Stikkord: <span>mobiltelefoner</span>

Aftenposten har i dag en sak om uenighet om grenseverdier for stråling:

Er vi tilstrekkelig beskyttet mot all den elektromagnetiske strålingen som omgir oss i hverdagen? Nei, mener «Folkets Strålevern». Ja, sier Statens strålevern.

Folkets strålevern representeres av Sissel Halmøy, en kvinne som lever av å fyre opp under folks frykt for stråling, for deretter å ta godt betalt for å måle stråling i folks hjem og arbeidsplasser. Et genialt konsept i all sitt kvalmende hykleri.

Sissel Halmøy står i skolegården på Slemdal skole i Oslo. Hun måler det vi ikke ser – strålingen fra elektromagnetiske felt. Fra mobilmaster, nødnettmaster, trådløse nettverk og mobiltelefoner.

– Hvis strålingen hadde vært utstyrt med en fargekode i luften, da ville folk blitt kjempeskremt over hvor mye stråling vi er omgitt av. Men strålingen har ingen farge, gir ingen lyd. Vi kan ikke se den, ikke lukte eller høre den. Men den er der – over alt.

Men Sissel – strålingen har farger. Vanlig synlig lys er elektromagnetisk stråling med høyere energi enn de strålingskildene hun peker på, og lys finner vi i alle tenkelige farger. Det omgir oss overalt, og vi kan se det reflektere fra alt rundt oss. Det er selvsagt dritskummelt å se alle fargene i naturen. Det minner oss stadig på hvor mye elektromagnetisk stråling vi er omgitt av. Sissel holder nok på å dø på seg hver gang hun ser en rød rose.

c824f7c0fe.jpg

Halmøy argumenterer også selvmotsigende. I Aftenposten sier hun:

– ICNIRPs grenseverdier er kun et mål for oppvarming, altså termiske effekter av stråling. Verdiene er basert på målinger av en aktiv mobiltelefon, som ble holdt inntil et væskefylt plasthode i seks minutter. Man målte hva som skulle til for å oppnå en oppvarming på én grad, og så satte man grenseverdien til en 50.-del av dette.

– Men det er ikke oppvarming vi er redde for. Det vi snakker om, er de biologiske virkningene – som forstyrrelser av cellenes normale funksjoner og forstyrrelser av nervesignalene i kroppen.

Men tidligere har hun, slik den type folk som regel gjør, sammenlignet strålingen med en mikrobølgeovn:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2010-07-22 kl. 17.18.50.pngVG pushet i går følgende sak:

Ingen vet hvorfor milliarder av bier dør, men ifølge den indiske studien er det stråling fra mobiltelefoner som tar livet av biene.

VG omtaler studien som fersk, men den ble publisert tilbake i mai og omtalt av flere medier den gang, så spesielt fersk i nyhetssammenheng er den ikke. Men det er det minste problemet med VG sin vinkling.

Bakgrunnen for studien er den såkalte Colony Collapse Disorder (CCD) hvor arbeiderbier fra en bikube eller biekoloni plutselig blir borte. Slike forsvinninger har blitt observert flere ganger opp gjennom historien, men betegnelsen CCD ble først gitt etter at det ble oppdaget en betydelig oppgang i slike forsvinninger i Nord-Amerika sent i 2006, hvor så mye som 70% av biene ble borte i enkelt områder. Lignende forsvinninger er også observert i en del europeiske land.

Det er spekulert i mange ulike årsaker til fenomenet, alt fra insektgift til ulike virus og sykdommer hos biene. Andre har antydet at det kan skyldes klimaendringer som skaper stress hos insektene, genetisk «innavl» eller andre problemer med måten bier blir ivaretatt av honningprodusentene. Av de mer spekulative forklaringer er negative effekter fra genmanipulerte avlinger med innebygde mekanismer for å nedkjempe skadedyr, og mobilstråling.

Sistnevnte forklaring for CCD er altså det de indiske forskerne ønsket å undersøke. Testen ble den utført på kun fire bikuber hvor to av kubene fikk påmontert et par mobiltelefoner som ble oppringt 15 minutter to ganger om dagen når biene er på sitt mest aktive. En tredje bikube fikk plassert inn mobiltelefoner som ikke ble oppringt, mens den siste var helt uten noen mobiltelefoner i det hele tatt. I de to kubene som ble utsatt for mobilstråling ble det visstnok produsert mindre honning og dronningen la færre egg, i tillegg til at aktiviteten hos biene generelt sett sank med statistisk signifikans. Studien testet altså kun disse fire bikubene. Ingen flere. Og kun over én periode.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap