Aftenposten har i dag en sak om uenighet om grenseverdier for stråling:
Er vi tilstrekkelig beskyttet mot all den elektromagnetiske strålingen som omgir oss i hverdagen? Nei, mener «Folkets Strålevern». Ja, sier Statens strålevern.
Folkets strålevern representeres av Sissel Halmøy, en kvinne som lever av å fyre opp under folks frykt for stråling, for deretter å ta godt betalt for å måle stråling i folks hjem og arbeidsplasser. Et genialt konsept i all sitt kvalmende hykleri.
Sissel Halmøy står i skolegården på Slemdal skole i Oslo. Hun måler det vi ikke ser – strålingen fra elektromagnetiske felt. Fra mobilmaster, nødnettmaster, trådløse nettverk og mobiltelefoner.
– Hvis strålingen hadde vært utstyrt med en fargekode i luften, da ville folk blitt kjempeskremt over hvor mye stråling vi er omgitt av. Men strålingen har ingen farge, gir ingen lyd. Vi kan ikke se den, ikke lukte eller høre den. Men den er der – over alt.
Men Sissel – strålingen har farger. Vanlig synlig lys er elektromagnetisk stråling med høyere energi enn de strålingskildene hun peker på, og lys finner vi i alle tenkelige farger. Det omgir oss overalt, og vi kan se det reflektere fra alt rundt oss. Det er selvsagt dritskummelt å se alle fargene i naturen. Det minner oss stadig på hvor mye elektromagnetisk stråling vi er omgitt av. Sissel holder nok på å dø på seg hver gang hun ser en rød rose.
VG pushet i går
30 kommentarer