Stikkord: Niels Chr. Geelmuyden

Folk liker å frykte noe. Spesielt noe som de selv føler de kan kontrollere. Det gir oss en følelse av å kunne styre tilværelsen mer enn vi egentlig kan.

Å frykte mat gir for eksempel stor følelse av mestring, fordi mat kan vi alle velge selv. Vi er alle herre over det vi velger å spise. Men ernæring er komplisert. Derfor er det viktig å ha klare båser for farlig mat og sunn mat. Klare skillelinjer. Enkle regler. Noe som gjør at selv de dummeste av oss kan klare å styre får egen helse gjennom å velge bort mat i båsen merket «farlig».

Det er big business å produsere frykt rundt mat. Noen skor seg godt på dette. Store deler av alternativbransjen har dette som et av sine primære fokus. Å dele vårt kosthold inn i mat som gir deg kreft, og mat som kurerer kreft. Ingen mat er bare mat. Alt er enten dritfarlig eller dritsunt.

Personer som Berit Nordstrand og Niels Chr. Geelmuyden er frontkjemperne her til lands. De skriver bøker som selger som hakka møkk, og reiser land og strand rundt for å holde foredrag hvor de forteller folk hvor redde de bør være for maten de spiser. I utlandet har vi folk som Food Babe og Joseph Mercola, blant mange, som driver med det samme.

Problemet er at slik mat-skremsel nesten alltid er basert på cherry-picking av studier og generelt sett dårlig vitenskap. Ernæring er fryktelig komplisert. Ulike næringsstoffer virker inn på kroppene våre på utallige måter, ofte svært individuelt. Samtidig er ernæring fryktelig enkelt. Følger man myndighetenes ernæringsråd vil man i all hovedsak sikre det beste kostholdet vi har gode vitenskapelige data for å stole på.

Geelmuyden og hans fiktive farer

Niels Chr. Geelmuyden har skrevet bok. Denne boken inneholder helt sikkert mye som er riktig. Det er definitivt mange ting å stille spørsmål ved i måten mat produseres og presenteres til forbrukerne. Problemet er bare at i sin iver etter å avsløre løgnene i matindustrien, presterer Geelmuyden å konstruere en hel rekke nye usannheter. I sin iver etter å fortelle leserne hva de bør være kritiske til, ender han opp med å skape frykt rundt svært mye som det ikke finnes noen grunn til å være redd for. Fordi han selv ikke er kritisk nok. Han konstruerer fiktive farer for å kunne selge frykt.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Niels Christian Geelmuyden har de siste dagene forsøkt å svare på noe av kritikken i min forrige bloggpost ved å poste en serie med statuser på Facebook som skal vise at jeg tar feil.

Før jeg tar for meg disse er det likevel interessant å merke seg at han har fått seg noen «interessante» venner. Som vi har sett så mange ganger før, tiltrekkes antisemitter, pedosvertere, vaksinemotstandere og alternativekstremister av folk jeg kritiserer i bloggen. De er plutselig bestevenner med vedkommende, og starter personangrepene mot meg på veggen til den jeg har kritisert.

Jeg antar det etterhvert dukker opp noen bloggposter fra andre bloggere som dokumenterer de verste utspillene inne på Geelmuydens åpne Facebookprofil, så jeg skal ikke ta de for meg her. Men det er interessant å merke seg at Geelmuyden aksepterer disse gærningene som venner og lar dem poste grove, sjikanerende kommentarer uten noen form for moderering. Jeg tror ikke det får ham til å fremstå i noe særlig bedre lys. Hans tap.

Glyfosat og korn

Men, over til Geelmuydens egne utspill. Først har vi denne blunderen:

Screenshot 2014 08 19 11 20 44

Geelmuyden hevder jeg har sagt at ikke noe norsk korn sprøytes med Roundup (glyfosat). Vel, la oss se hva jeg skrev i forrige bloggpost:

Det er heller ikke lov å sprøyte norsk korn med glyfosat. (Eneste unntak er bygg til fôrkorn hvor det kan forekomme.)

Jeg skriver altså at bygg kan sprøytes med glyfosat, men ikke annet korn. Geelmuyden, og den lange debattråden under hans status, hoverer over at Tjomlid tok feil. Jeg mener, Geelmuyden har tross alt en lite spesifikk artikkel fra forskning.no som dokumentasjon!

I artikkelen uttaler forsker Kirsten Semb Tørresen ved Bioforsk Plantehelse seg om at hun er bekymret over mer bruk av glyfosat i korn. Det står ikke spesifisert hvilket korn det er snakk om, bare «korn». Men tar vi en kikk på etiketten til Roundup Eco kan vi lese hva den er tillatt brukt til:

Screenshot 2014 08 21 10 15 34

Eller vi kan se hva Mattilsynet skrev i sin godkjenning av Glyphogan Eco (som har samme godkjenning og bruksområde som Roundup Eco):

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

For noen dager siden skrev Niels Chr. Geelmuyden en kommentar i Aftenposten kalt En svinaktig historie. Da jeg først leste den var jeg usikker på om han var seriøs eller om det var ment som en parodi på vaksinemotstandere. Men jeg tror fyren mener dette seriøst. Og det er skremmende.

Jeg vil her gå gjennom noen av påstandene hans, påstander som Geelmuyden åpenbart ikke selv har tatt seg bryet til å sjekke sannheten i før han brukte dem for å underbygge sin hårreisende tirade mot myndighetene i en sky av konspirasjonstenkning.

Geelmuyen åpner med følgende:

FRA FØRSTE STUND var det mye som skurret da det gjaldt hele svineinfluensaen. Vaksinen skal ha blitt patentert et halvt år før viruset første gang ble påvist i Mexico.

Feil. Googler man denne påstand finner man riktignok side på side med påstanden om at selskapet Baxter patenterte en vaksine mot H1N1-viruset lenge før det brøt ut, og tilhørende påstander om at Baxter dermed selv stod bak utbruddet for å tjene penger på vaksinen de hadde patentert.

Sannheten er at medisinske selskaper som Baxter kontinuerlig jobber med å utvikle nye metoder for å produsere effektive vaksiner raskest mulig i tilfelle ulike kjente virus bryter ut i befolkningen. Økonomiske motiver? Helt klart. Det vil være svært viktig for en vaksineprodusent å kunne være raskest ute med en effektiv vaksine, og derfor må de hele tiden se fremover og være forberedt på sykdommer som kan bryte ut, ikke vente til etter at det har skjedd før de begynner forskningen. Da vil det være for sent, og det vil være synd for både dem og oss.

I tillegg så gjaldt ikke den nevnte patent en vaksine spesifikt mot svineinfluensaen. Den dreide seg om en teknikk å produsere vaksine mot en hel rekke kjente virus gjennom å endre et spesifikt gen i dem, noe som ville gjøre virusene i stand til å vekke en immunrespons i menneskekroppen, men uten at viruset selv kunne gjøre noe skade. H1N1-viruset var bare en av en hel mengde varianter som denne teknikken kunne brukes på.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap