Stikkord: netthets

Skjermbilde 2015 09 05 13 10 31

For noen år siden, da jeg fortsatt var ung og full av pågangsmot, tok jeg meg bryet til å diskutere innvandring i kommentarfeltet til bloggeren og Demokraten Jan Simonsen. Det var temmelig utrivelig, og den groteske turbo-rasismen man kunne finne der, er i dag, gjennom sosiale medier og nye flyktningkatastrofer, blitt mer synlig.

Jeg skrev en bloggpost om dette tilbake i 2009, «Vern om våre vestlige verdier – kast Demokratene ut av landet!», hvor jeg viste til flere eksempler på at politikere fra Demokratene hadde ytret holdninger som var på linje med det vi hører fra de mest kvinneundertrykkende samfunn og teokratier i verden.

Skulle vi altså ta deres mantra om å verne om de norske verdiene på alvor, er kanskje politikere fra Demokratene noen av de første vi burde sende i eksil.

* Les også: Når konspirasjonstenking og fremmedfrykt blir dødelig

Voldtektkommentar

I slike debatter er det en ting som slår meg: Disse menneskene, som representerer noen av de verste verdier jeg har sett i mennesker, med ekstrem egosime, ekstremt hat til andre kulturer og religioner, ekstreme ideer om «den hvite manns» overlegenhet, og ofte med grove personangrep og direkte trusler om vold mot både innvandrere og de som forsvarer innvandring; disse menneskene mener faktisk at det er innvandring som truer norske verdier.

Kan bjelken i eget øye bli særlig større?

* Les også: Innvandringsfiendtlige partier mer middelalderske enn innvandrerne de hetser

Hvis de med «norske verdier» mener de verdier de selv presenterer i disse debattene, så må jeg si at norske verdier virkelig trenger å trues.

11954651 10153430011690861 80627887080990147 n

De samme mennesker vil gjerne forby praktisering av islam i Norge, de vil sende antatt kriminelle innvandrere ut av landet uten noen rettsprosess, de vil renske landet med vold, de vil merke og overvåke ikke-vestlige innvandrere («jødestjerne» anyone?), og de vil at folk som er uenige med dem skal miste retten til å ytre seg.

De vil altså i praksis innføre et totalitært regime i Norge. Et regime uten religionsfrihet, uten ytringsfrihet og uten rettssikkerhet.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Screenshot 2014 10 19 13 25 18

TV2 utfordret i går Frps stortingsrepresentant Ulf Leirstein med netthets og skumle holdninger fra medlemmer i hans Rettssikkerhetsgruppe. Resultatet ble at Ulf avviklet gruppen på flekken.

Det er bra. Medlemmene i den gruppen representerte noe av de mørkere sidene av internett, og de burde ikke ha noen som helst tillit i politisk eller juridisk sammenheng.

Det som derimot skurrer er hvordan Leirstein hevdet at medlemmenes oppførsel var helt nytt for ham:

For etter å ha blitt konfrontert med hva medlemmene i gruppens hans mener sier han følgende.

– Hadde jeg visst at noen av medlemmene hadde sagt dette hadde jeg aldri villet ønske dem i en sånn gruppe.

– Betyr det et at du angrer på at du opprettet gruppen?

– Nei, jeg er overrasket over at noen av disse medlemmene har sagt det du nå hevder. Hvis man har den typen meninger vil jeg selvfølgelig ikke ha noen råd fra den typen mennesker. Selvfølgelig ikke, sier Leirstein.

Nei, selvfølgelig ikke. Problemet er bare at Leirstein har visst om dette i lang tid.

Da gruppen ble opprettet i begynnelsen av juni blogget Ulf Leirstein om sitt møte med disse representantene. Allerede dengang kom det innspill i kommentarfeltet om hva en del av disse gruppemedlemmene stod for. Et par eksempler:

Screenshot 2014 10 19 14 39 29

Screenshot 2014 10 19 14 40 13

Dagen etter Leirsteins blogginnlegg, den 5. juni 2014, skrev jusprofessor Hans F. Marthinussen et debattinnlegg i Aftenposten hvor medlemmenes fortid og holdninger ble trukket frem:

I dette tilfellet er det imidlertid særlig alvorlig, fordi gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget og andre statlige institusjoner.

Ifølge nettsiden ledes gruppen av Leirstein selv, mens en eks-advokat er leder for arbeidsgruppen. Dette er en eks-advokat som er straffedømt og fratatt sin advokatbevilling for blant annet motarbeidelse av rettsvesenet og trusler mot en annen advokat (dommen er trykket i Rettens Gang 2011 side 1397).

Gruppens sammensetning er meget spesiell, og egnet til å svekke den alminnelige tilliten til Stortinget

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Konspirasjonsteorier Media Politikk Samfunn og verden

DagbladetEssay

I dag fyller jeg 40 år og det feirer jeg med å legge ut dette essayet som stod på trykk i Dagbladet i går, lørdag 2. august 2014. Her er også litt flere lenker enn i deres versjon som lå som en Pluss-sak på nett.


Som tenåring lå jeg i senga hver kveld med øynene hardt knepet igjen. Ikke for å sove, men fordi jeg ønsket å projisere min bevissthet inn til min engelsklærerinnes soverom og se henne naken. Åh, gud som min pubertale kropp ønsket å se henne naken. Jeg hadde lest om slike ut-av-kroppen-opplevelser i tidsskriftet «Det Beste», og jeg var dypt fascinert.

Til glede for min lærerinne kan jeg informere om at jeg aldri klarte å løsrives fra min kropp og fly over hustakene for å smugkikke på henne. Men jeg var oppslukt av tanken. Jeg ville så gjerne. Ikke bare fordi tenåringshormonene røsket i meg, men fordi jeg ville oppleve det mystiske. Det magiske.

En dag oppsøkte jeg det lokale biblioteket og plukket med meg boken «Dying to live» av Susan Blackmore. Jeg trodde den ville gi meg mer innsikt i dette overnaturlige fenomenet. Vise meg mer magi. Det skulle forandre livet mitt. Boken handlet nemlig ikke om de mystiske sidene ved nær døden-opplevelser. Den bygget ikke opp under et overnaturlig verdensbilde. Den handlet derimot om de fysiologiske mekanismer som gjør at dødende mennesker kan se et «lys i enden av en tunnel» og føle at de mister kontakt med sitt egen fysiske legeme. Susan forsøkte å gi meg skikkelige svar der «Det Beste» bare hadde fylt meg med nye spørsmål.

Jeg oppdaget at de naturlige forklaringene var mye mer spennende og tilfredsstillende enn de overnaturlige. Jeg var blitt en skeptiker.

Mange år senere begynte jeg å skrive blogg. Jeg pøste ut mine tanker og kritiske blikk på samfunn, seksualitet, media og politikk, og sakte men sikkert vokste leserskaren. De siste årene har mye av bloggingen handlet om overtro og alternativ behandling. Jeg har skrevet kritisk om homeopati, akupunktur, klarsynte, Snåsamannen, healere, kosttilskudd og ikke minst påstander fra antivaksine-miljøer. Med opp mot en halv million sidevisninger hver måned ble jeg en torn i øyet for den mest fanatiske delen av alternativ-bevegelsen. Jeg var blitt en trussel, og jeg skulle tas.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Skepsis

Nettavisenhole

Jeg kunne ha valgt en annen tittel på denne bloggposten. Jeg kunne ha brukt:

Gunnar Stavrum bagatelliserer voldtekt og drap av barn

Den tittelen provoserer nok. Men den er helt korrekt. Det er fakta. Jeg leste det nemlig på en Nettavisen-blogg et sted. Kan hende jeg har feilstavet etternavnet i tittelen, men ellers er det et direkte sitat fra originalkilden og må derfor være Sannheten. Min sannhet, i det minste.

Første gang jeg så sitatet var på forsiden av Nettavisen 6. januar 2014. Der lå det i et døgns tid og lyste mot meg. Det virket litt drøyt, men ingen røyk uten ild, antar jeg. Stavrum har nok noe å skjule. Kan hende vi bør holde barn borte fra ham. Kanskje sånne som han burde vært torturert til døde.

OK, nok satire. Redaktør i Nettavisen, Gunnar Stavrum, bagatelliserer selvsagt ikke hverken drap eller voldtekt av barn. Det gjør heller ikke jeg. Men Stavrum vil bruke sin redaksjonelle makt til å sørge for at hvem som helst skal få lov til å hevde dette på forsiden av landets fjerde mest leste nettavis. En påstand basert på feilsitering og dårlig kildesjekk.

Stavrum forsvarer dette med at han ønsker å ivareta ytringsfriheten. Vel la oss prate litt om ytringsfrihet.

Først og fremst kan det være verdt å minne Stavrum på at dette ikke handler om ytringsfrihet. Det handler ikke om en medbloggers rett til å skrive groteske løgner i sin blogg. Det handler ikke om at Nettavisen står i valget mellom å få henne fengslet for sine ytringer, eller å la henne få skrive løgnene sine. Hvis hun kunne risikert å blitt straffet for sine ytringer, så ville Stavrum hatt rett i at han kjempet for ytringsfriheten ved å fronte og spre hennes blogginnlegg.

Men det er altså ikke ytringsfrihet det handler om. Det handler om det som Eirik Newth så glitrende oppsummerte med få ord:

[…] din ytringsfrihet er ikke min publikasjonsplikt […]

Skal pressen publisere alle slags ytringer bare fordi det ikke bryter med loven?

Selvsagt ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger IT/Internett Media Personlig