Stikkord: mystikk

Alternativ medisin Blogger Media Religion/overtro Skepsis

Jeg utfordret for en tid tilbake mine lesere om å sende meg sine personlige historier om hvordan de gikk fra overtro eller religiøsitet over til skeptisisme/ateisme, enten delvis eller helt. I dag får vi en historie fra Herman Germán Osvaldo Sal, en mann som gikk den lange veien fra et liv fundamentert i metodistkirken til å bli Dawkins-tilhenger og ateist:

Jeg er barn av en katolsk mor og en metodist far. Jeg fikk velge selv, slik var avtalen de hadde hvilke av begge religionene barna skulle velge. Jeg valgte metodismen ettersom det var ungdom som sto for søndagskolen istedenfor en eldgammel streng katolsk prest.

Fram til slutten av tenårene var jeg alltid i kirken men det fantes aldri forventninger om at vi skulle ut å evangelisere. Jeg fikk høre så mange ganger at Gud/bibelen var sannheten at jeg aldri stilte spørsmål om hvor troverdig dette var. Det kunne ikke være anerledes.

Så flyttet jeg ut til en storby for å studere geologi. Noe av det første jeg gjorde der var å kontakte metodistmenigheten og begynte å være veldig aktiv der. I første året på universitetet hadde vi Fysikk, Geologi, Arkeologi, Matematikk , “sammenhengende anatomi” som ikke var annet enn et skjult navn for “Evolusjonen i dyreriket” og Botanikk som var tilsvarende for planteriket. At alt hang så fantastisk bra sammen ga meg et betydelig innsikt i min forståelse av den “faktiske verden” samtidig som jeg forsterket min spirituell verden med mye teologilesning. Begge verdener utfylte hverandre. Jeg så ikke noe selvmotstridende der og var voldsomt “nyfrelst” i en periode.

Min iver etter sannheten var så ærlig og åpen at jeg fryktet ingenting og begynte å lese også om kritiske røster til religionen. Dette førte til at jeg leste en kristen bok om bibelens opprinnelse der jeg begynte å finne ut det var mennesker med mange rare intensjoner som hadde skrevet “gudsordet”, samtidig som jeg prøvde noen “fritenkende” forfattere. Særlig Krishnamurti fikk bobla til å spreke. Det tok bare noen måneder. Da hadde jeg samtaler med min kjære Jesus (de var vel bare monologer men jeg var ikke helt sikkert på den tiden). á la dettet: “Hvordan kunne du tillatte dette? Jeg må hoppe av og du lot meg overbevise fullstendig på at det er det eneste riktig jeg kan gjøre, av hele mitt hjerte og hele min beste vilje.” og: “En Gud som la alt til rette for, og ga meg forståelse til å forakte bibbelen kan ikke straffe meg senere (etter døden).” Det føles sykt ut i dag…

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Skepsis

I dag forteller @nanuen sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. For henne hjalp det å få en kritisk tenkende kjæreste:

Jeg kjente meg igjen i veldig mye av det du skrev. Jeg har også alltid vært ganske kritisk og sulten på kunnskap. Men samtidig var jeg ung, og vokste opp i en familie med en særdeles religiøs (Jehovas Vitner) og noget psykopatisk far. Jeg gidder ikke gå inn på traumer og den slags her, men det skal sies at jeg har endt opp med post traumatisk stress og er alt annet enn arbeidsfør (selv om jeg kjemper min vei tilbake sakte, men sikkert). Iallefall.. Grunnen til at jeg nevner det i det hele tatt, er at denne fortiden gjorde at jeg i veldig mange år var søkende. Jeg søkte desperat etter noe som kunne gi livet mitt en slags mening. Noe jeg kunne klamre meg fast i så jeg klarte å overleve frem til «neste uke». Man tenker gjerne ikke så langt frem om gangen når livet er som verst.

Jeg begynte å lese mye om alternative bevegelser, og spesiellt Wicca. Jeg brukte timer, dager og uker på å fordype meg i alt som hadde med Wicca og natur-religioner å gjøre. Kristendommen ble for «fjernt», mens Wicca ble en slags mellomting. Man kunne «tro på noe» uten å egentlig tro så veldig sterkt. Det var mye mer snakk om energier og følelser enn «guder» og den slags. Jeg har jo egentlig aldri helt klart å tro, men jeg ville så gjerne. Det var en brennende lyst til å klare å få foten innenfor dette feltet der så mange snakket om hvor bra livene deres ble etterpå.. hvordan de ble glade og tilogmed lykkelige pga «kjærligheten» og «klarheten» de visstnok fikk. Jeg var helt desperat etter å få være en del av noe som hørtes så fint ut..

Det var også veldig fint å kunne si til meg selv at marerittene jeg hadde hver eneste natt ikke bare var underbevisstheten min som prøvde å bearbeide årelange traumer, men det var et forsøk på kommunikasjon fra «den andre siden». Det gjorde det levelig en stund til..

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis

Dagens historie i denne serien er blant annet veldig sint på firmaet Aktiv Prosess og deres Lightning Process-kurs (noe jeg bl.a. har blogget om her). Personen bak historien ønsker å være anonym:

Det er rart å tenke tilbake to-tre år i tid. Jeg var vel ikke superalternativ, løp ikke rundt med krystaller og renset vann og sånn, men var åpen for det meste og trodde på min kristne barndomsgud (til tross for stadig tvil), homeopati, healing osv. I dag kan jeg si at jeg er blitt mye mer skeptisk, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er fremdeles ingen superskeptiker, jeg er nok en av disse som tenker at det kanskje finnes noe mer vi ikke vet om (jeje!), men mye av det jeg trodde på før har jeg innsett at er ren og skjær bullshit.

Årsaken til at jeg havnet på andre siden, startet vel egentlig med bruddet med ex-kjæresten min, patetisk nok. Jeg husker jeg lå i sengen i kjærlighetssorgkramper og ba til gud om at han måtte gi meg gutten min tilbake. Jeg gravde til og med frem andaktsboken jeg hadde fått til konfirmasjonen og bladde opp på vilkårlige sider for å finne ”tegn” på at han ville angre seg. Jeg var desillusjoner til de grader, mest av alt på grunn av sorgen jeg følte (de som har hatt ordentlig kjærlighetssorg vet hva jeg snakker om). Jeg ser i ettertid ut fra dette hvor lett det kan være å gripe mot urealistiske håp i en livskrise, hvor lett man kan bli lurt i en sårbar situasjon.

I løpet av de neste månedene innså jeg noe: kjæresten min kom aldri til å komme tilbake til meg, og jeg hadde mistet gud, eller det vil si – han hadde mistet meg. Jeg tok innover meg det jeg alltid innerst inne hadde tenkt – at religion rett og slett er noe mennesket trenger for å overleve, en konstruert trygghet i en kaotisk hverdag. Jeg husker jeg tenkte at det var helt patetisk å tro at gud ville gi meg tilbake kjæresten min dersom jeg ba, mens folk i Afrika sultet. Klisjé, men samtidig veldig sant. På samme tid ble jeg pepret av svogeren min – han liker ikke å bli lurt – som sendte meg bøker og linker til hva jeg burde lese og se på nett. En dag viste han meg boken Letters to a Christian Nation. Jeg leste den på et par timer, og la fra meg Jesus, Gud og Den hellige ånd da jeg lukket boken. Skummelt, men deilig å ha sett lyset.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Her kommer en ny historie sendt til meg etter at jeg ba om å få høre om lesernes vei fra overtro til skeptisisme. Denne leser har valgt å forbli anonym, og historien lyder slik:

Hei.

Jeg velger å være anonym, ikke fordi det er så fryktelig farlig å “stå fram”, men mer for fred og ro innad i familien.

Jeg er vokst opp i en vanlig familie, religionen holdt vi stort sett til høytidene, bortsett fra den daglige aftenbønnen. Men mange i familien, besteforeldre, tanter og onkler var meget aktive innenfor en frikirkelig menighet. Så (stor)familien min ble regnet som kristen, og etternavnet var viktig i deler av det religiøse miljøet i byen. De siste årene har jeg helt forlatt min barnetro, noe som er en ganske naturlig utvikling – noe som resten av teksten min vil vise.

Jeg er født med en kronisk sykdom, men det tok lang tid å få diagnosen. Jeg hadde en oppvekst preget av mye sykdom, sykehusinnleggelser og medisinbruk. Etter hvert som jeg ble eldre, prøvde jeg masse forskjellige alternative behandlinger, både på eget initiativ, og på ektefelle og families sådanne. Jeg var rimelig ukritisk, men relativt oppgitt over at ingenting virket. Det eneste jeg hadde glede av, var fotsoneterapi, men jeg har alltid likt å bli massert (hardt) på føttene. Det var deilig, men hadde ingen helbredende virkning. Reflekterte jeg noe særlig over det? Dessverre alt for lite. Jeg trodde på diverse anekdoter, og tenkte som så mange andre at det er “mer mellom himmel og … BLÆ!”

For et par år siden kom jeg av en eller annen grunn inn på skepsis.no. Jeg leste med stor iver, og puslespillbitene begynte å falle på plass. Jeg gikk på biblioteket og lånte bøkene som foreningen Skepsis har stått bak, og jeg begynte å støvsuge nettet for informasjon, og ikke propaganda denne gangen. Jeg har lest forskningsartikler, diskusjoner og blogger om alt fra konspirasjonsteorier til fjernhealing. Jeg må si det har vært en utrolig lettelse å gå fra å være rimelig bevisstløs til å bli en skeptiker, en stolt sådan. Da jeg kom over bloggen din, Gunnar, falt den siste biten på plass. Jeg er nå en erklært skeptiker, det er en god følelse å vite at jeg vet veldig, veldig lite, og at alle de ferdige løsningene fra alternativfolket ikke er noe annet enn en hvilken som helst religiøs overbevisning uten rot i virkeligheten. Og som du så fint formulerte det, Gunnar: virkeligheten med alt den har å by på er jo så vakker, mystikkens verden og de alternative forklaringene blir bare bleke barnetegninger i forhold.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Jeg skrev nylig om min vei fra troen på mange paranormale og mystiske fenomener til å bli skeptiker, og utfordret dere lesere til å sende meg deres egne personlige historier. Den første historien fikk jeg veldig kjapt, og Kaja Hønsen Brandt skriver dette:

Jeg er en fast leser, og på oppfordring fra blogginnlegget Fra overtro til skeptisisme – del din historie!, vil jeg gjøre nettopp det. Min historie handler ikke om å gå fullstendig fra en ytterlighet til en annen, men jeg tror jeg representerer en betydelig gruppe mennesker som har/har hatt et noe naivt og holdningsløst forhold til det alternative og overnaturlige. Og som til og med flørter litt med tanken om at det er ”noe mer” der ute, uten å ha noen spesiell overbevisning.

Allerede som 12-åring tenkte jeg meg fram til at det mest sannsynlig ikke finnes noen Gud som hører ens bønner eller griper inn i denne verden på noen måte. Når jeg var 15 meldte jeg meg derfor ut av statskirken. Allikevel har jeg ikke villet kalle meg ateist, men insistert på at man ikke kan vite om det finnes en gud eller ikke og kaldt meg selv agnostiker. Ved flere anledninger har jeg uttalt at jeg tror det finnes ”mere mellom himmel og jord” og at jeg ikke tror at sjelen kan dø.

Jeg har heller aldri vært ”frelst” alternativtilhenger på noen måte, og har vært sånn litt små-skeptisk til dette. Allikevel har jeg har prøvd ut noen ting i forbindelse med mindre helseplager. Noe flau, må jeg innrømme at jeg har blitt lurt av alternativindustriens anekdotiske bevis og diverse mirakelhistorier, både i media og fra bekjente. Jeg har hatt den innstilling at det er mye bullshit i alternativbransjen, men har tenkt at det må være noe i en del av det – at noen sikkert kan heale, snakke med døde osv., men at problemet ligger i hvordan man skiller skitt og kanel.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Jeg har etterhvert blitt kjent med en del mennesker som har gått fra å være «alternative» eller oppslukt av new-age-mystikk, til å bli skeptikere. Det er gjerne folk som har søkt etter svar og mening i mystikkens verden, eller søkt behandlingsmetoder for kroniske lidelser innen alternativmedisinen, og ikke funnet noe som ga mening eller nytte over tid. En del av disse har faktisk endret sitt tankemønster etter å ha lest bloggen min en stund, mens andre har funnet inspirasjon andre steder, gjennom opplevelser eller ting de har lest. Ofte er det en prosess som tar lang tid, gjerne flere år, mens for andre så snur de nesten på dagen. Noe bare klikker på plass i hodet, og de ser verden med nye skeptiske øyne.

Noen har gått fra å sverge til alternativ behandling og motstand mot vaksiner, til å begynne å tenke mer kritisk om alternativbransjen og vaksinere sine barn, basert på det de har lest i denne bloggen. Noen har gått fra å dyrke «The Secret» og positiv tenking, til å bli kritiske til denne filosofien, blant annet på grunn av denne bloggen. Noen har gått fra å tro på synske og Snåsamannen, til å bli kritiske til slike fenomener og påstander etter å ha lest denne bloggen. Sånt gleder meg ufattelig mye, og inspirerer meg til å skrive mer, fordi folk vil som regel ha kunnskap. Folk ønsker å vite. Folk er sultne på fakta bare noen er villige til å presentere dette på en interessant og forståelig måte. Det gjør at jeg både skriver blogg og publiserer en ukentlig podcast, fordi vitenskapsformidling er viktig, spennende og nødvendig. Og det nytter!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap