Stikkord: næringsstoffer

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 15 09 51 30

Etter at jeg skrev min bloggpost om Øyafestivalen og økologisk/biodynamisk mat, var det mange som slengte en ny metaanalyse av økologisk mat i trynet mitt og mente at denne motbeviste mine påstander om at økologisk mat ikke er sunnere enn konvensjonelt dyrket mat. Vel, denne nye metaanalysen kjenner jeg godt til, og i bloggposten hadde jeg allerede lenket til en artikkel som kritiserte nettopp denne metaanalysen. Det hadde kritikerne ikke fått med seg.

Jeg begynte faktisk på en bloggpost om denne ferske metaanalysen for en måneds tid siden, men fullførte aldri bloggposten. I ettertid har blant annet Steven Novella kritisert studien, og da mistet jeg også litt av piffen til å skrive ferdig bloggposten min. Men ettersom så mange bruker denne metaanalysen som Det Endelige Bevis For At Økologisk Mat Er Sunnere Enn Konvensjonelt Dyrket Mat, må jeg skrive den ferdig likevel for å vise hvordan denne påstanden ikke helt holder vann.

En studie av studier

Den systematiske gjennomgangen av studier, med påfølgende metaanalyse, inkluderte hele 343 studier som har analysert næringsinnholdet i økologisk vs konvensjonelt dyrket mat.

Nettavisene skrev mye om studien da den ble publisert, men dessverre med en svært ensidig vinkling. Dagens Næringsliv sin sak om studien hadde for eksempel tittelen «Stor forskjell mellom økologisk og ikke-økologisk frukt og grønnsaker», og oppsummerer resultatene slik:

Økologisk frukt og grønnsaker har flere antioksidanter, lavere innhold av tungmetaller og lavere nivåer av plantevernmidler, viser metastudien utført ved Universitetet i Newcastle i England.

Vel, vel. Jeg er ikke så sikker på om det er den hele sannhet. Det er nemlig en del problemer med denne studien. La oss se litt nærmere på dette.

Metaanalysen kom altså frem til tre hovedfunn. Det første er oppsummert slik av DN:

Ifølge den store studien har de økologiske produktene opptil 69 prosent høyere innhold av viktige antioksidanter enn det som er konvensjonelt dyrket. Det betyr at hvis man bytter fra å spise ikke-økologisk til økologisk så vil det gi et økt tilskudd av antioksidanter tilsvarende mellom en og to ekstra porsjoner grønnsaker om dagen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 30 12 11 24

Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) slapp i dag en ny rapport hvor de på oppdrag fra Mattilsynet har sett på om det faktisk er noen vesentlige fordeler med økologisk fremfor konvensjonell mat og matproduksjon.

Deres resultater er nedslående for tilhengere av økologisk dyrket mat. En gjennomgang av forskningen viser ingen klare fordeler med tanke på hverken næringsinnhold, helsefordeler eller trygghet med økologisk dyrket mat. Forskjellene i for eksempel næringsinnhold handler ofte mer om hvordan og hvor maten dyrkes, enn om den dyrkes konvensjonelt eller økologisk.

Dette er i tråd med hva større metaanalyser har vist tidligere. Det finnes små forskjeller på næringsinnhold og rester av sprøytemidler, men det er ikke noe som tyder på at dette har reelle helsemessige fordeler for forbrukerne. Erik Arnesen har også skrevet om dette tidligere i sin bloggpost «Overdreven tro på ‘økologisk’ og ‘etisk’ mat».

To argumenter for økologisk matproduksjon

Jeg har i mange år sagt at det kan finnes gode argumenter for økologisk matproduksjon, men næringsinnhold og helsefordeler er ikke to av dem – selv om det dessverre synes å være det fremste salgsargumentet for tilhengere av økologisk mat. Derimot finnes det to andre faktorer som kan veie tungt i favør av økologisk landbruk, nemlig dyrevelferd og miljøfaktoren.

Dessverre – eller heldigvis (for dyrene) – viser VKM sin gjennomgang av forskningen at det ikke er noen tydelige fordeler med tanke på dyrevelferd her i Norge. De skriver:

– Med unntak av mindre jurbetennelse og mer melkefeber i økologiske storfebesetninger, er det ikke funnet forskjeller i sykdomsforekomst mellom dyr i økologiske og konvensjonelle besetninger, sier Næss.

– Forskningen viser at det generelt er liten forskjell i velferden til husdyr i økologiske og konvensjonelle besetninger i Norge. Forskjellene i velferd er størst i fjørfeproduksjon, sier Næss.

Lite forskjell på sykdomsforekomst altså, men kanskje dyrene, spesielt fjørfe, er noe bedre stilt når det gjelder frihet og leveforhold i økologisk landbruk. Det er i så fall positivt, men heller ikke det er bare fordeler:

Forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer er positivt for dyrenes velferd, men at økologisk drift samtidig gir større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

En ny omfattende studie publisert i New England Journal of Medicine viser det mange skeptikere har påpekt hele veien, nemlig at den eneste pålitelige måten å gå ned i vekt på er å redusere inntaket av kalorier, fortrinnsvis i kombinasjon med å forbrenne flere kalorier. Dietter hvor man begrenser inntaket av ulike typer makronæringsstoffer, enten det er karbohydrater, fett eller proteiner, har ingen rell effekt utover det å redusere inntaket av kalorier i seg selv, hverken på helse eller vektreduksjon, så lenge man spiser balansert og sunt for øvrig.

Den mest kjente dietten er vel Atkins-dietten hvor karbohydrater erklæres som den store synderer og hvor inntaket av disse begrenses kraftig. I Norge har Fedon Lindberg popularisert denne tankegangen. Problemet er bare at gode vitenskapelige studier aldri har støttet denne hypotesen. Og nå viser altså en stor studie at hverken denne eller andre lignende dietter har noen fordelaktig effekt.

Steven Novella har blogget om dette, og han trekker frem det studiens forfattere sier om fellesnevnerne for tidligere studier på disse ulike diettene:

Small samples, underrepresentation of men, limited generalizability, a lack of blinded ascertainment of the outcome, a lack of data on adherence to assigned diets, and a large loss to follow-up limit the interpretation of many weight-loss trials. The novelty of the diet, media attention, and the enthusiasm of the researchers could affect the adherence of participants to any type of diet.

I den nye store studien ble følgende metode brukt:

We randomly assigned 811 overweight adults to one of four diets; the targeted percentages of energy derived from fat, protein, and carbohydrates in the four diets were 20, 15, and 65%; 20, 25, and 55%; 40, 15, and 45%; and 40, 25, and 35%. The diets consisted of similar foods and met guidelines for cardiovascular health. The participants were offered group and individual instructional sessions for 2 years. The primary outcome was the change in body weight after 2 years in two-by-two factorial comparisons of low fat versus high fat and average protein versus high protein and in the comparison of highest and lowest carbohydrate content.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Skepsis Vitenskap

Karianne Hammerstrøm klaget for en tid tilbake inn VitaeLab for Forbrukerombudet. Som jeg tidligere har fortalt endte dette opp med at klagen hennes ble sendt videre til Mattilsynet som nå har utformet en konkret henvendelse til VitaeLab. Karianne var så vennlig å sende meg en kopi av klagen, og det er svært frydefull lesning for en skeptiker som meg, spesielt ettersom jeg selv har engasjert meg mye i denne saken over lengre tid.

Mattilsynet trekker frem svært mange av de samme poengene som jeg har gjort i min kritikk av måten VitaeLab markedsfører kosttilskuddet VitaePro på. Her er noen utdrag fra klagen fra Mattilsynet:

Klager stiller spørsmål ved om følgende påstander kan dokumenteres:

  • Gir friskere hud og mindre rynker
  • Beskytter hud og øyne mot UV-stråler fra sola
  • Styrker immunforsvaret
  • Godt for hjertet og blodårene
  • Godt for hukommelsen
  • Godt for muskelstyrke og utholdenhet
  • Godt for trening, rehabiliteringstid og stølhet
  • Godt for mage/tarm
  • Godt for mannens fertilitet (ulovlig a-påstand)

Mattilsynet er kjent med at det er lenker til dokumentasjon på www.vitaelab.no. Klager har undersøkt dokumentasjonen og stiller spørsmål ved om denne er god nok til å benytte disse påstandene. Mattilsynet vil først vurdere videre dokumentasjon sammen med VitaeLab AS egen vurdering. Påstanden «Godt for mannens fertilitet» forventes ikke dokumentert, da påstanden er en medisinsk påstand (a-påstand) og er ulovlig å bruke på kosttilskudd, jf. forskrift om kosttilskudd §6. Se varsel om vedtak nr. 2.

Udokumenterbare påstander er villedende og ulovlige å bruke, jf. forskrift om merking §5 pkt. 1.

Slik innleder Mattilsynet sin klage. Dette oppsummerer to av hovedinnvendingene de har mot VitaeLabs markedsføring, nemlig manglende dokumentasjon samt bruk av påstander forbeholdt legemidler.

Så følger de ulike begrunnelser og vedtak:

Varsel om vedtak nr 1
Mattilsynet er kjent med lenker til dokumentasjon på www.vitaelab.no, men krever at VitaeLab skal legge frem aktuell dokumentasjon og virksomhetens egne vurderinger fordi Mattilsynet ønsker å få kjennskap til hvordan VitaeLab AS selv har vurdert dokumentasjonen og hvilke påstander som kan benyttes ut i fra dokumentasjonen virksomheten besitter og krav i regelverket.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap