Skribenten Bruce Schneier skrev for en tid tilbake et flott forsvar for privatlivets rett i magasinet Wired. Artikkelen er så pass viktig at jeg vil referere noen utdrag her. Noe er direkte sitert. Noe er oversatt og noe er mine egne tanker.
The most common retort against privacy advocates — by those in favor of ID checks, cameras, databases, data mining and other wholesale surveillance measures — is this line: «If you aren’t doing anything wrong, what do you have to hide?«
Some clever answers:
- «If I’m not doing anything wrong, then you have no cause to watch me.«,
- «Because the government gets to define what’s wrong, and they keep changing the definition.«
- «Because you might do something wrong with my information.«
My problem with quips like these — as right as they are — is that they accept the premise that privacy is about hiding a wrong. It’s not. Privacy is an inherent human right, and a requirement for maintaining the human condition with dignity and respect.
Two proverbs say it best: Quis custodiet custodes ipsos? («Who watches the watchers?«) and «Absolute power corrupts absolutely.«
Han fortsetter med å sitere kardinal Richelieu som sa: «If one would give me six lines written by the hand of the most honest man, I would find something in them to have him hanged.» Overvåk et gjennomsnittsmenneske lenge nok og du vil finne en grunn til å arrestere, eller bruke informasjonen til utpressing.
Kampen mot barneporno har de siste årene nådd nye høyder. Samfunnet aksepterer relativt ukritisk at myndighetene bruker særdeles tvilsomme argumenter og metoder i sin kamp mot dette ondet. De fleste av oss er enige i at misbruk av barn er fryktelig, fryktelig galt. Barn må og skal beskyttes mot voksnes egoistiske lyster, og mennesker som utnytter eller skader barn skal selvsagt straffes hardt for dette. Hardpornografi med barn i hovedrollene er et onde, men likevel er saken så mye, mye mer kompleks enn det folk flest synes å ha tenkt over. 
En pedofil har vel den laveste status i samfunnet et menneske kan ha. Hos veldig mange mennesker anses en pedofil for å være noe helt annet enn en vanlig kriminell. En pedofil er en ondskapsfull, dyrisk, egoistisk og kynisk person. I de flestes mentale bilde er dette som regel en mann, og da som regel tykk, gammel og lite tiltrekkende. Man projiserer altså alle de verste egenskapene man kan tenke seg over på bildet man har av en pedofil.
En kommentar