Stikkord: Oslo

Skjermbilde 2016 02 24 21 19 06

TV 2 kjører for tiden en sak hvor de har gått gjennom alle dømte seksualforbytere i Norge i 2015. Det har selvsagt gitt både Kjetil Rolness og Human Rights Service (HRS) blod på tann. Dessverre er omgangen med statistikk og fakta like lettvint og overfladisk som alltid.

Rolness skriver på sin Facebookprofil:

Honnør til TV2 som har fått et helt team av journalister til å jobbe i en måned på fulltid med å undersøke seksualforbrytelsene begått i Norge i 2015. Funnene vil bli presentert etter hvert. Men Nina Hjerpset-Østlie har allerede hentet ut og regnet på tallene om voldtekt og innvandringsbakgrunn i Oslo, siden det nylig har stått strid om dem. Og hva sier de? Det samme som står i politirapporten ”Voldtekt i den globale byen”, men som politiforsker Marianne Sætre ikke vil si. Det samme som blogger Gunnar Tjomlid burde har fått med seg, men ikke vil si. Det samme som tidligere norsk og skandinavisk statistikk har vist: Gjerningmenn med innvandringsbakgrunn er svært overrepresenterte. Særlig menn med opphav fra Asia, Afrika og Midt-Østen. Så igjen spør man: Hvorfor skal norske sosiologer og debattanter nedtone dette åpenbare faktum – eller bortforklare det med usikkerhet i metode og utvalg? Og hvorfor i utgangspunktet utelukke kulturbakgrunn som forklaring? Ingen har påstått at kultur er eneforklaringen. Men noen påstår hardnakket at kultur overhodet ikke er noen årsak. Og det før den er veid mot andre faktorer (alder, sosioøkonomi, osv.). Denne uviljen krever selv en forklaring.

Det er mye å ta fatt i her.

Statistikk og misbruk

Først kan vi se på selve statistikken. HRS har valgt å ta utgangspunkt kun i Oslo-tallene, og ignorerer resten. Det i seg selv blir misvisende, da Oslo på ingen som helst måte er representativt for landet for øvrig.

Man kan skape mange artige statistikker ved å velge og vrake i dataene først etter at man har bestemt seg for man hva vil vise. Jeg kan for eksempel bevise at innvandrere aldri voldtar ved å plukke ut data fra fylkene Oppland (7 saker, 7 norske), Sogn og Fjordane (4 saker, 4 norske), Nordland (16 saker, 16 norske), Finnmark (15 saker, 15 norske) og Møre og Romsdal (14 saker, 14 norske).

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 08 30 12 52 20

Nina Hjerpset-Østlie har skrevet en artikkel om voldtekter på nettsidene til Human Rights Service (HRS). Det starter med å vise til en dansk artikkel, før hun i brorparten av teksten sammenligner det med norske forhold.

Det er skremmende lesning:

Gjerningsmenn fra en gruppe som utgjør 20,8% av befolkningen sto altså for 52,9% av voldtektene. Overhyppigheten er dermed mellom fire og fem ganger større hos gruppen av personer fra Afrika og Asia enn hos befolkningen forøvrig

[…]

Ikke-vestlige innvandrere og etterkommere var således ikke bare overrepresentert prosentmessig; i flere kategorier sto de rent faktisk for flertallet av voldtektene i Oslo til tross for at de altså bare utgjorde 20,8% i stort og smått. Etniske nordmenn tegnet seg også for en stor del i kategoriene Festrelatert, Sårbarhet og Annet, men i denne sammenhengen er det en vesentlig underrepresentasjon ettersom gruppen nordmenn fortsatt utgjorde 70,4% av Oslos befolkning.

Skremmende, ikke fordi tallene isolert sett tyder på at ikke-vestlige innvandrere er overrepresentert innen voldtekter i Oslo, men fordi Hjerpset-Østlie ikke har viet et eneste ord til å inkludere forbeholdene og nyanseringene i de politi-rapportene hun selv bruker som kildegrunnlag.

Jeg har tidligere skrevet om «Overfallsvoldtekter og innvandring – en faktasjekk», hvor jeg påpekte blant annet følgende utdrag fra disse rapportene:

Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.

Det er altså hva Oslopolitiet selv skriver om sine tall. HRS ignorerer dette glatt.

* Les også: Noen tanker omkring Oslo-politiets voldtektsrapport fra 2007

Oslopolitiet nyanserer videre:

Variasjonene som uttrykkes her er i imidlertid basert på små tall og vil med all sannsynlighet forandres og forsvinne dersom større deler av mørketallet ble inkludert i materialet. Samlet gir materialet støtte til konklusjonene i kriminologisk forskning om at voldtekter og andre forbrytelser har lite å gjøre med innvandrere og kulturelle forskjeller.

Dette fant heller ikke HRS det nødvendig å ta med i sin artikkel. De tok heller ikke med følgende:

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Railroad 111919 640

En deilig manneparfyme blandet med tobakk. Det er hva jeg husker best. Eller, ikke deilig. Behagelig. Deilig blir kanskje litt homo. En behagelig manneparfyme. Blandet med tobakk.

Og til slutt en klem.

– Hvor skal du da?, spurte jeg. Kontrollspørsmål.

– Stavanger, svarte han. – Jeg bor på Hundvåg.

Han snakket lavmælt. Litt gebrokkent. Men Hundvåg var et godt svar. Troverdig. Det er ikke bare noe en tilfeldig tigger i Oslo lirer av seg spontant. Ett poeng.

– Hvor mye koster billetten?

– Nihundreogførtifem kroner.

Han så meg inn i øynene. Underleppen vibrerte svakt. I hodet mitt var det storm.

Den blå Adidas-jakken var typisk afrikaner å gå med. Olabukser. Jeg tror han må ha vært fra Somalia. Kanskje Eritrea. Svart, krusete hår med en tendens til afro. Ikke mye. Bare 3-4 centimeter. Afro light. Slim. Høyt nikotininnhold.

– Hvor mye har du nå da?

Han strakte frem hånden og åpnet den. I håndflaten lå en rekke mynter. Noen femmere og kronestykker. Det kan ikke ha vært mer enn kanskje førti kroner. Han manglet minst ni hundre kroner. Tusen, om han skulle få seg en matbit på den lange reisen også.

– Og når går toget, sa du?

– Ti førtifem, svarte han.

Det var bare tre og en halv time til.

– Nattoget?

– Ja, nattoget.

– Og du har bare det du har i hånda di?

Nå lirte jeg bare av meg selvfølgeligheter, men jeg prøvde å dra ut tiden. Hjernen min ble dratt i to. Jeg vil så gjerne hjelpe, men jeg hater å bli lurt. Og jeg er naiv. Akkurat som pappa. Sier alltid ja, fordi jeg ikke klarer tanken på å se noen være redde eller ulykkelige. Samtidig vil jeg være rasjonell. Varm i hjertet, men ikke for bløt.

Ikke vær for bløt nå, Gunnar. Det var vinden som pratet med orkans styrke.

Ett kontrollspørsmål til, da. Bare ett. Han hadde fortalt meg at han kom hit på morgenen for å dra i et jobbintervju. Jeg kikket på minibanken inne på 7-Eleven like ved, og så tilbake på Adidas.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

På lille julaften skrev jeg en liten bloggpost om hva jeg ville gjøre på julaften. Som beskrevet der gikk jeg til innkjøp av 10 «overlevelsespakker» bestående av:

Gavepose1

  • Fleeceteppe
  • Termos
  • Sitteunderlag
  • Julemarsipan
  • Klementiner
  • Mandler
  • Kanelbolle

På selve dagen fylte jeg alle termosene med kokende vann, og la et par teposer og pulverpakke for ulike kaffetyper i posene.

En venninne, Jeanette, sa hun kunne stille med bil og kjøre meg rundt, og et par unge søstre fra Nordstrand, Maja og Susanna, meldte seg frivillig til å være med. Jeanette hadde også med seg Louiza og sin søte lille hund, Nico, i bilen.

Da Jeanette ankom Tøyen, stuet jeg de ti posene inn i bilen, og så kjørte vi ned mot sentrum. Slike litt spontane ideer er ofte enklere i teorien enn i praksis, for nå meldte spørsmålene seg. Hvordan skulle vi gå frem? Hvor skulle vi se etter folk? Hvem skulle egentlig få disse gaveposene? Hvordan gir man gaven rent praktisk, uten at det virker nedlatende eller feil på noe vis? Jeg er jo selvsagt overanalytisk på slike ting, men jeg tenkte at det var bare en måte å finne det ut på, og det var å kaste seg ut i det.

Søstrene skulle vente ved Trafikanten, så vi kjørte til parkeringsplassen ved Østbanehallen. Der tok jeg med meg fire poser og ruslet bort til Trafikanten hvor Maja og Susanna, og hennes halvannet år gamle baby, ventet på oss. Det var første gang jeg møtte dem, så vi hilste på hverandre, og så fikk de med seg fire poser og instruksjon om å gå oppover Karl Johans gate og se om de kunne finne noen som så ut til å trenge en slik oppmuntringsgave.

Jeg gikk tilbake til bilen. Været var skikkelig kjipt. Det regnet og blåste kraftig, og jeg tok meg selv i å angre litt på at jeg ikke hadde kjøpt de regnponchoene som jeg hadde sett de hadde på Clas Ohlson og lagt en av dem oppi hver gavepose, men det var for sent nå.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Jeg har ikke lagt skjul på hva jeg synes om julegavehysteriet og juletradisjoner. Det føles feil å fokusere på å gi og få gaver når vi egentlig har alt vi trenger fra før, så i fjor og i år har jeg villet gjøre noe annerledes. I forrige julebloggpost skrev jeg noen tanker om hva jeg hadde lyst å gjøre, og i dag ble ideen konkretisert – men tok en litt annen retning enn planlagt.

Jeg har brukt dagen til å rusle rundt i Oslo for å prøve å komme på noe å gi til de som kanskje trenger det mest her i hovedstaden. De som ligger ute om vinteren og ikke har noe varmt hjem å nyte julen i. En av de første ideene som slo meg var å kjøpe et lass termoskopper og tilhørende klippekort for kaffe! Jeg gikk derfor inn til både Narvesen, 7-Eleven og Deli de Luca for å spørre om de hadde noe slikt, men uten hell. Synd. Det vil jeg oppfordre disse butikkene til å begynne med. La oss kunne kjøpe klippekort på for eksempel 10 kopper kaffe som kan gis til noen i gave. Lag gjerne en pakkedeal med termoskopp og klippekort til en rabattert pris!

(Statoil-koppen kunne fungert, men det er dårlig med bensinstasjoner i sentrum, så det ville blitt upraktisk å få fylt på kaffekoppen for målgruppen min.)

Da denne kaffe-ideen gikk i vasken, måtte jeg tenke nytt. Jeg ruslet oppover Torggata, og tenkte det kunne være verdt å svippe innom Clas Ohlson en tur. Der begynte ideene å komme. Etter å ha svinset litt rundt og kikket på mye rart, fant jeg meg to handlekurver og fylte opp disse med fleece-tepper, termoser og sitteunderlag. Ti av hver. Deretter dro jeg på RIMI og kjøpte klementiner, mandler i løsvekt, julemarsipan og kanelboller.

558224 10152079145055861 667470146 n

Vel hjemme fylte jeg ti bæreposer med min egenkomponerte «survival-pack». Vel, noen overlevelsespakke er det strengt tatt ikke, men kanskje det kan bidra til å gjøre julen og vinteren litt mer overkommelig for noen få. Et teppe å varme seg i. Noe å sitte på. En termos til å ha noe varmt å drikke i. Jeg tror jeg vil fylle den med kaffe eller kakao før jeg deler ut… Og så litt julesnacks for å fylle magen.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Screenshot 2013 11 07 16 22 28

Hver gang debatten om innvandring, islam, rasisme eller kriminalitet kommer opp i denne bloggen og andre steder, raser det inn med kommentarer hvor folk peker på dette:

Alle overfallsvoldtekter i Oslo blir begått av ikke-vestlige innvandrere!

Påstanden har de selvsagt plukket opp fra ulike medieoppslag, spesielt i perioden 2009-2011. I faksimilen fra Aftenposten øverst i denne bloggposten ser vi at daværende leder for Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, Hanne Kristin Rohde, i april 2009 hevdet at innvandrere stod bak alle anmeldte overfallsvoldtekter i Oslo i perioden 2006 til 2008.

NRK Dagsrevyen innledet sin sending den 25. mai 2011 med følgende ord:

– Alle overfallsvoldtektene i Oslo de siste fem årene er begått av menn av utenlandsk opprinnelse.

Dette ble gjentatt av flere andre medier. Men påstanden var feil. Politiet reagerte, og Ingjerd Hansen, seniorrådgiver i Oslo politidistrikt, uttalte følgende:

– Overskriften som NRK Dagsrevyen hadde, stemmer ikke med virkeligheten.

Mistolket statistikk

Påstanden om at alle overfallsvoldtekter i Oslo var begått av innvandrere var nemlig bare korrekt om man plukket vekk over 80 prosent av de anmeldte tilfellene.

Aftenposten-oppslaget baserte seg på Politiets egen rapport, «Voldtekt i Oslo 2007». La oss se litt på disse tallene. I 2007 var det 33 personer som ble utsatt for overfallsvoldtekt. Det var registrert opplysninger om 38 gjerningsmenn, altså ble noen av voldtektene utført av flere på en gang. Av disse var det kun 6 personer som var identifisert og siktet, og alle disse var av «ikke-norsk bakgrunn». Av de uidentifiserte var 26 beskrevet som å ha «ikke-norsk bakgrunn», mens to av dem ble beskrevet som norske. Fire av dem manglet beskrivelse.

Allerede ut fra dette ser vi at selv om menn med ikke-vestlig bakgrunn i aller høyeste grad var overrepresentert, så utgjorde de ikke samtlige gjerningsmenn.

Definisjonen «ikke-norsk» i Politiets rapport er også svært upresis og sier ingenting om at gjerningsmennene er «mørkhudede» eller av ikke-vestlig opprinnelse, og enda mindre om de er asylsøkere, arbeidsinnvandrere, turister eller annet. Politiet følger Statistisk sentralbyrå (SSB) sin definisjon av ikke-norsk: «en person der begge foreldre er født utenfor Norge». Ergo trenger ikke gjerningspersonene som defineres som «ikke-norsk» være hverken asylsøker eller førstegenerasjonsinnvandrer. En «ikke-norsk» i statistikken kan være en person født og oppvokst i Norge, men med innvandrerforeldre.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Tøyen, søndag 8. september.

Det er kveld, og jeg har vært på Wasabi Sushi på Tøyen Senter og handlet mat til meg selv og en venninne. En mann med indisk utseende kommer ut fra grønnsaksmarkedet like foran meg. Han bærer på en grønn plastpose.

I motsatt retning kommer en krokrygget mann i fillete klær. Han ser veldig sliten ut, og går sakte over den åpne plassen. Ansiktet hans er grått og trist. Jeg tenker ikke så mye over det. Slike mennesker ser man hver dag i Oslo. Og jeg var sulten. Jeg hadde hastverk.

Men heldigvis finnes det bedre mennesker enn meg.

I det jeg passerer dem, ser jeg at den mørkhudede mannen stopper opp. Han setter handleposen ned på en benk, åpner den og tar ut en stor, gul pakistansk mango som han holder ut til den hjemløse. Den krokryggede mannen stanser, ser opp og tar imot den gylne frukten med begge hender.

Smilet som brer seg utover ansiktet hans: Ubetalelig.

Diverse Personlig Samfunn og verden

Skjermbilde 2013 02 14 kl 12 43 50

7-Eleven har den siste tiden markedsført sitt eget kaffemerke Caffè Rosso som «best i test» etter at Ipsos MMI gjennonførte en undersøkelse for dem. I denne undersøkelsen fikk 103 deltakere smake kaffe fra 7-Eleven, Kaffebrenneriet og Stockfleths, og i følge reklamen foretrakk 40% Caffè Rosso foran konkurrentene. Dette har vi sett store reklameoppslag om på reklameboards og -skjermer over hele Oslo.

530596 525905724109554 953927507 n

Undersøkelsen ble utført i desember 2012/januar 2013, og metoden de brukte i undersøkelsen er beskrevet slik i rapporten:

Rekruttering av deltagere i nærområdet til testsenteret.

Innkjøp av kaffekrus fra Kaffebrenneriet (Akersgt. 45) og Stockfleths (Karl Johans gate 25).
Kaffemaskin fra 7-Eleven på testsenter.

Hver respondent har testet/smakt alle 3 varianter innen samme tid/temperatur fra påfylling.

Vann/smaksnøytral kjeks før hver smak. Produktene ble servert maskert og i rotert rekkefølge.

Resultatet fordelte seg slik:

1. 7-Eleven (40%)
2. Stockfleths (32%)
3. Kaffebrenneriet (28%)

Dagligvarehandelen.no kan vi lese om hvor stolte 7-Eleven er:

– Det er klart dette er moro. 40 prosent av de som testet de ulike kaffetypene mente 7-Eleven sin Caffè Rosso var den aller beste. Vi har alltid målt oss mot kaffebrenneriene, fordi de er forbilder for oss. Derfor er dette en stor anerkjennelse for oss, sier markedssjef for 7-Eleven, Jan Yngve Holen.

Marit Lynes, direktør for Norsk Kaffeinformasjon, har også sine hypoteser om hvorfor 7-Eleven sin kaffe vant testen:

– Fordelen til 7-Eleven er utbredelsen, for kaffebarer er det ikke like mange av. Ettersom 7-Eleven selger så mye kaffe som de gjør, har de også høy turn over, noe som sikrer at forbruker får helt fersk kaffe. De har også svært gode rutiner for renhold, som igjen påvirker kvaliteten, sier Lynes, og legger til:

– I kaffebarene har du kanskje enda større utvalg og flere nisjeprodukter. Det kan derfor være vanskelig å sammenligne 7-Eleven med kaffebrenneriene, fordi opplevelsen rundt og forventningene til produktene er annerledes.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis

271630 10150321730775861 708905860 9681375 8342783 oI dag er det ett år siden terroraksjonen mot Norge. En altoppslukende trist dag, med enorme lidelser, og enorme tap. Tilbake sitter foreldre, søsken, besteforeldre, venner og kjærester med et tomrom i sine liv. Et tomrom som aldri kan fylles. Bare forsiktig dekkes over av et skjørt stykke tøy som vil revne om igjen og om igjen, livet ut.

Men la oss ikke glemme at en mor som mistet sitt barn den 25. juli, eller 14. oktober, eller 13. mars har det like vondt. La oss ikke glemme at en far som våknet til beskjeden på telefon om at hans datter er drept, kastet ut gjennom frontruten på en bil, har det like grusomt i dag. La oss ikke glemme at en søster som finner sin kalde bror på rommet etter en overdose har det like tungt i dag. La oss ikke glemme at en mann som mister sin unge kone til brå og plutselig kreft er like fylt av sorg, savn og tomhet.

La oss rett og slett ikke glemme at på hver eneste av de 365 dagene som er gått siden terroraksjonen i fjor har det skjedd tragedier som for de involverte er like forferdelige som det Utøya var for de nærmeste pårørende. På hver eneste dag har noen opplevd å få et gapende hull i livet sitt. På hver eneste dag har noens hjerteslag stanset, sakte eller brått, for aldri å starte igjen.

22. juli 2011 var en spesiell dag hvor omfanget av lidelse og sorg var eksepsjonelt stor. Ikke minst fordi denne sorgen var kombinert med så mye sjokk, vantro og sinne. Og den rammet oss alle. Men hver eneste dag i året som har gått har noen opplevd sitt eget lille 22. juli. En dag med tap, overveldende smerte, og starten på resten av et liv med et hull i hjertet. Et hull i livet.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

Døren ut til balkongen er åpen. Lukten av tropene forviller seg inn og flørter med meg. Det regner. Skyene er mørke. Men det er varmt. Lummert. Kalenderen forteller meg at det er høysommer, men øynene mine sier høst. Het høst. Midt i juli.

Jeg sitter i bare bokseren på sofaen i den lille stuen min. Har sittet slik hele dagen. Kom aldri lenger. MacBooken på fanget. En kopp kaffe på bordet. Luften er deilig. Jeg elsker når den er varm nok til at man kan ha balkongdørene på vidt gap, samtidig som det sildrer vann ned fra oven. For en deilig kombinasjon.

Det er godt å leve.

Luften minner meg om Kenya. Jeg og mine brødre pleide løpe ut i hagen i regntiden. Med nakne overkropper og shorts. Dagvakten vår lo av oss der han stod under tak i sin uniform. Gulhvite tenner lyste mot oss fra et svart ansikt. Snille Henry. Han passet på oss, men hagen kunne han ikke beskytte. Regnet ødela som regel hagen vår. Den røde jorden rant i strie strømmer. Bekker formet seg og dro med seg det tynne laget av plantejord. Igjen. Men vi elsket det. Det fikk være gartneren sitt problem. Vannet plasket opp rundt føttene våre i det vi trampet, lo og lekte i stormregnet.

Det var vått, men det var varmt.

Kroppen min er i en stue i Jens Bjelkes gate i Oslo, like ved Trondheimsveien, mens tankene er i Afrika. Jeg kan føle regnet på kroppen. Kjenne den varme lukten i nesen. Jeg savner livet på ekvator. Det glimter i lyn bak øyelokkene mine.

Og så smeller det.

Jeg åpner øynene og ser ut på balkongen. Tordenbraket jeg hørte kom ikke fra den afrikanske himmel. Ei heller fra den norske. Lyden manglet den dype bassen fra et tordenskrall. Den var mer anleggsaktig. Mekanisk. Som om noen mistet et lass betongklosser og stålplater fra tyve meters høyde og rett ned i bakken. Lyden har mest mellomtone. Iskald.

Det er en ekkel lyd. Et ekkelt smell. Ikke bare ett. Den er dobbel. Trippel kanskje. Som om den har et ekko. Iskaldt. Som Satans hjerteslag.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden

ODFJeg møtte henne på nettdatingsiden Sukker. Hun var noen år eldre enn meg. En nydelig kvinne, opprinnelig fra Russland, men hadde bodd i Norge i over ti år. Ikke en av de typiske russerdamene som infiltrerer nettdatingsider for å finne seg en norsk mann og et bedre liv. Nei, hun her var godt etablert i landet sammen med sin sønn som hun hadde fått med en norsk mann som sikkert falt offer for tidligere nevnte taktikk. Men nå bodde hun her i landet, hadde jobb og leilighet, og søkte rett og slett en kjæreste som de fleste av oss andre på Sukker.

Vi fikk merkelig nok god kontakt på tross av at vi egentlig kom fra ganske ulike verdener. Sendte meldinger og epost til hverandre en liten stund, og hun sendte meg etterhvert også noen bilder. Smådristige bilder av seg selv i bikini, utfordrende poserende i eksotiske omgivelser. Modellpen og deilig. Vi begynte etterhvert å chatte og camme på Skype, og ting utartet seg til å bli stadig dristigere. Sene samtaler hvor hun satt i sin silkenattkjole som overlot lite til min allerede overutviklede og lett desperate fantasi, gjerne toppet med noen korte glimt av sine skjulte skatter bare for å sementere min interesse for henne.

På den tiden bodde jeg fortsatt på sørvestlandet, men jeg reiste ganske hyppig til Oslo for å treffe venner, gå på date, eller rett og slett bare møte spennende mennesker jeg hadde blitt kjent med over internett som en del av mitt «du må komme deg ut og treffe folk for å lære deg å fungere i verden»-prosjekt. Så jeg avtalte å møte denne flotte russiske kvinnen på en av mine Osloturer senhøstes 2009.

Hun var like nydelig som jeg hadde forestilt meg, og vi gikk inn på en kafé for å ta en kopp kaffe. Praten gikk lett, men etter en liten stund sa hun at hun egentlig måtte et ærend på IKEA for å kjøpe noe greier til leiligheten som hun drev og pusset opp for tiden. Kanskje jeg hadde lyst å være med, så kunne vi fortsette daten der? Jeg hadde ikke annet å gjøre, og en date er ofte bedre når man har noe å finne på sammen, så hvorfor ikke?

Les resten av denne bloggposten »

Humor Personlig Seksualitet

De som leser bloggen har fått med seg at jeg er litt overdrevent opptatt av at man skal bruke korrekt tidspunkt for når bomben smalt i Oslo 22. juli. Dette er en viktig historisk hendelse, og da synes jeg man må få tidspunktet nøyaktig all den tid denne informasjonen foreligger.

Allerede den 11. august skrev jeg en bloggpost hvor jeg påpekte at det korrekte tidspunktet for eksplosjonen var 15:25.22 i følge Norsar sine jordskjelvmålinger. Nå, halvannen måned senere, går politiet endelig ut og justerer sitt offisielle tidspunkt for bomben til kl 15:25.22.

Velkommen etter. (OK da – de har vel hatt det litt travelt med viktigere ting, det skal de ha.)

Når det er sagt er det litt interessant å se hvordan TV2.no har dekket denne saken. Se screenshot:

Skjermbilde 2011 09 30 kl 10 46 05

Budskapet i saken er at korrekt tidspunkt er kl 15:25.22, men sjekk bildeteksten…

Sukk.


Takk til @helgestad for tips om saken.

Media Samfunn og verden

Dagen etter terroraksjonen 22. juli her i Oslo skrev jeg i frustrasjon og sinne mot gjerningsmannen bloggposten «Jeg er sint!«, min mest populære bloggpost noensinne. I bloggposten listet jeg opp en rekke momenter som provoserte meg i forbindelse med terroraksjonen, og en av punktene lød slik:

Jeg blir sint på såkalte “synske” som later som om dere kan se inn i fremtiden, men som ikke en eneste gang er i stand til å se noe dere kan rapportere før det faktisk skjer. Det hjelper oss fryktelig lite at dere nå i ettertid vil hevde at dere så dette komme. Dere vet hvem dere er, enten dere har solgt bøker fylt av vrangforestillinger og løgner for millioner av kroner i dette landet, eller vunnet synskhetskonkurranser på TV. Over 100 menneskeliv er gått tapt, og dere inkompetente rasshøl av noen svindlere vil likevel påstå i ukene og årene som kommer at dere kan se inn i fremtiden. Hold for evig kjeft for faen.

Jeg hadde rett.

Tidligere i dag blogget jeg om astrologen Sol som mente å ha sett at noe spesielt ville skje denne tragiske fredagen. Hun så selvsagt ingenting før etter at det hadde skjedd, slik det alltid er med astrologiske spådommer.

Jeg blogget også om den synske kvinnen som innbilte seg hun så noe i sjøen i nærheten av Utøya. Inklusiv tang og tare, selv om Tyrifjorden selvsagt er en innsjø med ferskvann, ikke en fjord på kysten.

Psychic Nikki

PsychicnikkiAv internasjonalt kaliber har vi Psychic Nikki som hvert år lirer av seg et par hundre spådommer for året som kommer. Dette er selvsagt en garantert suksess. Ved å spå en hel del generelle ting, for eksempel at kjente artister eller skuespillere som er syke eller lever et «hardt liv» (Amy Winehouse, Michael Jackson) kommer til å dø, eller at det blir jordskjelv i jordskjelvutsatte områder, hvem som kommer til å vinne et valg hvor det er 50% sjans for å ha rett, eller vanlige hendelser uten å spesifisere noe sted, så vil hun med sin lange liste med spådommer få noen treff hver gang. Disse kan hun da utnytte til sitt fulle ved å liste opp nevnte spådommer som treff (selv om de var så godt som uunngåelige), uten å si noe om alle spådommene som var feil.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Religion/overtro Skepsis

En Facebookbekjent og medskeptiker googlet nylig navnet mitt sammen med «astrologi» for å se om jeg hadde skrevet noe om det. Det tror jeg nesten ikke at jeg har, men hun var likevel heldig i sitt søk, for hun fant Facebook-siden til «Sol’s astrologiske Sangha» som faktisk har «lest» meg:

Skjermbilde 2011 08 31 kl 10 30 23

Morsomt.

Ikke fullt så morsomt er det at hun to dager senere, den 22. juli, poster på veggen sin to ganger om horoskop hvor hun så tydelig ser korrupsjonsavsløringer («Murdock og co») og at man bør ta det rolig i trafikken. Men ikke noe som tydet på at Norge litt over 7 timer senere skulle bli snudd fullstendig på hodet.

En drøy time etter bomben poster hun likevel dette:

Skjermbilde 2011 08 31 kl 10 40 09

Hvis dette er så glassklart, hvorfor i svarte postet hun ingenting om det før kl 15:25?

Men la oss se på en av postingene hennes fra tidligere på dagen:

Skjermbilde 2011 08 31 kl 10 41 49

Postet kl 10:08. En drøy time etter bomben, skriver hun som kommentar til denne veggposten sin:

Skjermbilde 2011 08 31 kl 10 42 57

WTF? Hun skriver at dagen kan bli aktiv i trafikken, og mener så at spådommen var spot-on hva gjelder et kraftig og drepende bombeattentat mot regjeringsbyggene?

Men skrulla fortsetter:

Skjermbilde 2011 08 31 kl 10 44 49

Hvor diffus og helgarderende og selvsentrert går det an å bli? Så når planetene står i en spesiell posisjon og en blond nordmann går amok i Oslo, så er det bevis på at hun hadde rett i sin tolkning? Det skjer store nedslaktinger verden over nesten hele tiden. Narkotikabander som myrder titalls mennesker, selvmordsbombere, forferdelige krigshandlinger, terroristaksjoner, massevoldtekter… men det er altså når det skjer noe her hjemme at planetenes kraft bekreftes? Snakk om skylapper.

Jeg blir forbanna av sånn idioti. Facebook-veggen hennes er et prakteksempel på hvor meningsløst astrologi er. Alt hun gjør er å hele tiden tolke hendelser i etterkant. Hun varsler aldri noe før det skjer, men etter hendelsen ser hun alt krystallklart.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2011 08 24 kl 19 34 24
Faksimile: Dagbladet.no 09.04.2011

Plutselig er Oslo blitt en utrygg by. Spesielt for kvinner. Visstnok. Etter en voldtektsbølge som herjer byen, eller et tilfeldig statistisk avvik eller cluster om du vil, kan ikke lenger kvinner ferdes trygt i byen.

Sies det.

De siste årene har det vært sånn rundt regnet femten overfallsvoldtekter i Oslo hvert år, men i år har tallet økt. Kvinner skjelver derfor av frykt når de går hjem fra byen. Overfallsvoldtekter er blitt et kjempeproblem og kvinner er ikke lenger trygge. VG har kartlagt hvor det er mest utrygt, eller hvertfall hvor folk innbiller seg at det er mest utrygt. Det er visst medias rolle i dag. Bekrefte folks følelser og fordommer. Ikke dokumentere realiteter.

Og kvinner er blitt fortalt hvordan de skal oppføre seg for å unngå å bli voldtatt av skumle menn i mørket. Eller av skumle mørke menn. Eller begge deler.

For byen er blitt utrygg nå. Før var livet i Oslo ufarlig. Ingen ble visst skadet. Ingen ble drept. Før var det trygt i Oslos gater. Kvinner kunne gå på byen, drikke og kose seg, og gå hjem igjen uten risiko. Det er først nå Oslo er blitt utrygg. Noe fryktelig kan skje når man er er ute på byen. Eller på vei hjem fra den. Man kan bli voldtatt på gaten. Man kan bli overfallsvoldtatt.

Det er ikke lenger trygt å ta seg en pils på byen…

Men vent nå litt. En av fire menn som dør før de er 30 år dør av alkoholrelaterte skader. Litt over 3% av alle dødsfall på verdensbasis skyldes alkohol. Alkohol er farlig. Det er faktisk livsfarlig og kan gi en hel rekke helseskader. Det er for eksempel svært kreftfremkallende. Mens folk freaker ut over mobilstråling som er like ufarlig som kaffe, så drikker de gladelig sin pils selv om den dokumenterbart fører til svært mange tilfeller av kreft. Om lag elleve prosent av brystkrefttilfellene er forårsaket av alkohol. (Hører dere kvinner?). Men en fare som sniker seg innpå deg over flere måneder er nok vanskeligere å frykte enn en fare som plutselig hopper på deg bakfra. Det er forståelig. Men det endrer ikke på sannheten. Mange titalls, kanskje hundretalls, Osloborgere dør hvert år av alkoholrelaterte sykdommer og skader.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Samfunn og verden

Jeg har irritert meg mye over alle de inkorrekte tidsangivelsene for når bomben i Oslo gikk av den 22. juli 2011. Avisene skriver alt fra 15:20 til 15:30, og spesielt kl 15:22 og 15:26 er vanlige tidspunkt å se i avisartikler. Det siste tidspunktet stammer nok fra en sammenblanding med når politiet mottok første varsling om bomben som hadde eksplodert i regjeringskvartalet, men de andre tidspunktene virker bare som dratt ut av rompa på journalisten ved nabopulten.

Tidligere har jeg kverulert om at bomben i følge jordskjelv.no gikk av kl 15:25.19, men nå ser jeg at nettsiden har oppdatert denne informasjonen 1. august. Det offisielle tidspunkt er nå kl 15:25.22 i følge seismografiske registreringer og analyser:

Signalene ble registrert på NORSARs stasjon i Løten i Hedmark kl 15.25.38 norsk tid. De seismiske bølgene bruker ca 16 sekunder på å tilbakelegge strekningen fra Oslo sentrum til Løten.

NORSAR observasjoner enkel

Så der.

Diverse Media

Det norske folk kan ikke få elsket seg selv nok i disse dagene etter terroraksjonen 22. juli. Vi elsker hvordan vi har reagert med et budskap om kjærlighet heller enn hat. Hvordan vi har kvelt hevntankene og dyrket frem ideen om omsorg, frihet og åpenhet. Det er selvsagt en god ting, og jeg er glad og stolt av at det norske folk har reagert som det har i denne triste tiden, men det aner meg at dette er særdeles situasjonsbetinget.

Vi hever oss over USA sin reaksjon etter 9/11 og føler at det norske folk er laget av et helt annet materiale enn disse hatefulle amerikanerne. Vi ser ned på deres rop om hevn og deres fremdyrking av hat etter angrepene på World Trade Center og Pentagon. Slik oppfører ikke gode nordmenn seg må vite! Men jeg tror vi skal være forsiktige med å slå oss på brystet og erklære oss moralsk overlegne. Vår reaksjon har vokst frem fra en viten om at gjerningsmannen var en enkeltperson og han nå sitter i fengsel. Da er det lett å være rause og fulle av kjærlighet, fordi det er tross alt ingen nytte i å rope etter hevn mot en mann som staten allerede er i ferd med å hevne seg på for oss.

Hadde terroristen derimot vært på frifot ennå, vært tilknyttet en organisasjon eller gruppering, eller vært en av flere medvirkende hvorav flere eller alle ennå var på frifot, så tror jeg tonen hadde vært en helt annen. Hvis Al Qaida stod bak ville vi neppe gått i gatene med roser og hevet oss over tanker om hat og hevn. Ikke bare fordi det da ville vært en trussel øremerket «islam» og dermed ville gitt næring til en brutal islam- og innvandringsfrykt som finnes altfor utbredt i befolkningen, men fordi trusselen da ennå hadde eksistert «der ute». Som en reell trussel. Mot deg og meg. Når vi fortsatt føler oss truet vil hat og hevntanker være emosjonelt fruktbare. Når vi derimot føler at trusselen er knust, kveles også hatet.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

For mange år siden skrev jeg et dikt som jeg nå føler passer veldig bra igjen i disse post-22/7-dagene hvor det er blitt viktigere enn noensinne å ikke skygge unna grumset som finnes i nordmenns holdninger og uttalelser.

Støvstråler

et barndoms minne
i en gammel låve
kvisthull i vegger
og det tørreste høy

vi hoppet og lekte
lot høystøvet virvle
selv sauene smilte
når vi hadde det gøy

og dagslyset ropte
fra peprede vegger
som gullkledde korder
skar solen vårt tøy

     vi voktet oss meget
     for solens antenner
     der visste vi alle
     at støvet stod tett

     men resten av luften
     var ren som på fjellet
     kun støvstrålens fare
     var det som ble sett

i dag vet jeg bedre
det gjør nok de fleste
men støvstråler finnes
i fryktens begjær

vi glemmer at støvet
er inni oss alle
og hater vår neste
for alt det han er

så mange får lide
når de blir til støvkorn
mens mørket får tie
     vi gjemmer oss der


Se diktet og tilhørende kommentarer på dikt.no.

Kunst Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Bare 33 minutter etter at bomben i Oslo sentrum smalt hadde Nyhetsspeilet ute en artikkel hvor de hevdet at dette var en dekkoperasjon utført av regjeringen selv for å kunne innføre mer overvåking og kontroll i det norske samfunn:

Skjermbilde 2011 07 28 kl 01 55 42

Artikkelen ble senere oppdatert og teksten jeg tok screenshot av er nå borte eller omskrevet. Det er likevel fascinerende å se hvordan atikkelforatter Tor Karlstad i løpet av minutter klarte å legge skylden på den norske regjering. Ja, det skjedde så kjapt at hadde jeg selv vært konspirasjonsteoretiker ville jeg begynne å lure på om Karlstad kunne ha visst om denne terroraksjonen på forhånd ettersom han var så rask med å få ut en artikkel komplett med bilder og videoer…

I den oppdaterte artikkelen har Karlstad lekt seg med matematikk og på den måten «bevist» at terroraksjonen i Oslo har en sammenheng med 9/11:

Skjermbilde 2011 07 28 kl 01 53 37

Problemet er bare at bomben smalt kl 15:25, ikke kl 15:30. Dette vet jeg fordi jeg sendte en tweet om dette umiddelbart etter smellet, og den er tidsstemplet av Twitter.com til kl 15:25. På jordskjelv.no er bomben registrert kl 15:25.19.

Regnestykket blir derfor:

22/7 kl. 15:25
2+2+7=11
1+5+2+5=13

…som da gir datoen 13/11, altså den 11. dag i den 13. og ikke-eksisterende måneden.

Brilliant Karlstad!

IT/Internett Politikk Samfunn og verden Skepsis

271630 10150321730775861 708905860 9681375 8342783 o

271986 10150321728245861 708905860 9681362 4167211 o

272652 10150321723040861 708905860 9681301 3164615 o

278833 10150321732165861 708905860 9681378 2296505 o

278957 10150321733370861 708905860 9681379 6360726 o

279064 10150321725620861 708905860 9681317 7755087 o

279210 10150321734510861 708905860 9681391 2866071 o

279674 10150321723775861 708905860 9681309 3638062 o

279695 10150321726355861 708905860 9681320 5961358 o

280400 10150321721240861 708905860 9681290 6842822 o

Og et par fra et minutts stillhet på Stortorvet dagen før:

265364 10150320823850861 708905860 9672016 1465083 o

267086 10150320825095861 708905860 9672039 5000026 o

Alle bildene er tatt/bearbeidet med iPhone 4 og appen Camera+.

Diverse Kunst Personlig

I dag og alle dager fremover må vi alle tørre å stå mer aktivt opp mot holdninger som dette:

248502 10150324731425342 716960341 9837778 1052188 n

Og dette:

285304 10150259441747601 525367600 7983930 5887410 n

Den type konspirasjonsteorier som Nyhetsspeilet står bak, med Armin Bahrami i spissen, er forferdelig farlige. Når man setter kritisk tenking til side, velger seg en konklusjon først for deretter å søke etter alle små spor som kan støtte opp om ens egen teori, havner man fort på ville veier. Svært ville veier, slik vi så tragisk fikk se fredag 22. juli 2011.

Dagen før denne tragiske hendelsen skrev jeg en bloggpost nettopp om nødvendigheten av å alltid være kritisk til sine egne tanker og ideer. En tekst som var en reaksjon mot en hyllest til den ukritiske tenking publisert nettopp på Nyhetsspeilet. Lite visste jeg at dagen etterpå skulle dette poenget bli så ettertrykkelig hamret inn.

Men vi skal heller ikke glemme at vi også må kjempe mot dette, sakset fra Frps hjemmeside og valgkampbrosjyrer:

Progress Party advertisement

Dette norske politiske partiet som merkelig nok hevder at de kjemper for fremskritt valgte så sent som i 2005 å bruke denne type propaganda i sin valgkamp. En fortsatt pågående propaganda hvor de igjen og igjen peker på ikke-vestlig innvandring og Islam som et av våre største samfunnsproblem og trusler.

Jeg har hørt de som sier at man ikke skal slå politisk mynt på en slik tragedie, men jeg tror det ikke finnes noen bedre tid enn dette å minne folk på hva som finnes der ute i samfunnet, og at den eneste måten å bekjempe det på er at vi alle tør å snakke ut om at dette er noe vi er sterkt uenige i, og om at vi ønsker et multikulturelt Norge. Et Norge som er åpent og fritt for alle, uansett etnisk tilhørighet, religion og politiske meninger.

Ingen politiske partier har skyld i det som har skjedd. Dette er like tragisk og ufattelig for oss alle, uansett politisk tilhørighet. Men det er ingen tvil om at en del av den retorikk som er brukt fra den ytterste høyresiden er basert på nettopp det å sanke billige stemmer fra folk som har valgt en ukritisk fordomsfull tenking som ofte bunner ut i direkte hat mot spesifikke grupperinger.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Jeg våknet i dag rundt kl 06:30 av et vanvittig tordenskrall. Et smell på linje med det som fikk blokka jeg bor i til å svaie i går kl 15:25. Etter å ha sittet opp i nesten hele natt for å høre de stadig mer rystende meldingene som kom fra presse og politi, var hodet mitt fylt av uro. Jeg hadde hørt uoffisielle rykter om minst 70 drepte på Utøya, men da jeg la meg for å sove hadde politiet ennå ikke bekreftet noe. Da jeg våknet sjekket jeg siste nytt på iPhonen min, og de aller verste prognoser var blitt bekreftet. På tross av bare et par timers søvn, var det umulig å sovne igjen.

Dette er en grusom dag å våkne opp til. Antallet døde etter bomben i Oslo sentrum og massakren på Utøya vil overstige 100. De fleste av disse er ungdommer. Jeg klarer ikke skrive dette uten at øynene fylles av tårer. Det er så ubeskrivelig vondt og det er fullstendig utenfor fatteevne.

Foreløpig vet jeg ikke om jeg kjenner noen av de omkomne eller skadde personlig, men jeg har allerede sett meldinger om at folk jeg kjenner fra Twitter, folk jeg har spøkt med og kommunisert med, er alvorlig skadd eller muligens drept. Det gjør alt enda mer virkelig. Og uvirkelig.

Det å se ungdommer fra Utøya stå på TV og fortelle om hvordan de så venner bli henrettet en etter en mens de selv bare så vidt slapp unna kuleregnet, er noe jeg aldri trodde jeg skulle trenge å høre. Det disse ungdommene gjennomlevde i går kan vi aldri sette oss inn i. Mitt hjerte og tanker går ut til alle ofrene, direkte og indirekte, for disse grusomme handlingene.

Jeg blir så uendelig trist. Men jeg blir også veldig sint.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Media Personlig Samfunn og verden

Skjermbilde 2011 07 22 kl 17 38 18

Dette tvitret jeg kl 15:25 da jeg hørte et vanvittig smell og hele blokka jeg bor i svaiet. Lite visste jeg da hva som faktisk hadde skjedd :-(

Diverse Personlig Samfunn og verden

260479 10150280057110439 594410438 9024875 4923823 nI kveld skal kvinnegruppa Ottar holde en «Demonstrasjon for en strippefri by» på Stortorget i Oslo. Stripper og poledanser Hege Grostad har sammen med meg satt i gang en motdemonstrasjon. På Facebook-eventen «Demonstrasjon for stripping, mot forbud» skriver Hege:

Ottar skal demonstrere mot Oslos strippeklubber på fredag 17. juni kl 21 på Stortorget. De mener at strippeklubbene «forpester Oslo sentrum med kvinneforakt som underholdning«.

I den anledning arrangeres det herved en motaksjon. Basert på mine erfaringer som stripper, så drar menn på strippeklubb fordi de forguder kvinner og kvinnekropp. Kropp og nakenhet er vakkert.

Les mitt hovedinnlegg i Aftenposten «Et forsvar for stripping«:
http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article4093009.ece

Jeg tar med meg stangen min til Stortorget, slik at alle poledansere der ute får anledning til å demonstrere denne akrobatiske kunstformen som strippere utøver i byens strippeklubber.

Om du er kvinne eller mann, poledanser eller ei, kom og vis din støtte for stripping, og protester mot et forbud!

Varme hilsener,
Hege Grostad

Les Heges debattinnlegg i Aftenposten på lenken ovenfor, og se gjerne også innslaget på NRK Lørdagsrevyen den 9. april hvor hun forteller om sitt yrke og sine tanker omkring stripping og feminisme.

Her er også et klipp som viser hvor ufattelig talentfull Hege er, og hvilken vakker kunst og krevende idrett poledansing faktisk er:

Så kom til Stortorget i kveld (fredag 17. juni 2011) kl 20 for å se Hege og flere andre poledansere vise sine kunster på stanga som hun tar med. Og vil du prøve deg på stanga selv er du velkommen til å gi det et forsøk!

Dette handler om voksne kvinners rett til å velge om de vil vise frem sin egen kropp. Det handler om å fjerne den generalisering, stigmatisering og fordømmelse som er knyttet til dette yrket. Det handler om å hylle en kunstform og en krevende idrett som krever styrke, eleganse og musikalitet. Det handler om å fjerne tabuer rundt seksualitet og tenning, både hos mannen som ser på, så vel som hos kvinnen som viser seg frem. Det handler om å tørre å la frie kvinner ta andre valg enn det kvinner flest gjør uten at de skal ikles en ufrivillig offerrolle. Det handler om å respektere kvinner og deres frihet.

Les resten av denne bloggposten »

Kunst Politikk Samfunn og verden Seksualitet

James Randi kommer altså snart til Norge, og nå er også tid og sted for hans foredrag annonsert:

Oslo:

Tid: Fredag 18. mars kl. 1800
Sted: Chateau Neuf, Storsalen, Slemdalsveien 15

Trondheim:

Tid: Mandag 21. mars kl. 1800
Sted: Studentersamfundet, Elgesetergt. 1

Bergen:

Tid: Tirsdag 22. mars kl. 1900
Sted: Studentsenteret, Parkveien 1, Auditorium Egget

Arrangementene er gratis og åpne for alle. Det er bare å møte opp i døra. Møt gjerne opp i god tid. Her kan det bli fullt!

Skepsis