Stikkord: MS

Skjermbilde 2013 02 28 kl 02 10 17

I går kveld begynte plutselig mobilen min å dirre. Jeg er, som noen sikkert har fått med seg, på en liten sydentur, og har derfor ikke tilgang til norske TV-kanaler. Ikke at jeg noensinne ser på TV uansett, men i kveld hadde jeg kanskje gjort det, fordi plutselig var det en hel del mennesker som kontaktet meg på Twitter, Facebook og SMS. Tipset gikk på at TV2 skulle sende et program om en «vidundermedisin» ved navn LDN – lavdosert naltrekson – som visstnok kunne kurere det meste mellom himmel og jord. Det burde jeg visst se.

Jeg har nå sett TV2-programmet via TV2 sine nettsider, og jeg har lest artikkelen de la ut på sine nettsider, som ser ut til å inneholde alle påstander fra programmet og mer.

Hva er LDN?

Så hva er egentlig LDN? Som nevnt står «LD» for «low-dose» eller lavdose. Og den lave dosen er av medisinen naltrekson, et legemiddel som helsemyndighetene i USA (FDA) godkjente for bruk mot heroinavhengighet i 1984 etter et tiår med testing.

Medisinen er et stoff som binder seg til opioid-reseptorer og dermed blokkerer for kroppens naturlige smertestillende stoff endorfiner, såvel som opioider som morfin. Når stoffet blokkerer reseptorene så gjøres det på en måte som ikke stimulerer dem. Ergo reduseres effekten av disse ellers velbehagende stoffene.

Heroin lages av morfin, og virker mye på samme måte, og naltrekson vil derfor også blokkere effekten av heroin. Stoffet tar rett og slett bort «den gode følelsen» av slike rusmidler, og demper derfor lysten og behovet for dem. Av denne grunn blir naltrekson brukt for å motvirke både alkoholisme og avhengighet av opioider som heroin. Når reseptorene for endorfiner blokkeres på denne måten er hypotesen at kroppen begynner å produsere mer endorfiner for å kompensere, og at det har en positiv effekt på både smerter og andre symptomer.

I Tidsskrift for Den norske legeforening ble det i 2011 publisert en artikkel ved navnet Naltrekson – høye forventninger til lave doser. Her redegjør de for LDN og beskriver den postulerte virkningsmekanismen slik:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

I en komplisert verden selger enkle løsninger. Det er et faktum vi ettertrykkelig kan slå fast. Det gjelder også i medisinens verden. Ja, kanskje spesielt der. Når skolemedisinen ikke har svar, kommer sjarlatanene krypende som slanger i Edens Hage og lokker med glinsende, grønne epler. –Bare en liten bit, sier de, så blir du straks bedre! Det er enkelt, det er kjapt, og det er alltid fullstendig uten bivirkninger. Underbygget med en håndfull personlige suksesshistorier fra smilende idrettsutøvere man har sett på TV, virker behandlingen svært forlokkende for de desperate syke som er villige til å forsøke alt for å bli bedre.

ME/CFS

En sykdom vi stadig hører mer om er ME (myalgisk encefalopati), også kjent som Kronisk utmattelsessyndrom eller CFS (Chronic fatigue syndrome). Sykdommen har vært kjent siden 50-tallet som muskelsmerter og inflammasjon i hjernen og ryggmargen, men er ofte brukt som en paraplydiagnose som omfatter flere lignende lidelser som alle kjennetegnes av langvarig slapphet/tretthet, hodepine, smerter i ledd og andre mer eller mindre definerbare symptomer. Diagnosen er ikke per i dag basert på biologiske markører eller objektive tester, men heller på å ekskludere andre faktorer til man står igjen uten annen forklaring enn at man kaller det ME/CFS.

Man får likevel ikke diagnosen ME/CFS ved å føle seg slapp i et par uker. Diagnosen krever at en del spesifikke kriterier oppfylles:

Skjermbilde 2010-07-12 kl. 11.34.33.png

Vondt i viljen?

Det har vært en omstridt diagnose, fordi mange har hevdet at den er av rent psykologisk art. Og under paraplyen «kronisk utmattelsessyndrom» har nok også mange som lider av alt fra depresjoner, generell slapphet, og folk som har «møtt veggen», blitt plassert. Men de siste 20 år har det blitt utført omfattende forskning med over 5000 studier, hvorav 300 publisert i de mest anerkjente fagtidskrifter, som viser at lidelsen kan knyttes til en mengde ulike biologiske markører som kan identifiseres i kroppen hos den syke. Dette foredraget oppsummerer forskningen på området bra og anbefales for de som interesserer seg for ME/CFS.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Svært mange kosttilskudd og alternative preparater reklamerer med at de bidrar til «å styrke immunforsvaret». Hvis du ser denne påstanden, kan du være ganske sikker på at produktet er humbug, fordi det å styrke immunforsvaret er en meningsløs påstand.

Likevel er dette begrepet så mye brukt at de aller fleste virkelig tror at immunforsvaret kan trenes og styrkes omtrent som en muskel. Vi tar det for god fisk at målet til ethvert sunt menneske må være å ha et så sterkt immunforsvar som mulig. Men glemmer da at svært mange sykdommer og lidelser skyldes nettopp det at immunforsvar er for sterkt og går til angrep på kroppen, såkalte autoimmune sykdommer. Noen eksempler er MS, diabetes, leddgikt, sarkoidose og lupus.

En del av vårt immunforsvar er lymfocytter. Disse produserer antistoffer som kan angripe uønskede celler i kroppen vår. Hvis produksjonen av disse antistoffene ikke begrenses, kan de istedenfor gå løs på våre egne celler, og skape sykdom.

En måte å behandle automimmune sykdommer på, er ved bruk av kortison. Dette stoffet demper immunforsvarets aktivitet. Et annet stoff er cellegiften methotrexat som dreper celler som er en del av vårt immunforsvar, for å redusere produksjonen av autoantistoffer.

Med andre ord, immunforsvaret vårt må hverken være for «svakt» eller for «sterkt», men derimot i en fin balanse for å fungere optimalt. Å innta et kosttilskudd som helt ukritisk og uten noen form for regulering «styrker immunforsvaret», vil derfor ikke være særlig gunstig.

Hvis du hører noen hevde at et kosttilskudd eller preparat styrker immunforsvaret, så still dem følgende spørsmål:

1) Hvilken del av immunforsvaret styrkes? Det hummorale immunforsvaret? Det cellulære immunforsvaret? Det innate immunforsvaret? Det adaptive immunforsvaret?

2) Hva er mekanismen bak denne «forsterkningen»?

3) Er forsterkningen en generell styrking av immunforsvaret, eller blir noen deler av immunforsvaret forsterket mer enn andre?

4) Hvordan reguleres denne forsterkningen?

5) Hva hindrer forsterkningen i å aktivere deler av immunforsvaret som er skadelig for «verten» selv (autoimmune sykdommer og hypersensivitet)?

Å styrke et ellers normalt immunforsvar er direkte farlig. Vi skal være glade for at de preparatene som hevder å styrke immunforsvaret faktisk ikke har noen slik effekt.

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap