Stikkord: Musikk

Musikk Religion/overtro Skepsis

OK, siden det er dagen for end-of-year-wrap-ups så tar jeg med en liten oversikt over hvilken musikk jeg har hørt mest på i 2011. Jeg tar med de 35 øverste plasseringer på de ulike listene fordi det var det jeg fikk plass til på skjermen da jeg skulle ta screenshots. Komplette lister kan dere se på min profilside hos last.fm.

Disse statistikken er basert på logging av musikk jeg har hørt på i Spotify, Wimp og delvis iTunes de siste 12 måneder. Klikk på bildene for å se hele listen.

Først en oversikt over de 35 artister jeg har lyttet mest til:

Skjermbilde 2011 12 31 kl 16 32 56

Den overlegne vinner her er visst Fink, men en liten periode i nostalgihjørnet hvor jeg gjenoppdaget Eurythmics har visst blåst dem opp på en andreplass. En tidligere sirdøl, Elin Furubotn, ligger på en hederlig 12. plass og anbefales for de som liker nydelige visepop med gode tekster. Min ultimate favorittartist, Nik Kershaw, ligger bare på en 15. plass, og favorittartist nr to, Imogen Heap, på en 25. plass. For øvrig anbefales selvsagt alt på denne listen…

Neste liste er de 35 album jeg har lyttet mest til:

Skjermbilde 2011 12 31 kl 16 34 43

Naturlig nok vinner også Fink her, men det var moro å se at norske Øystein Sevåg lå som nummer to. Hørte mye på det albumet tidligere i år, men hadde glemt det vekk litt. På tide å lytte til det igjen. Def Leppard er et band jeg har vært fan av siden tidlig nittitall, og Ellie Goulding sitt album er fantastisk bra. For øvrig avslører jeg en temmelig kommersiell musikksmak…

Til slutt de 35 sangene jeg har hørt mest på i 2011:

Skjermbilde 2011 12 31 kl 16 35 18

Noen av disse sangene vet jeg knapt hva er, for eksempel den ene førsteplassen med Quantic, men det aner meg at de finnes på noen spillelister i Spotify som jeg lytter mye til uten helt å vite hva jeg hører på. Den jeg kanskje har hørt mest på i 2011 er denne spillelisten med soft ambient på Spotify som anbefales på det sterkeste. (Takk Kent Hamm!) I tillegg anbefaler jeg @MonaFims sin MusicMonday som oppdateres med ny godmusikk hver mandag morgen. Et must for alle Spotifybrukere!

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Musikk Personlig

Den 27. mai 2007 opprettet jeg en konto på tjenesten last.fm med brukernavnet civix74. Ved hjelp av last.fm-scrobbling av musikk jeg lytter til i iTunes, på iPhone, på iPod, i Wimp og i Spotify har tjenesten nå logget 32.207 plays.

Etter snart 4 år med logging av så godt som all musikk jeg har lyttet til danner det seg et ganske representativt bilde av min musikksmak.

OK. Here you go:

Skjermbilde 2011 04 06 kl 20 21 32

Det kan jeg nok stå inne for. Mer besynderlig er listen over de låtene jeg har lyttet mest til…

Skjermbilde 2011 04 06 kl 20 25 15

Weird.

Basert på mine fire år med lytting vil last.fm definere min musikksmak og mine mine favorittartister som følgende:

I’m into electronic, pop, female vocalists, norwegian and rock, including:
Imogen Heap, Nik Kershaw, Erik Truffaz, Peter Cincotti, a-ha, Porcupine Tree, Natasha Bedingfield, Tori Amos, Ladyhawke, Herbie Hancock, D’Sound, Pet Shop Boys, Justice, Sigvart Dagsland, Röyksopp, Fink, Avril Lavigne, La Roux, Paramore, Elin Furubotn, Kari Bremnes, Coldcut, A Perfect Circle, Superfamily, Sunscreem, Karin Park, Natalie Imbruglia, Trentemøller, Fountainheads, DJ Food, Magne F, Marillion, Hello Saferide, Peter Gabriel, K’s Choice, Robyn, DJ Shadow, Timo Maas, Ellie Goulding, Huey Lewis & The News, Morcheeba, Owl City, Lily Allen, Regina Spektor, Kate Havnevik, Lissie, Suzanne Vega, Shawn Colvin, Kent, The Ting Tings.

Fair enough.

Er du også på last.fm? Bli gjerne min venn! Jeg er som nevnt civix74. See ya!

