treghet som er nyttig fordi det gjør at terskelen for å akseptere nye teorier er høy – det skal den også være. Likevel vil de aller fleste forskere og fagpersoner gå dit dataene leder dem, og hvis en ny vitenskapelig teori dokumenteres godt nok, vil fagmiljøene endre mening relativt kjapt. Dette har vi sett gang på gang, selv med teorier som er så radikale og til dels uforståelige at motviljen burde være enorm, bl.a. relativitetsteorien, kvantemekanikk, platetektonikk og så videre.
I Homøopatisk Tidsskrift nr 3/2006 skriver homeopat og vaksinemotstander Reidun Jakobsen et slags forsvar for homeopatien. En leser gjorde meg oppmerksom på artikkelen, og jeg tenkte jeg ville skrive en kommentar til denne.
Jakobsen starter slik:
Gjennom hele sin 200 års historie har homøopatien blitt motarbeidet og kritisert av skolemedisinen.
Dette kalles vitenskap. En av grunnpillarene i vitenskapen er å utsette nye ideer for hard kritikk og testing. En ny medisinsk behandlingsmetode må alltid kritiseres fra faglig kompetente mennesker og forskermiljøer, gang på gang, fra ulike vinkler, og bare hvis metoden overlever den vitenskapelige kritikk og testing, kan den anses for å være effektiv.
Homeopati har riktignok også blitt utsatt for en slik vitenskapelig kritikk, slik seg hør og bør, men har ikke vist seg å ha den vitenskapelige tyngde som kreves for å overleve. Homeopatien har blitt testet i kliniske studier flere hundre ganger, og metaanalyser av disse studiene viser at homeopati riktignok er effektiv mot enkelte lidelser – men ikke mer effektiv enn placeboeffekten. Det er altså ikke den homeopatiske «medisin» som hjelper pasientene, men derimot den homeopatiske behandling med sin pasientsamtale og tilhørende ritualer.
Under debatten «Trenger vi alternativ medisin?» i Litteraturhuset på mandag var et av de viktige poengene til homeopatene i panelet at det er viktig med nysgjerrighet. Selv om de heller ikke kunne forklare hvordan homeopati virker, så opplevde de at den virket for pasientene, og de etterlyste en nysgjerrighet hos «skolemedisinerne» for å undersøke med åpent sinn disse helseeffektene som homeopatene mente var så åpenbare.
Nå er selvsagt dette en feilaktig påstand, fordi all vitenskapelig forskning er drevet nettopp av nysgjerrighet. Uten nysgjerrigheten ville forskning stoppe opp, og denne vitenskapelige nysgjerrigheten har ledet til hundrevis av studier som, når man ser på de store, gode metaanalyser, viser at homeopatien ikke har noen effekt utover placebo. Så skolemedisinen er fundamentert på nysgjerrighet – og en evne til å korrigere seg selv når denne nysgjerrigheten viser at man har tatt feil.
Hva så med homeopatene? Bernt Rognlien og Andreas Bjørndal er begge dedikerte homeopater som behandler pasienter jevnlig. Hva med deres egen nysgjerrighet? Hvor stor er egentlig den? De sitter på alle muligheter til å fort og effektivt finne ut om homeopatiske preparater faktisk virker. Har de selv den etterlyste nysgjerrighet til å finne ut om deres individualiserte homeopatiske medikamenter faktisk virker?
Når man diskuterer homeopati er fokuset som regel på det faktum at de homeopatiske preparatene ikke inneholder noe aktivt virkemiddel. Det vil si at preparatet er så fortynnet at det aktive stoffet som man startet med ikke lenger finnes i blandingen. Sannsynligheten for å finne et eneste molekyl av stoffet i vannet det er blandet ut i er altså tilnærmet lik null.
I tillegg er dette aktive stoffet også helt meningsløst i utgangspunktet. For eksempel gåselever mot influensa. Eller koffein mot søvnløshet. Men det er egentlig irrelevant så lenge det uansett ikke finnes i preparatet etter den ekstremt fortynningen det gjennomgår.
Det gjør ikke noe, sier homeopatene, fordi vannet husker effekten av stoffet. Det bevarer en «essens» av det opprinnelige stoffet. Homeopatene erkjenner at det ikke er noe fysisk igjen av det aktive stoffet, og erkjenner at de heller ikke vet hva denne «essensen» som bevares er, men de har sett at det virker, og da må det være sant. Det faktum at innholdsløse narrepiller og falske behandlingsmetoder også har en tydelig og klar virkning på pasienter gjennom placeboeffekten, ser ikke ut til å påvirke homeopatene i det minste.
Det er en edel gjerning å hjelpe medmennesker i nød. Det finnes ingen større gave man kan få enn gleden over å kunne hjelpe noen som virkelig trenger det. Det kan være små ting i hverdagen som koster så lite, for eksempel et smil til den litt slitne sidemannen på trikken hjem fra jobb. Eller større gjerninger som å sitte en hel natt og lytte til hun som nettopp har oppdaget at hennes mann har bedratt henne etter 15 års ekteskap. Eller låne en kollega som har rotet seg inn i problemer et stort pengebeløp uten å være sikker på å noensinne få det igjen.
Og den største glede av alle må være å redde noens liv. Gi noen som ellers ville ha mistet den udefinerbare kraftlinje som jorder deres bevissthet til verden en ny gnist på tennpluggen slik at deres tidslinje kan strekkes videre en dag til.
Tenk så fantastisk!
Og tenk så fantastisk at det finnes mennesker over hele verden som gjør dette hver eneste dag. Redder liv. Hver dag. Gir fremmede mennesker den største gave, gang på gang på gang.
I kjølvannet av gårsdagens humoristiske bloggpost om «Visjonen senter», fikk jeg i dag en mail som henviste til bloggposten og som tilføyde bare en setning:
Har du overhode noen gang /prøvd/ alternativ behandling av noe slag?
Dette spørsmålet møter jeg hele tiden av folk som ikke er enige i min kritiske innstilling til alternativ behandling. Jeg ga avsender følgende svar som jeg også poster her i bloggen da det kan være av interesse for andre:
Hei!
Det kommer vel litt an på definisjonen av alternativ behandling og til hvilket formål. Jeg har fått massasje ja. For generell velvære. Men aldri fått alternativ behandling for noen spesifikk lidelse.
VG melder i dag følgende sak:
En nesespray markedsført som homeopatisk medisin skal ha fått 130 amerikanere til å miste luktesansen permanent.
Nesesprayen utga seg for å være homeopatisk, noe den absolutt ikke var. VG beskriver homeopatiske medisiner slik:
Homeopatisk medisin er vanligvis fortynnet så kraftig at det ikke er stort igjen av det egentlige virkestoffet, men i dette tilfellet viste nesesprayen seg å inneholde relative store mengder av sitt virkestoff, som ikke var godkjent av amerikanske myndigheter.
Dette er litt upresist. Homeopatisk medisin er ikke bare fortynnet så kraftig at det er lite igjen av det egentlige virkestoffet. Som regel er det fortynnet så kraftig at det ikke er noe som helst igjen av det aktive virkestoffet. Nada. Null. Mange homeopatiske preparater er fortynnet så kraftig at for å statistisk sett finne et eneste molekyl av det aktive virkestoffet, må man ha et volum av medikamentet tilsvarende en kule med en diameter på størrelse med vårt eget solsystem! Mange ville tro at en dråpe aktivt stoff fortynnet i alle Jordens verdenshav er en sterk fortynning, men homeopatiske preparater trekker det altså maaaange ganger lenger.
Martin Bull Gudmundsen skriver noen tanker omkring den siste par ukers noe surrealistiske oppførsel fra våre statsledere, hvor den ene etter den andre politiker kjempet om å være mest mulig folkelig og vise mest mulig respekt for folks lavmål.
Han skriver bl.a. følgende gullkorn:
I løpet av debatten om politikeres forhold til alternativ medisin, uttalte Helga Pedersen at hun ble ”provosert av forskere og eksperter som bare skal kritisere saker som dette. De har ingen respekt for opplevelser som vanlige folk har hatt”.
[…]
Jeg er ikke med i Arbeiderpartiet, og kan ikke si noe om hva partiets nestleder la i sine uttalelser: Om hun trekker dette skillet mellom forklaringer og opplevelser, og hva hun i så fall mener man skal la være å stille spørsmål ved, hvis man vil vise respekt for vanlige folk. Jeg har imidlertid en del med vitenskap å gjøre, og kan slå fast at forskning på sammenhengene mellom ting (som medisinsk forskning hører inn under) handler om forklaringer – fordi vi kan gjøre mer med helsa vår om vi forstår den bedre. Og selv om jeg ikke vet nok om hvordan folkehelsa var for 50 eller 100 år siden, sammenlignet med i dag, har jeg et generelt inntrykk av at dette prosjektet har noe for seg.
Veldig interessant intervju hvor de tar for seg kroppen og sykdom i et evolusjonistisk perspektiv. Hvorfor blir vi syke? Hvorfor har kroppen de mange svakheter den har? Hvorfor har ikke evolusjon luket bort kreft? Hva er årsaken til de mange psykiske sykdommer som f.eks. angst?
This is the full, uncut interview with Professor Michael Baum which was filmed for Channel 4’s «The Enemies of Reason.» Michael Baum is Professor Emeritus of Surgery at University College London. The discussion covers alternative and complimentary medicines, and how they interact with scientific medicine.
Et utrolig fint intervju som tar for seg de viktigste aspektene ved alternativ og komplmentær medisin, og forskjellen på de to. Mye av samtalen går spesifikt på homeopati, og både tilhenge og motstandere av alternativ medisin har nytte av å se denne videoen. Det er så utrolig nydelig å se en britisk vitenskapsmann og forsker snakke så veltalende og nyansert om et så spennende tema.
Jeg har tidligere skrevet en del om TFT Norway og Mats J Uldal i forbindelse med at jeg har stilt et svært kritisk søkelys mot behandlingsmetoden Tankefeltterapi (TFT). I den forbindelse har jeg også kommunisert med Norsk Smerteforening (NOSF) for å høre bakgrunnen for at de inviterte Uldal til å presentere TFT på deres årlige fagkonferanse. Jeg fikk til slutt et svar fra NOSF i april, og har nå endelig selv fått anledning til å ta opp tråden igjen.
Svaret jeg fikk fra et styremedlem i NOSF lød som følger:
Norsk smerteforening skal støtte smertebehandling og smerteforskning i Norge. Vi ser det som viktig at behandling er evidensbasert. Det er også viktig at vi som smertebehandlere er orientert om hva som skjer innen feltet. Inkludert i dette er kjennskap til metoder vi vet anvendes men som ikke nødvendigvis er godkjente, allment aksepterte eller evidensbaserte.
Det at representanter for tiltak som befinner seg utenfor det etablerte får legge fram sine metoder på en fagkonferanse innebærer verken godkjenning eller forkasting av metoden. Det representerer kun en mulighet for deltakerne på konferansen om å bli orientert om metoder som benyttes i smertebehandling. Man lager ikke referater eller statusrapporter etter slike faglige møter.
Karianne Hammerstrøm klaget for en tid tilbake inn VitaeLab for Forbrukerombudet. Som jeg tidligere har fortalt endte dette opp med at klagen hennes ble sendt videre til Mattilsynet som nå har utformet en konkret henvendelse til VitaeLab. Karianne var så vennlig å sende meg en kopi av klagen, og det er svært frydefull lesning for en skeptiker som meg, spesielt ettersom jeg selv har engasjert meg mye i denne saken over lengre tid.
Mattilsynet trekker frem svært mange av de samme poengene som jeg har gjort i min kritikk av måten VitaeLab markedsfører kosttilskuddet VitaePro på. Her er noen utdrag fra klagen fra Mattilsynet:
Klager stiller spørsmål ved om følgende påstander kan dokumenteres:
- Gir friskere hud og mindre rynker
- Beskytter hud og øyne mot UV-stråler fra sola
- Styrker immunforsvaret
- Godt for hjertet og blodårene
- Godt for hukommelsen
- Godt for muskelstyrke og utholdenhet
- Godt for trening, rehabiliteringstid og stølhet
- Godt for mage/tarm
- Godt for mannens fertilitet (ulovlig a-påstand)
Jeg har skrevet om dette før, da i forbindelse med Tsunamien i 2004 og da på min private mailingliste (dette var før denne bloggen oppstod), men det kan med fordel gjentas:
DØDE KROPPER SKAPER IKKE EPIDEMIER!
Det er en myte at mengder av døde menneskekropper etter en katastrofe medfører stor risiko for epidemier, men journalister ser aldri ut til å sjekke opp i fakta før de gang på gang sprer denne feilaktige påstanden. Faktum er at eventuelle farlige bakterier dør få timer etter at vertskroppen har dødd. Det er derfor svært lite sannsynlig at døde kropper sprer noen form for smitte via drikkevann eller luft.
Contrary to popular belief, dead bodies left from natural disasters such as the China earthquake and Myanmar cyclone are not a source of disease or a health threat to survivors, the World Health Organization said Friday.
[…]
«There is a widespread and erroneous belief that dead bodies are a source of disease and therefore a threat to public health. This is untrue,» [Arturo Pesigan, WHO’s Western Pacific Region’s headquarters in Manila] said.
«There has never been a documented case of a post-natural-disaster epidemic that could be traced to dead bodies,» said the doctor, who helps oversee emergency and humanitarian services in the region.
«Anita» la forleden dag inn en kommentar til et av mine TFT-kritiske innlegg. Hennes kommentar er svært interessant, fordi den så tydelig viser hvilke lidelser alternativ medisin kan hjelpe mot, og hvordan pasienten oppfatter sin «helbredelse».
Hun skriver:
Jeg blir fryktelig lei meg når jeg ser all den kritikken til TFT.. Jeg har selv slitt i 15 år med mange traumer med påfølgende depresjoner,angst,store smerter i kroppen og vært mer sykemeldt enn på jobb. Gått til alle de offentlige behandlere som finnes, fysio,kiropraktorer,leger,kirurger,manuell terapauter,psykomotorisk fysio,psykologer osv.. Så kommer jeg borti Mats J Uldal, her en times behandling og en oppfølgingstime. Så, den inderlige dype indre smerten er borte! Etterhvert som tiden går er også de fysiske smertene borte! Jeg sluttet med Imovane og Sobril samme dag som første behandling. Har gått på Imovane i 4 år! Etter at jeg sluttet har jeg sovet så godt som jeg ikke har gjort på nesten 20 år!! Før fikk jeg fast resept på 100 Ibux pga smerter, etter TFT behandlingen har jeg ikke tatt en!!! (6mnd siden)
Jeg er ingen lege, men ut fra det Anita beskriver, så har hun slitt med psykiske problemer som også har gitt seg utslag i fysiske smerter (om smerter kan sies å være fysiske). Hun har gått på Imovane i 4 år. Imovane er en hurtigvirkende sovemedisin som i følge Felleskatalogen ikke skal brukes mer enn 2-4 uker i strekk. Medisinen skal heller ikke avsluttes brått, men trappes ned, likevel velger hun (etter råd fra Uldal?) å avbryte medisineringen omgående.
Hun har også brukt Sobril som bl.a. brukes ved «Neuroser og psykosomatiske lidelser preget av angst, uro og spenning. Søvnvansker.«. Videre står det at «Behandlingen skal om mulig innledes, følges opp og avsluttes av den samme legen.» Ba Uldal henne slutte med Sobril også? Eller var dette et valg hun selv gjorde etter første behandlingstime? Ikke vet jeg, men dette er uansett et utslag av alternativ medisin som er svært skummelt og som i tilfeller hvor mer kritiske medisiner er involvert kan gi alvorlige utslag. Se eksempelvis denne saken i Fædrelandsvennen.
