Stikkord: <span>overgrep</span>

Skjermbilde 2017 03 04 kl 14 39 55

Politiet og tollere beslagla nylig en rekke «sexdukker» utformet som barn. Kripos gikk umiddelbart til aksjon mot en rekke adresser på grunnlag av at de mente dukkene bryter med straffelovens § 311 som omhandler «Fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn».

Dette er interessant, og jeg har skrevet og problematisert dette loverket i over ti år her i bloggen. Derfor skremmer deg meg å se at den utvikling jeg fryktet i 2006 nå ser ut til å ha blitt en realitet. For hva er egentlig konsekvensene av å straffe folk for handlinger som ikke er begått? Hvordan kan vi tillate forbud mot folks private tanker og følelser? Hva slags samfunn skaper vi når vi straffer folks fantasier og lyster?

Tankekriminalitet

Det kanskje største overgrepet mot individets frihet jeg har sett i moderne tid er at enkelte i senere tid er blitt dømt for å ha lest eller chattet om sex med barn med andre voksne:

Både Høgberg og politiadvokat Anne Merete Evenrud i Kripos sier at seksualiserende fremstillinger av barn ikke trenger å publiseres for å være straffbare.

– Slike skriftlige fremstillinger kan straffes selv om det er fantasi. Det er også uten betydning for straffbarheten at beskrivelser er fremsatt i et lukket chatteforum, eller en til en, sier Evenrud til NRK.

At det kan være straffbart er helt i tråd med lovverket slik det er skrevet. Loven rundt «barneporno», eller seksualisering av barn, er nemlig medienøytral. Det er ikke bare bilder og videoer som er straffbare, men også tegninger, tale og tekst. Loven skiller heller ikke mellom ikke-eksisterende, virtuelle barn og fysiske, levende barn. Så hvis en 25 år gammel kvinne sitter hjemme og snakker med sin venninne om en 17 år gammel gutt hun kunne tenke seg å ha sex med, så har hun per definisjon produsert barneporno og kan straffes for dette. Sitter hun i et chatterom eller diskusjonsforum på nett og diskuterer seksuelle erfaringer, hvor kanskje en mann forteller at han hadde sex med en jente på 16 da han var 21 år, så har de produsert barneporno og kan straffes for dette.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 09 04 14 51 07

Kjære Kjetil Rolness,

Kan du slutte å fremstille menn som så lettkrenkede? Kan du slutte med den sutringen din? Kan du rope mindre og lytte litt mer? #Ikkeallemenn er så lettkrenkede og sarte som deg. Heldigvis.

Her er greia: Du vet, når en kvinne, ti kvinner, hundre kvinner står frem i media og forteller om sine opplevelser med menn, om tafsing, tilrop, forskjellsbehandling, seksuell trakassering og voldtekt, så blir jeg glad. Det vil si, det gjør meg ulidelig trist å høre om deres opplevelser, men det gjør meg glad at de forteller meg om verden fra sitt perspektiv. Fordi det gjør at jeg kan lære og bli bedre. Det gjør at jeg kan forstå mer om hvordan tilsynelatende uskyldige handlinger i mitt perspektiv kan oppleves som skremmende eller ubehagelig fra noen andres perspektiv.

Når så godt som samtlige av mine venninner forteller at de siden de var barn har opplevd at menn seksualiserer dem, klår på dem, frarøver dem sitt intellekt og likeverd ved å se på dem først og fremst som et potensielt knull, eller i det minste som en seksuell bekreftelse, så gjør det meg glad. Ikke for fordi jeg liker det jeg hører, men fordi det er et speil jeg som mann trenger for å kunne se meg selv.

Ja, når en skremmende stor andel av mine nære venninner forteller meg at de selv har opplevd voldtekt, alt fra brutale, voldelige angrep til påtvunget fyllesex eller å bli penetrert i søvne, så gjør det meg glad. Ikke der og da, ikke når de forteller meg om sine opplevelser, ikke fordi jeg unner dem de vonde opplevelsene, selvsagt ikke. Men i ettertid, når jeg kan bruke denne innsikten til noe nyttig, til å lære og forstå mer om andres liv, til å skjønne mer om hvordan sånt påvirker kvinners forhold til menn, da blir jeg glad.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

12646641 1551690565143642 5023168928006473467 o

I dag ble jeg tagget i et bilde en viss Thomas Knarvik valgte å lage og poste på Facebook. Det gjør meg frustrert, både fordi bildet viser en så skamløs fremvisning av manglende intelligens og kunnskap, og fordi en del ellers fornuftige meningsmotstandere legitimerer den nedrige debattformen med sine likes.

I bildet, som er en kommentar til barnebrud-debatten og Per Fugellis utspill om å møte disse flyktningene med forståelse selv om praksisen i seg selv ikke skal aksepteres, er jeg sitert fra en gammel bloggpost fra 2008:

Selv om hun hadde vært 10 år da han begynte å voldta henne ville det neppe vært snakk om en pedofil mann, med mindre det kunne dokumenteres at hans primære seksuelle interesse lå hos prepubertale barn.

Denne bloggposten handler om hvordan Polens statsminister den gang omtalte den 45 år gamle «Krzystof B» for pedofil fordi han hadde misbrukt sin datter på 15 år seksuelt. Statsministeren ønsket derfor å endre loven slik at pedofile kunne tvangssteriliseres.

Jeg reagerte den gang på statsministerens definisjon av «pedofil», og skrev i bloggposten:

Pedofile? Så vidt jeg har fått med meg var datteren 15 år første gang faren hadde sex med henne. Dette har da overhodet ingenting med pedofili å gjøre. Selv om hun hadde vært 10 år da han begynte å voldta henne ville det neppe vært snakk om en pedofil mann, med mindre det kunne dokumenteres at hans primære seksuelle interesse lå hos prepubertale barn.

Jeg blir alltid litt oppgitt i disse debattene når folk ikke tar seg bryet til å forstå definisjonene som brukes i debatter de deltar i.

«Pedophilic disorder» er definert som en «paraphilic disorder», altså en parafili, i følge DSM-5. Det havner i samme gruppe som «voyeuristic, exhibitionistic, frotteuristic, sexual masochism, sexual sadism, pedophilic, fetishistic, and transvestic disorders».

Pedofili defineres også som en primær og vedvarende interesse for prepubertale barn, altså barn yngre enn 13 år, på en måte som gir den pedofile skyldfølelse, angst, føler seg utstøtt/annerledes, har problemer med å oppnå personlige mål, eller faktisk velger å oppsøke barn for å tilfredsstille seg selv seksuelt i virkeligheten.

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 01 24 13 20 54

Denne teksten skrev jeg flere dager før jeg skrev tilsvaret til Kjetil Rolness i forrige bloggpost. Det mer spontane tilsvaret fikk prioritet, fordi det ble så mye debatt om hans helgekommentar i sosiale medier, og jeg måtte komme med en respons. Men denne teksten du nå skal lese ble i all hovedsak forfattet først.

Derfor blir det noen gjentagelser, ettersom jeg brukte noen avsnitt fra denne bloggposten i den forrige teksten. Men jeg synes likevel denne bloggposten også er viktig, fordi den drøfter litt andre sider av saken enn hva den forrige gjorde.

Mens forrige bloggpost drøftet om forskjellene i voldtektsrisiko var knyttet til landbakgrunn, etnisitet, kultur eller religion, og konkluderte med at det er liten grunn til å vektlegge disse merkelappene, så handler denne bloggposten om realkonsekvensene av at virkeligheten nå en gang er som den er. Og ikke minst, hva jeg tror vi kan gjøre med det.


Å blogge til et stort publikum hvor folk har ulike fanesaker, bakgrunner og livssyn er krevende. Å anta at leserne allerede vet hva jeg mener om en sak, basert på det jeg har skrevet tidligere, er naivt, og her har jeg mang en gang tråkket feil.

Den tidligere bloggposten om «Den unorske voldtekten» handlet om hvordan vi så mye lettere reagerer på og fordømmer det ukjente. Vi legger mer vekt på farene ved det nye og fremmede, selv om det kanskje er et mindre problem i utstrekning enn det kjente og «kjære».

Og i forlengelsen av dette fenomenet kritiserte jeg de som er blinde for nettopp denne mekanismen og plutselig er blitt brennende engasjerte i kvinnesak nå som trusselen kommer utenfra heller enn fra våre egne.

Dessverre valgte en del å lese dette som at jeg hevdet at Norge og nordmenn var like ille som en del andre land og kulturer når det kommer til overgrep mot kvinner. Det skrev jeg ikke noe sted, og er langt fra det jeg mener.

Tvert imot har vi det usedvanlig bra i dette landet. Likestillingen, den kanskje viktigste faktoren for å redusere seksualisert vold mot kvinner, er blant de fremste i verden.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Skjermbilde 2016 01 31 11 58 15

Debatten om innvandring har de siste måneder handlet mye om at den må være åpen, ærlig og faktabasert. Innvandringskritikere som Kjetil Rolness har frontet dette synet, og gjør det igjen i sin helgekommentar i Dagbladet med tittelen «Importert voldtektrisiko».

Rolness hevder at politiforsker Marianne Sætre og undertegnede bedriver «aktiv tåkelegging» og at vi ikke kan ha en situasjon «der ideologi overstyrer forskning og risikogrupper ikke defineres».

La meg se litt nærmere på akkurat det.

Jeg er helt enig i at debatten må være fundamentert i fakta, statistikker og gode data. Nettopp derfor har jeg blogget om dette temaet flere ganger, alltid basert på de beste tilgjengelige rapporter fra politiet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse rapporter og statistikker er nyttige, fordi de presenterer råtallene, men går så videre i å drøfte hva disse tallene betyr gitt de forhold vi kjenner til som påvirker dem. Dette er forhold som sosiodemografisk fordeling, anmeldelsestilbøyelighet, hvordan begrepet «landbakgrunn» må tolkes, og andre forhold.

Man skulle derfor tro at når vi har disse gode statistikkene og rapportene, så hadde vi et grunnlag for en åpen, ærlig og faktabasert debatt.

De ubehagelige fakta

Dessverre har det vist seg å være naivt. Når jeg har blogget om disse rapportene, har jeg blant annet trukket frem viktige konklusjoner fra forfatterne som dette, sakset fra rapporten «Voldtekt i den globale byen» utarbeidet av Oslo politidistrikt (med blant annet Marianne Sætre) i 2011:

Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.

Eller dette fra «Voldtekt i den globale byen – 2011» utgitt året etter:

Sakstilfanget og –behandlingen ved Oslo politidistrikt kan heller ikke være utgangspunkt for generaliseringer om hvordan situasjonen er andre steder i landet.

Det er ganske klokkeklart fra politiet selv. Og ettersom dette er en tolkning basert på de beste tall vi har, og en rekke internasjonal forskning som er lagt til grunn for å kvalifisere disse tallene, skulle man tro at vi var på trygg grunn.

Dette er nettopp grunnlaget for en slik faktabasert debatt som Rolness og co roper etter.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Etterforskning8 ayua9EfcRv

Etter avsløringene av de organiserte overgrepene mot kvinner i blant annet Köln og svenske byer, har norske menn på alvor blitt opptatt av overgrepsproblematikken. Det er ganske typisk.

Vi frykter det ukjente, og et fenomen som er helt vanlig i vår kultur blir en massiv trussel straks det opptrer på en måte vi ikke er vant til. Fordi da kan norske menn omsider peke på en annen gruppe som ikke inkluderer dem selv, og si at disse menneskene, det er de som er problemet.

Stakkars kvinnene våre.

Vi har lenge sett det samme i voldtektsdebatten. I enhver debatt om enten innvandring eller voldtekt, dukker det opp en påstand om at «alle overfallsvoldtekter er begått av ikke-vestlige innvandrere». Det er jo et faktum. Daværende leder for Oslo-politiets volds- og sedelighetsseksjon, Hanne Kristin Rohde, sa jo det. Ergo må det være sant.

Vel, for det første er det ikke sant. Flere av gjerningsmennene i overfallsvoldtektssaker fra perioden Rohde spesifikt omtalte ble beskrevet som lyse i huden. Noen var etnisk norske.

Det er likevel en massiv overvekt av ikke-vestlige innvandrere som er gjerningsmenn i saker som omhandler overfallsvoldtekter. De fleste gjerningsmenn er av ikke-vestlig opprinnelse. Det er et faktum. Men antall overfallsvoldtekter begrenser seg til noen titalls i året. Det er noen titalls for mye, og en forferdelig handling med tragiske konsekvenser for offeret.

Men likevel.

Etniske nordmenn begår sannsynligvis over 10 000 voldtekter i året. Du vet, sånne norske voldtekter. På fest. I fylla. Mot partneren som sover. Eller med litt hardhendt maktbruk mot hun venninna som jo innerst inne egentlig vil. Ellers hadde hun vel ikke flørtet sånn tidligere på kvelden?

Men overfallsvoldtekter er vel verre enn en uskyldig sovevoldtekt, forsvarer Ola Nordmann seg. Nei, det er ikke gitt. For offeret kan en sove- eller festvoldtekt være minst like traumatiserende.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Det kan ikke være lett å være Dag Fallet nå om dagen. Frisøren fra Cambridge er en iherdig vaksinemotstander, og antivaksinekampen gikk på en solid smell i vinter da meslingeepidemier og medieskriverier førte til at foreldre oppsøkte helsestasjoner og legekontor en masse for å få vaksinert barna sine.

Så da faller Fallet tilbake til det han egentlig ser ut til å like best, bedrive pedosverting mot de som er for vaksiner – eller enda verre – er medlem i Human-Etisk Forbund.

I går kom han på banen med en ny bloggpost. Denne gangen en lenge forventet reaksjon på min bloggpost om VG-serien «Nedlasterne». Min bloggpost, ««Nedlasterne» – spennende journalistikk med store svakheter», er en grundig gjennomgang av debatten rundt barneporno, spesielt animert barneporno, og konklusjonene der faller ikke i smak hos Fallet.

Så hva gjør han når forskning ikke viser det han ønsker, sånn som med vaksiner? Jo, han cherry-picker, friserer sitater, forvrenger forskningsresultater, og maler det bildet som passer ham selv.

Så også her. Det kunne nesten vært sjarmerende om det ikke var for at bloggen hans allerede har vært gjenstand for en rettsprosess hvor dommeren totalslaktet den. I rettssaken var Tore Krudtaa blant annet anklaget for å ha bedrevet «pedohetsing» ved å spre bloggpostene til Fallet.

La meg sitere fra dommen, hvor dommeren altså skriver:

Krudtaa har linket til flere innlegg av bloggeren Dag Fallet, som har engasjert seg sterkt i debatt med Tjomlid, men uten å være like nyansert.

Ut fra gjennomgangen av Fallets og mine bloggposter, så altså dommeren at Fallets skriverier var mindre nyanserte. Dommeren skriver videre om Fallets bloggposter:

Samlet sett kan det ikke være noen tvil om at innleggene Krudtaa linker til gir inntrykk av at Tjomlid fremmer pedofili. Retten er ikke enig med Krudtaa i at det dreier seg om en ordinær debatt med forskjellige standpunkt i pedofilidebatten. Med overskrifter som «Normalisering av pedofili i den sekulære bevegelse», «Seksuelt misbruk av barn – no big deal?» og «Vitenskapelig pro- pedofil fra Human-Etisk Forbund» kan det ikke være noen tvil om at man fremstiller det slik at Tjomlid og Human-Etisk Forbund fremmer pedofili. Retten finner derfor at Bergh har ført sannhetsbevis for sine uttalelser om at Krudtaa driver med pedofilisverting. Svertingen fremstår som et forsøk på å stanse debatten eller debattantene, og Bergh hadde derfor en aktverdig grunn til å fremsette disse uttalelsene. Det var heller ikke utilbørlig av ham å fremsette dem.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Både VG og Dagbladet kjørte i går saken om den «pedofile» britiske mannen som hadde forgrepet seg på hundrevis av ungjenter ved å lure dem med falske Facebook-profiler de siste årene.

Dagbladet skriver:

Postmannen Michael Williams (28) er tiltalt for flere grove overgrep i England, og i dag kjente han seg skyldig på 27 tiltalepunkter. Williams ba også Truro Crown Court om å se på 460 andre tilfeller der han har vært i kontakt med barn og unge over internett, melder Telegraph.

Og dette må virkelig være en grusom mann, for bare hør hva Dagbladet skriver om skumlingen:

Williams ble tatt i en politiaksjon for ti år siden da han sammen med en kamerat planla å bortføre og drepe minst åtte unge jenter. Politiet avslørte planene etter en 18 måneder lang undercover-operasjon. Williams, 19 år på den tiden, hadde plottet ut huler han planla å skjule likene i.

Jupp, klassisk pedofil. De vil ikke annet enn å myrde småjenter. Her pusher Dagbladet denne karakteristikken av pedofile atter en gang. Men, det er noe som skurrer. Ingen andre aviser, hverken engelske eller norske, nevner dette aspektet ved saken. Kan det ha noe å gjøre med at den mord-planleggende Michael Williams som Dagbladet i sin journalistiske research (les: et googlesøk på navn og litt skumlesing) kobler til saken er en helt annen person? Leser man artikkelen fra The Independent som Dagbladet selv lenker til som referanse, ser man at den Michael Williams som er omtalt i den gamle saken var 49 år gammel i år 2000. Han er altså 59 år gammel nå, mens postmannen Michael Williams er 28 år!

Melding til Dagbladet-journalist Jørgen M. Gilbrant: Navn er ikke unike identifikatorer for mennesker! Man må ikke være den skarpeste skribent i redaksjonen for å anta at opptil flere mennesker i England kan hete noe så ordinært som Michael Williams.

Hovedvinklingen til de fleste aviser er likevel at om man bare hadde hatt en varslingsknapp på Facebook, så kunne disse overgrep vært avverget:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Seksualitet

EU presenterte for noen dager siden et forslag til regler i kampen mot barnepornografi og seksuelt misbruk av barn.

The European Commission today proposed new rules obliging EU countries to impose more severe punishment on those who sexually abuse children. The proposal also calls for criminal prosecution of activities like ‘grooming’ (befriending children with the intention of sexually abusing them) and «sex tourism», even if the child abuse has taken place outside the EU. The Commission also wants more to be done to prevent these offences and to protect the victims. It particularly wants to make sure that offenders can get tailor-made treatment so that they don’t abuse again.

Pressemeldingen kan leses i sin helhet her. Og den er fullstendig hårreisende. Nesten hver eneste setning er en grov overforenkling og forvrengning av virkeligheten.

Definisjoner

Pressemeldingen starter med noen tilsynelatende definisjoner av begrepene som brukes. Problemet er bare at de såkalte definisjonene i praksis er grovt villedende.

«Child sexual abuse» means children being subjected to horrendous crimes that leave deep scars for their whole lives.

Dette kan man lese på to måter. I dagligspråket er dette en tautologi (sirkulær definisjon), fordi hvis et barn involveres i seksuelle handlinger uten å ta skade av det, så er det ikke lenger et overgrep (abuse) i folks ordinære oppfatning av ordet. For å være et overgrep må det innebære en krenkelse av «offeret». Hvis en 14 år gammel gutt har sex med sin 19 år gamle kjæreste, så vil gutten neppe oppleve dette som en krenkelse eller et overgrep.

Den andre måten å lese begrepet «child sexual abuse» er den juridiske definisjonen. Rent juridisk er enhver seksuell handling mot en person under 16 år (i Norge) et seksuelt overgrep. Er personene noenlunde jevnaldrende kan man velge å se bort fra lovbruddet, men er den eldre part 4-5 år eldre, er det altså et overgrep uansett frivillighet og «offerets» opplevelse av handlingen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

NRK melder at Kripos har fått inn 2335 tips siden den røde knappen ble lansert i september i fjor.

Politiet får tips om både rasisme, menneskehandel og mer generelle spørsmål, men klart flest av tipsene som er kommet til Kripos via den røde knappen, 1231 i antall foreløpig, går på seksuell utnytting av barn.

Politioverbetjent i Kripos, John Ståle Stamnes, synes det er et høyt tall:

– Jeg tror det skyldes både økt bevissthet hos barn og unge rundt det å varsle om ulovlig innhold og adferd, men også at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena, nemlig Internett.

Jeg klarer ikke å følge dette resonnementet. For det første har man ikke noe historisk sammenligningsgrunnlag. Hvordan man da kan konkludere med at tipstallet skyldes «økt bevissthet», er merkverdig. Enda merkeligere er det at man konkluderer med at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena på internett. Igjen – sammenlignet med hva og når?

Det ville også være utrolig merkelig om ikke plassering av en direktelink til Kripos sin tipsside rett i åsynet på brukerne skulle føre til en eksplosjon av tips. Men har noen ennå blitt dømt på grunnlag tips via den røde knappen? Har det vært en eneste etterforskning? Det får vi ikke vite, og jeg tror at om noen var blitt etterforsket eller dømt, så ville media fråtset i det.

Det interessante er tross alt ikke det totale antallet tips, men derimot det totale antallet tips som viser seg å ha noe substans, kontra falske og feilaktige tips. Det sier seg selv at en del av tipsene vil være falske, men av en eller annen grunn ser ikke Kripos ut til å ha noen interesse av å nyansere dette tallet overhodet. De ønsker å kunne gå ut med et høyest mulig tall, og ville vel strengt tatt bare satt pris på noen titalls flere falske tips i døgnet slik at knappen så enda mer effektiv ut når de skulle presentere sine tall.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst) har på oppdrag fra Redd Barna gjort en undersøkelse for å avdekke hva slags sexpress unge opplever på nettet. Resultatet bekrefter nok ikke den myten Redd Barna elsker å pumpe friskt blod inn i:

Undersøkelsen er gjennomført blant mer enn 7.000 avgangselever i videregående skole i 2007 der 18-åringene er blitt spurt om de har fått seksuelle tilnærmelser på nettet i løpet av det siste året, eller tidligere.

Prosjektleder Svein Mossige i NOVA mener det er skapt et feil inntrykk av at det stort sett er eldre menn som er plageånder på nettet:

– Det er nok først og fremst jevnaldrende eller litt eldre ungdommer som står for krenkelsene på nettet, sier han til Dagsavisen.

Dette er ikke noe nytt. Tidligere studier har også vist at de fleste nettrelaterte overgrep er «problemungdom» som møter jevnaldrende ungdommer og ender opp i en krangel eller en sjelden gang i slåsskamp. Det er dette som er «internettrelaterte overgrep», ikke 45 år gamle menn som utgir seg for å være 16 år for deretter å voldta den 14 år gamle chat-partneren de har lurt til et treff. Sistnevnte skjer så godt som aldri. De fleste forholdsregler om «nettvett» er derfor relativt malplasserte og har særdeles liten reell effekt ettersom de er utformet for å beskytte barn mot en tilnærmet ikke-eksisterende trussel.

Jeg har tidligere skrevet om dette her, her og her.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Amnesty vil ha eget sex-politi for å etterforske voldtektssaker:

Amnesty International har gått gjennom forskning, statistikk og undersøkelser av voldtekter i de nordiske landene, og konkluderer med at Norge ligger på bunn i antallet anmeldte voldtekter som fører til tiltale og domfellelse.

[…]

– En mann som begår voldtekt i Norge, Sverige Danmark eller Finland blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

Dette er vel å bomme litt på målet. Å si «en mann som begår voldtekt» er å forhåndsdømme. En slik uttalelse, basert på statistikken, forutsetter at alle anmeldte forhold er reelle, noe vi vet de ofte ikke er. (Se «TV2 voldtar statistikken«.)

Jeg er helt for at kvinner (og menn) som opplever voldtekt skal få saken etterforsket, men målet må ikke være å få dømt den anklagede. Amnestys mål må være mer etterforskning av voldtektssaker, ikke nødvendigvis flere dommer (selv om dette sikkert vil komme som en konsekvens).

En gjennomgang av statistikk fra 2006 og 2007 viste at svært mange av henleggelsene var korrekte basert på bevisets stilling. Voldtekstforsøk etterlater seg nemlig lite spor, og da blir det ofte ord mot ord. Det kan selvsagt føles vondt å ikke bli trodd, men det er faktisk et viktig rettsprinsipp at man skal la tvilen komme den tiltalte til gode. Dette er spesielt viktig når vi vet at i voldtektssaker er andelen uskyldig anklagede som blir dømt høyere en faktiske voldtekstforbrytere som blir dømt.

Statistikken viser også at hele 70% av ofrene og ca 60% av anklagede gjerningsmenn i voldtektssaker er beruset, og da er det ikke vanskelig å forstå at det er vanskelig å bevise skyld i noe som komplisert som mellommenneskelige seksuelle forhold. Definisjonen av voldtekt kan nemlig ikke bare være at offeret i ettertid ikke ønsket at sexakten hadde skjedd, men slik er det vel gjerne i dag…

Når det gjelder fullbyrdede voldtekter, så ender nesten halvparten opp i en dom – et tall vesentlig mer oppløftende enn den statistikk Amnesty noe misvisende fremlegger.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

1218528263382_63.jpgDet har vært varslet lenge, og nå ser det omsider ut til å komme på plass: Den idiotiske røde chatte-knappen som uskyldige jenter og gutter kan klikke på hvis de ønsker å lage trøbbel for den de chatter med.

Som et ledd i kampen mot overgrep mot barn og unge på internett vil du i løpet av høsten se en rød knapp på flere nettsider og i chatteprogrammer. Den nye polititjenesten vil være døgnbemannet og skal gi nettbrukere muligheten til å rapportere ulovlig aktivitet direkte til politiet. Kripos nye tipsmottak vil være i drift fra 4. september.

Barn og unge som bruker internett skal få muligheten til å rapportere direkte til Kripos ved hjelp av den røde knappen. Det har i lang tid vært et kjent problem at overgripere tar kontakt via chatteprogrammer og nettsider.

Jaha? Er dette et kjent problem? Så vidt jeg har klart å researche meg frem til i løpet av de siste par år er det overhodet ingenting som tyder på at dette er et problem annet enn i hodet på uvitende foreldre og politikere som prøver å score billige politiske poeng.

Atle Roll-Mathiesen, som leder Kripos’ taktiske etterforskning, sier til NRK:

[Jeg] tror likevel ikke det nye systemet vil klare å stoppe overgripere fra å oppsøke kontakt med mindreårige på nett.

– Dette er et stort problem. Tips-systemet vil hjelpe, men det vil ikke løse alt.

Kan Kripos dokumentere at dette virkelig er et stort problem? Hvor mange overgrep med utgangspunkt i chat har de registrert de siste årene?

Enhver fysisk kontakt mellom to chattepartnerne forutsetter at begge parter er frivillig deltakere i chatten og frivillig ønsker å treffes. Er man frivillig deltaker i en chat vil man naturlig nok ikke klikke på den røde knappen, fordi man ikke ser på chatten som problematisk i utgangspunktet. Ergo vil et eventuelt seksuelt overgrep uansett kun skje med barn som uansett ikke vil trykke på den røde knappen. De som trykker på den røde knappen vil være de som ikke ønsker en «seksuelt ladet» chat eller treff, og dermed ikke ville bli utsatt for et seksuelt overgrep uansett.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

sex_og_samliv_spray_118554a.jpgVG, NRK og Dagbladet rapporterer i dag en sak hvor en 22 år gammel mann er dømt til fengsel for å ha hatt sex med sin 14 år gamle kjæreste:

Sarpsborg tingrett dømte den 22 år gamle kjæresten hennes til fengselsstraff i 60 dager for seksuell omgang med mindreårige.

39 av dagene ble betinget med en prøvetid på to år.

Bakgrunnen for dommen er at gutten befølte jenta på brystene, tok henne på kjønnsorganet og hadde samleie med henne.

Per juridisk definisjon er dette et seksuelt overgrep mot den unge jenta, og basert på kommentarer jeg har fått på tidligere bloggposter er svært mange nordmenn enige i at jenta uansett tar skade av dette og må beskyttes mot sin egne lyster og følelser og ikke minst mot den eldre mannens lyster og følelser.

Hvis en person har sex med noen under 16 år, og er minst 5 år eldre selv, så defineres det som et overgrep, uansett om det var frivillig, flott og uproblematisk for den yngre part. Dessverre ser ikke alle ut til å forstå at dette er «juridisk terminologi» og ikke nødvendigvis samsvarer med det folk flest legger i ordet «overgrep». Når man hører at en person er siktet eller dømt for «seksuelle overgrep» mot et barn, så vil de fleste automatisk se for seg at vedkommende har vært voldelig, brukt tvang eller på annen måte skadet barnet fysisk. Man tenker voldtekt, med alt det negative det naturlig nok bringer med seg av assosiasjoner. Det trenger altså slettes ikke være tilfelle, og har de brukt vold eller tvang bør de dømmes etter andre lover enn den som omhandler seksuell lavalder.

I tilsvarende saker hvor de involverte har vært fra andre land og journalisten dermed kan distansere seg mer, har man nesten uten unntak omtalt slike menn som en «pedofil overgriper» og de unge jenter som «offer», men grunnet omstendighetene rundt denne saken har journalistene vanskelig kunnet ty til slike billige virkemidler. Retten har nemlig konkludert med jenta i denne saken selv ønsket dette:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

I følge Dagbladet er en amerikansk mann på 33 år pedofil fordi han sjekket opp en 14 år gammel jente på nettet. Hvordan defineres pedofili? Det er vanlig å bruke tre kriterier:

  1. Den seksuelle interessen er til barn, enten prepubertale eller i begynnelsen av puberteten
  2. Den seksuelle interessen er den primære, altså utelukkende eller hovedsakelig til barn
  3. Den seksuelle interessen vedvarer over tid

Kan en 14 år gammel jente sies å være i begynnelsen av puberteten? Det vil avhenge svært mye fra individ til individ, men i USA er nå gjennomsnittsalderen for første menstruasjon rundt 12 år. I en alder av 14,5 år er den gjennomsnittlige jente «voksen» med hensyn til kjønnshår og kroppsfett. Det kan altså ikke hevdes at en 14-åring er i begynnelsen av puberteten. Definisjonen i første punkt ovenfor gjelder derfor normalt opp til og med 12 år. Har man seksuell preferanse for pubertale jenter i alderen 12 til 15 år er man ikke pedofil men hebefil, en vesentlig forskjell.

Vi vet heller ingenting om mannen kvalifiserer til punkt 2 og 3, dermed blir Dagbladets betegnelse av mannen som pedofil utelukkende kynisk spekulasjon.

Enkelte mener at betegnelsen pedofil kan brukes basert på handling, altså at en person som har hatt sex med en ung jente eller gutt kan kalles pedofil basert på enkelthandlingen alene. Jeg mener dette åpenbart er feil, på samme måte som man ikke er narkoman selv om man blir arrestert for å sniffe kokain på sitt første forsøk. I tillegg faller altså en jente på 14 år utenfor definisjonen av hva pedofili omfatter, og dermed blir det enda mer meningsløst å kalle den tiltalte for pedofil i denne saken.

I denne konkrete saken møtte tiltalte opp for å treffe jenta og var da iført en t-skjorte med påtrykket «World’s Greatest Dad«. Bildet av den tiltalte går nå verden over, og Dagbladet har ingen hemninger med å trykke bildet som viser mannens ansikt, samt offentliggjøre hans navn, før han er dømt for noe som helst. Dette er særdeles uansvarlig av avisen å gjøre, og det overrasker meg stadig at ikke journalistene finner dette det minste betenkelig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Necrophilia.jpgI Wisconsin, USA, ble nylig tre menn dømt for forsøk på å ha sex med en død kvinne:

Police say the three men, carrying shovels, a crowbar and a box of condoms, went to a cemetery in southwestern Wisconsin in 2006 to dig up the body of Laura Tennessen, 20, who had been killed the week before in a motorcycle crash.

Nicholas Grunke had seen an obituary photo of her and asked the others for help digging up her corpse so he could have sexual intercourse with it, prosecutors say.

Authorities say the men used shovels to reach her grave but were unable to pry open the vault. They fled when a car drove into the cemetery and were eventually arrested.

De tre ble dømt for «attempted third-degree sexual assault», altså forsøk på et alvorlig seksuelt overgrep, slik jeg forstår det. Bakgrunnen for dommen var følgende:

[the] law makes sex acts with dead people illegal because they are unable to give consent.

Dommeren skrev at:

[…] state law bans sexual intercourse with anyone who does not give consent «whether a victim is dead or alive at the time.«

Jeg tror jeg er enig med at de tre mennene burde straffes for handlingen, men ikke på det grunnlag som oppgis her. Hvis det skal være forbudt å ha sex med lik fordi liket ikke er i stand til å gi sin aksept til handlingen, så må det også være forbudt å bruke oppblåsbare sexdokker, sjømannsbruder, meloner, «american pies», bananskall og alle andre døde eller ikke-kognitive gjenstander som ikke kan gi sin aksept til å bli penetrert.

Det er vanskelig å se at det skal være et større overgrep mot liket å bli voldtatt enn å bli stappet i en kiste og begravet to meter under jorden for all evighet. Hvis den nekrofile handling ble begått uten at noen fikk vite om det, ville det etter mitt syn ikke være problematisk i det hele tatt. Det er vanskelig å se at det skal være noe moralsk galt med å ha sex med et lik, med hensyn til liket i seg selv. Liket trenger ingen rettslig beskyttelse ettersom det er en like verdiløs gjenstand som jorden den er begravet i.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Diverse Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

eb14yroldgirl1.gifDe siste dagene har man i de store avisene kunnet lese om den 41 år gamle svensken som reiste til USA for å ha sex med en 14 år gammel jente. Svensken hadde avtalt med jentas far at han skulle få ligge med henne for ca 2000 kroner, men i USA ble han arrestert av politiet i samarbeid med FBI.

Svensken er nå dømt til nesten 6 års fengsel for «å ha dratt til USA med intensjon om å ha sex med en mindreårig og for å forsøke å lokke en mindreårig til å ha sex«.

Dagbladet har tagget denne artikkelen med to emneord: nett og pedofili. Feil. Denne mannen er neppe pedofil, og om han hadde hatt sex med jenta ville det ikke være en pedofil handling ettersom hun ikke var pre-pubertal. Et mer relevante emneord ville vært «menneskehandel» ettersom det største overgrepet her utføres av den fiktive faren, ikke av svensken. Men nok om det.

Så hva er problemet med denne saken? Vel, for meg er det noe fundamentalt galt med å bruke denne type lokkemidler for å piske opp det verste i mennesker og så «ta dem» for det etterpå. La oss si at denne mannens trang til å ha sex med en mindreårig er en sykdom eller hvertfall et psykologisk avvik. Svensken har, så vidt vi vet, aldri før forgrepet seg på noen mindreårige og har derfor sannsynligvis i utgangspunktet kontroll på sine lyster. Hvis politiet i USA ikke hadde brukt 11 måneder på å «friste» mannen, ville han altså kanskje aldri heller tatt steget til å utføre handlingen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

TorX20ErlingX_ar.jpgStaff har igjen vært ute og slengt med kjeften. Og ære være ham for det. Nok en gang sier han det som må sies. Alt det som resten av samfunnet ser ut til å ha glemt i sin primitive orgie av hat. Og nok en gang vrir og vrenger media hans uttalelser for å skape overskrifter. Noe Staff for øvrig ikke ser ut til å direkte mislike ettersom han ønsker en debatt og reaksjon, og han ikler seg da mer enn gjerne skjorten med påmalt blink slik at kritikerne kan fyre løs.

Denne gangen handler uttalelsene om Josef Fritzl og hans groteske overgrep mot egen familie i Østerrike. Først må vi se på hva Staff har sagt og hva han ikke har sagt. Som gjest i NRK Ukeslutt skal han ha uttalt uforståelige ting som:

– Han er ikke noe helt spesielt, bare litt ytterliggående kanskje.

– Dette er ikke et fengsel, men en liten leilighet i en underetasje, sier Staff om stedet de fire personene var sperret inne i.

– Han lager en festning, men innenfor den festningen så søkes det å være familiære forhold. Det ser ut til å være en helt grei, liten lavtaket leilighet, med atskillig omhu for hygge.

– De har prøvd å gjøre det hyggelig og koselig, skapt en hjemlig atmosfære. Dette er et lite hjem.

Staff påpeker at Josef Fritzl ikke er et monster, men et menneske med flere sympatiske og pene trekk. Advokaten beskriver han som en mann som på mange måter «verner om sin familie».

– Han reddet faktisk tre av sine egne barn fra kjelleren. Det er et uttrykk for omsorg, sier Staff. Han mener også at det kan sees på som en formildende omstendighet at Fritzl selv tok med seg datteren til sykehuset da hun var alvorlig syk.

Hvordan kan noen si noe slikt? Hvordan kan noen gå den grusomme Fritzl i forsvar på denne måten? Vel, det Dagbladet og de fleste andre medier som gjenga saken glemte å nevne, var at hans uttalelser kom som svar på direkte spørsmål fra programlederen om hvilket bilde han ville prøvd å male av Fritzl dersom han var hans forsvarer i en rettsak.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Personlig Samfunn og verden Seksualitet

rape.jpgJeg så nettopp på TV2-nyhetene at bare 1 av 10 anmeldte voldtekstsaker ender i tiltale. Dette rapporteres i sammenheng med at Oslo-politiet i dag slapp rapporten «Voldtekt i Oslo 2007» som bl.a. viste en økning i antall anmeldte voldtekter i Oslo i fjor. På TV2.no skriver de:

Av de sakene som ble anmeldt i fjor endte kun en av ti med tiltale ifølge en fersk rapport fra Oslo politidistrikt.

TV2s påstand gir inntrykk av at voldtektsofre vært sjelden oppnår at gjerningsmannen blir tatt. Men dette er en sannhet med store modifikasjoner. La oss se litt på tallene.

Først og fremst blander TV2 kortene når de gjengir statistikken. Det er nemlig voldtektsforsøk som har en oppklaringsprosent på 11,4. Dette fordi et voldtektsforsøk normalt vil etterlate færre spor og mindre opplysninger om gjerningsmannen enn enn fullbyrdet voldtekt. Når det derimot gjelder anmeldte voldtekter, så oppklares faktisk hele 43,8% av sakene. Nesten halvparten av alle anmeldte voldtekter ender altså i en tiltale. Dette er en helt annen virkelighet enn hva TV2 fremstiller.

Av de anmeldte sakene henlegges mer enn 8 av 10 saker, noe som ofte fremstilles som et hån mot ofrene og som et resultat av at voldtektsofre ikke tas tilstrekkelig på alvor. Så langt er bare noe under halvparten av saker fra 2007 henlagt, men dette tallet kan øke med tiden. En gjennomgang av alle voldtekstssakene i 2006 og første halvdel av 2007 viste at svært mange av henleggelsene var korrekte, noe politiadvokat Thomas Utne Pettersen bl.a. skrev om i en kronikk i Dagbladet i desember 2007:

I sum maler kritikken et bilde av en virkelighet der rundt 8 av 10 voldtektsforbrytere går fri – i hovedsak på grunn av politiets dårlige etterforskning. Dette er en skjev, forenklet og unyansert framstilling av et komplisert saksfelt som det etter undertegnedes mening er nødvendig å kommentere.

Det er nok dessverre slik at en del voldtektsforbrytere går fri fordi politiet ikke klarer å framskaffe tilstrekkelig bevis. Dette forklarer ikke alene den høye henleggelsesprosenten. Voldtektssaker fremstilles i media som om alle voldtektsanmeldelser er sanne/riktige og at det eneste som står mellom overgrepet og domfellelse er en god politietterforskning. Dette er langt fra sannheten. Mange anmeldte saker skal henlegges fordi de er uriktige og/eller falske.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Diverse Media Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

internet_surfer.jpgJeg har skrevet mye om dette temaet tidligere, og for de av dere som har lest en del i bloggen min fra før så burde ikke dette komme som noen stor nyhet. Samtidig må man spørre seg hvorfor norske medier ikke skriver om slike studier som dette? Men media elsker å spille på frykt, og de ytterst få eksempler som finnes på at overgripere har sitt utspring i nettchat tynes derfor alltid til det maksimale, noe som gir leserene et svært forvrengt bilde av virkeligheten.

Det er nå en ting at «folk flest» lever i villfarelse, verre er det at norske politikere vedtar lover som gir politiet mulighet til å fungere som «tankepoliti». Alt basert på en inkorrekt ide om at «internettovergriperen» er et samfunnsproblem som man må bruke store ressurser for å stoppe, ja sogar endre lovverket og sette til side rettsikkerheten til enkeltindividet for å oppnå målet.

Tre store studier har de siste årene vært utført i USA for å undersøke i hvilken grad seksuelle overgrep mot mindreårige skyldes bruk av internett. Resultatene oppsummeres i en del myter som studiene tilbakeviser:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Jeg har tidligere skrevet om “Statistikk til besvær” hvor jeg har prøvd å se på om antall seksuelle overgrep har økt i takt med økende internettbruk i befolkningen. Bakgrunnen for min analyse er den nesten daglige informasjon fra media, myndigheter og organisasjoner som Redd Barna hvor det fokuseres på det påstått økende problemet med “internettovergrep”, og lovene og tiltakene som har kommet i kjølvannet av disse påstandene. I nevnte artikkel brukte jeg den statistikk NoAbuse selv henviste til på sine websider, og den var noe utdatert, med tall bare frem til 2002. Jeg vil nå se på den nyeste statistikken fra Statistisk Sentralbyrå, med tall helt frem til og med 2006.

Statistikk er vanskelig, og jeg er nok ikke kvalifisert til å foreta noen avanserte analyser da det er fryktelig mange hensyn å ta når man skal tolke statistikk, men jeg vil se litt på tallene og nevne noen momenter jeg har merket meg, samt prøve å komme med forslag til hvorfor tallene er som de er.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Følgende innlegg postet jeg i dag på sirdolen.no:


Etter mitt innlegg om den unødvendige og påtrengte kristne dommedagsforkynnelse på 17. mai («Malplassert forkynnelse«, 18.05.2007), har jeg fått mange hyggelige tilbakemeldinger fra ulike hold. Det er tydeligvis svært mange som er enige med mitt innlegg og som deler min oppfatning om at slik forkynnelse ikke hører hjemme som en naturlig del av fellesprogrammet for nasjonaldagsfeiringen. Dessverre råder en frykt for å si dette offentlig, som om religion er noe som har krav på et spesielt vern mot kritikk, og derfor ser man få som tør gi sin støtte skriftlig. Jeg deler ikke denne frykt eller meningsløse religionsrespekt, og tar gjerne ordet for å motsi flere religiøse provokasjoner. Religion må holdes opp i lyset for kritisk granskning på samme måte som enhver annen offentlig sak.

I den sammenheng har jeg lyst å trekke frem noen andre områder hvor jeg reagerer på grove overtramp fra kirkens side. Jeg kommer i farten på tre helt konkrete selvopplevde eksempler som påvirket min egen oppvekst i større eller mindre grad, men det finnes så mange, mange flere:

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Samfunn og verden

Redaktør Benjamin Radford i CSI (Comittee for Skeptical Inquiry) sitt magasin, Skeptical Inquirer, skrev for en tid tilbake en fin artikkel om hysteriet omkring «Internettovergriperen». De som har fulgt med i bloggen min vet at jeg også har skrevet en del om det samme hysteriet, og jeg vil anbefale alle å lese hva Radford har å si om dette.

Han peker på mange av de samme faktorene som jeg selv har gjort, i tillegg til noen nye. Her er en sterkt forkortet og forenklet oppsummering/oversettelse av artikkelen, men les for all del originalartikkelen:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

No AbuseNettstedet noabuse.no presenterer seg på følgende måte:

  • Velkommen til webportalen mot overgrep.
  • Sidene gir en oversikt over hjelpeapparatet mot seksuelle overgrep, familievold og rusmisbruk. Ressurser på nett, omhandler temaene angst, spiseforstyrrelser, selvmord m.m.
  • Hovedoppgaven er å synliggjøre faglige instanser, avisstoff, og temastoff.

På sin temaside om seksuelle overgrep henviser de til denne statistikken fra SSB. Dessverre (eller heldigvis) støtter ikke tallene opp om skremselpropagandaen om «den pedofile internettovergriperen». For hva sier statistikken? Jo, bl.a. følgende:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Beyond fear - Bruce SchneierSkribenten Bruce Schneier skrev for en tid tilbake et flott forsvar for privatlivets rett i magasinet Wired. Artikkelen er så pass viktig at jeg vil referere noen utdrag her. Noe er direkte sitert. Noe er oversatt og noe er mine egne tanker.

The most common retort against privacy advocates — by those in favor of ID checks, cameras, databases, data mining and other wholesale surveillance measures — is this line: «If you aren’t doing anything wrong, what do you have to hide?«

Some clever answers:

  • «If I’m not doing anything wrong, then you have no cause to watch me.«,
  • «Because the government gets to define what’s wrong, and they keep changing the definition.«
  • «Because you might do something wrong with my information.«

My problem with quips like these — as right as they are — is that they accept the premise that privacy is about hiding a wrong. It’s not. Privacy is an inherent human right, and a requirement for maintaining the human condition with dignity and respect.

Two proverbs say it best: Quis custodiet custodes ipsos? («Who watches the watchers?«) and «Absolute power corrupts absolutely.«

Han fortsetter med å sitere kardinal Richelieu som sa: «If one would give me six lines written by the hand of the most honest man, I would find something in them to have him hanged.» Overvåk et gjennomsnittsmenneske lenge nok og du vil finne en grunn til å arrestere, eller bruke informasjonen til utpressing.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden