En artikkel på Nyhetsspeilet med tittelen Skeptikerens hemningsløse naivitet har skapt stor glede i leiren til alternativtilhengere. I artikkelen finner vi den etterhvert litt utslitte retorikk om at alternativtilhengere og de som tror på paranormale fenomener og store konspirasjonsteorier er «de ekte skeptikerne», fordi de er skeptiske til alle etablerte sannheter og går utenfor «mainstream» i sitt syn på verden rundt seg. Vi som kaller oss skeptikere i tradisjonell forstand er derimot ikke skeptiske nok, fordi vi stoler på autoriteter og forskning.
Eller med artikkelforfatter Gard Gulbrandsens egne ord:
Den ekte skeptikeren er komfortabel og trygg nok på seg selv til at han/hun kan leve med at «alt er sannsynligheter» unntatt det du selv har erfart som 100% sant. Den falske skeptikeren derimot, er så usikker og utrygg på seg selv at han/hun må klamre seg til «kunnskap» fra autoritære kilder for å føle seg «på trygg grunn».
Den feige og falske skeptikeren inntar alltid en ego-posisjon hvor han/hun garantert har flertallet i ryggen. På den måten kan den falske skeptikeren med «hele samfunnet og vitenskapen» i ryggen «lene seg» på den ekte skeptikeren og påklebe ham merkelappen «konspirasjonsteoretiker» med en lett hånlig mine eller et falskt usikkert flir.
Trine Grung
20 kommentarer