Mats Uldal og TFT Norwy fortsetter sin kyniske kampanje med desinformasjon, løgner og unnvikenhet. I kveld har jeg kikket litt på de offisielle nettsidene til Uldal og TFT Norway, og her er en del å pirke i. Det starter ganske uskyldig, men etterhvert vil du forstå hvor kynisk og motbydelig TFT-bevegelsen faktisk er.
Først registrerer jeg en artikkel som er lagt ut for få dager siden. Her skriver de:
Mats J Uldal var invitert som en av hovedtalerne ved den nasjonale smertekonferansen i 2008!
Mats J Uldal var invitert som taler ved den nasjonale smertekonferansen på Rikshospitalet, 10.jan-2008. Dette var et resultat av de meget sterke resultatene man har hatt ved smerteklinikken ved TromsøUniversitetssykehus.
Men som jeg har dokumentert tidligere er dette en sterk overdrivelse. Rikshospitalet har ingenting med konferansen å gjøre, annet enn at de leide ut et auditorium til konferansen. På hjemmesidene til konferansens arrangør, Norsk Smerteforening, ligger det ute en del presentasjoner, men Uldals presentasjon mangler. En kikk i programmet for konferansen viser også at Uldals foredrag om TFT er en av de parallelle sesjonene på konferansen, og ikke et av hovedtemaene. Likevel skryter Uldal på seg at han var invitert som en av hovedtalerne…?
Jeg har for øvrig mailet styret i Norsk Smerteforening to ganger for å spørre om en statusrapport fra Uldals foredrag, men uten å motta svar. Ikke en eneste person i styret vil altså svare meg på dette uksyldige spørsmålet. Hvorfor er dette så hemmelig?
I følge Uldals egne nettsider var hans foredrag en stor suksess:
Foredraget ble tatt vel imot av et 50 talls interesserte spesialister innen smertebehandling og det førte til at 3 sykehus nå har sagt seg interessert i vitenskapelige studier med TFT og behandling av kroniske smerter.
Det er vel i utgangspunktet positivt at sykehusene vil delta i vitenskapelige studier, men det undrer meg at de tar Uldals anekdotiske «bevis» for god fisk? Burde ikke sykehusene studere litt mer bakgrunnsmateriale før de bruker mye penger på dette? Er de klar over TFT sitt lurvete rykte og totale mangel på vitenskapelig holdbar dokumentasjon, på tross av at flere studier har vært publisert (uten peer-reviewing) og blitt totalt gruset av andre fagpersoner? Men hva skal man med vitenskapelig dokumentasjon når man kan slå i bordet med dette:
Tankefelt Terapi (TFT) er en revolusjonerende Metoden er fra USA og er vist på NRK TV, TV2 samt i en rekke artikler i bl.a. Hjemmet, Mental Helse og aviser over hele landet.
La oss se bort fra at setningen er grammatisk på trynet og heller fokusere på de imponerende referansene TFT-metoden kan vise til: Hjemmet, NRK, TV2 og mange norske aviser! Wow! Bedre dokumentasjon på at TFT har noe å komme med finnes vel ikke. Uldal nevner ikke en eneste vitenskapelig studie som viser effekt, for hva skal man vel med det når man har blitt omtalt i det tunge vitenskapelige magasinet Hjemmet?
Jeg fikk en kommentar på et av mine kritiske innlegg om Grander-teknologi. Han som postet kommentaren var svært positiv til revitalisert vann og skriver:
Det er nå 4år siden jeg kjøpte meg Grander revitaliseringsutstyr, og det jeg har funnet ut er at: skal du virkelig kjenne stor forskjell, må du prøve å røre i en drink med dårlig sprit, det er det ultimate partytrikset! Det er forøvrig ingen tvil om at vann også endrer smak, men man bør da helst være en ikkerøker med smaksløkene i orden! Har også testet ut teorien på dyr, og alle våre katter drikker revitalisert vann fremfor «vanlig» uansett hvor vannskålene er plassert! Min kjære eks var også en skeptiker, men ble fort en «troende».
Man vet aldri før man har prøvd selv!
Jeg sendte ham en kort mail hvor jeg spurte om han ville ta utfordringen med å teste om han kan skille glass med «behandlet vann» fra glass med «ubehandlet vann». Jeg fikk følgende svar:
Heisann, har dessverre for tiden ikke stor nok tro på egne smaksløker til å ta utfordringen!
Men prøver for tiden å slutte å røyke, tar kontakt når smaksløkene er «friske» igjen!
det er bedre å spise linser og proteinrik mat enn å stappe i seg fastfood og cola», som om dette var revolusjonerende innsikt.
La oss se litt på hva annet Meberg promoterer. Hennes hovedattraksjon er «energistaven» som har vært i kontakt med en spesiell vannkilde i Østerrike. Når hun rører i «naturlig vann» (finnes det unaturlig vann?) med denne staven, så skjer det noe med vannet, noe konkret som man kan smake og kjenne. Vannet får tilbake sin «livskraft». Selv kaffe brygget på behandlet vann smaker visstnok mye bedre, ifølge Meberg.
Meberg har ikke selv kokt sammen dette tullet, men reiser rundt og promoterer ideene til Østerrikeren Johann Grander som bl.a. mente at ved å røre i vannet med energistaven ville det oppnå en «permanent resonans med universet«, noe som igjen ville medføre «bedre sirkulasjon og blodtrykk, samt rense kroppen for giftstoffer og redusere allergier«. Ikke verst. Så hva slags dokumentasjon finnes for disse påstandene? Ingen. Absolutt null. Nada. Niks. Uten skam reiser likevel Meberg rundt og promoterer disse ideene, og får dessverre i ny og ne oppmerksomhet fra media og en og annen uoppmerksom ordfører.
. Uten å rippe opp i at Bush sin krigføring mot Irak har tatt livet av over 100.000 uskyldige sivile liv og at han selv er for dødssttraff, fant jeg ut at jeg ville skrive et par ord om denne kompliserte debatten.
Følgende bilde dukket opp i hodet mitt:
Se for deg Marie. En blond, søt norsk jente. Gift med Håvard, en snekker på 32 år. Hun er selv 28 år gammel, utdannet legesekretær og gravid med sitt andre barn. Marie og Håvard gleder seg til å gi sin lille sønn en bror eller søster, og ultralyd har så langt vist at fosteret er friskt og utvikler seg normalt.
16 uker ute i graviditeten oppdager legene en alvorlig komplikasjon som vil medføre at Marie vil dø hvis hun ikke aborterer barnet umiddelbart. De fleste, selv abortmotstandere, vil akseptere abort i et slikt tilfelle. Selv de mest konservative kristne vil normalt akseptere abort hvis morens liv står på spill.
Men legene oppdager også noe mer. Marie lider av en dødelig genetisk sykdom som gjør at hun vil dø innen få måneder etter en smertefull og gradvid invalidisering og mental degradering. Det finnes en medisin som kan stoppe sykdomsprosessen og gi henne et tilnærmet normalt liv, men medisinen er et resultat av stamcelleforskning, og produksjonen er stanset fordi denne type forskning er blitt forbudt. Marie vil være død innen utgangen av året.
«I Asia har de drukket grønn te i tusenvis av år. Nå begynner også Vesten å få øynene opp for teens mange helseeffekter.
Ny forskning viser at grønn te inneholder stoffer som kan beskytte hjernen mot demenssykdommen Alzheimer. Den grønne teen inneholder en rekker antioksidanter. En av disse stoffene, epigallocatechin-3-gallate (EGCG), fungerer beskyttende mot demenssykdommen. Dette kommer frem i en ny amerikansk studie, publisert i det medisinske tidsskriftet Journal of Neuroscience. Undersøkelsene er i hovedsak gjennomført på mus, men forskerne ved University of South Florida mener stoffene i teen kan ha samme effekt på mennesker.»
Det de IKKE sier er at grønn te alene sannsynligvis ikke har noen effekt fordi teen også inneholder stoffer som motvirker de positive efffektene til EGCG. Man er altså nødt til å trekke ut/konsentrere EGCG i teen for at dette skal virke:
114 kommentarer