Stikkord: <span>meditasjon</span>

Min kritikk av NRK-programmet om å helbrede seg selv gjennom tankens kraft har skapt mye debatt, og selv programmets redaksjon har involvert seg. I går postet de både her og på Facebook-siden til Schrödingers Katt en lenke til dokumentasjonen det danske programmet baserte seg på.

Jeg føler det fortjener en skikkelig tilbakemelding, ikke bare en kort kommentar i kommentarfeltet, så her er noen av mine tanker omkring dette. Når det gjelder det aktuelle programmet ser det ut til å være basert på følgende kilder:

1) Ecstasy og posttraumatisk stress

Denne delen av programmet hoppet jeg over i min bloggpost, så dette gjennomgår jeg heller ikke her.

2) Visualisering og kræftpatienter

Dette er nok den delen av programmet jeg reagerte mest på. Som skrevet i min kritikk utnytter programmet her et velkjent psykologisk triks hvor man ikke direkte sier en ting, men bygger opp så pass mye kontekst at seeren selv konstruerer en falsk slutning. På den måten helgarderer de seg. De både sier, og sier ikke, at visualisering kan redusere kreftsvulster. Jeg vil tro de fleste seere vil sitte igjen med et inntrykk av at det er vitenskapelig bevist at visualisering kan påvirke sykdommer. Men de som har laget programmet har ingen god vitenskap å basere en slik slutning på.

Referansen de gir på «Sjæl & Videnskab» sine hjemmesider er en pågående studie som avsluttes senere i år. Altså et forsøk hvor man ennå ikke vet noe om resultatene, og hvor jeg har vanskelig for å se at man uansett skal kunne si noe konkluderende da pasientene selvsagt også får konvensjonell kreftbehandling. Hvordan mener man å isolere effekten av visualiseringsprosessen? Og om man finner en slik effekt, hvordan isolere denne fra generell stressreduksjon som følger med visualiseringsprosessen?

Så hvorfor insinuere en slik effekt? Hva slags dokumentasjon har programskaperne for å bevege seg over i dette landskapet? Jo, i programmet bygger de opp en tro på at visualisering kan virke ved å vise til en studie hvor forsøkspersoner gjennom visualisering kunne påvirke hvor solbrente de ble. Og da er vi over på:

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Jeg har kontor i et næringsbygg i Karl Johans gate i Oslo. Nabokontoret er besatt (tihi) av et firma som heter Visjonen senterbehandling og kursvirksomhet.

Lucky me.

Her er noen snapshots fra en plakat de har på døren sin:

visjonensenter.jpg

Det oppsummerer vel det meste, og en kritisk bloggpost om deres kommersialiserte bullshit er vel strengt tatt overflødig.

Selv jobber jeg i et IT-selskap, og jeg deler kontor med et annet lite IT-selskap. Det sier seg selv at vi har en del duppeditter som stråler skumle stråler her inne på kontoret vårt, både WLAN og mobile enheter med ulike trådløse tilkoblingsmuligheter. Det må være et smertehelvete for alternativguruene på motsatt side av veggen som skiller oss. På den annen side merker de nok ikke en ting så lenge de ikke vet hva som befinner seg her inne. Tankens kraft og alt det der…

Jeg tenkte likevel å komme dem i forkjøpet. Du ser, denne type innbilte forstyrrelser må nødvendigvis gå begge veier, så hvorfor kan det ikke være vi skeptikere som for en gangs skyld klager litt?

Her er derfor et åpent brev til alternativbehandlerne i nabokontoret:

Kjære naboer i Visjonen senter,

Vi er to over gjennomsnittet sensitive menn i vår beste alder som prøver å gjøre en god jobb i kontoret like ved siden av dere. Den siste tiden har dette dessverre vist seg å være vanskelig da vi sliter med merkelige forstyrrelser fra omgivelsene.

For å lokalisere kilden til disse problemene har vi utført en dobbeltblind test etter alternativ standard her inne på kontoret. Vi tok begge bind for øynene, snurret rundt og rundt og pekte så i retning av der vi mente forstyrrelsene kom fra. Omtrent en av oss pekte på veggen mot kontoret til Visjonen senter, noe som uomtvistelig beviser at dere må være årsaken til våre problemer.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Humor IT/Internett Personlig Skepsis

zenkiss.jpg
Tidlig på nittitallet kjøpte jeg en CD av en britisk artist ved navn Sheila Chandra. Jeg er usikker på hvorfor jeg kjøpte albumet. Kanskje det skyldtes det forførende coveret. Kanskje det rett og slett skyldtes at jeg hadde en Peter Gabriel-fetisj i den tiden, og var nysgjerrig på alt som sprang ut fra hans plateselskap Real World Records. Jeg husker ikke.

Uansett, albumet het «The Zen Kiss«, en vakker tittel, og det som fenget meg mest var tungegymnastikken hennes på sangene «Speaking in Tongues».

Til min store glede fant jeg henne på YouTube, hvor hun fremfører et par av «Speaking in Tongues»-sangene, som visstnok er en form for vokalisering av tabla-trommer.

Deilig, ikke sant? Her er enda en:

Som ny bruker av musikktjenesten Spotify måtte jeg sjekke ut mer av henne, og hvis du er glad i meditativ «world-music», bør du absolutt gi henne en lytt. (Klikk her for Spotify-URL til Sheila Chandra. Krever at du har Spotify installert med gyldig konto.)

Sjekk ellers ut f.eks. albumet ABoneCroneDrone på iTunes. Sangen «ABoneCroneDrone 3» finnes også på soundtracket til TV-serien Heroes.

Kos deg.

Kunst Media Musikk Personlig