En av hovedargumentene for å forby besittelse av barneporno, selv om den er anskaffet på ikke-kommersielt vis, er at ethvert slikt bilde er dokumentasjon av overgrep og offeret lider så lenge bildene eksisterer. Dette gjelder (juridisk sett) selv om bildet er tatt av barnet selv, eller kanskje av barnets mor til familiealbumet som minne om deilige dager på stranda i syden.
Så hva er da dette?
En 12 år gammel gutt utførte et drap på vegne av Taliban, og hele verdens medier gjengir saken med bilder av guttens ansikt og hans fulle navn.
I hvilken grad er denne gutten ansvarlig for sine egne handlinger? Hva er forskjellen på en 12 år gammel gutt som «frivillig» stiller opp på nakenbilder, hvorpå bildene forbys på strengeste måte etter norsk lov, og denne Taliban-gutten? Hvorfor reagerer ingen på dette? Fordi han er muslim? Fordi han er involvert i terrorisme, og da mister man automatisk retten til alt personvern?
Kampen mot barneporno har de siste årene nådd nye høyder. Samfunnet aksepterer relativt ukritisk at myndighetene bruker særdeles tvilsomme argumenter og metoder i sin kamp mot dette ondet. De fleste av oss er enige i at misbruk av barn er fryktelig, fryktelig galt. Barn må og skal beskyttes mot voksnes egoistiske lyster, og mennesker som utnytter eller skader barn skal selvsagt straffes hardt for dette. Hardpornografi med barn i hovedrollene er et onde, men likevel er saken så mye, mye mer kompleks enn det folk flest synes å ha tenkt over.
10 kommentarer