Stikkord: <span>metaanalyser</span>

Skjermbilde 2018 10 02 23 24 10

NRK kan i kveld melde at honning i følge britiske helsemyndigheter har en medisinsk effekt som demper hoste.

Det er det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) i England som nå anbefaler honning. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.

Helsedirektoratet har likevel valgt å avvente å endre sine retningslinjer for behandling av akutt hoste til det foreligger mer forskning. Og det virker fornuftig, for la oss se litt på hva NICE og forskningen egentlig sier.

Forskningen

Studiene som ligger til grunn for NICE sine nye anbefalinger er tre kontrollerte studier (RCTer) oppsummert i en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse. Deltakerne i studiene omfattet 568 barn i alderen 1 til 18 år med akutt hoste forårsaket av infeksjon i øvre luftveier.

Barna fikk én dose med honning. I den ene studien var dosen på 10 gram, mens i de to andre var det ingen informasjon om dose. I to av studiene ble det rapportert at honningen ble gitt før leggetid, mens tidspunkt ikke kom frem i den siste studien. Det ble brukt ulike typer honning i de ulike studiene.

To av studiene ble gjort med honning sammenlignet med ingen behandling. I den ene RCTen fikk alle deltakerne (barna) beskjed om å benytte seg av støttebehandling etter behov. Dette kunne være nesedråper, vanndamp, å rense nesen/snyte seg, og paracetamol om nødvendig.

Her er det viktig å skyte inn at studier gjort med en behandlingsmetode sammenlignet med ingen behandling, i praksis bare demonstrerer en eventuell effekt som like gjerne kan være placeboeffekt. Slike studier forteller oss fryktelig lite og er egentlig meningsløse. Men la oss likevel se på resultatet av de to første RCTene:

Les resten av denne bloggposten »

  • Honning ga en statistisk signifikant reduksjon i hyppigheten av hosten.
  • Alvorlighetsgraden av hostingen hadde også en statistisk signifikant reduksjon.
  • Det var ingen forskjell i graden av den udefinerte klassifiseringen «brysom hoste» mellom gruppen som fikk honning og gruppen som ikke fikk noen behandling.
  • Søvnkvaliteten viste også en statistisk signifikant bedring hos både barna selv og foreldrene deres.

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 15 09 51 30

Etter at jeg skrev min bloggpost om Øyafestivalen og økologisk/biodynamisk mat, var det mange som slengte en ny metaanalyse av økologisk mat i trynet mitt og mente at denne motbeviste mine påstander om at økologisk mat ikke er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat. Vel, denne nye metaanalysen kjenner jeg godt til, og i bloggposten hadde jeg allerede lenket til en artikkel som kritiserte nettopp denne metaanalysen. Det hadde kritikerne ikke fått med seg.

Jeg begynte faktisk på en bloggpost om denne ferske metaanalysen for en måneds tid siden, men fullførte aldri bloggposten. I ettertid har blant annet Steven Novella kritisert studien, og da mistet jeg også litt av piffen til å skrive ferdig bloggposten min. Men ettersom så mange bruker denne metaanalysen som Det Endelige Bevis For At Økologisk Mat Er Sunnere Enn Konvensjonelt Dyrket Mat, må jeg skrive den ferdig likevel for å vise hvordan denne påstanden ikke helt holder vann.

En studie av studier

Den systematiske gjennomgangen av studier, med påfølgende metaanalyse, inkluderte hele 343 studier som har analysert næringsinnholdet i økologisk vs konvensjonelt dyrket mat.

Nettavisene skrev mye om studien da den ble publisert, men dessverre med en svært ensidig vinkling. Dagens Næringsliv sin sak om studien hadde for eksempel tittelen «Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker», og oppsummerer resultatene slik:

Økologisk frukt og grønnsaker har flere antioksidanter, lavere innhold av tungmetaller og lavere nivåer av plantevernmidler, viser metastudien utført ved Universitetet i Newcastle i England.

Vel, vel. Jeg er ikke så sikker på om det er den hele sannhet. Det er nemlig en del problemer med denne studien. La oss se litt nærmere på dette.

Metaanalysen kom altså frem til tre hovedfunn. Det første er oppsummert slik av DN:

Ifølge den store studien har de økologiske produktene opptil 69 prosent høyere innhold av viktige antioksidanter enn det som er konvensjonelt dyrket. Det betyr at hvis man bytter fra å spise ikke-økologisk til økologisk så vil det gi et økt tilskudd av antioksidanter tilsvarende mellom en og to ekstra porsjoner grønnsaker om dagen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Acupuncture 1248178cAkupunktur har vært i vinden denne uken etter at NRK1-serien «Folkeopplysningen» viet forrige episode til et kritisk blikk på denne alternative behandlingsmetoden.

Å stikke folk med nåler for å oppnå helseeffekter regnes som en alternativ behandlingsmetode, men er kanskje den alternative behandlingsmetoden som er tatt mest inn i varmen av leger og skeptikere, fordi det tross alt ikke er fullstendig urealistisk å tro at slike nålestikk kan påvirke kroppen på ulike måter. Det er stor forskjell på å servere folk homeopatiske sukkerpiller som ikke har noen som helst plausibel virkningsmekanisme, og det å faktisk penetrere huden med kirurgisk stål. Sistnevnte inngrep burde kanskje kunne påvirke oss på ulike måter?

Likevel virker dette to veier:

1) Det at noe mangler en plausibel virkningsmekanisme betyr ikke at det ikke kan virke.
2) Det at noe har en plausibel virkningsmekanisme betyr ikke at det virker.

Så homeopati kan virke selv om vi mangler en mekanisme for hvordan det skulle gjøre det basert på den vitkelighet vi kjenner, men her har de beste studiene over tid vist oss at det slettes ikke gjør det. Homeopatiske remedier har ingen effekt. Det både mangler en troverdig virkningsmekanisme, og viser seg i kontrollerte studier å ikke ha noen effekt utover placeboeffekten.

Men hva med akupunktur som tross alt har plausible virkningmekanismer? I programmet Folkeopplysningen fikk vi høre om to mekanismer for effekt, nemlig at nerver irriteres og stimuleres og kan ha effekt andre steder i kroppen, og at celler ødelegges og frigjør stoffer som gir en lokalbedøvende effekt.

Dette har vi også hørt før. En hypotese om hvordan akupunktur kan virke er at når celler ødelegges i det akupunkturnålen stikkes inn og roteres nede i vevet, så frigjøres stoffet adenosin. Dette stoffet er betennelsesdempende, og kan derfor ha en effekt på kroniske smerter som ofte skyldes eller påvirkes av betennelser.

Eller kanskje det å bli stukket med nåler bare rett og slett frigjør endorfiner, kroppens eget smertestillende stoff?

De mulige virkningsmetodene er mange, men i den vitenskapelige verden så holder det ikke å konstruere flotte hypoteser som høres troverdige og riktige ut. Man må også teste dem for å se om de holder mål i den virkelige verden.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 05 31 kl 11 29 39

Homeopat Per Schrader hadde i går et innlegg i avisa Nordlys om homeopati og allergier. Her hevder han kort sagt at homeopatisk behandling er bedre enn skolemedisinsk behandling av allergi.

Han innleder sin tekst slik:

Allergi er en «overreaksjon» fra immunforsvaret side, på et stoff som normalt sett er ufarlig for mennesket. I dag behandles de fleste allergier med medisiner fra lege, dette til tross for at både homeopati og akupunktur også kan vise til gode forskningsresultater.

Når det gjelder homeopatisk behandling av allergi er det gjort 18 dobbel-blindede forsøk (RCT) på totalt 1.506 pasienter. Samlet kommer disse forsøkene ut i en svak favør til homeopatien i forhold til de som fikk en narremedisin (placebo).

I tillegg er det gjort ni observasjonsstudier på homeopati og behandling av allergi (905 pasienter). Tre av studiene sammenliger homeopatisk behandling med tradisjonell skolemedisinsk behandling. Her kommer homeopati ut med best resultat i to av undersøkelsene, mens den tredje undersøkelsen viser at skolemedisin og homeopati gir like godt resultat.

Placeboeffekten

Før vi ser på disse studiene han nevner, så må vi først slå fast et par ting. La meg sitere en artikkel fra tidsskriftet Current Allergy Asthma Reports i 2007 hvor professor Ronald Eccles skriver (min utheving):

The placebo response is the largest component of any allergy treatment and consists of two components: nonspecific effects (eg, natural recovery) and a «true placebo effect» that is the psychological therapeutic effect of the treatment. Belief in the beneficial nature of the treatment is a key component of the true placebo effect, and can be enhanced by factors such as interaction with the physician and the sensory impact of the treatment. Negative beliefs can generate a nocebo effect that may explain some psychogenic illnesses; this is the basis of much research in psychoneuroimmunology. An understanding of the placebo and nocebo effects is important for general allergy practice, and harnessing the power of the true placebo effect is a major challenge to modern medicine.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 05 19 kl 16 12 23

For noen år siden reagerte jeg på at min oppvekstkommune, Sirdal, hadde et tilbud om at ansatte kunne få alternativ behandling i arbeidstiden som en del av bedriftshelsetjenesten. Dengang var det en lokal utøver, kun skolert med noen helgekurs i ulike alternative behandlingsformer, blant annet Bachs blomstermedisin, som skulle behandle de kommunalt ansatte. Jeg sendte et klagebrev til den ansvarlige i kommunen, men fikk aldri noen respons, en vegg av stillhet jeg etterhvert ble vant til fra min hjemkommune når de ble varslet om kritikkverdige forhold.

Nå fikk jeg nylig et tips om at Loppa kommune aktivt tilbyr og promoterer øreakupunktur via sine offentlige hjemmesider. Det er for det første ille at man bruker kommunale hjemmesider til å promotere behandling som ikke virker. Men det er ekstra ille at kommunen publiserer en markedsføringstekst som bryter med norsk lov.

Forskrift om markedsføring av alternativ behandling av sykdom sier tydelig at det ikke er lov å fremme påstander om helseeffekt:

Den som tilbyr alternativ behandling, kan i sin markedsføring ikke benytte påstander om at en behandlingsform har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser eller på andre måter utforme markedsføringen slik at den gir dette inntrykk.

I merknadene til lovteksten utdypes det hva som menes:

Det må også utvises særlig aktsomhet ved beskrivelser av hvilke tilstander den alternative behandlingen brukes eller benyttes ved. Bakgrunnen er at markedsføringen ellers lett kan gi et inntrykk av at behandlingsformen har dokumentert terapeutisk effekt. Dersom det i markedsføringen av en behandler eller behandlingsform antydes eller benyttes påstander om helbredelse, forebyggelse, behandling eller lignende av konkrete sykdommer eller lidelser, er dette påstander som krever dokumentasjon, og slik markedsføring vil som nevnt være forbudt. Eksempler på markedsføring som etter dette ikke vil være tillatt, vil være dersom det i markedsføringen fremsettes påstander eller antydes at en alternativ behandler kan behandle, kurere eller helbrede en nærmere definert sykdom eller lidelse, for eksempel astma, allergier, hjerte-karsykdommer, fibromyalgi osv. Tilsvarende vil gjelde dersom det gjennom markedsføringen påstås eller antydes at forskjellige alternative behandlingsformer kan kurere eller helbrede slike konkrete eller spesifiserte sykdommer, lidelser eller diagnoser, eller bidra til dette. Likt med påstander om å « kurere » eller « helbrede » skal bedømmes påstander som indikerer at en behandler eller en behandlingsform vil forebygge eller motvirke slike konkrete sykdommer eller lidelser i å oppstå eller inntreffe.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2011 12 04 kl 23 10 32
Norsk Akademi for Naturmedisin (NAN) gjør et stor nummer ut av sveitsiske myndigheter har stått bak en rapport som hevder at homeopati er effektiv behandling:

Skjermbilde 2011 12 04 kl 22 06 58

Først må det påpekes at denne rapporten ble gitt ut i 2006 og er altså ikke spesielt ny. Det nye er at de rundt 300 sidene nå er oversatt og gitt ut på engelsk. Men selv etter å ha eksistert i over 5 år er det lite hurlumhei omkring en så tilsynelatende oppsiktsvekkende konklusjon. Jeg lurer på hvorfor.

Vel, svaret er kanskje ganske lett å besvare. Her en en beskrivelse av rapporten (min utheving):

The 2006 HTA report on homeopathy was commissioned by the Federal Social Insurance Office (FSIO) within the context of an overall evaluation of Complementary and Alternative Medicines (CAMs). It was written by a team of German speaking academics and edited by G Bornhöft & F Matthiessen of Witten/Herdecke University in Germany.

Interestingly, the HTA methodology, unlike meta-analyses and systematic reports such as the Cochrane Collaboration, does not just ask the question of effectiveness of a particular intervention, it also addresses the questions of effectiveness of a therapy in everyday use (i.e. real world effectiveness), how it is used, its safety and its cost-effectiveness.

This report, amounting to 300-plus pages, exhaustively reviews the scientific literature in homeopathy. It summarises 22 reviews, 20 of which show positive results for homeopathy. Four of these showed strong evidence that homeopathy, as a system of medicine, is efficacious. It also finds strong supporting evidence for the homeopathic treatment of allergies and upper-respiratory tract infections.

Merk deg det jeg har uthevet. Det er helt sentralt, fordi homeopati kan evalueres på to måter:

Les resten av denne bloggposten »

  1. Har det en effekt å motta homeopatisk behandling?
  2. Har homeopatisk medisin en effekt?

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Følgende innlegg stod på trykk i Romerikets Blad i dag, 15. april 2011:

277126355

Jeg ble tipset om det av @mortenrovik hvor han spurte om jeg (eller noen andre) ville kommentere det. Det vil jeg selvsagt.

La meg først parafrasere det som synes å være Monica O. Oseberg sitt kjerneargument:

Homeopati er kanskje placebo, men placebo er godt nok.

Dette er en fallitterklæring for hennes profesjon, men det er i det minste en ærlig innstilling.

Hun skriver i sitt innlegg:

Det finnes hundrevis av undersøkelser på verdensbasis med både positive og negative resultater på homeopati. De vanlige forskningsmetodene på farmasøytisk medisin blir ofte en ufullstendig metode for homeopati. Resultatene gir ikke et korrekt bilde av hele pasienten. En undersøker ett enkelt homeopatisk middel i behandlingen av en stor gruppe pasienter med samme medisinske diagnose, og måler resultatene. En utvidet forskningsmetodikk er nødvendig fremover, fordi homeopatiske medisiner foreskrives individuelt for hver pasient og er en helhetlig behandlingsform.

Dette er det vanliget mantraet fra homeopater. Hvis vitenskapelig metode ikke kan vise at homeopati virker, må det være vitenskapelig metode det er noe galt med, ikke homeopatien.

De fleste ser at dette er et håpløst standpunkt å innta. Det er såkalt special pleading, altså at man krever særbehandling med unntak i kravene som stilles til dokumentasjon for den hypotese man selv er tilhenger av. Homeopater nekter rett og slett å akseptere negative resultater, fordi de allerede har bestemt seg for at homeopati virker. Man kan spørre seg hvorfor de da i det hele tatt bryr seg om forskning og alltid roper på mer av dette hvis de kun vil akseptere positive resultater uansett.

Vitenskapelig forskning er grumsete

Hun har rett i at det er gjort mange studier som viser både negative og positive resultater. Slik fungerer forskningen. Den er grumsete, noe som ble svært tydeliggjort da Dr John Ioannidis publiserte sin mye siterte artikkel i 2005:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Jeg debatterer innimellom med Kreftforbundet på deres Facebook-side i et forsøk på å imøtegå deres horrible anbefalinger av uvirksom og udokumentert behandling til kreftsyke mennesker.

Etter en lang tirade fra Kreftforbundet hvor de er forbannet fordi jeg mener at isolerte tilfeller hvor noen kreftsyke lever lenger enn legene estimerte er å forvente basert på en statistisk normalfordeling («Bell-kurve»), og et ønske om at de forholder seg til kliniske studier og metaanalyser heller en små og dårlige in-vitro enkeltstudier eller epidemiologiske studier (observasjonsstudier) hvor det er nesten umulig å isolere årsak og virkning, kom de med følgende gullkorn:

Vi baserer oss som sagt ikke på meta-analyser og normalfordelinger. Da hadde vi pr definisjon ikke eksistert.

Man blir egentlig svar skyldig…

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap