Samfunnsviter og forfatter Miriam Ekelund skriver i dag i Nettavisen at å donere AstraZeneca-vaksiner til fattige land er «rasisme forkledd som godhet». Det er det ikke.
I debattinnlegget skriver hun:
Når Norge slår seg på brystet over egen godhet, mens de sender nesten en halv million vaksiner som vi ikke selv vil ha til fattige land, er det noe som er alvorlig galt med tankegangen vår.
Jeg forstår tankegangen hennes. Og jeg er helt enig i at fordelingen av vaksiner i verden er groteskt urettferdig. Men argumentasjonen hun velger å bruke i sitt debattinnlegg er likevel skivebom.
(Og før vi går videre bør det vel også nevnes at Norge også har lånt AstraZeneca-vaksiner til land som Sverige og Island etter at vi pauset/stoppet den. Var det også «rasistisk»? Donasjonen av vaksiner skjer for øvrig gjennom Covax-samarbeidet som sørger for at europeiske land donerer vaksiner til lavinntektsland med lite tilgang på vaksiner. Så Norge har ikke selv valgt disse tre landene. Og vi har tidligere også gitt nesten 200 000 doser AstraZeneca-vaksine til Kosovo.)
Norge donerer «annenrangs-vaksine» til fattige land
En kommentar