Stikkord: <span>Melodi Grand Prix</span>

Saltklypa logo 300x300En ny episode av podcasten Saltklypa er nettopp lagt ut, og denne gangen starter vi med å oppsummere hvordan det gikk med våre spådommer omkring Melodi Grand Prix. Jeg gir deg også noen gode råd om hvordan du bør avgi dine spådommer om du skal ha suksess som synsk!

Om få dager vil vi kunne oppleve et spennende himmelfenomen når planeten Venus passerer foran solskiven. Hør Kristin forklare hva som skjer, hvorfor det skjer, og hvorfor det er så utrolig spennende og nyttig at det skjer.

Det er blitt populært å la dyr spå utfall av kamper i fotballmesterskap. Nå står EM for døra, og en hel rekke dyr står klar til dyst. Vi gir deg en oversikt over de synske dyrene, og snakker litt om hvorfor man bør forholde seg skeptisk til eventuelle imponerende spådommer som måtte bli slått opp i media i tiden fremover.

Dan-Raol Husebø Miranda er med oss som gjest for å oppklare en del misforståelser omkring de mye omtalte grunnlovsendringene og tilhørende påstander om at vi nå ikke lenger har noen statskirke i dette landet.

Til slutt gir hele panelet deg noen små godbiter du kan sjekke ut og kose deg med, både bloggposter, YouTube-videoer og annet.

Gå til saltklypa.no for å spille av sendingen rett på websiden, eller du kan gå til iTunes og laste den ned til din iTunes-spiller eller podcast-spilledings.

Ha en fin søndag med Saltklypa på øret!

IT/Internett Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Musikk betyr mye for meg. Jeg har alltid jobbet med musikk, og når jeg lytter til musikk aktiveres så utrolig mange deler av hjernen samtidig. God musikk injiserer heroin rett i hypofysen slik at kroppen kribler i ekstase. Tårer. Gåsehud. En hals som struper seg i emosjonell ereksjon. Samtidig jobber den analytiske delen konstant med å lete etter mønster, høre hvordan hi-haten spilles, finne finurlige akkordganger og bryte ned arrangementet til de enkelte melodi- og rytmelinjer. Å høre en særegen taktart kamuflert bak en fengende melodi, gir meg livsglede.

Jeg har hatt mange store musikalske øyeblikk i mitt liv. Fantastiske konserter med kjente og mindre kjente artister. Festivalkvelder med helter på scenen og sommerluft i lungene. Ensomme øyeblikk sittende på gulvet mellom to høyttalere mens musikken har løftet meg oppunder taket. Egne fremførelser hvor alt har klaffet og jeg har eid scenen. Ekstatiske gjennomhøringer av egeninnspilt musikk som jeg føler jeg har lykkes med.

Likevel står to hendelser igjen som spesielle for meg. To hendelser hvor musikken overtok alt og jeg ikke levde i noe annet univers enn i toner noen deilige timer.

Lenge leve livet!

Den ene hendelsen var noen dager etter 17. mai i 1984. Utenfor skolen hvor feiringen av nasjonaldagen dengang ble holdt, stod fortsatt talerstolen. Og det var ingen hvilken som helst talerstol. Det var en ganske robust liten scene i tre, med solid gelender rundt. En kraftig talerstol var bygget opp midt på. Den utstrålte autoritet. Omtrent et slikt podie som Hitler ville ha brukt om han fikk lyst til å tale til oss sirdøler. Intet mindre.

Jeg nærmet meg 11 år, og min bestevenn var året yngre. Dollie de Luxe var våre helter. Det var sen ettermiddag på et tomt skoleområde, og vi steg opp på talerstolen og så utover lekeplassen. Vi kunne høre jubelen og kjente blitslysene blende våre indre øyne. Asfalten foran oss var et hav av mennesker, og detvar nå eller aldri. Jeg åpnet hånden min og kjente hans gutteneve fylle min. Vi klemte til og tok et steg opp på podiet, løftet de sammenklaspede hendende mellom oss, fylte de små lungene våre med luft og var Dollie:

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig Sirdal