IT/Internett Musikk Personlig

Media Seksualitet

Jeg er ivrig bruker av både Spotify og Wimp og veksler litt mellom dem da begge har sine styrker og svakheter. I forfjor høst satt jeg på jobb og lyttet til en samleplate med Sophie B Hawkins og oppdaget at det var fullt kaos i sangene, så jeg sendte en mail til Spotify support:

Hi!

On the album «Sophie B. Hawkins – If I Was Your Girl: The Best of» (spotify:album:1NTr84dd257d1WgSW78Bq5) the songs are completely mixed up. The titles don’t match up with the actual music.


Gunnar Roland Tjomlid

Denne mailen ble sendt 29. september 2009. I dag fikk jeg svar:

Hi,

Thanks for reporting this, we appreciate the feedback. The information you have supplied will be recorded and used.

We are aware that there are metadata errors in our catalog, and we are looking into creating a system to help us manage reports like yours and to fix the errors in a fast and efficient way.

Best,
Tom

Spotify support team
[email protected]

Det tok «bare» 1 år og 4 måneder, og problemet er enda ikke fikset.

Stusselig.

Godt da at hennes album Whaler funker fint, så heller enn å deppe anbefaler jeg at også du lytter til f.eks. sangen Right Beside You. Den er ikke så dum ser du, og finnes også i en deilig dansbar versjon om du er i det humøret i dag…

IT/Internett Musikk

Fra albumet ved samme navn som bloggen, unfiltered perception. En sang vi spilte inn i, tja, 1997 tror jeg. Slagverk ble vel spilt inn på musikkrommet på Tonstad skule, mens bass, gitarer og vokal ble spilt inn i stua i leiligheten jeg bodde i dengang. Innspilt og mikset i Cakewalk på min dengang så stolte PC.

Det er vel en slags kjærlighetssang. Selv om jeg har en stygg mistanke om at den kniven som trekkes et sted i refrenget ikke er så bra… strange how we come… and go.

http://tjomlid.com/audio/02 Strange How We Come and Go.mp3

Strange How We Come and Go

T/M: Gunnar R Tjomlid

you talk down to me, don’t you?
you talk down to me, don’t you?
…and then you’re gone

you ask me questions, don’t you?
you ask me questions, don’t you?
…and then you’re gone, then you’re gone!

you call me crazy, don’t you?
you call me crazy, don’t you?
…and then you’re gone

you beg for mercy, don’t you?
you beg for mercy, don’t you?
…and then you’re gone, then you’re gone!

Ref:
and how could I know when you came into my life?
how could I know that you’d make me pull my knife?
how could I know when you came into my life?
isn’t it strange how we come and go?

you talk down to me, don’t you?
you talk down to me, don’t you?
…’cause now you’re gone

you’ll wait up for me, won’t you?
you’ll wait up for me, won’t you?
…until I’m gone, ’til I’m gone!

Vokal/kor: Gunnar R Tjomlid
Slagverk: Svein Frode Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Gitarer: Tor Sindre Tjomlid

Media Musikk

1. januar 2010 la jeg ut en bloggpost med en nyttårshilsen til en veldig spesiell jente. Det var videoen til en av de vakreste sangene noensinne laget, «Don’t Give Up», av Peter Gabriel, fremført i en overjordisk nydelig duett med Kate Bush.

Det er snart gått et år, og siden den gang har Herbie Hancock tolket sangen sammen med P!nk og John Legend.

Det er gått snart et år, og om bare tre dager er hun her hos meg. Hun ga aldri opp. Det gjorde ikke jeg heller.

Jeg gleder meg til jul i år. For første gang på veldig lenge :-)

Jeg anbefaler for øvrig albumet The Imagine Project med Herbie Hancock. Sjekk det ut på Spotify, Wimp eller iTunes.

Som en ekstra bonus slenger jeg også med Imagine, fremført sammen med P!nk, Seal og India.Arie.

Media Musikk Personlig

Tihihi :-) Jeg fant igjen cover-CDen fra det norske databladet TEKNO, utgave 1/1998, hvor min elektroniske musikk var featured. Bladet ble gitt ut i hele Skandinavia så vidt jeg husker, og jeg fikk fanmail helt fra Finland! Wheeeeeee!

TeknoCD.jpg

Noen av sangene på CDen var disse:

Elucidate

Pleasure in Motion

Song for P

(og min tidligere kjæreste/samboer Pernille har bursdag i dag – gratulerer!)

Song for P vant jeg for øvrig IBM sin «Leonardo daVinci»-pris i 1994 (?) for kreativ bruk av datamaskin med. Premien ble delt ut på Chateu Neuf av selveste Dag Kolsrud og bestod av valgfri programvare til en verdi av kr 10.000,-. Valgfri programvare for OS/2, that is… :-S

Hurry

Thoughts of…

(Dedikert til Nina.)

Got to Laugh!

Thin Ones

Finally

(Dedikert til Kathrine.)

Lost

Emptyheaded

Dæng!

Cables ‘R’ Cool

After

Growing Soya

Det var min produktive ungdomstid. Etter at denne cover-CDen kom ut laget jeg også en remix av temaet fra Orions Belte:

Ginny’s Belte

Og så har jeg en jazza remix av Seinfeld-temaet som jeg ikke helt husker om ble tatt med på CDen grunnet rettighetsgreier…

Theme from Seinfeld (Jazzy G Mix)

Media Musikk Personlig

De av dere som har lyttet til vår nye skeptiske podcast Saltklypa har også hørt noe musikk i starten og slutten av sendingen. For de som måtte være nysgjerrige legger jeg her ut sangen i sin helhet.

Låten har det kryptiske navnet Growing Soya og er noe jeg laget under artistnavnet CiViX på PCen på «gutterommet» tilbake i det Herrens år 1995. En 386SX (?), Cakewalk, Roland CM300, et lite MIDI-keyboard… Ah, those were the days… Jeg husker jeg plukket trommeloopen fra en CD med loops, og innbilte meg at sangen var litt «trip-hop»-aktig. Du vet, sånn nittitallsgreie. Meg om det.

Her er hvertfall låten i sin helhet. Enjoy!

Mer av min musikk, både instrumental elektronika og pop/rock med ulike bandprosjekter, finner du for eksempel på slickerball.com, på den lett ironiske men akk så innholdsrike mimre-Facebooksiden eller her i bloggen under kategorien Musikk. Du kan også søke på DRAFT, slickerball og CiViX – de ulike band-/prosjekt-/artistnavnene. Her i bloggen vil hver sang jeg har lagt ut også være ledsaget av sangtekst og litt historie rundt sangens tilblivelse.

IT/Internett Musikk Personlig

Media Musikk

En gammel sangtekst jeg skrev i 93/94. Jeg spilte den også inn på min gamle firesporsopptaker, men vet ikke om den kassetten finnes noe sted lenger. Har den hvertfall ikke som mp3 til å legge ut. Kanskje like greit ;-) Men jeg synes teksten er morsom uansett. Enjoy:

I Haven’t Seen You Naked Yet

I’m a man who likes to think I’ve seen a lot
Some would say I’ve seen it all
I’ve seen corpses left behind to rot
I’ve even seen the Berlin-wall

I’ve seen elephants from the underside
– even seen a scary ghost
I don’t mean to sound unsatisfied
but this makes it hard to boast
’cause

Ref:
I haven’t seen you naked yet
It really makes me sad
‘Cause I don’t care about elephants
if you turn out bad

Saw the shots that killed young JFK
and it sure was more than one
Saw when Beatles recorded «Yesterday»
and I saw when John was gone

Yeah, I’ve seen spacemen and I’ve seen UFOs
and they sure as hell are real
Sure saw that Robin Hood shooting his longbow
now I’m making you a deal
’cause

Ref:
I haven’t seen you naked yet
It really makes me sad
‘Cause I don’t care about JFK
if you turn out bad

Get me right I want your mind as well
but it doesn’t count that much
Just a glimpse – I promise I won’t tell
and I certainly won’t touch

Oh, it’s a matter of life and death
at least my reputy
I’m waiting – I can’t hold my breath
Can’t you do this just for me
’cause

Ref:
I haven’t seen you naked yet
It really makes me sad
‘Cause I don’t care about UFOs
if you turn out bad

Ref:
I haven’t seen you naked yet
It really makes me sad
‘Cause I don’t care about Robin Hood
if you turn out bad

Kunst Musikk Personlig

Det kommer mer fra Sør-Afrika enn bare fotball for tiden. Et bedre alternativ enn å glo på kortbuksemenn er å sjekke ut Die Antwoord som også kommer på Øyafestivalen i august. Gleder meg! Bare hør denne herlige gjengen!

«We’re fuckin’ Antwoord.»

«What does that mean?»

«The answer…»

«The answer to what?»

«Whatever, man….. fuck.»

På denne sykt catchy låten får de også litt hjelp av progeria-syke Leon Botha:

Et herlig intervju med disse herlige folkene. Er det tull eller the real deal?

Live i taxi… å som jeg elsker den afrikaaaaaaaans-dialekten! Gale folk!

Sjekk ut mer på YouTube :-)

Humor IT/Internett Media Musikk

En av de tekstene jeg er mest fornøyd med er kanskje denne. Noen vil hevde den er arrogant, selvforherligende, nedlatende osv osv. Kanskje det. Men det er slik jeg ofte har følt det. Og det overrasker meg ikke om du som leser denne bloggen ofte har følt det likedan.

Simple Minds

they come to life with their simple minds
fight and cry with their simple minds
drink and laugh with their simple minds
oh God sometimes I wish I had a simple mind

I watch them grow with their simple minds
get well paid with their simple minds
find pretty girls with their simple minds
oh God sometimes I wish I had a simple mind

but where is love in a simple mind?
no moral pains in a simple mind?
so where is life in a simple mind?
oh God I’m glad I never had a simple mind

Sangen finnes på slickerball sitt album unfiltered perception.

Tekst/melodi: Gunnar R Tjomlid
Vokal/akustiske gitarer: Gunnar R. Tjomlid
Elektriske gitarer, djembe: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

Media Musikk Personlig

Slenger ut en sang fra mitt gamle band slickerball. Soleil er en av de tidlige sangene som vi øvde inn, og i etterpåklokskapens lys skulle den definitivt vært kortet ned med et vers eller to før første refreng.

Oppgave for den musikkinteresserte: Bassgangen er egentlig stjålet fra en kjent norsk hit fra tidlig nittitall (1991?). Hører du hvilken?

Tekst og melodi: Gunnar R Tjomlid

Vokal/kor/akustisk gitar: Gunnar R. Tjomlid
Elektriske gitarer: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

Soleil

do you think I don’t know you?
do you think I can’t see?
don’t you know that every word you say
is a message straight to me?

do you think I can’t feel it?
do you think it’s OK?
don’t you know that every time you turn
you change my time of day?

so come on, come on

do you feel like a shadow?
do you feel like a ghost?
do you have to act like someone else
when I say I love you most?

do you take me for granted?
do you think it’s OK?
do you know that every time you sneeze
you give yourself away?

so come on, come on

Soleil
don’t you lie to me
just lie with me for a minute
Soleil
don’t you lie ’bout me
just lie down here for a minute
Soleil
please be true to yourself
Soleil
and be youself

now put up your antennas
and adjust to my vibe
now then can you sense those feelings that
divorce you from my tribe?

is it too much to ask for?
is it too much to crave?
is this anti-mood you put me in
a cool way to behave?

so come on, come on

Media Musikk

Jeg ønsker å være 100% meg selv i mitt private liv. Alltid. Kompromissløst. Gjennomsiktig. Ingen falsk fasade. Ingen Gunnar 1, Gunnar 2 og Gunnar 3. Jeg vil være mest mulig den samme Gunnar uansett hvor jeg er og hvem jeg er med. Når jeg en gang forhåpentligvis er gammel nok til å være mett av dage, vil jeg kunne se tilbake og føle at folk visste hvem Gunnar var. Den samme Gunnar som jeg kjenner, skal andre kjenne. Så langt det lar seg gjøre. På godt og vondt.

Men det er ikke enkelt. Og jeg lykkes aldri så fullstendig som jeg skulle ønske. Men jeg er bevisst på det og jobber med det hver dag. Jobber med å være meg selv. Fullt og helt.

Først og fremst må jeg tørre å vise meg selv hvem jeg er. Å innrømme mine egne lyster og behov ovenfor meg selv. Være komfortabel med at det er dette jeg vil, og det skal jeg ikke skamme meg over. Dette er mitt liv. Dette er hva jeg trenger for å bli lykkelig. Er det dumt? Kanskje. Er det pinlig? Kanskje. Er det noe helt annet enn det jeg skulle ønske jeg trengte? Kanskje. Men det er meg. Heller enn å plage meg selv over å ikke være den jeg skulle ønske jeg var, er jeg heller den jeg er. Heller enn å mislykkes hver dag i å skamme meg over at jeg ikke er den personen jeg burde ha vært, er jeg heller den jeg er. Uten skam. Uten nederlag. Uten sorg. Det føles så mye bedre, og er tross alt det eneste jeg kan være. Den eneste måten å bli lykkelig på er ved å passe inn i sin egen form.

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig

Det hender man blir grepet av stunden og bare må lage en sang. Så derfor gjorde jeg det for et par uker siden.

Et par dager senere spilte jeg den inn fort og gæli. Ett take med kassegitar, ett med vokal og et par gjennomkjøringer med korstemmene. Ingen pussing for å fikse noen småsure toner rundtomkring, men hey – dette skulle være ekte!

Og så på dialekt og greier. Galskap.

EG ELSKE DEG
T/M: Gunnar R Tjomlid

Når eg såg deg smila
på skjermen min i dag
tusen tomme tanke døyde

Det va som å bli heala
lagt alt det vonde bag
kikka ut frå nye høyde

Et sted der framme
ser eg bare to
me går hånd i hånd og eg ser på deg
og seie

Eg elske deg – eg e vel gal
men eg elske deg – du e litt rar
for du ser jo kem eg e
når ingen andre gjør det

Eg elske deg – eg e litt gal
for eg elske deg – du e så rar
for du vil visst ha meg med
på veien din framøve

Der vil nok komma daga
når du vil synka ner
i mørket som du kjempe mod

Men ikkje la deg jaga
du vett at eg e her
når livet ditt e bare rod

Alt det du gi meg
e mere enn du vett
alt du e og alt du seie te meg
e livet

Musikk Personlig

En nyttårshilsen til en veldig spesiell jente…

Media Musikk Personlig

Min bror Peter og jeg fremførte i november 2009 en versjon av Stings vakre «Fields of Gold» i forbindelse med arrangementet Spenstige Dager i Sirdal kulturhus på Tonstad. Mamma filmet fra salen, og jeg legger ut videoen her for moro skyld…

Vokal: Peter Geoffrey Tjomlid
Piano: Gunnar Roland Tjomlid

Kunst Media Musikk Personlig

Kunst Media Musikk Personlig

Musikk betyr mye for meg. Jeg har alltid jobbet med musikk, og når jeg lytter til musikk aktiveres så utrolig mange deler av hjernen samtidig. God musikk injiserer heroin rett i hypofysen slik at kroppen kribler i ekstase. Tårer. Gåsehud. En hals som struper seg i emosjonell ereksjon. Samtidig jobber den analytiske delen konstant med å lete etter mønster, høre hvordan hi-haten spilles, finne finurlige akkordganger og bryte ned arrangementet til de enkelte melodi- og rytmelinjer. Å høre en særegen taktart kamuflert bak en fengende melodi, gir meg livsglede.

Jeg har hatt mange store musikalske øyeblikk i mitt liv. Fantastiske konserter med kjente og mindre kjente artister. Festivalkvelder med helter på scenen og sommerluft i lungene. Ensomme øyeblikk sittende på gulvet mellom to høyttalere mens musikken har løftet meg oppunder taket. Egne fremførelser hvor alt har klaffet og jeg har eid scenen. Ekstatiske gjennomhøringer av egeninnspilt musikk som jeg føler jeg har lykkes med.

Likevel står to hendelser igjen som spesielle for meg. To hendelser hvor musikken overtok alt og jeg ikke levde i noe annet univers enn i toner noen deilige timer.

Lenge leve livet!

Den ene hendelsen var noen dager etter 17. mai i 1984. Utenfor skolen hvor feiringen av nasjonaldagen dengang ble holdt, stod fortsatt talerstolen. Og det var ingen hvilken som helst talerstol. Det var en ganske robust liten scene i tre, med solid gelender rundt. En kraftig talerstol var bygget opp midt på. Den utstrålte autoritet. Omtrent et slikt podie som Hitler ville ha brukt om han fikk lyst til å tale til oss sirdøler. Intet mindre.

Jeg nærmet meg 11 år, og min bestevenn var året yngre. Dollie de Luxe var våre helter. Det var sen ettermiddag på et tomt skoleområde, og vi steg opp på talerstolen og så utover lekeplassen. Vi kunne høre jubelen og kjente blitslysene blende våre indre øyne. Asfalten foran oss var et hav av mennesker, og detvar nå eller aldri. Jeg åpnet hånden min og kjente hans gutteneve fylle min. Vi klemte til og tok et steg opp på podiet, løftet de sammenklaspede hendende mellom oss, fylte de små lungene våre med luft og var Dollie:

Les resten av denne bloggposten »

Musikk Personlig Sirdal

En sang om å miste en kjær til AIDS…

Noe jeg på ingen måte har opplevd selv, men jeg fikk av en eller annen grunn lyst til å skrive en sang om det. Dette var vel i 1996-97 en gang, den gang bandet mitt kalte seg Smudge og laget en CD som het Flabbergasted.

Synes Tor Sindre tryller frem en hjerteskjærende gitarsolo etter andre refreng som virkelig formidler stemningen perfekt…

For øvrig litt overdreven bruk av klang på vokalen, men hey – vi gjorde vårt beste :-)

Tekst/melodi: Gunnar R Tjomlid
Vokal/Akk. gitar: Gunnar R Tjomlid
El. gitar: Tor Sindre Tjomlid
Bass: Marius Dalsmo
Slagverk: Svein Frode Tjomlid

Desperately Free

I’m lookin’ at her sleepin’
listening to her breath
looks like she’s been weepin’
staring into death

she took the message bravely
a mask of clay and stone
the others talkin’ gravely
she is all alone

Ref:
she always had him there
she had one everywhere
she always needed care
she needed to feel free
and never would she see
how all of this could be
and now she’s lying there
so deperately free

he called himself Maloney
they found a small motel
she never felt so lonely
as when she slept her way to Hell

Kunst Media Musikk Personlig

Kunst Musikk

Øyafestivalen er et av årets høydepunkter. Som hostingpartner for festivalen får jeg som regel litt frynsegoder i form av noen festivalpass, VIP-pass og ølbonger, og da er det bare å krysse av augustuken i kalenderen først som sist for å nyte noen dager med topp stemning og god musikk i Oslo.

På fjorårets festival hadde jeg gledet meg til å se Lykke Li, men der hadde nok festivalledelsen gått på en Moby-smell. Jeg sikter da til smellen på Quartfestivalen for en del år tilbake, da Quartledelsen hadde booket inn relativt ukjente Moby for å spille på den lille scenen i Salamanderparken. Jeg var gammel fan av Moby på det tidspunktet, men valgte likevel å heller se Nine Inch Nails* som spilte på den store scenen. Og det var nok et smart valg, fordi i ukene før festivalen hadde plutselig Mobys populartitet eksplodert, og de fleste av de som møtte opp for å se ham ble rett og slett avvist ved inngangen. Det kom så vanvittig mange flere enn hva festivalledelsen hadde sett for seg da de booket ham tidligere på året at konsertområdet bare rommet en brøkdel av dem.

Det samme føler jeg altså skjedde med Lykke Li på Øya i fjor. Hun var satt opp på den minste scenen, og det var rett og slett klin umulig å komme nærmere enn et par hundre meter fordi det var så mye folk. Ettersom den scenen står vinkelrett på festivalområdet, mot sjøen, fikk vi ikke en gang et glimt av henne.

Trist.

Uansett, hennes album Youth Novels er absolutt å anbefale, og her er en sær liten video med en akustisk versjon av singelen «I’m Good, I’m gone»:

* Jeg må også nevne i en bisetning at Counting Crows spilte før NiN på Quarten det året, og da NiN spilte stod vokalisten og en til av bandmedlemmene i Counting Crows ved siden av meg gjennom hele konserten. Stas ;-)

(Plukket opp fra Belinda Jakobsens blogg.)

Kunst Musikk Personlig

msw.jpgI helga har jeg spilt inn en sang med en 17 år gammel jente som bor her på Tonstad. Hun ønsket å sende inn noe til en konkurranse, og lurte på om jeg kunne hjelpe henne å gjøre en kjapp innspilling. På lørdag kom hun til meg med en egenkomponert sang som vi først spilte inn bare med henne på piano og vokal. Men jeg syntes sangen var veldig fin, og fikk lyst å gjøre noe mer ut av den, så jeg brukte lørdagskvelden etter at hun var gått til å pusse litt på sangen. Jeg fant noen fine trommesamples som passet bra, og la på bass og synther. Det eneste som gjenstår fra originalopptaket er vokalen hennes.

Her kan du høre resultatet:

Tekst/melodi: Maria Wasmuth
Arr/komp: Gunnar R Tjomlid

Kunst Media Musikk Personlig

Wow, et mannskor har øvd inn Imogen Heaps sang Hide and Seek. Og de fikser faktisk biffen. Det er godt gjort å treffe de tette harmoniene og få med dynamikken og «filtereffektene» fra originalen.

Tøft!

Kunst Media Musikk