Stikkord: <span>myte</span>
Det er snart valg, og det norske folk skal stemme over hvem som skal styre landet vårt de neste fire årene. Det er en viktig avgjørelse, og det er viktig at folk har et noenlunde reflektert forhold til virkeligheten, med en evne til å analysere kritisk og skille fusk fra fakta.
Man skulle tro at de fleste var noenlunde i stand til dette etter minst 10 års skolegang, og som regel 13 år eller mer. Likevel er det ikke slik. Så alt for mange synes å være fullstendig ukritiske i sin analyse av verden rundt seg. De sluker de mest hårreisende «fakta» rått så lenge noen har laget et bilde med litt tekst på, fordi som vi alle vet er photoshoppede bilder den mest pålitelige kilde til korrekt informasjon vi har i det moderne samfunn.
Glem vitenskapelige studier, glem fagpersoners uttalelser, glem seriøse oppslagsverk og vitenskapelig konsensus, fordi her er en tenåring med en piratkopi av Photoshop som har skrevet noe på et bilde! Det er Sannheten med stor S. Dette må alle vennene mine se! Jeg må dele, dele, dele!
Å nei, enda mer skremselspropaganda på Facebook:
On Sunday a family went to picnic with a few drinks in tin cans. Monday, two family members were admitted to the hospital and placed in Intensive Care Unit. He died on Wednesday. Autopsy results concluded it was Leptospirosis. The virus was stuck to the tin cans and consumed, without the use of glasses / cups. Test results showed that the tin was contaminated because mice urinated on them, and then it dried. The urine contained Leptospira. I Highly recommend to rinse the parts evenly on all soda cans before drinking it. Cans are usually stored in the warehouse and delivered direct to retail stores without cleaning. A study shows that the top of all beverage cans are more contaminated than public toilets (full of germs and bacteria.)So, clean it with water before drinking in order to prevent this from occurring.
Please Share!
Jeg ble tipset om denne saken nå nettopp, og ser at bildet og historien i skrivende øyeblikk er delt 190 168 ganger på Facebook! Men som vanlig vekkes mine skeptiske antenner når jeg ser slike historier. Jeg skulle ønske at de 190 168 som har delt den også hadde en innebygget trang til å sjekke fakta før de sprer feilinformasjon, men dessverre er det stor mangelvare på grunnleggende skeptisisme i sosiale medier.
Jeg hater edderkopper. Jeg hater å ha dem i samme rom som meg. Ja, jeg vet de er der, men jeg vil helst ikke se dem. Og enda verre er det om de er frekke nok til å tråkke på min kropp. Med alle sine åtte ekle ben. Da freaker jeg ut. Seriøst. Får jeg en edderkopp på meg hyler jeg som et lite barn, fekter febrilsk med mine fire lemmer, og vurderer om jeg skal hoppe ut fra balkongen i sjette etasje eller bare sette fyr på meg selv.
Men det finnes noe verre. Tenk å få en edderkopp i munnen. Yuck. Det er lite som høres verre ut enn det, men i følge kjent viten er det slik at hver av oss i snitt svelger åtte edderkopper i året mens vi sover! Jepp. Du har sikkert hørt det før. Åtte edderkopper vil hvert eneste år ha klart å forville seg inn i din åpne munn mens du ligger der og snorker. Og uten at du selv er det bevisst vil du smatte litt og svelge, rulle over på siden, og sove videre.
Høsten 2012 støtte jeg på en historie som ble delt mye på Facebook. Nå som saker om influensa fyller nettavisene har den dukket opp igjen. Det er en lang tekst, og jeg siterer bare noen relevante utdrag, men du kan lese hele teksten for eksempel her.
I 1919 mens influensaen tok livet av 40 millioner mennesker, var det en lege som reiste rundt og besøkte så mange gårder som mulig for å se om han kunne bidra til å bekjempe sykdommen. Mange bønder og deres familier hadde fått sykdommen, og mange døde.
På sin reise traff legen en bonde som til hans overraskelse var frisk og rask, og det var også hans familie. Når legen spurte hva denne bonden gjorde forskjellig fra andre svarte bondekona at hun hadde lagt en skrellet løk på en skål i hvert rom i huset (det var trolig bare to rom den gang). Legen trodde ikke det han hørte, og spurte om han kunne få en av løkene for å se på den under mikroskop. Han fikk med seg en, og under mikroskopet oppdaget han influensavirus i løken. Åpenbart hadde den absorbert viruset, og med det holdt familien frisk.
Følgende bilder spres nå som en farsott på Facebook:
Og på engelsk:
Trist hvis det er sant. Men er det sant? Jeg har forsøkt å finne ut av dette, men uten å komme til noen endelig konklusjon. Andre har sjekket det før meg, se denne korte videoen:
Deres konklusjon er, i tråd med det jeg også synes å finne ut fra ulike artikler på nett, er at det er teoretisk mulig at småfugler kan dø av å spise tyggegummi fra gaten, men at det neppe er noe utbredt problem.
Noe sier meg at en fugl gjerne er smartere enn at den bare kaster innpå hele tyggisen uten å pirke litt i den først, og om dette var et stort problem ville det vel eksistere mye dokumentasjon på fugler som er funnet døde med tyggis i nebbet eller halsen? Tyggis på fortauet har eksistert i rundt 150 år, så det er rart at denne påståtte trusselen mot småfugler aldri synes å være observert i praksis eller beskrevet i forskningslitteraturen om den var reell.
Professor i fysiologi, Kristian Gundersen, har i dag et usedvanlig bra innlegg i Dagbladet om fenomenet Snåsamannen. De som har fulgt debattene om Snåsamannen i bl.a. Dagsnytt 18 og ulike debattproram på NRK og TV2 har vel fått med seg Gundersens standpunkt, et standpunkt jeg deler fullt ut.
Jeg liker spesielt godt at også Gundersen påpeker at ideen om Snåsamannens ydmykhet bare er en myte:
Aftenposten spurte 14. desember Snåsamannen Joralf Gjerstad hva han er, og han svarer «Et medmenneske, en som er interessert i å hjelpe andre – og stille meg sjøl til side». Det er ingen grunn til å tvile på at Gjerstad er interessert i å hjelpe andre, og det er heller ingen grunn til å tvile på at mange føler seg hjulpet av ham. Men stiller han seg «sjøl til side»? Gjerstad har skrevet 6 bøker, to av dem om seg selv, og han har bidratt til to andre biografier. Den fjerde boka er Ingar Sletten Kolloens bok «Snåsamannen – kraften som helbreder», og der har Gjerstad selv arbeidet så mye med utgivelsen og markedsføringen at han mottar royalty av salget. Gjennom snart et tiår har Snåsamannen således systematisk bygget opp en myte om seg selv. Denne mytedannelsen har utvilsomt bidratt til å befeste troen på hans overnaturlige evner, og til det hysteriet vi har sett i Snåsa.
En ny undersøkelse viser at å dele personlig informasjon om seg selv på nettet ikke øker sjansen for å bli utsatt for overgrep:
In a recent study published in the Archives of Pediatrics and Adolescent Medicine, researchers found no evidence that sharing personal information increases the chances of online victimization, such as unwanted sexual solicitation and harassment.
Rather, victimization is more likely to result from other online behavior, such as talking about sex with people met online and intentionally embarrassing someone else on the Internet.
99 kommentarer