Stikkord: <span>NOVA</span>

Screenshot 2014 06 27 19 01 23

Det jubles i Facebook-feeden min etter at gruppen «Stopp homofile i Oslo’s gater! *NoGayPride – GayShame*» omsider ble slettet av Facebook etter at mange hadde rapportert den for hatefulle ytringer.

Gruppen var opprettet av den radikale islamisten Ubaydullah Hussain, talsmann for gruppen Profetens Ummah, og hadde i underkant av 300 medlemmer. Hussain krev følgende på Facebook-gruppen:

I Allah’s navn, den mest Barmhjertige, mest Nåderike. Denne gruppen er opprettet for å vise vår motsatt mot «gay pride» (er egentlig gay shame), som skal gå i tog i Oslos gater førstkommende lørdag.

Homofili, som er en ekkel og grusom sykdom, må bekjempes og stoppes. Denne sykdommen er i dag spredt omtrent i alle verdens kanter, og disse skammelige menneskene har i senere tid også begynt å vise dette offentlig.

Hussain er tidligere dømt for blant annet hatefulle ytringer mot jøder.

Etter at mange først uttrykte sin frustrasjon over at Facebook ikke ville slette gruppen, ble den altså i dag slettet, og nå er mine Facebookvenner fornøyde.

Men er dette noe å juble over? Jeg klarer ikke helt å se det. Selvsagt er jeg dypt uenig med budskapet til hatgruppen. Selvsagt synes jeg Europride-festivalen og Gaypride-paraden er fantastisk fine markeringer og hyllester til folks rett til å være seg selv og elske dem de vil. Selvsagt støtter jeg kampen for LHBT(IQ)-rettigheter.

Men jeg støtter også menneskers rett til å hate homofile og til å si det. Jeg har et problem med knebling av ytringer som rammer grupper uten å sette dem i klar og umiddelbar fare. Jeg mener at vi som samfunn skal måtte tåle enhver hatefull ytring så lenge det ikke bryter med prinsippet om «clear and present danger», altså at en person eller tydelig definert gruppe står i umiddelbar fare for å bli utsatt for vold.

«Clear and present danger»-prinsippet praktiseres blant annet i amerikansk straffelov:

The question in every case is whether the words used are used in such circumstances and are of such a nature as to create a clear and present danger that they will bring about the substantive evils that Congress has a right to prevent. It is a question of proximity and degree.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

usb_panic_1.pngNettstedet Teknofil.no melder i dag at Kripos sin lille røde er flittig brukt:

– Tjenesten blir helt klart brukt. I første kvartal i 2009 var 88 0000 personer innom våre tipssider og vi fikk inn 872 tips. Av disse handlet 465 seg om seksuell utnytting av barn, 161 om rasistiske ytringer og 67 om menneskehandel. Kripos mottok også 179 spørsmål av generell karakter knyttet til internettrelatert atferd, forteller informasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully til Teknofil.

Den Røde Knappen ble lansert 3. september 2008, og frem til 1. mai 2009 hadde Kripos mottatt totalt 2335 tips. I snitt gir dette i underkant av 300 tips hver måned, eller 10 tips hver dag.

Hvis dette fortsetter vil man nå rundt 3500 tips i løpet av 2009. Da Kripos åpnet sitt tipsmottak i 2004 fikk de inn hele 4000 tips. Det var fire år før Den Røde Knappen ble lansert. De to påfølgende år gikk tipstallet drastisk ned, men i 2007 gikk det kraftig opp igjen og Kripos mottok 2270 tips. Fortsatt uten noen Rød Knapp. I 2008 økte tallet enda mer, i følge Kripos, uten at de sier noe om hvor høyt tallet var før Den Røde Knappen ble lansert. Med andre ord har neppe Den Røde Knappen medført så mange flere nye tips. Kripos skiller ikke på hvilke tips som i dag kommer via et trykk på Den Røde Knappen, og hvilke som kommer etter at folk har besøkt tips.kripos.no via andre omveier. Dermed er det umulig å si hvor stor effekt Den Røde Knappen har hatt på besøksmengden til tipssentralen. Men når Kripos uttaler seg i media snakker de som om ALLE besøk kommer på grunn av Den Røde Knappen. Det er åpenbart svært viktig for dem å gi inntrykk av at dette har vært et vellykket og viktig tiltak i deres kamp for å gi en illusjon av at barn beskyttes mot «internettovergripere».

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

Aftenposten rapporterte i går om de sjokkerende tallene fra en såkalt ny undersøkelse utført av NOVA:

22 prosent av jenter under 18 år har blitt utsatt for ulike former for seksuelle overgrep, ifølge en ny undersøkelse.

Halvparten av overgrepene begås av en venn, kjæreste eller bekjent, skriver Dagsavisen.

15 prosent av jentene sier at de har vært utsatt for mer alvorlige krenkelser. 1 prosent svarte at overgrepene var begått av noen i nær familie.

Nytt fra tidligere undersøkelser er at mange tenåringsgutter oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep av jevnaldrende jenter.

Også andre aviser som VG, TV2 og Dagbladet har formidlet denne «nyheten».

Vel, undersøkelsen er slettes ikke ny. Den er fra 2007, altså mye over et år gammel, men media gjengir med jevne mellomrom disse tallene for å holde i live myten om at ungdomslivet er en dramatisk kamp for å unngå å bli et offer for seksuelle overgrep.

Studien er gjort som en spørreundersøkelse hos over 7000 personer som nettopp var ferdige med videregående skole, altså 19 år gamle gutter og jenter.

I en artikkel i Dagsavisen fra november 2007 raporteres følgende dramatiske tall fra denne undersøkelsen:

* 22 prosent av jentene er blitt utsatt for seksuelle overgrep av mildere art som beføling og onanering.

* 15 prosent av jentene oppga at de var utsatt for alvorlige seksuelle overgrep, inkludert voldtekt og voldtektsforsøk.

Mange vil lese dette som at 15% av norske jenter har opplevd å bli voldtatt, eller forsøkt voldtatt. Men hvis man leser rapporten ser man at dette er langt fra sannheten. Tallet Dagsavisen har rapportert inkluderer nemlig enhver form for uønsket sex. Dette kan eksempelvis være at man har et frivillig og ønsket samleie med en gutt, men så gjennomfører gutten analsex med jenta mot hennes vilje. Eller jenta føler seg forpliktet til å utføre oralsex på gutten, selv om hun egentlig ikke ønsker det.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Media forer oss stadig med skremselspropaganda omkring hvor farlig internett er for unge. Vi forledes til å tro at hvis en ung gutt eller jente bruker mye tid på å chatte på nettet, så er det en overhengende fare for at han/hun før eller siden vil ende opp som et offer for seksuelt misbruk. Nettet er tross alt fullt av pedofile mannfolk som lyver på alderen og prøver å lokke unge til å treffes slik at de kan voldta dem.

For å beskytte våre sarte små ungdommer, har vi den siste tiden innført både grooming-loven og den røde knappen som barn og unge kan bruke til å varsle politiet direkte hvis de føler seg trakassert på nettet.

Men er dette egentlig en reell problemstilling i utgangspunktet? Er det farlig for barn og unge å chatte med fremmede på nettet?

Nei. Ingenting tyder på det. Undersøkelser utført både i utlandet og i Norge konkluderer med at risikoen for å ende opp som offer for et seksuelt overgrep som resultat av nettbruk er uhyre liten.

NOVA utførte i 2008 en ny studie på oppdrag fra Redd Barna for å avdekke hva slags sexpress de unge opplever på nettet. Jeg har skrevet litt om denne studien tidligere, men skummet i dag gjennom rapporten som er tilgjengelig her, og følte for å komme med noen flere kommentarer.

Rapporten viser at omlag 1 prosent av ungdom 18 år eller yngre har opplevd å ha blitt presset til sex etter å ha kommunisert med en fremmed på internett. Dette tallet er i tråd med tilsvarende undersøkelser i andre land.

Men selv 1% kan høres mye ut, helt til man begynner å nyansere tallet litt. Først og fremst må man se hva sex er. Vi snakker ikke her utelukkende om samleie, men om enhver form for seksuell handling. Det kan være alt fra lett beføling til fullbyrdet samleie. Det vil være naturlig å anta at sistnevnte utgjør en liten mindredel av tilfellene.

Men er det ikke uansett et problem at en del mindreårige presses til sex? Jo, hvis dette var realiteten. Men se hva rapporten sier:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst) har på oppdrag fra Redd Barna gjort en undersøkelse for å avdekke hva slags sexpress unge opplever på nettet. Resultatet bekrefter nok ikke den myten Redd Barna elsker å pumpe friskt blod inn i:

Undersøkelsen er gjennomført blant mer enn 7.000 avgangselever i videregående skole i 2007 der 18-åringene er blitt spurt om de har fått seksuelle tilnærmelser på nettet i løpet av det siste året, eller tidligere.

Prosjektleder Svein Mossige i NOVA mener det er skapt et feil inntrykk av at det stort sett er eldre menn som er plageånder på nettet:

– Det er nok først og fremst jevnaldrende eller litt eldre ungdommer som står for krenkelsene på nettet, sier han til Dagsavisen.

Dette er ikke noe nytt. Tidligere studier har også vist at de fleste nettrelaterte overgrep er «problemungdom» som møter jevnaldrende ungdommer og ender opp i en krangel eller en sjelden gang i slåsskamp. Det er dette som er «internettrelaterte overgrep», ikke 45 år gamle menn som utgir seg for å være 16 år for deretter å voldta den 14 år gamle chat-partneren de har lurt til et treff. Sistnevnte skjer så godt som aldri. De fleste forholdsregler om «nettvett» er derfor relativt malplasserte og har særdeles liten reell effekt ettersom de er utformet for å beskytte barn mot en tilnærmet ikke-eksisterende trussel.

Jeg har tidligere skrevet om dette her, her og her.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap