Stikkord: Nettavisen

Nettavisens Erik Stephansen skrev i går et innlegg hvor han kritiserer min bloggpost om islam og ytringsfrihet. Han primære kritikk går på at konferansen ikke skal drøfte ytringsfrihet, men ytringsklima. Det har han helt rett i, og jeg grep nok for raskt til kanonen når jeg fant det hensiktsmessig å diskutere folks holdning til ytringsfrihet i lys av denne konferansen.

Likevel er det et par viktigere momenter som synes å gå Stephansen hus forbi.

Det større poenget

Skjermbilde 2016 12 08 kl 10 02 51For det første handlet altså det meste av bloggposten min om noe helt annet enn Nettavisens kommende konferanse. Deres arrangement var en knagg å hekte et større poeng på, for å gjøre det dagsaktuelt. Det er alltid en risikosport, fordi om noen finner en svakhet i denne koblingen, drukner som regel tekstens egentlige poeng i støyen av alle som skal gjøre et nummer ut av nettopp det.

For all del, kritikken mot min «svaksynte» lesing av konferansens navn og tema er berettiget. Men jeg skulle ønske at en tungvekter som Stephansen likevel ville ofret noen linjer til mine primære poeng, og mine andre eksempler, som tross alt fyller det meste av bloggposten min.

Selv om Nettavisen er brukt som innledende og avsluttende eksempel, trekker jeg frem flere ferske eksempler fra samfunnsdebatten og medier for å vise hvordan ytringsfrihet så ofte problematiseres utelukkende i tilknytning til nettopp islam.

Det interessante poenget er nemlig mye større enn Nettavisens konferanse. Det handler om hvordan vi så ofte er blinde for våre egne holdninger så lenge vi kan låse debatten til en utpekt problemgruppe. Og de undersøkelsene som er gjort på området, både fra Norge, USA og Europa, er således særdeles interessante. De er også nedslående, fordi de viser at et er en svært utbredt holdning at ytringer som kan krenke bør forbys – enten man er muslim eller ikke.

Vi burde kunne ta den debatten. Vi bør kunne snakke litt høyere om hvordan de holdningene som gang på gang på gang blir knyttet til islam, egentlig gjelder folk flest. Et flertall av nordmenn ønsker ikke at for provoserende ytringer skal være lov. Halvparten av europeere ønsker ikke at sårende og krenkende ytringer skal være lov.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

img-alternative-text

Nettavisen arrangerer i februar en konferanse om «Islam og ytringsfrihet». Her skal samfunnsdebattanter, politikere og bloggere delta, og vi finner navn som Tino Sanandaji, Bård Vegar Solhjell, Unni Wikan, Jon Hustad, Sylo Taraku og flere. Konferansen skal ledes av Kjetil Rolness.

En slik konferanse fremstilles som viktig, men i praksis medfører den bare til at det fiktive premisset som det Rolness kaller «vårt viktigste stridstema» bare forsterkes. Det er uheldig, og det er farlig.

Premisset synes nemlig å være at islam har et stort problem med ytringsfrihet. Islam er derfor en fare for vårt sekulære samfunn som er bygget på pillarer om den uinnskrenkede rett til å ytre seg, noe nordmenn flest er enige i. Norske nordmenn fra Norge, eller vestlig befolkning for øvrig, enten det er europeere eller amerikanere, ønsker stort sett full ytringsfrihet. Vi er ikke begrenset av den religiøse tvang slik som disse muslimene er, og det må vi våge å diskutere. Vi er ikke så hårsåre, og tåler at vår tro og våre meninger utfordres i den offentlige debatt.

Eller?

Skylapper og Det falske nullpunkt

Ja, det er lite tvil om at religion kan legge bånd på ytringer. Religion kan også bidra til ekstreme reaksjoner når religiøse føler seg alvorlig krenket av andres ytringer. Det har vi sett tragiske eksempler på gjennom brutale terrorangrep de siste årene.

Men er en debatt om ytringsfrihet likevel egentlig et spørsmål om religion? Er det virkelig islam og muslimer som er det sentrale problemet her? Det er et interessant spørsmål, og i debatten om islam og ytringsfrihet har jeg til gode å se noen drøfte ikke-muslimers forhold til ytringsfrihet. For skal vi først snakke om ytringsfrihet i konteksten av en spesifikk og snever gruppe nordmenn, bør vi også se på den andre siden; hva nordmenn flest egentlig mener.

I min bok «Håndbok i krisemaksimering» (2016) skriver jeg om dette i et kapittel jeg kaller «Skylapper». Det er nemlig ikke slik at debatten om ytringsfrihet nesten alltid burde handle om islam alene. Når vi glemmer å ta et steg tilbake og se hva folk flest mener, ender vi opp med å fokusere så snevert at vi ikke er i stand til å adressere det egentlige problemet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Omtrent på denne tiden for 3 år siden innledet jeg et samarbeid med Nettavisen. I dag har jeg valgt å avslutte det samarbeidet.

Samarbeidet med Nettavisen har vært fruktbart. Det ga meg muligheten til å nå ut til flere lesere og nye lesergrupper, og det skapte ganske betydelige inntekter gjennom en deling av annonseinntekter med Nettavisen. Det er jeg glad for.

Likevel har jeg det siste året gått og følt på at noe var feil.

Men først litt bakgrunn. Nettavisens redaktør, Gunnar Stavrum, kontaktet meg høsten 2012 for å høre om jeg var interessert i å innlede et samarbeid med dem.

Avtalen var ryddig og grei: De la ingen føringer på hverken bloggefrekvens, form eller innhold. Jeg kunne blogge akkurat om det jeg ønsket, så kort eller langt jeg ønsket, og om hvilke temaer jeg ønsket.

Det Nettavisen fikk ut av dette var at jeg måtte endre til et Nettavisen-design med lenke til dem i toppen, samt at de fikk servere annonser til bloggen min. Inntektene på disse annonsene, som Nettavisen styrte i sin helhet, delte vi mellom oss.

Jeg startet bloggen i 2006, og feirer i år 10-årsjubileum. De første syv årene ønsket jeg ikke å tjene penger på bloggen. Det ga meg litt avsmak å få inntekter på det jeg skrev, fordi jeg da ville bli mistenkeliggjort rundt motiver og valg av temaer.

Etter noen ganske harde stormer med beskyldninger om at jeg fikk betalt under bordet av ulike aktører, og ganske massive mengder netthets, tenkte jeg at hvis jeg uansett skulle måtte slite med sånt, kunne jeg like gjerne tjene noen kroner på det jeg skrev.

Derfor takket jeg ja til Stavrums tilbud, etter noen runder i tenkeboksen.

Og samarbeidet har fungert godt. Hver måned fikk jeg en grei biinntekt på bloggen min, som tross alt bare er hobby. Min «day-job» er som daglig leder og webutvikler i et lite IT-selskap jeg startet i 1999 og er medeier i. Det er en krevende jobb som tar mye tid, men meningsytringer, vitenskapsformidling og skriving er så viktig for meg, at jeg har funnet tid til å både blogge, skrive bok og holde en del foredrag land og strand rundt.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Personlig

Skjermbilde 2015 08 07 14 54 51

Finansnestor Jan Petter Sissener trør til med en bloggpost som ville gitt meg bakoversveis hadde jeg ikke barbert hodeskallen min jevnlig.

I bloggposten skriver han:

Om 24 dager går kanskje verdens mest lukrative pengestøttetilbud til ulovlige innvandrere ut. De heldigste får tilbud om 330.000 kroner hvis de reiser hjem frivillig før 1. september.

Jeg har hørt denne påstanden bli fremmet flere ganger, og formuleringen gir inntrykk av at en flyktning som søker om hjemreisestøtte innen 1. september får 330 000 kroner med seg på turen.

Slik er det selvsagt ikke. Sissener utdyper lenger nede i teksten at dette beløpet gjelder for en familie på fem, ikke per person, men det er flere problemer enn bare det i uttalelsen hans.

Fordelingen i praksis er som følger:

Skjermbilde 2015 08 07 13 37 08

Og fordelingen skjer på følgende vis:

  • Du kan få 30 000 kroner i kontanter. Dette er 20 000 kroner mer enn tidligere.
  • Støtte til arbeidsformidling, opplæring, næringsetablering, skole eller utdanning til en verdi av 25 000 kroner.
  • I tillegg kan du søke International Organization for Migration (IOM) om bostøtte på inntil 3 000 US dollar etter at du har kommet til Irak.
  • Er du mellom 18 og 23 år kan du også få betalt utdanning eller arbeidstrening i Irak i inntil 6 måneder (VTY) til en verdi av 1 200 dollar.
  • Barnefamilier kan få 10 000 kroner ekstra per barn. Dette gjelder uavhengig av om de søker før eller etter utreisefristen.

Totalt kan dette altså hypotetisk sett bli kr 330 000 om et foreldrepar har tre barn under 18 år og får innvilget maks støtte fra alle parter.

Men hver av de voksne får bare 30 000 kroner i kontanter – når de lander i Irak. Øvrig støtte gis kun ved egne søknader og utbetales ikke direkte til personen selv. Knut Henrik Berntsen i UDI forklarer (min utheving):

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Samfunn og verden

image

Dette bildet, som P4 fant på nett og delte videre for en stund siden, er morsomt. Nettavisen laget også en sak på det, og kalte det «bildet som hele Norge ler av».

Og jeg lo godt første gang jeg så det.

Men noe skurret. Skeptikeren i meg måtte sjekke.

Last Christmas, I…

Gayview Mahat opprettet sin Facebook-side bare to dager før P4 fant bildet. Bildet hans er muligens av en person som heter Murugesh, om jeg skal tro TinEye sitt forsøk på å finne en match.

But the very next day, you…

Gavit Awaii fikk først en Facebook profil samme dag som P4 fant bildet, og bildet hans er hentet fra et bildearkiv under tittelen «Young Indian Boy with Spiked hair and Specs».

This year, to save me from tears, I’ll give it to…

Sumwun Speshal fikk også sin Facebook-profil samme dag som P4 delte bildet, og profilbildet hans er den kenyanske maratonløperen Amos Matui.

Så, ja, morsomt bilde, men litt mindre morsomt når man oppdager at det bare er konstruert av ikke-eksisterende personer med falske bilder på Facebook-kontoer og -sider som først er opprettet etter at bildet gikk viralt.

En egen Facebookside for slike bilder dukket «tilfeldigvis» opp omtrent samtidig som bildet hele Norge lo av. Det er andre morsomme bilder der, men hvis de fleste bildene bare er konstruert av fiktive navn og profilbilder, så forsvinner liksom noe av poenget og humoren.

Kjipt.

God jul!


Denne bloggposten er republisert fra min alternative og useriøse miniblogg på civix.tumblr.no hvor jeg blogget om dette samme dag som P4 la ut sin sak.

Humor Skepsis

Screenshot 2014 12 04 02 48 04

OK, her er greia: Kjent person opplever at familiemedlem blir syk. Sykdom inntreffer etter at en vaksine er tatt. Kjent person føler det må være en sammenheng mellom de to hendelsene. Kjent person googler. Kjent person behersker ikke kildekritikk. Kjent person tror på det han leser. Kjent person raser til media.

Kort oppsummert står vi her overfor to kjente fenomener:

1) Post hoc ergo propter hoc.
2) «Det står på internett, så det må være sant.»

Øystein Stray Spetalen er sint, i følge en artikkel på nettavisen i går. Han raser faktisk mot myndighetene fordi han mener at hans 12 år gamle datter er blitt syk av å ha mottatt første dose av HPV-vaksinen Gardasil.

Ikke bare syk etter vaksinen, men syk av vaksinen, skal vi tro investoren:

– Ikke mange dagene etter at hun hadde tatt den første vaksinen, begynte hun å bli slapp og klarte nesten ikke å komme seg ut av senga. Den dagen hun skulle ta vaksine nummer to, ble hun dårlig på skolen og gikk heldigvis hjem. Jeg tør ikke å tenke på hvordan hun hadde hatt det nå, sier Spetalen til Nettavisen.

– Vi forsto raskt at noe var galt. Dette er tross alt en veldig aktiv jente, som er blant de beste i sitt årskull i tennis, fortsetter investoren.

HPV-vaksinen gis i tre doser. Den andre ca 2 måneder etter den første, og den tredje mellom 4-6 måneder etter den andre dosen. Spetalens datter stoppet etter den første. Pappa Spetalen mener vaksinen har skylden.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Post Hoc

Post hoc ergo propter hoc

Dette er et klassisk tilfelle av den logiske tankefeilen ofte kalt «post hoc ergo propter hoc»*. Det er latin for: Etter det, derfor på grunn av det.

Jeg har skrevet om dette mange ganger i denne bloggen. Det handler kort og greit om at selv om en hendelse skjer tidsmessig før en annen, gjerne ganske nært hverandre i tid, trenger ikke det bety at den første hendelsen forårsaket den andre.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 10 16 13 48 23

Nettstedet Frie Ord publiserer navn og bilder av seksualforbrytere. En av de identifiserte er den voldtektsdømte danseren og deltaker i Norske Talenter, som media så langt har skjult identiteten til.

Frem til i dag.

I dag går Nettavisen ut med navn og bilde på danseren. Nyhetsredaktør Erik Stephansen begrunner dette slik:

– Vi velger å identifisere [navn fjernet av bloggforfatter] på grunn av alvoret og omfanget i saken, men også informasjonsbehovet til kvinner som kan tenkes å komme eller har kommet i kontakt med ham har veid tungt, sier nyhetsredaktør Erik Stephansen.

[…]

– Identifisering kan medføre at flere kvinner skjønner at de ikke er alene og velger å gå til anmeldelse, sier Stephansen.

Det er en god tanke, men rettferdiggjør det å gå ut med navn og bilde?

Voldtektsmannen sitter i dag i fengsel for voldtekter han tidligere er dømt for. Nå står flere saker i kø, og det er ikke urimelig å anta at han vil sitte inne lenge. Påtalemyndigheten vil ha 15 års forvaring, med minstetid på 10 år.

Denne mannen er farlig. Det er det ingen tvil om. Men gjør vi verden bedre ved å identifisere ham? Jeg er usikker. Stephansen mener kvinner har et informasjonsbehov for å kunne beskytte seg selv mot mannen den dag han slippes fri. Men det ligger sannsynligvis langt frem i tid. I dag er han innelåst og utgjør derfor ingen trussel for noen frie mennesker.

Kan identifisering bidra til at flere kvinner han har forgrepet seg på vil tørre å stå frem og anmelde? Kanskje. Samtidig finner jeg det rart om ikke disse kvinnene allerede skulle ha lagt sammen to og to når det lenge har vært kjent at det er en danser fra Norske Talenter og andre TV-show. Det burde vel begrense antall potensielle gjerningsmenn ganske betydelig, slik at jeg har vanskelig for å se at det å vite navn og å se bilde er avgjørende. Mye tyder også på at hans identitet lenge har vært kjent i de miljøer han vanket, så å offentliggjøre navnet for alle, har neppe stor nytte.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden

Screenshot 2014 06 02 17 21 16

Etter at jeg blogget om Michael Winger sin bløff rundt det å ha funnet den savnede Frank André Gundersen nylig, har flere troende vært irriterte på meg. Et argument som går igjen er at selv om det kan finnes en naturlig forklaring i tilfellet Gundersen, så måtte det likevel ha vært noe mystisk på gang da Winger visstnok fant den savnede Håkon Andersen for litt over et år siden.

Nå har også Håkon Andersens bror, Richard, gått ut i Nettavisen og uttalt at han er provosert over at jeg har vært kritisk til Wingers evner.

Den fantastiske historien

La meg starte med litt historikk om Andersen-saken sakset fra en artikkel hos TV2.no:

Natt til 11. desember 2012 overnatter Håkon Andersen (38) i Budalsvika turisthytte i Aremark, Østfold.

Samme natt kommer det første snøfallet over den enorme skogen, stiene blir visket ut og temperaturen faller til minus 15 grader. Siden har ingen sett Håkon.

Alle spor etter 38-åringen stopper inne på Budalsvika turisthytte, hvor han etterlater seg litt oppvask og en uoppredd seng. Håkon er topptrent og turvant, men alene.

Teorien er at han dagen etter gikk seg vill under en gåtur, eller at han kom bort fra stien da han skulle hente proviant i bilen på en parkeringsplass fire og en halv kilometer unna hytta.

Etter at politi og privat letemannskap hadde søkt i nesten to måneder uten å finne den savnede, ble Michael Winger kontaktet og spurt om å hjelpe. Hele tretten selverklærte «klarsynte» hadde forsøkt uten hell tidligere *. Ikke bare uten hell, men også ved å utsette familie og letemannskap for store psykiske og fysiske påkjenninger helt uten nytte.

* Det vil si, i TV2-dokumentaren sier Richard 13 klarsynte, mens han på Facebook dagen etter Wingers deltagelse skriver at det var 11. Igjen et eksempel på hvordan historien endrer seg så snart man beveger seg bort fra originalkilden i tid og antall gjenfortellinger.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Nettavisenhole

Jeg kunne ha valgt en annen tittel på denne bloggposten. Jeg kunne ha brukt:

Gunnar Stavrum bagatelliserer voldtekt og drap av barn

Den tittelen provoserer nok. Men den er helt korrekt. Det er fakta. Jeg leste det nemlig på en Nettavisen-blogg et sted. Kan hende jeg har feilstavet etternavnet i tittelen, men ellers er det et direkte sitat fra originalkilden og må derfor være Sannheten. Min sannhet, i det minste.

Første gang jeg så sitatet var på forsiden av Nettavisen 6. januar 2014. Der lå det i et døgns tid og lyste mot meg. Det virket litt drøyt, men ingen røyk uten ild, antar jeg. Stavrum har nok noe å skjule. Kan hende vi bør holde barn borte fra ham. Kanskje sånne som han burde vært torturert til døde.

OK, nok satire. Redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, bagatelliserer selvsagt ikke hverken drap eller voldtekt av barn. Det gjør heller ikke jeg. Men Stavrum vil bruke sin redaksjonelle makt til å sørge for at hvem som helst skal få lov til å hevde dette på forsiden av landets fjerde mest leste nettavis. En påstand basert på feilsitering og dårlig kildesjekk.

Stavrum forsvarer dette med at han ønsker å ivareta ytringsfriheten. Vel la oss prate litt om ytringsfrihet.

Først og fremst kan det være verdt å minne Stavrum på at dette ikke handler om ytringsfrihet. Det handler ikke om en medbloggers rett til å skrive groteske løgner i sin blogg. Det handler ikke om at Nettavisen står i valget mellom å få henne fengslet for sine ytringer, eller å la henne få skrive løgnene sine. Hvis hun kunne risikert å blitt straffet for sine ytringer, så ville Stavrum hatt rett i at han kjempet for ytringsfriheten ved å fronte og spre hennes blogginnlegg.

Men det er altså ikke ytringsfrihet det handler om. Det handler om det som Eirik Newth så glitrende oppsummerte med få ord:

[…] din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt […]

Skal pressen publisere alle slags ytringer bare fordi det ikke bryter med loven?

Selvsagt ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig

Screenshot 2013 10 31 15 07 10

I begynnelsen av september blogget jeg om Frp-politikeren Willy Wiksaas som jeg mente hadde kommet med noen rasistiske ytringer i sosiale medier og egen blogg. Min samarbeidspartner Nettavisen valgte å fronte denne bloggposten, og den endte opp med nesten 190 000 visninger på få dager.

Wiksaas reagerte på dette, og gikk derfor ut i media og sa at han ville klage Nettavisen inn for PFU. Som sagt, så gjort, og nå har PFU behandlet klagen. Du kan lese behandlingen i sin helhet her, men jeg gjengir deres kjennelse:

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bloggartikkel under Nettavisens redaktøransvar med kritikk av en lokal leder av Fremskrittspartiet for hans publisering på Facebook. Han an Hanmener Nettavisen har bidratt til å stemple ham som rasist og viser til den store belastningen bloggartikkelen har påført særlig familien.

Nettavisen avviser klagen. Avisens ansvarlige redaktør mener det må være avisens fulle rett å rette søkelyset mot klagerens offentlige ytringer som leder for Fremskrittspartiet i Namskogan, og avisen kan ikke se at det foreligger brudd på noen av punktene i Vær Varsom-plakaten.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis konstatere, helt i tråd med hva Nettavisen også selv gjør, at å være vertskap/publiseringskanal for bloggere må innebære at man som medium også påtar seg publiseringsansvaret, i tråd med formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 2.1 om redaktøransvar.

I det foreliggende tilfellet dreier det seg om en kommentarartikkel, en blogg, der bloggeren karakteriserer og kritiserer klagerens ytringer. Utvalget har mange ganger uttalt at det må være stor takhøyde for meninger i journalistikken, selv om de presseetiske normene også gjelder for meningssjangrene. Slik utvalget ser det, hevder bloggeren at klageren har fremmet rasistiske synspunkter. En slik kritikk må det være rom for, særlig sett i lys av at klageren på publiseringstidspunktet var leder for et politisk lokallag. Utvalget vil på generelt grunnlag understreke viktigheten av at det foregår en offentlig debatt også om vanskelige temaer, og at ytringer som er sterke og som oppleves belastende, blir møtt med motytringer.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media

Screenshot 2013 10 21 16 03 09

Kragerø Blad Vestmar skrev for et par dager siden om Pøbelprosjektet og hvilken enorm suksess det hadde hatt. De skriver:

[Eddi Eidsvåg] grunnla prosjektet i 1997 som et selvstendig ideelt AS, og har blant annet fått innlemmet det i kronprinsparets fond. Til nå har 1.274 ungdom over hele landet deltatt, og de aller fleste er altså i dag kommet ut i jobb. Resultatene prosjektet har oppnådd sparer samfunnet for store summer. Ifølge Eidsvåg kan dette regnes til hele 2,1 milliarder kroner så langt.

Pøbler i jobb?

Nettavisen har gjengitt samme sak i dag, og en leser tipset meg om noe som skurret her. Eidsvåg skryter nemlig veldig av resultatene:

Gründeren av det landsdekkende prosjektet, Eddi Eidsvåg, kan fortelle at hele 94 prosent av ungdommene som har vært innom, faktisk kommer i jobb, skriver Kragerø Blad Vestmar.

Det høres jo imponerende ut. Men stemmer tallet? Hvis vi tar en kikk på Utdanningsdirektoratet sin sluttrapport om «Kartlegging av Pøbelprosjektet» fra 2011 får vi litt andre tall:

Screenshot 2013 10 21 16 09 01

I rapporten kan vi lese:

Det samlede tallet for alle tre årene på hvor mange
som er i enten jobb, lærlingplass eller skole, er 64 prosent.

Så hvor kommer dette tallet på 94 prosent fra? Det har en naturlig forklaring, og i samme rapport kan vi lese:

I Pøbelprosjektets rapportering til Kunnskapsdepartementet fra januar 2010 og mars 2011, rapporterer de om at henholdsvis 92 og 95,46 prosent av deltakerne på daværende tidspunkt er i jobb eller på vei til jobb. Her inkluderer Pøbelprosjektet alle som ikke er utvist eller falt fra som på vei til jobb. Vi antar at dette er gjort med bakgrunn i at de som ikke er enten i jobb eller skole, fremdeles er under oppfølging i Prosjektet og dermed på vei til jobb. Det kan diskuteres om dette er riktig måte å rapportere på. Informanter i NAV og OT oppfatter dette nærmest som juks med tall. En av informantene fremholder at ingen forventer 95 prosents måloppnåelse, og at Pøbelprosjektet vil vinne på å være mer ærlig på dette med at en som soner en fengselsdom, er i behandling eller har blitt overført til andre tiltak i NAV ikke nødvendigvis kan regnes som vei til jobb.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Skjermbilde 2013 08 03 kl 13 20 50

Aldri fred å få. Selv ikke på bursdagen min (i går) kan jeg unnlate å dele ut litt bloggdask, og det til min egen samarbeidspartner, Side2/Nettavisen. Denne gangen er det journalist Ida B. Klokk som må stilles i Pressens paranormale skammekrok (PPS).

Fiktive diagnoser er big business. Å dikte opp falske diagnoser for deretter å tilby en falsk kur, er en genial forretningsmodell. Det er spesielt effektivt når det rettes mot småbarnsforeldre, fordi ingen er mer sårbare enn nettopp disse. Vi ønsker alle det beste for våre barn, og hvis man klarer å så et frø av frykt om at noe negativt kan skje barnet hvis man ikke ordner opp i det snarest, så har man gjort et salg. Klarer man å kombinere dette fryktfrøet med ideen om at det hvertfall ikke skader å prøve, så har man en gullgruve for hånden.

Dette har enkelte kiropraktorer, naprapater, osteopater, fysioterapeuter og manuellterapeuter klart. De har falt for ideen om en oppkonstruert lidelse som kalles KISS. I følge de som promoterer dette, vil ubehandlet KISS kunne føre til KIDD. KISS står for «Kopfgelenk-induzierte Symmetrie Störung» (eller «Kinetic Imbalance due to Suboccipital Strain»), en påstått blokkering i øvre nakkeledd som oppstår under fødselen og som kan gi ulike former for utviklingsproblemer. Disse utviklingsproblemene kalles KIDD, som står for «KISS-indusert dysgnosi og dyspraksi».

Klokk har skrevet en sak om moren Ann-Hege Skårnes som i april 2013 fikk en liten gutt. Gutten ble født med «nesa først», og i følge moren gråt han kontinuerlig de første ukene av livet sitt. Legene på sykehuset brydde seg ikke om at gutten ble født på en litt uvanlig måte, men moren selv var veldig bekymret.

Da familien kom hjem fra sykehuset skjønte de fort at det var noe som ikke stemte.

– Han ville verken ligge på rygg eller mage. Han bare gråt hver kveld. Han ville ikke ammes, hadde knyttede never hele tiden og hatet å sitte i bilsete. Men om han fikk ligge med hodet langt bakover i setet, gikk det greit.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Jeg har tidligere tatt for meg en del vandrehistorier og myter som deles i sosiale medier, og jeg ble nettopp spurt av en venninne om jeg kunne skrive litt om denne:

Hjerte

Du har sikkert sett den før. Første gang jeg så den var tilbake i 2006 eller 2007 da en kunde hos mitt daværende firma mailet meg en Powerpoint-presentasjon som tok for seg dette konseptet. Jeg tok for gitt at det var korrekt informasjon, så i flere år hadde jeg denne teknikken i bakhodet om noe slikt skulle ramme meg noengang.

Det har nok mange med meg tenkt, og derfor sirkulerer denne meldingen ustanselig rundt i rørene som får internett til å flyte rundt på kloden. Med sosiale medier som Facebook er det også blitt mye enklere å dele slik informasjon, og feilinformasjon er så godt som umulig å få stoppet. Derfor kommer et lite bidrag her fra meg. Post gjerne denne bloggposten som svar der du ser andre dele meldingen ovenfor.

Så hva er egentlig fakta i denne saken? Flere gode kilder har gravd i dette tidligere, og derfor er jobben min enkel. Som vanlig går jeg først til Snopes.com. De skrev om dette allerede i 2005, og sier at meldingen om hvordan man kan overleve hjerteinfarkt ved å hoste først begynte å sirkulere på e-post tilbake i 1999. De nevner også Powerpoint-presentasjonen som visstnok begynte å sirkulere våren 2004. Nettavisen skrev også en sak om dette i 2006.

Teknikken med å hoste for å gi oksygen til hjernen når man får et hjerteinfarkt er i teorien korrekt. Hvis du vet akkurat hva du gjør, så kan denne teknikken kanskje redde livet ditt. Problemet er bare at nesten ingen av oss har den medisinske kunnskap til å vite når det er riktig å bruke denne teknikken, og bruker man den feil eller til feil tid kan den drepe deg, heller enn å redde deg.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Skepsis

Sånn, da har jeg fått på plass Nettavisen sitt bloggdesign på bloggen min. Jeg tror alt skal være på plass, men om noen skulle savne noe, eller se noen innholdselementer som ser rare ut (feil formatering/design), så er det fint om dere melder fra.

Som dere ser har jeg brukt anledningen til å endre navn på bloggen fra unfiltered perception til SAKSYNT. La meg forklare litt av bakgrunnen for den navneendringen.

Unfiltered Perception var et begrep jeg hentet fra Douglas Adams sin klassiker «Hitchhikers Guide to the Galaxy» og brukte som navn på bloggen da jeg opprettet den for snart 7 år siden. Nå som bloggen har fått litt popularitet har jeg oppdaget at dette navnet er vanskelig å bruke i praksis. Når jeg møter folk ute som får høre at jeg blogger, så spør de meg som regel om navnet på bloggen. Når jeg svarer, gjerne i et rom med litt bakgrunnsstøy; «unfiltered perception», så hører nok de fleste bare «ehfiller pessepsjin».

Alternativt har jeg sagt at de finner den på tjomlid.com, men også Tjomlid er vanskelig å stave og huske. Tro meg, jeg vet. Hilsen Gunnar Tjomslid, Gunnar Tjomland, Gunnar Tjomli, Gunnar Kjomlie og Mr Cham Lee.

Derfor ville jeg finne et nytt navn. Et navn som sier litt om innholdet, eller hvertfall bloggestilen min. Et navn som klinger godt norsk. Et navn som er unikt. Et navn som lett huskes og lett kan søkes opp.

Jeg hadde en del runder inne på Facebook hvor jeg ba folk om innspill, og jeg fikk mye god hjelp og forslag (takk!). Det fikk tankene til å surre, men ingen forslag traff helt det jeg ønsket meg. Men så plutselig en uke senere falt ordet SAKSYNT ned i hodet mitt. Det oppfylte alle mine krav, og ettersom en deadline nærmet seg for navnevalg, så klasket jeg til og sa at jeg fra nå av kaller jeg rett og slett bloggen for SAKSYNT. Og ja, at det er en feilstavelse av «svaksynt» er bevisst og tilsiktet, jamfør undertittelen «La meg se litt nærmere på akkurat det…»

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig

NettavisenUPJeg har i dag inngått en samarbeidsavtale med Mediehuset Nettavisen AS.

For en tid tilbake ble jeg spurt av Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum om jeg kunne tenke meg å inngå et samarbeid med dem. Stavrum selv oppdaget bloggen min gjennom den såkalte «sjokogate», en sak han selv skrev veldig bra om, og ønsket nå å ha meg med i stallen av bloggere for Nettavisen, sammen med blant annet Elin Ørjasæter. Det takket jeg selvsagt ja til.

Dette synes jeg er veldig spennende av flere årsaker. Det ene er at jeg rent personlig anser det som en tillitserklæring til min bloggvirksomhet. Når man sitter og diller med en blogg på fritiden så føles det i blant litt diffust hva man egentlig driver med. Det er selvsagt mye hyggelig feedback i kommentarfelt, på mail og i sosiale medier, men den store og tunge anerkjennelsen av at det man bruker time etter time på faktisk har en verdi kommer gjerne når en kommersiell aktør ønsker å inngå et samarbeid. Det føles godt at skriveriene mine blir lagt merke til og at en stor medieaktør ser verdien i tekstene jeg produserer.

Det andre er at det vil medføre flere lesere, noe som selvsagt er svært hyggelig!

Det tredje er at jeg heretter vil tjene noen kroner på annonseinntekter fra bloggen. Bloggingen tar fryktelig mye av min fritid, både den research jeg gjør mer eller mindre daglig, og skriveøktene når nye bloggposter produseres, så å få litt betalt for den tiden er etterlengtet. Det er likevel viktig å understreke at jeg ikke selv styrer eller selger annonsene i bloggen, det gjøres av Nettavisen helt uavhengig av meg, så det vil derfor aldri være noen direkte innvirkning på innholdet fra annonsører.

Rent praktisk betyr altså dette nye samarbeidet at bloggen om kort tid vil få annonser og kanskje noen designmessige endringer, men utover det er det nøyaktig samme blogg som før. Nettavisen legger ingen redaksjonelle føringer på innholdet, og jeg blogger fritt om de tema jeg ønsker å blogge om, i den form jeg selv ønsker å skrive. Med andre ord vil innholdet i bloggen være som det alltid har vært, både bloggarkivet og innholdet i nye bloggposter. Jeg blogger når jeg vil, og om hva jeg vil. Og domenet er selvsagt det samme som det alltid har vært. Du trenger ikke endre noen bokmerker eller RSS-feeds.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig Skepsis

De siste ukene har jeg fått en hel del treff i bloggen min fra ulike nettsteder som omtaler denne saken. Saken handler om bildet av en baby med en stor svulst i ansiktet som den siste tiden har blitt spredt på Facebook med budskapet om at Facebook gir 3 cent til å hjelpe barn med kreft hver gang man deler bildet.

Dette er selvsagt tull, og saken er omtalt både på Snopes.com og Hoax-Slayer.com.

Skjermbilde 2012 01 23 kl 11 40 16

I saken på Nettavisen er jeg faktisk nevnt spesifikt:

I 2007 dukket det for eksempel opp hos den kjente norske skepsisbloggeren Gunnar Tjomlid i en helt annen sammenheng. Mye tyder på at det trolig er tatt i Vietnam.

Jeg brukte bildet i en bloggpost om kreasjonisme versus evolusjon tilbake i 2007. Hensikten med bildet var å illustrere min påstand om at alt det vakre i naturen rundt oss ikke er noe bevis for at den «gode Gud» må ha skapt verden, fordi det finnes også så mye vondt i verden som Gud i så fall også må være ansvarlig for.

I natt fikk jeg en kommentar under bloggposten med bildet:

Hei, jeg er mor til barnet med svulst i bildet du brukte i bloggen din.Jeg skriver for å be om du fjerner hans bilde. Han er nå 7 årgammel og gjør det bra. Jeg er ikke fornøyd med måten bildet blir brukt. Vennligst fjern det!takk,Håp L [email protected]

Kommentaren bar preg av å være oversatt til norsk med Google Translate eller noe sånt, og jeg var først litt skeptisk til om det var en reell forespørsel eller bare tull. Men så søkte jeg opp e-postadressen på Facebook, og det viste seg å faktisk være barnets foreldre som hadde kontaktet meg. Ser man i bildegalleriet deres så finner man bilde av denne gutten, nå 7 år gammel, med arrene etter svulsten i ansiktet.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Personlig Religion/overtro

I kjølvannet av terroraksjonen 22. juli var jeg raskt ute med noen pekefingre mot Frp-velgere og delvis også mot Frp som parti. Jeg skrev bl.a. om konspirasjonsteorier og fremmedfrykt og om de hatefulle kommentarene som florerte på Frp og Siv Jensens Facebooksider etter at bomben smalt, men før vi visste det var en etnisk nordmann som stod bak. Nettavisen kjørte for øvrig en sak om dette med noen uttalelser fra meg og forsvar fra Siv Jensen i går.

Jeg har møtt en del kritikk for dette, fordi mange mener man ikke kan laste Frp som parti for det en del idioter av noen velgere finner på å slenge ut i sitt hat og sin uvitenhet. Det er selvsagt helt sant, men jeg har også tatt forbehold om dette i mine bloggposter og pekt spesifikt på hvilke ytringer jeg mener er problematiske. Samtidig er det ikke til å komme utenom at det også fra sentralt hold i Frp har blitt servert en del uttalelser som definitivt overlapper med mye av tankegodset og konspiranoiaen som vi finner hos terroristen selv i hans klipp-og-lim-kompendie, også kalt «manifest», samt tekstene til hans store forbilde, bloggeren Fjordman. Eksempler på dette er for eksempel kronikken i Aftenposten fra 27. august 2010 hvor styremedlem i Oslo Frp, Kent Andersen, og Stortingsrepresentant og leder av Oslo Frp, Christian Tybring-Gjedde, skrev at vårt norske fellesskap var i ferd med å forvitre grunnet muslimsk innvandring og at Arbeiderpartiet var de skyldige.

Men nylig ble jeg tipset også om en annen sak. En del fikk kanskje med seg at Frp-politiker Per-Willy Amundsen måtte stenge ned sin Facebookside etter terrorangrepet fordi det kom så mye hatmeldinger på siden hans like etter terrorangrepet. Et eksempel var en fylkesleder i Norgespatriotene som skrev at han håpet «de drepte er innvandringsvennlige sosialister«. Det var nok et smart trekk fra Amundsen å stenge ned siden sin, og det er synd ikke Jensen gjorde det samme tatt i betraktning at en kommentar hos henne hvor en mann sa det nå var på tide å ta med hagla på besøk til muslimer fikk stå i 14 dager før den ble slettet. Først da Nettavisen kontaktet dem om saken tok de affære…

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

For et par dager siden gikk følgende historie sin siersgang på Twitter, Facebook og som omtalt i ulike blogger:

Skjermbilde 2010-07-21 kl. 23.39.05.png

Det tyske ekteparet hadde et brennende ønske om å få barn. Men etter åtte år, var de like langt. Først da de gikk til rådgivning for å forsøke med kunstig befruktning, fant man årsaken.

Årsaken til at konen aldri ble gravid, var nemlig såre enkel: De to hadde aldri hatt sex!

En fantastisk historie som har alt: Sex, idioter og… Vel, sex og idioter hvertfall. Og i disse agurktider er det nok.

Da jeg leste historien humret jeg litt inni meg, men tenkte fort at dette virket for idiotisk til å være sant. Ingen kan da virkelig være så blåst?

Så da vendte jeg meg dit jeg alltid vender meg når jeg skal sjekke om en historie som høres for god ut til å være sann virkelig er det, nemlig nettstedet snopes.com. Og ja, jeg fant fort ut at dette mest sannsynlig var en klassisk vandrehistorie uten rot i virkeligheten.

Det som likevel slo meg er følgende observasjon. Se på bildet ovenfor. Er det noe som skurrer? Se en gang til:

Skjermbilde 2010-07-21 kl. 23.45.48.png

Jadda. Nettavisen la selv ut saken første gang i 2004, men har bare resirkulert den til å brukes på nytt nå 6 år senere. Ikke bare er redaksjonen for late til å skrive nyhetssaker, men de gidder ikke en gang legge den gamle saken ut som en ny artikkel.

Dette er journalistikk anno 2010. Jeg dør litt inni meg.


Oppdatering 22.07.2010:

Nettavisen har visst drevet brannslukking i dag. Fikk nylig følgende mail:

Heisann!

Får sende det samme til deg som jeg sendte til andre som drev og spredde bloggen din om sex og sånn…

Nettavisen blir anklaget for mye rart, men her er det nok noen som trekker noen slutninger litt raskt :)

Etter at vi ble gjort oppmerksomme på en skrivefeil i saken, har vi vært inne og korrigert dette – og det gjør at det automatisk kommer opp at den er sist oppdatert i 2010.

Les resten av denne bloggposten »

Humor IT/Internett Media

Der kom det endelige beviset på hvor tragisk lovverket omkring barnepornografi er. En 43 år gammel mann er nylig dømt for besittelse av barnepornografiske filmer selv om aktørene på filmene beviselig var over 18 år. Problemet er at lovverket (straffelovens §204a) definerer «barn» på følgende måte:

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Med andre ord er det likegyldig om den avbildede/filmede er under 18 år, så lenge hun/han fremstår som å være det. I de aktuelle filmene hadde de voksne skuespillerne musefletter og speiderpikeuniformer, og opptakene er gjort på «barnerom». I følge dommen har

politiet estimert at de befinner seg i aldersgruppen 12-17 år

Dermed ble mannen dømt til 90 dagers fengsel, derav 30 dager betinget. Og for hva? Jo, for å ha tenkt tanker vi ikke aksepterer i dette samfunnet. Hvis en voksen mann våger å se på en 17 år gammel jente som noe seksuelt opphissende, så har vi altså et lovverk som sykeliggjør og kriminaliserer dette naturlige og uskyldige instinktet. Det er rett og slett helt grotesk, og politiet må være grovt inkompetente for å ikke innse at disse skuespillerne var myndige.

Er det ikke noe som heter at tvilen skal komme tiltalte til gode? Slike er det visst ikke når det gjelder barnepornografi. Da skal tvilen komme myndighetene til gode. Lovverket er nemlig utformet for å kunne slå ned på enhver mistenkelig aktivitet, uansett om det viser seg å ikke være noe reellt offer inne i bildet. Dette beskytter ingen barn, men sørger effektivt for å frita myndighetene for ansvaret med å faktisk måtte finne ut den korrekte alder til avbildet person. Man trenger bare å anta at den avbildede er under 18 år, så kan bildenes besitter straffes. Målet er åpenbart å straffe og skremme og gjøre politiets jobb enklest mulig, ikke å faktisk beskytte barn. Man straffer altså noen for en «kriminell handling» uten offer.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet

Aftenposten slår i dag til meg den sensasjonelle nyheten om at det var Snåsamannen som fikset helsen til Petter Northug slik at han gjorde et strålende løp i Val di Fiemme på søndag:

Da Petter Northug ble syk og trodde Tour de Ski var over, ringte han Snåsamannen for hjelp. Og plutselig ble luftveiene helt frie.

– Petter er mye, mye bedre i dag, sa Åge Skinstad før langrennsløperne skulle ut på 20 kilometer klassisk fellesstart i Val di Fiemme lørdag. Dagen før hadde Northug vært potte tett i bihulene og hatt hodepine. Dagen etter knuste han Axel Teichmann i Monsterbakken i Val di Fiemme, nesten helt frisk. Hva hadde skjedd? Det svaret har bare en mann fra Snåsa.

Aftenposten vet nemlig at Northug ringte Joralf Gjerstad, også kalt Snåsamannen, tre ganger i løpet av Touren for å få hjelp med helseproblemene.

Flere andre aviser har plukket opp saken og gjengir den merkelig nok helt ukritisk.

Den «ydmyke» Snåsamannen nøler ikke et sekund med å ta på seg æren for dette:

– Jeg forstod at han var en veldig flott type, som ville noe. Et vidunderlig menneske. Da får man en stor vilje til å hjelpe han, sier han. At telefonsamtalene hjalp Northug til å finne tilbake formen, både i skisporet og utenfor, synes han er flott.

– Da han ringte første gangen, hadde han nesten gitt opp å bli frisk. Det gjør det enda større at det ble resultater av det, mener Gjerstad.

Men Petter Northug har selv ikke nevnt Snåsamannen med en eneste ord. Hvis vi kaster et blikk på Nettavisen fra søndag, altså lenge før denne nye Snåsamann-historien dukket opp, får vi nemlig en helt annen historie:

Ekstra fornøyd er han fordi han hadde en del odds mot seg i årets Tour de Ski. For det første var programmet langt fra skreddersydd, med tre distanserenn i klassisk. Før femteetappen i Nove Mesto våknet han dessuten opp med tette luftveier.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

x_30_dtl_crashmoment_080321.vsmall.jpgNettavisen skriver i dag om hjernedøde Zack Dunlap som plutselig våknet til live igjen:

Zack Dunlap ble påført livstruende hodeskader i en bilulykke i den amerikanske byen Davidson for fire måneder siden. 21-åringen ble erklært død av legepersonellet på et sykehus i Wichita Falls i Texas dagen etter ulykken. Familien bestemte seg dermed for å donere bort guttens organer.

Men idet legeteamet skulle klargjøre den «avdøde» for en organtransplantasjonen, våknet Zack og grep fatt i armen til en av sykepleierne, melder nyhetsbyrået AP.

Det er to store aber med denne historien:

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Nettavisen skriver i dag en artikkel om et «nettverk av pedofile» som er tatt i USA:

En fire måneder lang politiaksjon mot et nettverk av pedofile i Florida, USA, resulterte i 19 anholdelser og beslagleggelse av mer enn 100.000 barnepornografiske bilder og mer enn 500 videoer.

Kilden til artikkelen er The Ledger. Det interessante er at originalartikkelen ikke nevner ordet «pedofil» en eneste gang. Å kalle disse menneskene for pedofile er bare en antagelse, og er uansett irrelevant i saken. Man besitter ikke barneporno selv om man er pedofil, og man er ikke pedofil selv om man besitter barneporno. I denne saken virker det mer relevant å kalle menneskene for sadister ettersom noen av dem tydeligvis hadde en fetish for å se små barn lide. Enkelte av dem var vel til og med bare uheldige nysgjerrige. Men pedofile? Ikke nødvendigvis.

En pedofil føler en kjærlighet og seksuell tiltrekning til barn, og fordi de vet at seksuell handling med et barn kan skade barnet, holder de seg som regel alltid i livslangt sølibat, hvertfall når det gjelder barn. Går man til det skritt å voldta et barn, er man først og fremst voldtekstforbryter, ikke først og fremst pedofil. Media, og kanskje folk flest, har dessverre vanskelig for å se denne viktige nyansen.

I denne saken er det likevel viktig å merke seg at ingen av mennene er mistenkt eller anklaget for å ha forgrepet seg på barn, kun vært i besittelse av bilder og videoer. Jeg ønsker selvsagt ikke å forsvare besittelse av grov, sadistisk barneporno. De av mennene som bevisst samlet på og distribuerte barneporno skal straffes for dette. Det er likevel påfallende hvor fort norske medier bruker det store, stygge P-ordet.

Et annet spørsmål er om det er fornuftig bruk av politiets ressurser å gjennomføre en flere måneder lang hemmelig aksjon for å ta noen tapere som har ulovlige bilder på sin harddisk, men som aldri har produsert slikt materiale eller tafset på småbarn. Jeg har vanskelig for å se nytteverdien i dette. Det blir mest av alt en symbolsk aksjon for å vise samfunnets avsky mot denne type bilder, men bidrar ufattelig lite i beskyttelsen av barna som har blitt utsatt for de dokumenterte overgrepene. Det blir omtrent som å arrestere en gjeng fjortiser som røyker hasj på hjemmefest som et ledd i kampen mot narkotika.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Samfunn og verden Seksualitet

En 29 år gammel mann ble nettopp dømt til 150 timer samfunnsstraff for kjøp og besittelse av barneporno. Mannen, som totalt hadde kjøpt barneporno for omkring 100.000 kroner, fortjener straff ettersom han bevisst har sponset en overgrepsindustri ved å kjøpe denne type materiale.

Som vanlig har likevel media problem med å få fakta riktig.

TV2 Nettavisen skriver at «bergenseren tilsto å ha lastet ned hele 8154 bilder av grov barneporno«. Grov barneporno? Små barn som blir voldtatt av voksne menn kanskje? Nei, Bergensavisen nyanserer heldigvis bildet litt. De skriver at mannen ble tatt med «5700 poseringsbilder av lettkledde barn, 850 nakenbilder av barn og 1604 bilder av menn sammen med barn«.

80% av bildene har altså ingenting med sex å gjøre i det hele tatt. 70% av bildene var til og med av påkledde barn! Å kalle alle bildene for «grov barneporno» er vel derfor mildt sagt upresist, men når det gjelder barneporno og terror er visst alle overdrivelser og faktafeil akseptable…

Arkiv IT/Internett Media Samfunn og verden Seksualitet