Stikkord: miljø

Skjermbilde 2018 04 20 13 11 33

I går (19.04.2018) deltok jeg i en debatt om mikroplast, plastproblemet og plastforbud i NRK Debatten.

Bakgrunnen for min deltakelse er at jeg tidligere har skrevet noen bloggposter hvor jeg har stilt meg kritisk til miljøeffekten av materialgjenvinning og kildesortering (se lenker nedover i teksten). Jeg har også deltatt i en episode av Schrødingers katt som hadde fokus på om effekten av å gjenvinne drikkekartonger egentlig var verdt bryet, og en tidligere episode av NRK Debatten i fjor høst der vi også diskuterte kildesortering.

* Les også: Saksynt: Resirkulering – på tide å modernisere?

En slik deltakelse krever mye forberedelser, så jeg brukte mye tid på å lese meg opp på forskning og artikler om temaene vi skulle diskutere. I denne bloggposten har jeg oppsummert noe av de mer interessante tingene jeg fant.

Har miljøorganisasjonene feil fokus?

Et spørsmål Debatten-redaksjonen ønsket at jeg skulle svare på – selv om spørsmålet egentlig aldri dukket opp direkte i sendingen – var om miljøorganisasjonene «lurer» folk når de maner til søppelrydding av norske strender? Er det virkelig dette som bør være vårt fokus?

Svaret på det er selvsagt både ja og nei.

Miljøeffekten av plast kan deles i to. Det første er forsøpling. Ingen av oss ønsker å se masse søppel ligge slengt i naturen. Av den grunn alene er søppelrydding et godt tiltak. Men enda verre er selvsagt effekten dette har på dyrelivet. Vi har alle sett bildene av en strandet hval med buken full av plast, eller seler viklet inn i et gammel tau eller garn som har grodd inn i kroppen deres over lang tid.

Dette er vondt og se, og det er håpløst at mennesker ikke klarer å holde styr på søppelet sitt. Slikt søppel skal selvsagt ryddes etter beste evne.

Den andre miljøeffekten av plast handler mer om klima og langsiktige miljøonsekvenser av plastsøppel. Er plastprodukter klimavennlige? Er plast i naturen giftig for dyr og mennesker? Her er svaret mer komplekst, og noen av løsningene som iverksettes er i beste fall kortsiktige og kan bidra til å gjøre problemene verre på sikt.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2015 12 29 19 24 39

Jeg liker Sophie Elise. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Hun er en kvinne som har vært tøff, gått sine egne veier, og ikke latt seg knekke på tross av mye motgang og kritikk. Det heier jeg på.

Likevel kan jeg ikke dy meg for å atter en gang ta tak i dette med palmeolje. Ja, du husker kanskje debatten fra tidligere i år? Her er den, kort oppsummert:

* Sophie Elise skriver blogginnlegg om at vi bør boikotte Freia Påskeegg fordi de inneholder palmeolje som ødelegger regnskogen.

* Jeg skriver blogginnlegg hvor jeg forsøker å se litt nærmere på fenomenet palmeolje, og om en boikott egentlig er til det beste for regnskogen.

* Jeg skriver deretter en bloggpost hvor jeg påpeker en viss dobbeltmoral i at Sophie Elise tidligere har promotert mange produkter, primært hudpleie og sminke, som inneholder nettopp palmeolje.

* Dette blir oppfattet som veldig slemt og urettferdig av Sophie Elise selv, som påpeker at hun skal delta på både TV og radio for å snakke om palmeolje. (Den ene debatten på NRK P1 hvor hun skulle møte meg, trakk hun seg plutselig fra rett før sending.)

* Dagbladet plukker opp debatten og kjører den som toppsak.

Skjermbilde 2015 12 29 20 12 20* Dagbladet følger opp med et par kommentarer hvor Sophie Elise hylles for sitt engasjement, og åpenbart forstår politikk bedre enn jeg gjør. Underforstått: Fakta er ikke så nøye. Det viktige er å ha den rette innstillingen og appellere til følelser. Du vet, slik politikk så ofte gjør.

* En satireblogg ser humoren i dette, og påpeker det absurde i måten debatten har blitt fremstilt.

Skjermbilde 2015 12 29 19 09 01

* Regnskogfondet tar også Sophie Elise i forsvar.

* Jeg svarer Regnskogfondet med enda mer data og argumenter for at en boikott av palmeolje neppe er til det beste for regnskogen.

Så blir det ganske stille. Folk er drittlei palmeoljedebatt, påsken 2015 kommer og går, og Freia Påskeegg selger like godt som før.

Fortjent palmeolje-goodwill?

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden

Kellogg revamps palm oil policy after months of protests

La oss snakke litt mer om palmeolje.

Denne bloggposten kommer som et resultat av mange diskusjoner i sosiale medier, og gjennompløying av utallige artikler og rapporter. Det er komplisert, og Regnskogfondet har mange viktige nyanseringer i sitt tilsvar til min forrige bloggpost om palmeolje.

De har rett i at måten RSPO-sertifiseringen brukes av enkelte aktører kan være en form for «grønnvasking» av produktene, altså at de ikke er fullt så miljøvennlige eller bærekraftige de gir uttrykk for.

En viktig årsak til dette er at mesteparten av den påståtte bærekraftige palmeoljen egentlig er vanlig, ikke-bærekraftig palmeolje som de bare har betalt litt «avlat» for gjennom såkalte Green Palm-sertifikater. Det er ikke godt nok, men kan likevel være et nyttig middel for å finansiere infrastrukturen som må til for å produsere mer bærekraftig palmeolje.

Det er også viktig å understreke at vi er fullstendig enige om målet, nemlig å stoppe rasering av regnskog og utnyttelse av arbeidere i produksjonen av palmeolje.

Men så er vi likevel uenige på ett viktig punkt, og det er veien til dette målet. Regnskogfondet mener at man bør slutte å kjøpe palmeoljeholdige produkter inntil disse kan garanteres å være bærekraftige, altså ha full RSPO-sertifisering (eller tilsvarende) som sikrer at oljen kan garanteres å være produsert bærekraftig. Jeg mener at en slik boikott ikke vil ha noe for seg, og rett og slett kan gjøre vondt verre.

Hvorfor jeg mener det skal jeg forsøke å argumentere for her.

Å bytte ut et onde med et større onde

Vi lever i en kultur hvor folk vil ha enkle løsninger og tydelige budskap. Det å appellere til frykt og følelser er alltid effektiv kommunikasjon. Det kan brukes riktig, og det kan brukes feil.

10632067 717788648315041 198994283 nAmerikanske FoodBabe er et eksempel der det brukes fryktelig feil.

Ved å forvrenge vitenskap skaper hun frykt rundt ingredienser i mat som egentlig er fullstendig trygge. På den måten får hun folket med seg til å presse ulike produsenter til å legge om produksjonen. Det koster penger og fører til tapt salg – for ingenting.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden

I forbindelse med de siste dagers debatt om palmeolje, påskeegg og regnskog, slår det meg at argumentasjonen mot Freia minner mistenkelig om argumentasjonen fra aktivister på andre områder.

Regnskogfondets primære argument er at så lenge Mondelez International (som eier Freia) sin handlingsplan for bærekraftig og sporbar palmeolje ikke er 100% uten problemer, bør vi fortsatt velge å jobbe mot bruk av palmeolje.

Vi har sett den samme argumentasjonen fra vaksinemotstandere. Et av deres favorittargumenter er at ingen vaksine gir 100% immunitet, så hva er da vitsen? Og de har jo rett. Ingen vaksine er 100% effektiv. Men samtidig er en beskyttelse på kanskje 70% fra en vaksine med realtivt «dårlig» effekt vesentlig mye bedre enn 0% beskyttelse.

Men slik ser de det ikke. De går eksempelvis hardt ut mot sesonginfluensavaksinen fordi den i snitt «bare» er 60% effektiv. Hva er da poenget med å vaksinere seg? Vel, poenget er at risikoen for influensa reduseres betydelig, selv om man ikke er garantert å ikke bli syk.

En del er bedre enn ingenting.

Screenshot 2015 03 24 20 12 07

Vi har sett det med argumentasjonen fra motstandere av såkalt Golden Rice, ris som er genmodifisert til å inneholde høyere mengder av vitamin A.

Et sted mellom 250.000 og 500.000 barn mister hvert år synet grunnet mangel på vitamin A. Halvparten av disse igjen dør innen ett år etter å ha blitt blinde. I utviklingsland regner man nå med at en kvart milliard barn under skolealder lider av A-vitaminmangel.

Ved å tilføre et gen fra maisplanten til risplanten har man nå laget den såkalte Golden Rice, som har høye mengder betakaroten – som igjen gir vitamin A i kroppen når risen spises. Dette vil kunne ha enorme konsekvenser for barn i de fattigste deler av verden.

Åh, men dette løser ikke hele problemet, sier motstanderne. Det må flere tiltak til. De fattige kan dyrke andre grønnsaker selv, styrke fokus på amming av barn og gi dem kosttilskudd.

Joda, dette er også nyttige tiltak, men selv om Golden Rice ene og alene ikke løser problemet, så er det et særdeles viktig bidrag til å løse det.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Politikk Samfunn og verden

Det nærmer seg Earth Hour igjen, og det gjør at det kan være nyttig å løfte blikket litt hva gjelder miljøtiltak. Jeg skal ikke diskutere Earth Hour i denne bloggposten, men ønsker å bringe noen perspektiver til noen av valgene vi mennesker gjør, og jeg vil basere det på noen aktuelle eksempler.

MVCJd6fte6PwK82zlRvv1QhZgY0THrdAJUSmQ89t5jyQ1) MUK

Jeg har ikke dokumentasjon på det, men jeg vil ikke bli overrasket om noen av de som maser mest om Earth Hour også er de som tar sterkest avstand fra mekanisk utbeinet kjøtt, eller MUK, noe som de siste dagene plutselig er blitt et hett tema igjen. Mat er i dag blitt en motesak, på samme måte som «miljøtiltak» av typen Earth Hour, og folk tror de hever seg selv opp et samfunnslag ved å ta avstand fra dette «rosa slimet». Men å være opptatt av å for eksempel resirkulere søppel og samtidig styre unna mat som inneholder MUK er svært selvmotsigende.

MUK handler først og fremst om å utnytte våre ressurser best mulig. Ved å bruke maskiner til å løsne kjøtt fra knokler sørger vi for å bruke mer av dyrene, noe som er en god ting, både etisk og miljømessig. Men i den moderne verden synes vi MUK er ekkelt, fordi noen kjendiskokker har sagt at det er søppel, og dermed styrer vi unna. Vi vil jo så gjerne være sofistikerte i matveien!

Vi liker heller ikke mat laget med dyrenes innmat, og summen av dette snobberiet hvor vi bare tolererer indrefilet og de edleste biffer gjør at kjøttproduksjonen raser i været. Økt kjøttproduksjon er en alvorlig klimatrussel, og skal vi møte klimautfordringene på en noen som helst vettug måte må vi produsere mindre kjøtt. En viktig måte å gjøre det på er nettopp ved å utnytte dyrene best mulig, heller enn å bare spise det beste kjøttet og kaste resten.

Å klage på MUK og samtidig kalle seg miljøbevisst henger altså ikke på greip.

Gravid2) Barn

Vårt kanskje største klimaproblem er barn. Jepp, du leste riktig. Du kan resirkulere deg grønn, kjøpe den mest miljøvennlige bil, spare strøm og bli vegeterianer, men får du barn er alle dine anstrengelse nytteløse.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis

En av de bedre analysene som viser at det såkalte «Climategate» ikke er den skandaløse konspirasjonen en del kålhoder vil at man skal tro…

Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Og oppfølgeren:

How It All Ends

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Mange kristne mener vi ikke trenger å gjøre noe for å bekjempe global oppvarming, fordi dette er en del av Guds plan, og vi er uansett på vei mot endetiden…

Det er vanskelig å vite om man skal le eller gråte av at slike mennesker som dette har makt i samfunnet:

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

For en tid tilbake skrev jeg en bloggpost om en artikkel i The Independent som tok for seg flere myter omkring økologisk mat og jordbruk og avkreftet disse. Nå har det norske forskningsinstituttet Bioforsk også gått ut med omtrent de samme konklusjoner.

Bioforsk holder til på Ås utenfor Oslo, og

…skal vera ein regional-, nasjonalt og internasjonalt konkurransedyktig produsent av kunnskap, tenester og løysingar gjennom forsking og utviklingsarbeid innanfor planteproduksjon, skjøtsel, matkvalitet, mattryggleik og miljøspørsmål.

Bioforsk skal medverka til meir innovasjon, betre miljøkvalitet, berekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næringslivet, forbrukarane og samfunnet.

[…]

Bioforsk er organisert under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som eit forvaltningsinstitutt med særskilde fullmakter.

Forskningsinstituttet hevder bl.a. at økologisk landbruk ikke er mer miljøvennlig enn konvensjonelt landbruk. En av årsakene til dette er følgende:

En økologisk åkerlapp som kun er basert på naturlig gjødsling, skiller ut mer miljøskadelig nitrat enn en åkerlapp som er dyrket ved hjelp av kunstgjødsel. Forklaringen er at planter som gjødsles med den økologiske plantemassen, grønngjødsling, har dårligere evne til å oppta næringsstoffer. Dermed forsvinner mye av plantemassen ut i grøfter og vassdrag.

Økologisk landbruk baserer seg på mer husdyrgjødsel enn konvensjonelt. Det innebærer større utslipp av metan og lystgass– Klimagassutslipp i forbindelse med kunstgjødselproduksjon blir ofte trukket frem av det økologiske miljøet. Ny katalysatorteknologi reduserer utslipp av lystgass med 70 til 80 prosent, og teknologien blir installert i fabrikker over store deler av verden.

De avkrefter også myten om at økologisk mat har høyere næringsinnhold og større innhold av antioksidanter. Det er heller ikke større risiko forbundet med inntak av vanlig mat, enn for økologisk mat.

Alle er likevel ikke enige i disse konklusjonene og mener at Bioforsk ser for snevert på det, og at sett i det store bildet vil økologisk landbruk likevel være mer miljøvennlig. Men selv om det skulle være tilfelle er det ingen tvil om at mange av enkeltargumentene til forkjempere for økologisk landbruk og mat faller døde til jorden, spesielt dette med at økologisk mat er mer næringsrikt.

Skepsis Vitenskap

Skeptico postet i dag en glimrende artikkel hvor han redegjør for hvorfor han har tillit til den rådende teori om at de klimaendringer vi har sett de siste tiår er menneskeskapte.

Why do I accept global warming science as being true? Well, it’s partly because I followed the many claims of the global warming “skeptics,” and although their arguments had been debunked numerous times by experts (for example, read RealClimate’s Responses to common contrarian arguments), the so-called skeptics kept repeating the already debunked arguments. After a while you just start thinking, “but that’s been explained already,” and stop taking those people seriously. So that would be my initial reason. But the other main reason would have been the thousands of articles published every year in peer reviewed scientific journals, virtually all of them supporting the anthropogenic global warming (AGW) hypothesis. And it’s also because of the denier tactics employed by the “skeptics”.

Han fortsetter med å ta for seg svakheten med klimaskeptikernes argument om at vi som tror at klimaendringene er menneskeskapte bare viser til «argument from authority». Deretter tar han for seg ulike taktikker klimeskeptikere benytter seg av i sin argumentasjon, og han peker ut feilene med disse.

I artikkelen finner du også mange linker til gode artikler og stoff omkring global oppvarming.

Anbefalt lesing!

Blogger Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

organic food.jpgThe Independent hadde nylig en interessant artikkel som tar for seg syv myter omkring økologisk mat og jordbruk og avkrefter disse. Her er noen korte utdrag, men les for all del hele:

Myth one: Organic farming is good for the environment

[…]

…milk and dairy production is a major source of greenhouse gas emissions (GHGs). A litre of organic milk requires 80 per cent more land than conventional milk to produce, has 20 per cent greater global warming potential, releases 60 per cent more nutrients to water sources, and contributes 70 per cent more to acid rain.

Myth two: Organic farming is more sustainable

Organic potatoes use less energy in terms of fertiliser production, but need more fossil fuel for ploughing. A hectare of conventionally farmed land produces 2.5 times more potatoes than an organic one.

Heated greenhouse tomatoes in Britain use up to 100 times more energy than those grown in fields in Africa. Organic yield is 75 per cent of conventional tomato crops but takes twice the energy – so the climate consequences of home-grown organic tomatoes exceed those of Kenyan imports.

Myth four: Pesticide levels in conventional food are dangerous

The proponents of organic food – particularly celebrities, such as Gwyneth Paltrow, who have jumped on the organic bandwagon – say there is a «cocktail effect» of pesticides. Some point to an «epidemic of cancer». In fact, there is no epidemic of cancer. When age-standardised, cancer rates are falling dramatically and have been doing so for 50 years.

[…]

Sixty years ago, all Britain’s food was organic; we lived only until our early sixties, malnutrition and food poisoning were rife. Now, modern agriculture (including the careful use of well-tested chemicals) makes food cheap and safe and we live into our eighties.

Myth five: Organic food is healthier

To quote Hohenheim University: «No clear conclusions about the quality of organic food can be reached using the results of present literature and research results.» What research there is does not support the claims made for organic food.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Media Vitenskap

En fin artikkel fra Aftenposten hvor 28 klassiske argumenter fra klimaskeptikere (en idiotisk betegnelse som er veldig misvisende) besvares av professor Helge Drange.

Anbefales!

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Et viktig argument mot overtro illustrert av Cectic:

137.jpg

(Klikk på bildet for full størrelse.)

Alternativ medisin Kunst Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Mats Uldal og TFT Norwy fortsetter sin kyniske kampanje med desinformasjon, løgner og unnvikenhet. I kveld har jeg kikket litt på de offisielle nettsidene til Uldal og TFT Norway, og her er en del å pirke i. Det starter ganske uskyldig, men etterhvert vil du forstå hvor kynisk og motbydelig TFT-bevegelsen faktisk er.

Først registrerer jeg en artikkel som er lagt ut for få dager siden. Her skriver de:

Mats J Uldal var invitert som en av hovedtalerne ved den nasjonale smertekonferansen i 2008!

Mats J Uldal var invitert som taler ved den nasjonale smertekonferansen på Rikshospitalet, 10.jan-2008. Dette var et resultat av de meget sterke resultatene man har hatt ved smerteklinikken ved TromsøUniversitetssykehus.

Men som jeg har dokumentert tidligere er dette en sterk overdrivelse. Rikshospitalet har ingenting med konferansen å gjøre, annet enn at de leide ut et auditorium til konferansen. På hjemmesidene til konferansens arrangør, Norsk Smerteforening, ligger det ute en del presentasjoner, men Uldals presentasjon mangler. En kikk i programmet for konferansen viser også at Uldals foredrag om TFT er en av de parallelle sesjonene på konferansen, og ikke et av hovedtemaene. Likevel skryter Uldal på seg at han var invitert som en av hovedtalerne…?

Jeg har for øvrig mailet styret i Norsk Smerteforening to ganger for å spørre om en statusrapport fra Uldals foredrag, men uten å motta svar. Ikke en eneste person i styret vil altså svare meg på dette uksyldige spørsmålet. Hvorfor er dette så hemmelig?

I følge Uldals egne nettsider var hans foredrag en stor suksess:

Foredraget ble tatt vel imot av et 50 talls interesserte spesialister innen smertebehandling og det førte til at 3 sykehus nå har sagt seg interessert i vitenskapelige studier med TFT og behandling av kroniske smerter.

Det er vel i utgangspunktet positivt at sykehusene vil delta i vitenskapelige studier, men det undrer meg at de tar Uldals anekdotiske «bevis» for god fisk? Burde ikke sykehusene studere litt mer bakgrunnsmateriale før de bruker mye penger på dette? Er de klar over TFT sitt lurvete rykte og totale mangel på vitenskapelig holdbar dokumentasjon, på tross av at flere studier har vært publisert (uten peer-reviewing) og blitt totalt gruset av andre fagpersoner? Men hva skal man med vitenskapelig dokumentasjon når man kan slå i bordet med dette:

Tankefelt Terapi (TFT) er en revolusjonerende Metoden er fra USA og er vist på NRK TV, TV2 samt i en rekke artikler i bl.a. Hjemmet, Mental Helse og aviser over hele landet.

La oss se bort fra at setningen er grammatisk på trynet og heller fokusere på de imponerende referansene TFT-metoden kan vise til: Hjemmet, NRK, TV2 og mange norske aviser! Wow! Bedre dokumentasjon på at TFT har noe å komme med finnes vel ikke. Uldal nevner ikke en eneste vitenskapelig studie som viser effekt, for hva skal man vel med det når man har blitt omtalt i det tunge vitenskapelige magasinet Hjemmet?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

The Economist hadde nylig en interessant artikkel om resirkulering. For de som har sett episoden om resirkulering i Penn&Tellers Bullsh!t, så sitter man igjen med inntrykket av at resirkulering har lite for seg. Jeg har også vært skeptisk til effekten av resirkulering, bl.a. etter å ha lest SSB sin rapport om emnet. SSB-rapporten sier bl.a.:

Dessuten viser studien at materialgjenvinning som behandlingsform ikke alltid er det beste alternativet. Tallene viser at for papir og plast overstiger både de miljømessige og økonomiske kostnadene i de fleste tilfeller kostnadene ved forbrenning og deponering (også selv om man ikke har tatt hensyn til miljøkostnadene fra viderebehandling av gjenvinningsavfall). Dette skyldes vesentlig høyere innsamlingskostnader ved materialgjenvinning sammenlignet med tradisjonell avfallsinnsamling.

For bedriftspapir framstår gjenvinning som det beste alternativet grunnet relativt lave hentekostnader og høy papirkvalitet, og dermed gode priser. I vårt datamateriale er forbrenning det beste alternativet for husholdningspapir, se tabell 5.7. Materialgjenvinning og moderne fyllplasser med oppsamling av miljøskadelige utslipp kommer omtrent likt ut, mens gamle fyllplasser gir høyest kostnader på grunn av utslipp av metangass. For plast er gjenvinning det dyreste alternativet på grunn av høye transportkostnader. Forbrenning og deponering kommer omtrent likt ut.

Mer om dette kan også leses i et notat fra SSB (PDF-fil).

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Samfunn og verden

Dette ble skrevet som en oppfølging til et leserinnlegg i Agder. Det er en slags komprimert utgave av en tidligere artikkel her i bloggen min, kalt Terrorisme – falsk utrygghet.


Den såkalte «kampen mot terror» er i all hovedsak en blanding av politisk populisme/feighet, og et politisk maktspill som utnyttes til sitt fulle for å fremme ulike nasjoners og grupperingers egeninteresser. Den blir dessverre ofte brukt som et skalkeskjul til å overvåke og diskriminere mennesker. Den såkalte «kampen mot terror» er et hysterisk, lite veloverveid og særdeles lite effektivt pengesluk som ikke hører hjemme i en moderne og opplyst verden.

Faren for å bli rammet av et terrorangrep er mikroskopiske. I USA dør det hvert år flere av drukning i sitt eget badekar enn det antall mennesker som dør som et resultat av terrorisme på verdensbasis. Selv om man tar med dødsfallene 11/9-2001, så har omtrent like mange amerikanere blitt drept av lynet, av uhell påført av hjortedyr eller av allergiske reaksjoner fra peanøtter, som av terroristhandlinger. Med unntak av 2001 så har bare noen få hundre mennesker på verdensbasis blitt drept av internasjonal terrorisme. Samtidig har flere titalls millioner mennesker blitt drept i bilulykker.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden