Stikkord: overtro

Alice Gudheim har i dag en morsom kronikk i Dagbladet. En kronikk hvor jeg er hovedperson. Jeg er dog litt usikker på om jeg er helt eller skurk. Kanskje er jeg litt begge deler? Det er uansett en tekst verdt å lese. Knasende godt skrevet, med dybde og humor. Og ja, jeg tar teksten som et kompliment, tross alt.

Gudheim peker på et viktig poeng, som jeg fikk lyst til å si noe mer om. Et poeng som ofte plager meg litt. Dette med at folk danner seg et bilde av meg basert på det ordmaleriet de beskuer gjennom det lille nettleservinduet på dataskjermen sin. De som leser bloggpostene mine får følelsen av at denne Tjomlid er så forbasket gjennomført rasjonell. Alt for rasjonell. Eier han ingen glede i livet? Kan han ikke akseptere litt magi og undring, slik vi andre gjør?

Jeg forstår spørsmålet. Jeg er nok over snittet glad i rasjonaliteten. Det gjør meg litt sær. Kanskje litt Sheldon Coopersk. Jeg er rett og slett ganske mongo, på mange vis.

Kronikøren skriver:

Han er eit unikum. Eit oppkome av rasjonalitet. Gjennom bloggen sin held han domedag over alt som luktar av kvakksalveri, religiøst skrulleri, konspirasjonsteoriar og anna fjas. Han er slik ein presis korreks i kvardagen, alltid sakleg, knusktørr og likevel vittig. Tenkjer godt og skriv godt. Kjem meg alltid i forkjøpet og dundrar fakta i hovudet på meg før eg får sagt Snåsa.

Kronikken har ført med seg mange kommentarer i sosiale medier, ofte med innhold som dette:

Screenshot 2014 12 23 18 13 56

For rasjonell?

Så jeg har visst fått diagnosen «for rasjonell», ser det ut til. Haha, de skulle bare visst!

Det spørs om de ville ment jeg lider av for mye rasjonalitet de gangene jeg roterer Macbooken fem grader til venstre fordi jeg føler at WiFi-signalet blir litt bedre slik. Eller må vaske meg på nytt i dusjen fordi jeg kom ut av rytmen og glemte hvor jeg var i prosessen. Eller får akutt lungekreft fordi jeg leser om noen på nett som har det. Eller trykker på den knappen litt ekstra bestemt slik at det jeg ønsker skal skje, skjer litt fortere. Eller tenker at den urettferdigheten jeg opplevde i dag, den vil universet balansere ut gjennom litt ekstra medvind en gang i fremtiden.

Les resten av denne bloggposten »

Paranormalt Personlig Religion/overtro Skepsis

Dyretolker må være noe av det tåpeligste som finnes. Tenk at voksne mennesker med stemmerett og førerkort faktisk hevder at de kan snakke med dyr. Ja, ikke bare snakke med dem, men snakke med dem telepatisk. Dyrene overfører altså sine tanker til disse dyretolkene ved hjelp av telepati på et språk som disse menneskene hevder å forstå. Snakker hundene norsk? Forstår dyretolkene hundsk? Eller møtes de på halvveien i et felles forståelig nundsk?

Påstander om dyretolking er fantastiske på så mange plan fordi det involverer så ekstremt mange brudd på alt vi vet om hvordan verden faktisk fungerer:

  1. Dyrene må ha et fullverdig språk med samme vokabular som mennesker.
  2. Dyrene må ha de samme kognitive evner som mennesker, uansett hvilket dyr det er og på tross av at hjernene deres ikke har noe språksenter eller utviklede områder for denne type kognitive evner.
  3. Dyrene må observere verden på en menneskelig måte.
  4. Dyrene må ha de samme følelser som mennesker, også følelser som utelukkende er knyttet til menneskelige relasjoner, kultur og verdensbilde.
  5. Dyrene må kunne formulere seg på et språk mennesker kan forstå.
  6. Telepati må være et reellt fenomen og både dyrene og dyretolkene må kunne utføre telepati.
  7. Dyrene må ha et begrepsapparat på lik linje med mennesker, for eksempel å forstå klær og mote, ulike typer bygninger, ulike sykdommer, slektsforhold, geografi, og en hel rekke andre ting man egentlig ikke burde forvente at dyr skulle trenge å ha noe forhold til.

Vi skal nå se litt nærmere på en ny slik dyretolk-historie, men først vil jeg gå litt tilbake i tid. En av de bloggpostene jeg er aller mest fornøyd med er saken om en dyretolk som fant en bortkommen hund tilbake i september 2012. I denne bloggposten sammenlignet jeg historien som avisen Varden presenterte sine lesere med den faktiske historien som man kunne pusle sammen ved å følge statusoppdateringene på Facebookveggene til de involverte.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Religion/overtro Skepsis

Skjermbilde 2012 11 04 kl 14 26 41

Som lesere av denne bloggen vet så er jeg ikke spesielt imponert over Snåsamannens påståtte evner. Ingenting tyder på at hans suksessrate for helbredelser er større enn den raten sykdommer går over av seg selv, og han har aldri dokumentert en eneste helbredelse eller overnaturlig handling. De helbredelsene som har vært mulig å sjekke opp i, f.eks. den «blinde» jenta han ga synet tilbake, har vist seg å være fullstendig feil.

Hans evner som klarsynt er åpenbart god, gammeldags cold reading, noe som lett kan demonstreres ved å analysere hans fremgangsmåte. Når han blir konfrontert med disse korreksjonene av egne påstander, påstander som har dannet fundamentet i markedføringen av bøker som har gjort ham til mangemillionær, så svarer han med personangrep og en bastant uvilje mot å innrømme feil.

Likevel tror nesten halvparten av nordmenn på at Joralf Gjerstad har «uforklarlige evner som kan hjelpe folk».

Selv skeptikere har ofte vært positivt innstilte til Snåsamannen av to grunner:

1) Han tar ikke betalt.

Vel, det er vel en sannhet med modifikasjoner. Historiene er mange om at det var forventet at man hadde med «en hundrelapp» når man oppsøkte Gjerstad for hjelp, og han innrømmer selv å ha fått til dels ganske store gaver som takk for hjelpen.

Jeg tror ikke betaling har vært en motivasjon eller drivkraft bak hans gjerninger, men rett skal være rett og Gjerstad har nok ganske sikkert fått en del gaver fra takknemlige gjester opp gjennom årene. Hvis han har hatt besøk av over 50 000 mennesker og halvparten av disse hadde med en hundrelapp i snitt, så utgjør det 2,5 millioner kroner som jeg tviler på at han har skattet av noengang… Hvis bare en av ti ga ham penger, så er det fortsatt kanskje en halv million kroner vi snakker om.

2) Han støtter skolemedisin.

Denne har jeg aldri forstått at rasjonelle mennesker har bitt på, fordi det er så åpenbart at dette ikke er korrekt. Hvis man går ut og sier man kan helbrede lammelser og kreft ved å bare ta på noen, så er det åpenbart at dette vil lokke folk bort fra skolemedisin. Hvem velger vel ikke en varm hånd på skulderen fremfor en ekstremt ubehagelig cellegiftkur?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis

Dagbladet slår i dag til med ukens mest spekulative overskrift:

Skjermbilde 2012 09 30 kl 13 38 27

Hva tenker du når du leser dette? Min første innskytelse er at Henning Hauger hadde et skadet ben og at møtet med denne tyske «mirakeldoktoren» helbredet ham.

I starten av artikkelen kan vi også følgende:

Men oppholdet i Tyskland ble ikke helt som han drømte om. Smerter i lysk og mage satte ham på sidelinja, og nå er Hauger lånt ut til Lillestrøm.

– Jeg er helt skadefri, sier han utenfor garderoben på Åråsen etter 0-0 mot Viking i går.

Hauger var ute av stand til å spille fotball, men er nå helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Tysk mirakeldoktor. Helt skadefri. Vi må vel anta at denne tyske «mirakeldoktoren» altså helbredet Hauger med sine kontroversielle metoder? Det høres slik ut, ikke sant? Hauger beskriver seansen slik:

– Han satt og kjente på meg. Det var av litt spesiell karakter. Han lukket øynene sine og lagde show. Jeg vet ikke helt hva han drev med. Men han levde seg tydeligvis inn i musklene.

Mystisk og fascinerende. Hva er det denne mirakeldoktoren gjør som ikke moderne legevitenskap vet om? Ikke så mye åpenbart, for halvveis ned i teksten får vi høre hvordan det egentlig gikk:

– Det var litt spesielt. Men jeg vil ikke si at han var en mirakelmann. Jeg ble sendt videre til en annen lege som opererte meg. Men problemene dukket opp igjen. Så ble jeg sendt til en ny lege. Og etterpå har det gått greit.

Vent litt, hva? Historien som starter så lovende om denne tyske mirakeldoktoren som har helbredet et lass kjente fotballspillere og som denne norske spilleren også oppsøkte viser seg å være en historie om at god, gammeldags legevitenskap gjorde ham frisk?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis

Bloggleser Aud sendte meg sin historie som du kan lese her, men den inneholdt en del påstander som jeg følte krevde et tilsvar. Denne bloggposten er et forsøk på å svare Aud.

Hun skriver:

Jeg har forundret meg på hvorfor skeptikere har behov for å sette seg selv i båsen skeptisisme. En bås med uskrevne regler om hva som er tillatt. En bås det faktisk følger fangenskap i. Noe dere forfekter at dere nedkjemper. For meg var det et stort tap av min kreative, lekende natur å ikke kunne ha lov til å være litt fabulerende og undrende til den fantastiske verden vi lever i. For den fantastisk, kompleks og vanvittig. Den har alt fra det flotte og ubegripelig vakre til det komplett idiotiske og rivruskende urettferdige.

Alle skeptikere jeg kjenner er usedvanlig mye mer fabulerende og undrende til vår fantastiske verden enn hva de fleste religiøse eller alternative er. Jeg tror en grunn til at man blir skeptiker nettopp er denne fascinasjonen over vår utrolige planet, vår uendelig kompliserte og spennende hjerne, vårt uendelig store og merkelige univers, og alt det vi mennesker har gjort og kan gjøre, alene og sammen.

Mitt inntrykk er at religiøse og alternative ofte er veldig lite opptatt av alt det spennende vi vet, og ikke minst ikke vet, fordi de allerede mener å ha svarene. Det vil si «svarene». De har veldig vanskelig for å si «jeg vet ikke«, og forklarer alt med gud, konspirasjoner, aliens, mystiske krefter eller andre som regel utestbare og udokumenterte påstander som forklarer alt og ingenting. Det å dikte opp en gud eller andre utestbare forklaringer som svar på det vi ikke vet er en effektiv stopper for videre undring og tenkning.

Noen av de mest fantastiske forfattere har vært skeptikere: Douglas Adams, Carl Sagan, Isaac Asimov, Arthur C Clarke, og en hel rekke forfattere med en nesten ubegrenset fantasi og unik evne til å formidle hvor fantastisk vår verden er. Selv en hardcore skeptiker og ateist som Richard Dawkins har fylt bøker med den nydeligste undring og ekstatiske glede over hvor fantastisk vår verden er, skrevet i et poetisk og vakkert språk. Hans bok «Unweaving the rainbow» handler nettopp om det du her beskriver, nemlig påstanden om at kunnskap og vitenskap tar bort den poetiske mystikk – og han viser hvor utrolig feil den påstanden er.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Det drypper ennå inn mailer til meg i ny og ne med blogglesere som vil dele sin historie med meg og mine lesere. Denne gangen er det Aud som forteller, og hun er ikke bare fornøyd med oss skeptikere:

Hei

Jeg har lest litt i bloggen din. Du skriver godt!

Jeg digger at det på tittelranden din står «verden slik jeg ser den«.

Min historie har jeg sjelden fortalt. Noe av grunnen er nok faren for å bli satt i bås, bli utestengt fra enkelte fellesskap/vennskap osv. Hvorfor er det blitt slik? Jeg gidder simpelthen ikke å fortelle den til noen som ikke har intensjon om verken å lytte eller reflektere.

Hele livet har jeg vert uenig med de fleste, søkt etter kunnskap, glede og lyst. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du forteller om at noe klikker på plass i hjernen. Det er nemlig det som skjer når man finner det man leter etter! Det er helt fantastisk, og en ubeskrivelig følelse av åpenbaring og lykke hver gang.

Problemet mitt har vert at det ikke har vert så mange å dele den lykken med. Og har jeg delt den, blir den tråkket på. Av hvem, spør du kanskje. Starten på mitt liv var fantastisk! Jeg hadde gode foreldre som oppdrog meg til å tenke selv, lese mye og mye forskjellig. Jeg hadde fantastiske søsken(mye eldre enn meg selv), som fortsatte den oppdragelsen på det tidspunktet jeg ikke lenger ville høre på mine foreldre. På mange måter vil jeg si at jeg fikk inn med morsmelka det å være kritisk, nysgjerrig, tenkende og open. Jeg var oppvokst på en liten øy med foreldre, søsken og besteforeldre. Mine besteforeldre var min barnehage. Spesielt min farfar. jeg diltet etter og fikk gjøre alt det gøye han gjorde(snekre, fiske, kjøre båt, stelle dyr, sitte i strandkanten og filosofere over livet). Farmor satt som regel inne og ordnet med et eller annet, og det interesserte meg ikke så veldig. Bare når vi skulle steike fiskekaker og late som vi hadde butikk i kjøkkenvinduet. Der kom både familie, katter og naboer å kjøpte!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Det begynner å bli en stund siden jeg har fått tilsendt en historie etter at jeg oppfordret folk til dette for en tid tilbake. I dag suste det likevel inn en lang og fin mail til meg, som jeg vil dele med dere. Kvinnen som har sendt meg sin historie ønsker å være anonym, men jeg tror kanskje mange vil kjenne seg igjen i mye av det hun skriver:

Hei Gunnar,

Jeg heter Karen og er 36 år. Om du vil bruke noe av det jeg sier, vil jeg helst ikke at hele navnet mitt skal med, men du kan kalle meg ved fornavn. Jeg har aldri vært spesielt alternativ, jeg svermet litt som tenåring, med røkelse og tarotkort, men har aldri brukt spesielt mye tid eller krefter på verken spådommer, Gud(er), homeopati, spøkelser, åndemaning eller vaksinehat. En god del av det visste jeg faktisk ikke at eksisterte engang. Jeg er oppdratt som et ganske typisk akademikerbarn, og bortsett fra et par ganske strenge statskirkereligiøse besteforeldre var jeg forskånet fra det meste av de mer «mystiske» sider ved tilværelsen. Jeg er oppdratt til å stille spørsmål, ikke tro på noen bare fordi de sier det, ha tillit til innsamling av informasjon og så trekke egne konklusjoner basert på hva jeg selv ser som fornuftig og rimelig.

Allikevel skulle jeg i voksen alder oppleve å være sårbar for det Penn og Teller så fint kaller «bullshit». Jeg tror jeg var litt over tjue første gang jeg hørte om alvorlige bivirkninger ved vaksiner. Siden jeg ikke har barn var ikke dette noe aktuelt tema for meg å sette meg videre inn i, men jeg husker jeg ble opprørt og sint da jeg hørte at vaksiner var skadelige! For noe lurendreieri! Det slo meg ikke den gang at selv hvis vaksiner VAR skadelige, så ville de fortsatt ha reddet tusener og tusener så mange mennesker som de hadde skadet. Heller slo det meg ikke at jeg kanskje burde undersøke sannhetsgehalten i en sånn påstand. Dette var før internett var allemannseie, skal jeg tilføye, og dessuten – jeg hadde jo ikke barn, så det var i det store og det hele ganske irrelevant for meg, og jeg glemte hele greia.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Alternativ medisin Blogger Media Religion/overtro Skepsis

Jeg utfordret for en tid tilbake mine lesere om å sende meg sine personlige historier om hvordan de gikk fra overtro eller religiøsitet over til skeptisisme/ateisme, enten delvis eller helt. I dag får vi en historie fra Herman Germán Osvaldo Sal, en mann som gikk den lange veien fra et liv fundamentert i metodistkirken til å bli Dawkins-tilhenger og ateist:

Jeg er barn av en katolsk mor og en metodist far. Jeg fikk velge selv, slik var avtalen de hadde hvilke av begge religionene barna skulle velge. Jeg valgte metodismen ettersom det var ungdom som sto for søndagskolen istedenfor en eldgammel streng katolsk prest.

Fram til slutten av tenårene var jeg alltid i kirken men det fantes aldri forventninger om at vi skulle ut å evangelisere. Jeg fikk høre så mange ganger at Gud/bibelen var sannheten at jeg aldri stilte spørsmål om hvor troverdig dette var. Det kunne ikke være anerledes.

Så flyttet jeg ut til en storby for å studere geologi. Noe av det første jeg gjorde der var å kontakte metodistmenigheten og begynte å være veldig aktiv der. I første året på universitetet hadde vi Fysikk, Geologi, Arkeologi, Matematikk , “sammenhengende anatomi” som ikke var annet enn et skjult navn for “Evolusjonen i dyreriket” og Botanikk som var tilsvarende for planteriket. At alt hang så fantastisk bra sammen ga meg et betydelig innsikt i min forståelse av den “faktiske verden” samtidig som jeg forsterket min spirituell verden med mye teologilesning. Begge verdener utfylte hverandre. Jeg så ikke noe selvmotstridende der og var voldsomt “nyfrelst” i en periode.

Min iver etter sannheten var så ærlig og åpen at jeg fryktet ingenting og begynte å lese også om kritiske røster til religionen. Dette førte til at jeg leste en kristen bok om bibelens opprinnelse der jeg begynte å finne ut det var mennesker med mange rare intensjoner som hadde skrevet “gudsordet”, samtidig som jeg prøvde noen “fritenkende” forfattere. Særlig Krishnamurti fikk bobla til å spreke. Det tok bare noen måneder. Da hadde jeg samtaler med min kjære Jesus (de var vel bare monologer men jeg var ikke helt sikkert på den tiden). á la dettet: “Hvordan kunne du tillatte dette? Jeg må hoppe av og du lot meg overbevise fullstendig på at det er det eneste riktig jeg kan gjøre, av hele mitt hjerte og hele min beste vilje.” og: “En Gud som la alt til rette for, og ga meg forståelse til å forakte bibbelen kan ikke straffe meg senere (etter døden).” Det føles sykt ut i dag…

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Skepsis

I dag forteller Vivi sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. Hun er spesielt sint på alternative behandlere som lurer kreftsyke pasienter:

Jeg er nok født ateist. Det kommer vel av omgivelsene en vokser opp i. Det var ingen rundt meg i oppveksten som var troende, men jeg har alltid akseptert andre for deres livssyn. Har aldri gått inn på hvorfor de tror. Det har vært deres greie liksom.

Men jeg har aldri akseptert at jeg skulle tvinges inn i det, slik det var i min oppvekst. Startet hver uke med en time i kirken, som lå vegg i vegg med skolen. Jeg følte at jeg ikke hørte hjemme der, men som liten var det jo ingen jeg kunne ta det opp med. Min frøken var veldig kristen, og det var ikke vanlig at man snakket om slike ting med medelever den gangen.

Da jeg ble eldre kom all min frustrasjon ut i kristendomstimene, med heftige debatter med en lærer som skulle formidle til de andre elevene det hun selv trodde så sterkt på. Jeg ble ett uromoment, og straffet med gjensitttelse. Da følte jeg at kristendommen heller ikke var god.

Jeg valgte selvsagt borgelig konfirmasjon, som jeg måtte forsvare overfor medelever. Det var ikke så vanlig den gangen. Men ett flott tilbud, som en overgang fra barn til voksen. En dag å markere, med selskap og alt som hører med.

Jeg har aldri vært overtroisk. Det har nok satt noen begrensninger i samvær med gode venner. Jeg har trukket meg tilbake, og latt være å gi uttrykk for mine meninger i hyggelig lag. For det er alltid ett tema. Enten historier som formidles, spåing i kort og kaffegrut. Det har aldri vært rom for å dele min skepsis med venner. Derfor føler jeg at jeg har funnet en plattform nå som jeg føler meg trygg i gjennom mitt medlemskap i Skepsis foreningen. Der kan jeg trygt snakke og dele mine tanker med andre. Være meg selv. Med likesinnede.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis

I dag forteller @nanuen sin historie i denne serien om mine leseres vei fra overtro til skeptisisme. For henne hjalp det å få en kritisk tenkende kjæreste:

Jeg kjente meg igjen i veldig mye av det du skrev. Jeg har også alltid vært ganske kritisk og sulten på kunnskap. Men samtidig var jeg ung, og vokste opp i en familie med en særdeles religiøs (Jehovas Vitner) og noget psykopatisk far. Jeg gidder ikke gå inn på traumer og den slags her, men det skal sies at jeg har endt opp med post traumatisk stress og er alt annet enn arbeidsfør (selv om jeg kjemper min vei tilbake sakte, men sikkert). Iallefall.. Grunnen til at jeg nevner det i det hele tatt, er at denne fortiden gjorde at jeg i veldig mange år var søkende. Jeg søkte desperat etter noe som kunne gi livet mitt en slags mening. Noe jeg kunne klamre meg fast i så jeg klarte å overleve frem til «neste uke». Man tenker gjerne ikke så langt frem om gangen når livet er som verst.

Jeg begynte å lese mye om alternative bevegelser, og spesiellt Wicca. Jeg brukte timer, dager og uker på å fordype meg i alt som hadde med Wicca og natur-religioner å gjøre. Kristendommen ble for «fjernt», mens Wicca ble en slags mellomting. Man kunne «tro på noe» uten å egentlig tro så veldig sterkt. Det var mye mer snakk om energier og følelser enn «guder» og den slags. Jeg har jo egentlig aldri helt klart å tro, men jeg ville så gjerne. Det var en brennende lyst til å klare å få foten innenfor dette feltet der så mange snakket om hvor bra livene deres ble etterpå.. hvordan de ble glade og tilogmed lykkelige pga «kjærligheten» og «klarheten» de visstnok fikk. Jeg var helt desperat etter å få være en del av noe som hørtes så fint ut..

Det var også veldig fint å kunne si til meg selv at marerittene jeg hadde hver eneste natt ikke bare var underbevisstheten min som prøvde å bearbeide årelange traumer, men det var et forsøk på kommunikasjon fra «den andre siden». Det gjorde det levelig en stund til..

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis

Dagens historie i denne serien er blant annet veldig sint på firmaet Aktiv Prosess og deres Lightning Process-kurs (noe jeg bl.a. har blogget om her). Personen bak historien ønsker å være anonym:

Det er rart å tenke tilbake to-tre år i tid. Jeg var vel ikke superalternativ, løp ikke rundt med krystaller og renset vann og sånn, men var åpen for det meste og trodde på min kristne barndomsgud (til tross for stadig tvil), homeopati, healing osv. I dag kan jeg si at jeg er blitt mye mer skeptisk, og det er jeg veldig takknemlig for. Jeg er fremdeles ingen superskeptiker, jeg er nok en av disse som tenker at det kanskje finnes noe mer vi ikke vet om (jeje!), men mye av det jeg trodde på før har jeg innsett at er ren og skjær bullshit.

Årsaken til at jeg havnet på andre siden, startet vel egentlig med bruddet med ex-kjæresten min, patetisk nok. Jeg husker jeg lå i sengen i kjærlighetssorgkramper og ba til gud om at han måtte gi meg gutten min tilbake. Jeg gravde til og med frem andaktsboken jeg hadde fått til konfirmasjonen og bladde opp på vilkårlige sider for å finne ”tegn” på at han ville angre seg. Jeg var desillusjoner til de grader, mest av alt på grunn av sorgen jeg følte (de som har hatt ordentlig kjærlighetssorg vet hva jeg snakker om). Jeg ser i ettertid ut fra dette hvor lett det kan være å gripe mot urealistiske håp i en livskrise, hvor lett man kan bli lurt i en sårbar situasjon.

I løpet av de neste månedene innså jeg noe: kjæresten min kom aldri til å komme tilbake til meg, og jeg hadde mistet gud, eller det vil si – han hadde mistet meg. Jeg tok innover meg det jeg alltid innerst inne hadde tenkt – at religion rett og slett er noe mennesket trenger for å overleve, en konstruert trygghet i en kaotisk hverdag. Jeg husker jeg tenkte at det var helt patetisk å tro at gud ville gi meg tilbake kjæresten min dersom jeg ba, mens folk i Afrika sultet. Klisjé, men samtidig veldig sant. På samme tid ble jeg pepret av svogeren min – han liker ikke å bli lurt – som sendte meg bøker og linker til hva jeg burde lese og se på nett. En dag viste han meg boken Letters to a Christian Nation. Jeg leste den på et par timer, og la fra meg Jesus, Gud og Den hellige ånd da jeg lukket boken. Skummelt, men deilig å ha sett lyset.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Her kommer en ny historie sendt til meg etter at jeg ba om å få høre om lesernes vei fra overtro til skeptisisme. Denne leser har valgt å forbli anonym, og historien lyder slik:

Hei.

Jeg velger å være anonym, ikke fordi det er så fryktelig farlig å “stå fram”, men mer for fred og ro innad i familien.

Jeg er vokst opp i en vanlig familie, religionen holdt vi stort sett til høytidene, bortsett fra den daglige aftenbønnen. Men mange i familien, besteforeldre, tanter og onkler var meget aktive innenfor en frikirkelig menighet. Så (stor)familien min ble regnet som kristen, og etternavnet var viktig i deler av det religiøse miljøet i byen. De siste årene har jeg helt forlatt min barnetro, noe som er en ganske naturlig utvikling – noe som resten av teksten min vil vise.

Jeg er født med en kronisk sykdom, men det tok lang tid å få diagnosen. Jeg hadde en oppvekst preget av mye sykdom, sykehusinnleggelser og medisinbruk. Etter hvert som jeg ble eldre, prøvde jeg masse forskjellige alternative behandlinger, både på eget initiativ, og på ektefelle og families sådanne. Jeg var rimelig ukritisk, men relativt oppgitt over at ingenting virket. Det eneste jeg hadde glede av, var fotsoneterapi, men jeg har alltid likt å bli massert (hardt) på føttene. Det var deilig, men hadde ingen helbredende virkning. Reflekterte jeg noe særlig over det? Dessverre alt for lite. Jeg trodde på diverse anekdoter, og tenkte som så mange andre at det er “mer mellom himmel og … BLÆ!”

For et par år siden kom jeg av en eller annen grunn inn på skepsis.no. Jeg leste med stor iver, og puslespillbitene begynte å falle på plass. Jeg gikk på biblioteket og lånte bøkene som foreningen Skepsis har stått bak, og jeg begynte å støvsuge nettet for informasjon, og ikke propaganda denne gangen. Jeg har lest forskningsartikler, diskusjoner og blogger om alt fra konspirasjonsteorier til fjernhealing. Jeg må si det har vært en utrolig lettelse å gå fra å være rimelig bevisstløs til å bli en skeptiker, en stolt sådan. Da jeg kom over bloggen din, Gunnar, falt den siste biten på plass. Jeg er nå en erklært skeptiker, det er en god følelse å vite at jeg vet veldig, veldig lite, og at alle de ferdige løsningene fra alternativfolket ikke er noe annet enn en hvilken som helst religiøs overbevisning uten rot i virkeligheten. Og som du så fint formulerte det, Gunnar: virkeligheten med alt den har å by på er jo så vakker, mystikkens verden og de alternative forklaringene blir bare bleke barnetegninger i forhold.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Jeg skrev nylig om min vei fra troen på mange paranormale og mystiske fenomener til å bli skeptiker, og utfordret dere lesere til å sende meg deres egne personlige historier. Den første historien fikk jeg veldig kjapt, og Kaja Hønsen Brandt skriver dette:

Jeg er en fast leser, og på oppfordring fra blogginnlegget Fra overtro til skeptisisme – del din historie!, vil jeg gjøre nettopp det. Min historie handler ikke om å gå fullstendig fra en ytterlighet til en annen, men jeg tror jeg representerer en betydelig gruppe mennesker som har/har hatt et noe naivt og holdningsløst forhold til det alternative og overnaturlige. Og som til og med flørter litt med tanken om at det er ”noe mer” der ute, uten å ha noen spesiell overbevisning.

Allerede som 12-åring tenkte jeg meg fram til at det mest sannsynlig ikke finnes noen Gud som hører ens bønner eller griper inn i denne verden på noen måte. Når jeg var 15 meldte jeg meg derfor ut av statskirken. Allikevel har jeg ikke villet kalle meg ateist, men insistert på at man ikke kan vite om det finnes en gud eller ikke og kaldt meg selv agnostiker. Ved flere anledninger har jeg uttalt at jeg tror det finnes ”mere mellom himmel og jord” og at jeg ikke tror at sjelen kan dø.

Jeg har heller aldri vært ”frelst” alternativtilhenger på noen måte, og har vært sånn litt små-skeptisk til dette. Allikevel har jeg har prøvd ut noen ting i forbindelse med mindre helseplager. Noe flau, må jeg innrømme at jeg har blitt lurt av alternativindustriens anekdotiske bevis og diverse mirakelhistorier, både i media og fra bekjente. Jeg har hatt den innstilling at det er mye bullshit i alternativbransjen, men har tenkt at det må være noe i en del av det – at noen sikkert kan heale, snakke med døde osv., men at problemet ligger i hvordan man skiller skitt og kanel.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis

Jeg har etterhvert blitt kjent med en del mennesker som har gått fra å være «alternative» eller oppslukt av new-age-mystikk, til å bli skeptikere. Det er gjerne folk som har søkt etter svar og mening i mystikkens verden, eller søkt behandlingsmetoder for kroniske lidelser innen alternativmedisinen, og ikke funnet noe som ga mening eller nytte over tid. En del av disse har faktisk endret sitt tankemønster etter å ha lest bloggen min en stund, mens andre har funnet inspirasjon andre steder, gjennom opplevelser eller ting de har lest. Ofte er det en prosess som tar lang tid, gjerne flere år, mens for andre så snur de nesten på dagen. Noe bare klikker på plass i hodet, og de ser verden med nye skeptiske øyne.

Noen har gått fra å sverge til alternativ behandling og motstand mot vaksiner, til å begynne å tenke mer kritisk om alternativbransjen og vaksinere sine barn, basert på det de har lest i denne bloggen. Noen har gått fra å dyrke «The Secret» og positiv tenking, til å bli kritiske til denne filosofien, blant annet på grunn av denne bloggen. Noen har gått fra å tro på synske og Snåsamannen, til å bli kritiske til slike fenomener og påstander etter å ha lest denne bloggen. Sånt gleder meg ufattelig mye, og inspirerer meg til å skrive mer, fordi folk vil som regel ha kunnskap. Folk ønsker å vite. Folk er sultne på fakta bare noen er villige til å presentere dette på en interessant og forståelig måte. Det gjør at jeg både skriver blogg og publiserer en ukentlig podcast, fordi vitenskapsformidling er viktig, spennende og nødvendig. Og det nytter!

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Invisible-Man-In-Suit-And-Tie-Posters.jpgInteressen for spiritisme har økt her i landet etter at prinsesse Märtha Louise stod frem med sine personlige problemer og vrangforestillinger. Medium og leder for Norsk Spiritualistisk Trossamfunn, Andre Kirsebom, forstår at mange er skeptiske, og uttaler til VG:

– Det er ekstremt vanskelig å gi beviser for noe du ikke kan se.

Tja, er det egentlig det? La meg se:

  • Luft
  • Elektrisitet
  • Magnetisme
  • Gravitasjon
  • Elementærpartikler
  • Sorte hull

Det er mye vi ikke kan se som vi likevel kan vise og måle at eksisterer*.

Det er rett og slett utrolig hva man kan få til om man prøver, spesielt om man benytter seg av velprøvde metoder som i hundrevis av år har vist seg å være effektive i å avdekke egenskaper ved vårt fantastiske univers. Jeg kan vel ikke se at spiritistene noengang har lagt spesielt mye arbeid å bevise noenting som helst. Deres energi går vel mest til å bli fornærmet og såret hvis noen tør stille spørsmål ved deres ikke-dokumenterte opplevelser.

Jeg har bare et sitat å gi den godeste Kirsebom:

«The invisible and the non-existent look very much alike.»
– Delos McKown


* Jada, dette kommer an på definisjonen av å se.

Alternativ medisin Media Skepsis

Er for tiden i London på TAM London og var innom Science Museum hvor jeg i deres fantastiske butikk med alle mulige geeky dippedutter og fant denne i avdeling for miljøvennlige hjelpemidler:

Huff da.

Skepsis

10826 Englevakt(1) Gods angel.jpgVi husker alle den forferdelige historien om 14 år gamle Susanne Auke som ble påkjørt av en lastebil for deretter å bli slept under en personbil i fire kilometer. Historien gikk sterkt inn på meg den første tiden etter ulykken, men nylig har vi endelig fått de gode rapportene om at det går relativt bra med Susanne, og at hun nå har kunne reise hjem til sin familie etter mange måneder på sykehus.

Så hvordan kunne hun overleve en slik hendelse? Bli påkjørt to ganger og slept langs asfalten i flere kilometer? For mange mennesker finnes det bare én forklaring:

Hun må ha hatt englevakt.

Dette er slettes ikke en uvanlig oppfatning hos nordmenn. Et Google-søk etter ordene englevakt og bil gir veldig mange treff:

Skjermbilde 2010-03-09 kl. 21.28.11.png

Overlevende etter bilulykker føler altså veldig ofte at de har hatt englevakt. Og for folk flest er dette uproblematisk. Men så er det vel noe rart med hodet mitt da, fordi jeg kan ikke slå meg til ro med en slik forklaring. Nå sikter jeg ikke til diskusjonen om engler eksisterer eller ikke. Det er uinteressant i det jeg nå vil drøfte. Jeg sikter til det strengt logiske aspektet ved å komme trekkende med engler, eller et hvilket som helst annet magisk eller overtroisk konsept, som forklaring når en ulykke ikke ender i sitt mest tragiske utfall.

«Joda, men folk mener ikke virkelig at engler har vært på vakt når de sier englevakt – det er kun en metafor.» – sier kanskje du. Ja, for mange er det nok kanskje slik. Heldigvis. Men det finnes også en hel del som mener at engler virkelig har vært på vakt. Jeg hadde nylig en slik diskusjon på en kvinne på Twitter, og hun insisterte på at engler måtte ha voktet på Susanne, så argumentasjonen min her er ikke en kamp mot stråmenn.

Slik som dette tenker jeg:

I enhver uheldig hendelse, f.eks. en bilulykke, finnes det et spekter av mulige utfall, alt fra best case – at Person X kommer fra ulykken helt uten noen form for skade, til worst case – at Person X dør. Mellom best case og worst case finnes en glidende overgang av skader med ulik alvorighetsgrad.

Les resten av denne bloggposten »

Religion/overtro Skepsis

Alternativ medisin Media Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Orkanen Gustav er på vei mot Louisiana, og muligheten for en ny katastrofe i New Orleans er høyst til stede. Med Katrina ferskt i minne oppfordres nå innbyggere til å evakuere byen, men mange nekter. Hvorfor? Jo, fordi de tror at Gud vil beskytte dem.

Orkanen Katrina tok livet av minst 1800 amerikanere. Hvor mange skal stryke med denne i gangen i den dødelige troen om at en overnaturlig verdenshersker skal bry seg om akkurat dem (mens han driter i de ca 24000 som dør hver eneste dag av sult i Afrika)?

Når skal noen rope ut og si at slik overtro er farlig? Når skal noen fortelle disse menneskene at det håpet og den trøsten deres tro gir dem er en illusjon som ikke hjelper dem når taksten og vindusruter flyr gjennom luften i 200km i timen og knuser enhver hodeskalle som måtte befinne seg i dens vei? Bør ikke noen stilles til ansvar for å innprente slike åpenbart livsfarlige ideer i hodet på de svakeste i samfunnet?

Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

En veldig fin video som på en tydelig og konsis måte oppsummerer mange av problemene med religion. Dette er den videoen Geert Wilders burde ha laget.

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Nydelig dokumentar:

Fra Wikipedia:

The Power of Belief was a ABC News Special aired on October 6, 1998, hosted by John Stossel. Stossel examines popular claims of therapeutic touch, psychic detectives, faith healing voodoo curses, channelling, and the media’s lack of inquiry into pseudoscience.

Includes appearances with Michael Shermer, James Randi, David Willey, JZ Knight, Susan Miller, John Monti, Ava Kay Jones, and Elmer Glover.

The episode contains video of the «world’s longest firewalk» which included Stossel and Willey taking part.

Robert Todd Carroll called it «a very good survey of popular culture’s fascination» with the paranormal. James Randi wrote «ABC-TV, in my opinion, did a really excellent job» with the show.

Del 1 av 5:

Del 2 av 5:

Del 3 av 5:

Del 4 av 5:

Del 5 av 5:

Alternativ medisin Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Et viktig argument mot overtro illustrert av Cectic:

137.jpg

(Klikk på bildet for full størrelse.)

Alternativ medisin Kunst Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis