FriTanke.no har i dag publisert en artikkel som handler om min serie «Fra overtro til skeptisisme«:
Klikk på bildet ovenfor for å gå til artikkelen.
Stikkord: <span>mystikk</span>
Jeg utfordret for en tid tilbake mine lesere om å sende meg sine personlige historier om hvordan de gikk fra overtro eller religiøsitet over til skeptisisme/ateisme, enten delvis eller helt. I dag får vi en historie fra Herman Germán Osvaldo Sal, en mann som gikk den lange veien fra et liv fundamentert i metodistkirken til å bli Dawkins-tilhenger og ateist:
Jeg er barn av en katolsk mor og en metodist far. Jeg fikk velge selv, slik var avtalen de hadde hvilke av begge religionene barna skulle velge. Jeg valgte metodismen ettersom det var ungdom som sto for søndagskolen istedenfor en eldgammel streng katolsk prest.
Fram til slutten av tenårene var jeg alltid i kirken men det fantes aldri forventninger om at vi skulle ut å evangelisere. Jeg fikk høre så mange ganger at Gud/bibelen var sannheten at jeg aldri stilte spørsmål om hvor troverdig dette var. Det kunne ikke være anerledes.
I dag forteller @nanuen sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. For henne hjalp det å få en kritisk tenkende kjæreste:
Jeg kjente meg igjen i veldig mye av det du skrev. Jeg har også alltid vært ganske kritisk og sulten på kunnskap. Men samtidig var jeg ung, og vokste opp i en familie med en særdeles religiøs (Jehovas Vitner) og noget psykopatisk far. Jeg gidder ikke gå inn på traumer og den slags her, men det skal sies at jeg har endt opp med post traumatisk stress og er alt annet enn arbeidsfør (selv om jeg kjemper min vei tilbake sakte, men sikkert). Iallefall.. Grunnen til at jeg nevner det i det hele tatt, er at denne fortiden gjorde at jeg i veldig mange år var søkende. Jeg søkte desperat etter noe som kunne gi livet mitt en slags mening. Noe jeg kunne klamre meg fast i så jeg klarte å overleve frem til «neste uke». Man tenker gjerne ikke så langt frem om gangen når livet er som verst.
Dagens historie i denne serien er blant annet veldig sint på firmaet Aktiv Prosess og deres Lightning Process-kurs (noe jeg bl.a. har blogget om her). Personen bak historien ønsker å være anonym:
Det er rart å tenke tilbake to-tre år i tid. Jeg var vel ikke superalternativ, løp ikke rundt med krystaller og renset vann og sånn, men var åpen for det meste og trodde på min kristne barndomsgud (til tross for stadig tvil), homeopati, healing osv. I dag kan jeg si at jeg er blitt mye mer skeptisk, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er fremdeles ingen superskeptiker, jeg er nok en av disse som tenker at det kanskje finnes noe mer vi ikke vet om (jeje!), men mye av det jeg trodde på før har jeg innsett at er ren og skjær bullshit.
Her kommer en ny historie sendt til meg etter at jeg ba om å få høre om lesernes vei fra overtro til skeptisisme. Denne leser har valgt å forbli anonym, og historien lyder slik:
Hei.
Jeg velger å være anonym, ikke fordi det er så fryktelig farlig å “stå fram”, men mer for fred og ro innad i familien.
Jeg er vokst opp i en vanlig familie, religionen holdt vi stort sett til høytidene, bortsett fra den daglige aftenbønnen. Men mange i familien, besteforeldre, tanter og onkler var meget aktive innenfor en frikirkelig menighet. Så (stor)familien min ble regnet som kristen, og etternavnet var viktig i deler av det religiøse miljøet i byen. De siste årene har jeg helt forlatt min barnetro, noe som er en ganske naturlig utvikling – noe som resten av teksten min vil vise.
Jeg er født med en kronisk sykdom, men det tok lang tid å få diagnosen. Jeg hadde en oppvekst preget av mye sykdom, sykehusinnleggelser og medisinbruk. Etter hvert som jeg ble eldre, prøvde jeg masse forskjellige alternative behandlinger, både på eget initiativ, og på ektefelle og families sådanne. Jeg var rimelig ukritisk, men relativt oppgitt over at ingenting virket. Det eneste jeg hadde glede av, var fotsoneterapi, men jeg har alltid likt å bli massert (hardt) på føttene. Det var deilig, men hadde ingen helbredende virkning. Reflekterte jeg noe særlig over det? Dessverre alt for lite. Jeg trodde på diverse anekdoter, og tenkte som så mange andre at det er “mer mellom himmel og … BLÆ!”
Jeg skrev nylig om min vei fra troen på mange paranormale og mystiske fenomener til å bli skeptiker, og utfordret dere lesere til å sende meg deres egne personlige historier. Den første historien fikk jeg veldig kjapt, og Kaja Hønsen Brandt skriver dette:
Jeg er en fast leser, og på oppfordring fra blogginnlegget Fra overtro til skeptisisme – del din historie!, vil jeg gjøre nettopp det. Min historie handler ikke om å gå fullstendig fra en ytterlighet til en annen, men jeg tror jeg representerer en betydelig gruppe mennesker som har/har hatt et noe naivt og holdningsløst forhold til det alternative og overnaturlige. Og som til og med flørter litt med tanken om at det er ”noe mer” der ute, uten å ha noen spesiell overbevisning.
Allerede som 12-åring tenkte jeg meg fram til at det mest sannsynlig ikke finnes noen Gud som hører ens bønner eller griper inn i denne verden på noen måte. Når jeg var 15 meldte jeg meg derfor ut av statskirken. Allikevel har jeg ikke villet kalle meg ateist, men insistert på at man ikke kan vite om det finnes en gud eller ikke og kaldt meg selv agnostiker. Ved flere anledninger har jeg uttalt at jeg tror det finnes ”mere mellom himmel og jord” og at jeg ikke tror at sjelen kan dø.
Jeg har etterhvert blitt kjent med en del mennesker som har gått fra å være «alternative» eller oppslukt av new-age-mystikk, til å bli skeptikere. Det er gjerne folk som har søkt etter svar og mening i mystikkens verden, eller søkt behandlingsmetoder for kroniske lidelser innen alternativmedisinen, og ikke funnet noe som ga mening eller nytte over tid. En del av disse har faktisk endret sitt tankemønster etter å ha lest bloggen min en stund, mens andre har funnet inspirasjon andre steder, gjennom opplevelser eller ting de har lest. Ofte er det en prosess som tar lang tid, gjerne flere år, mens for andre så snur de nesten på dagen. Noe bare klikker på plass i hodet, og de ser verden med nye skeptiske øyne.
Noen har gått fra å sverge til alternativ behandling og motstand mot vaksiner, til å begynne å tenke mer kritisk om alternativbransjen og vaksinere sine barn, basert på det de har lest i denne bloggen. Noen har gått fra å dyrke «The Secret» og positiv tenking, til å bli kritiske til denne filosofien, blant annet på grunn av denne bloggen. Noen har gått fra å tro på synske og Snåsamannen, til å bli kritiske til slike fenomener og påstander etter å ha lest denne bloggen. Sånt gleder meg ufattelig mye, og inspirerer meg til å skrive mer, fordi folk vil som regel ha kunnskap. Folk ønsker å vite. Folk er sultne på fakta bare noen er villige til å presentere dette på en interessant og forståelig måte. Det gjør at jeg både skriver blogg og publiserer en ukentlig podcast, fordi vitenskapsformidling er viktig, spennende og nødvendig. Og det nytter!
4 kommentarer