Stikkord: <span>miljø</span>
I forbindelse med de siste dagers debatt om palmeolje, påskeegg og regnskog, slår det meg at argumentasjonen mot Freia minner mistenkelig om argumentasjonen fra aktivister på andre områder.
Regnskogfondets primære argument er at så lenge Mondelez International (som eier Freia) sin handlingsplan for bærekraftig og sporbar palmeolje ikke er 100% uten problemer, bør vi fortsatt velge å jobbe mot bruk av palmeolje.
Vi har sett den samme argumentasjonen fra vaksinemotstandere. Et av deres favorittargumenter er at ingen vaksine gir 100% immunitet, så hva er da vitsen? Og de har jo rett. Ingen vaksine er 100% effektiv. Men samtidig er en beskyttelse på kanskje 70% fra en vaksine med realtivt «dårlig» effekt vesentlig mye bedre enn 0% beskyttelse.
Men slik ser de det ikke. De går eksempelvis hardt ut mot sesonginfluensavaksinen fordi den i snitt «bare» er 60% effektiv. Hva er da poenget med å vaksinere seg? Vel, poenget er at risikoen for influensa reduseres betydelig, selv om man ikke er garantert å ikke bli syk.
En del er bedre enn ingenting.
Det nærmer seg Earth Hour igjen, og det gjør at det kan være nyttig å løfte blikket litt hva gjelder miljøtiltak. Jeg skal ikke diskutere Earth Hour i denne bloggposten, men ønsker å bringe noen perspektiver til noen av valgene vi mennesker gjør, og jeg vil basere det på noen aktuelle eksempler.
1) MUK
Jeg har ikke dokumentasjon på det, men jeg vil ikke bli overrasket om noen av de som maser mest om Earth Hour også er de som tar sterkest avstand fra mekanisk utbeinet kjøtt, eller MUK, noe som de siste dagene plutselig er blitt et hett tema igjen. Mat er i dag blitt en motesak, på samme måte som «miljøtiltak» av typen Earth Hour, og folk tror de hever seg selv opp et samfunnslag ved å ta avstand fra dette «rosa slimet». Men å være opptatt av å for eksempel resirkulere søppel og samtidig styre unna mat som inneholder MUK er svært selvmotsigende.
MUK handler først og fremst om å utnytte våre ressurser best mulig. Ved å bruke maskiner til å løsne kjøtt fra knokler sørger vi for å bruke mer av dyrene, noe som er en god ting, både etisk og miljømessig. Men i den moderne verden synes vi MUK er ekkelt, fordi noen kjendiskokker har sagt at det er søppel, og dermed styrer vi unna. Vi vil jo så gjerne være sofistikerte i matveien!
En av de bedre analysene som viser at det såkalte «Climategate» ikke er den skandaløse konspirasjonen en del kålhoder vil at man skal tro…
Og oppfølgeren:
How It All Ends
Mange kristne mener vi ikke trenger å gjøre noe for å bekjempe global oppvarming, fordi dette er en del av Guds plan, og vi er uansett på vei mot endetiden…
Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte av at slike mennesker som dette har makt i samfunnet:
For en tid tilbake skrev jeg en bloggpost om en artikkel i The Independent som tok for seg flere myter omkring økologisk mat og jordbruk og avkreftet disse. Nå har det norske forskningsinstituttet Bioforsk også gått ut med omtrent de samme konklusjoner.
Bioforsk holder til på Ås utenfor Oslo, og
…skal vera ein regional-, nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og utviklingsarbeid innanfor planteproduksjon, skjøtsel, matkvalitet, mattryggleik og miljøspørsmål.
Bioforsk skal medverka til meir innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næringslivet, forbrukarane og samfunnet.
[…]
Bioforsk er organisert under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som eit forvaltningsinstitutt med særskilde fullmakter.
Forskningsinstituttet hevder bl.a. at økologisk landbruk ikke er mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk. En av årsakene til dette er følgende:
En økologisk åkerlapp som kun er basert på naturlig gjødsling, skiller ut mer miljøskadelig nitrat enn en åkerlapp som er dyrket ved hjelp av kunstgjødsel. Forklaringen er at planter som gjødsles med den økologiske plantemassen, grønngjødsling, har dårligere evne til å oppta næringsstoffer. Dermed forsvinner mye av plantemassen ut i grøfter og vassdrag.
Skeptico postet i dag en glimrende artikkel hvor han redegjør for hvorfor han har tillit til den rådende teori om at de klimaendringer vi har sett de siste tiår er menneskeskapte.
Why do I accept global warming science as being true? Well, it’s partly because I followed the many claims of the global warming “skeptics,” and although their arguments had been debunked numerous times by experts (for example, read RealClimate’s Responses to common contrarian arguments), the so-called skeptics kept repeating the already debunked arguments. After a while you just start thinking, “but that’s been explained already,” and stop taking those people seriously. So that would be my initial reason. But the other main reason would have been the thousands of articles published every year in peer reviewed scientific journals, virtually all of them supporting the anthropogenic global warming (AGW) hypothesis. And it’s also because of the denier tactics employed by the “skeptics”.
Han fortsetter med å ta for seg svakheten med klimaskeptikernes argument om at vi som tror at klimaendringene er menneskeskapte bare viser til «argument from authority». Deretter tar han for seg ulike taktikker klimeskeptikere benytter seg av i sin argumentasjon, og han peker ut feilene med disse.
The Independent hadde nylig en interessant artikkel som tar for seg syv myter omkring økologisk mat og jordbruk og avkrefter disse. Her er noen korte utdrag, men les for all del hele:
Myth one: Organic farming is good for the environment
[…]
…milk and dairy production is a major source of greenhouse gas emissions (GHGs). A litre of organic milk requires 80 per cent more land than conventional milk to produce, has 20 per cent greater global warming potential, releases 60 per cent more nutrients to water sources, and contributes 70 per cent more to acid rain.
Myth two: Organic farming is more sustainable
Organic potatoes use less energy in terms of fertiliser production, but need more fossil fuel for ploughing. A hectare of conventionally farmed land produces 2.5 times more potatoes than an organic one.
Heated greenhouse tomatoes in Britain use up to 100 times more energy than those grown in fields in Africa. Organic yield is 75 per cent of conventional tomato crops but takes twice the energy – so the climate consequences of home-grown organic tomatoes exceed those of Kenyan imports.
Myth four: Pesticide levels in conventional food are dangerous
En fin artikkel fra Aftenposten hvor 28 klassiske argumenter fra klimaskeptikere (en idiotisk betegnelse som er veldig misvisende) besvares av professor Helge Drange.
Anbefales!
Et viktig argument mot overtro illustrert av Cectic:
(Klikk på bildet for full størrelse.)
Mats Uldal og TFT Norwy fortsetter sin kyniske kampanje med desinformasjon, løgner og unnvikenhet. I kveld har jeg kikket litt på de offisielle nettsidene til Uldal og TFT Norway, og her er en del å pirke i. Det starter ganske uskyldig, men etterhvert vil du forstå hvor kynisk og motbydelig TFT-bevegelsen faktisk er.
Først registrerer jeg en artikkel som er lagt ut for få dager siden. Her skriver de:
Mats J Uldal var invitert som en av hovedtalerne ved den nasjonale smertekonferansen i 2008!
Mats J Uldal var invitert som taler ved den nasjonale smertekonferansen på Rikshospitalet, 10.jan-2008. Dette var et resultat av de meget sterke resultatene man har hatt ved smerteklinikken ved TromsøUniversitetssykehus.
Men som jeg har dokumentert tidligere er dette en sterk overdrivelse. Rikshospitalet har ingenting med konferansen å gjøre, annet enn at de leide ut et auditorium til konferansen. På hjemmesidene til konferansens arrangør, Norsk Smerteforening, ligger det ute en del presentasjoner, men Uldals presentasjon mangler. En kikk i programmet for konferansen viser også at Uldals foredrag om TFT er en av de parallelle sesjonene på konferansen, og ikke et av hovedtemaene. Likevel skryter Uldal på seg at han var invitert som en av hovedtalerne…?
Jeg har for øvrig mailet styret i Norsk Smerteforening to ganger for å spørre om en statusrapport fra Uldals foredrag, men uten å motta svar. Ikke en eneste person i styret vil altså svare meg på dette uksyldige spørsmålet. Hvorfor er dette så hemmelig?
I følge Uldals egne nettsider var hans foredrag en stor suksess:
Foredraget ble tatt vel imot av et 50 talls interesserte spesialister innen smertebehandling og det førte til at 3 sykehus nå har sagt seg interessert i vitenskapelige studier med TFT og behandling av kroniske smerter.
Det er vel i utgangspunktet positivt at sykehusene vil delta i vitenskapelige studier, men det undrer meg at de tar Uldals anekdotiske «bevis» for god fisk? Burde ikke sykehusene studere litt mer bakgrunnsmateriale før de bruker mye penger på dette? Er de klar over TFT sitt lurvete rykte og totale mangel på vitenskapelig holdbar dokumentasjon, på tross av at flere studier har vært publisert (uten peer-reviewing) og blitt totalt gruset av andre fagpersoner? Men hva skal man med vitenskapelig dokumentasjon når man kan slå i bordet med dette:
Tankefelt Terapi (TFT) er en revolusjonerende Metoden er fra USA og er vist på NRK TV, TV2 samt i en rekke artikler i bl.a. Hjemmet, Mental Helse og aviser over hele landet.
La oss se bort fra at setningen er grammatisk på trynet og heller fokusere på de imponerende referansene TFT-metoden kan vise til: Hjemmet, NRK, TV2 og mange norske aviser! Wow! Bedre dokumentasjon på at TFT har noe å komme med finnes vel ikke. Uldal nevner ikke en eneste vitenskapelig studie som viser effekt, for hva skal man vel med det når man har blitt omtalt i det tunge vitenskapelige magasinet Hjemmet?
The Economist hadde nylig en interessant artikkel om resirkulering. For de som har sett episoden om resirkulering i Penn&Tellers Bullsh!t, så sitter man igjen med inntrykket av at resirkulering har lite for seg. Jeg har også vært skeptisk til effekten av resirkulering, bl.a. etter å ha lest SSB sin rapport om emnet. SSB-rapporten sier bl.a.:
Dessuten viser studien at materialgjenvinning som behandlingsform ikke alltid er det beste alternativet. Tallene viser at for papir og plast overstiger både de miljømessige og økonomiske kostnadene i de fleste tilfeller kostnadene ved forbrenning og deponering (også selv om man ikke har tatt hensyn til miljøkostnadene fra viderebehandling av gjenvinningsavfall). Dette skyldes vesentlig høyere innsamlingskostnader ved materialgjenvinning sammenlignet med tradisjonell avfallsinnsamling.
For bedriftspapir framstår gjenvinning som det beste alternativet grunnet relativt lave hentekostnader og høy papirkvalitet, og dermed gode priser. I vårt datamateriale er forbrenning det beste alternativet for husholdningspapir, se tabell 5.7. Materialgjenvinning og moderne fyllplasser med oppsamling av miljøskadelige utslipp kommer omtrent likt ut, mens gamle fyllplasser gir høyest kostnader på grunn av utslipp av metangass. For plast er gjenvinning det dyreste alternativet på grunn av høye transportkostnader. Forbrenning og deponering kommer omtrent likt ut.
Mer om dette kan også leses i et notat fra SSB (PDF-fil).
Dette ble skrevet som en oppfølging til et leserinnlegg i Agder. Det er en slags komprimert utgave av en tidligere artikkel her i bloggen min, kalt Terrorisme – falsk utrygghet.
Den såkalte «kampen mot terror» er i all hovedsak en blanding av politisk populisme/feighet, og et politisk maktspill som utnyttes til sitt fulle for å fremme ulike nasjoners og grupperingers egeninteresser. Den blir dessverre ofte brukt som et skalkeskjul til å overvåke og diskriminere mennesker. Den såkalte «kampen mot terror» er et hysterisk, lite veloverveid og særdeles lite effektivt pengesluk som ikke hører hjemme i en moderne og opplyst verden.
Faren for å bli rammet av et terrorangrep er mikroskopiske. I USA dør det hvert år flere av drukning i sitt eget badekar enn det antall mennesker som dør som et resultat av terrorisme på verdensbasis. Selv om man tar med dødsfallene 11/9-2001, så har omtrent like mange amerikanere blitt drept av lynet, av uhell påført av hjortedyr eller av allergiske reaksjoner fra peanøtter, som av terroristhandlinger. Med unntak av 2001 så har bare noen få hundre mennesker på verdensbasis blitt drept av internasjonal terrorisme. Samtidig har flere titalls millioner mennesker blitt drept i bilulykker.
En kommentar