Stikkord: overvåking

For rundt halvannet år siden skrev jeg bloggposten «Ting jeg har endret mening om». Der tok jeg for meg flere saker hvor jeg hadde endret standpunkt etter å ha fått ny informasjon.

Det synes jeg er helt sentralt som skeptiker. Det skal alltid være dataene som leder oss. Får vi nye data som ut fra vitenskapelige prinsipper og kvalitet gjør at vi bør endre standpunkt, ja så endrer vi standpunkt. Og vi innrømmer det.

Siden forrige bloggpost har jeg prøvd å notere ned ting jeg kom på at jeg har endret mening om, og her vil jeg gjennomgå noen av disse.

Jesus Kristus er en kopi

Screenshot 2014 01 22 16 30 58I min tidlige fase som skeptiker og nyerklært ateist oppdaget jeg noen artikler på internett hvor jeg kunne lese at Jesus Kristus var en kopi av mange andre gudefigurer. Det fantes nemlig et utall tidligere guder, blant annet fra egyptisk, gresk og indisk mytologi, som hadde påfallende mange likheter med den kristne guden.

Den egyptiske guden Horus skal for eksempel ha blitt født 25. desember av en kvinne som var jomfru. Tre konger/vismenn skal ha fulgt en stjerne i øst til fødestedet, hvor de tilba gudebabyen. Han skal ha blitt anerkjent som religiøs lærer i en alder av 12 år, døpt i en alder av 30, og hadde 12 disipler. Alt dette høres vel mistenkelig kjent ut?

Eller hva med den greske guden Attis som også ble født av en jomfru den 25. desember, ble korsfestet og stod opp igjen tredje dagen. Eller den persiske guden Mithra som også ble født av en jomfru den 25. desember, hadde 12 disipler, og var død i 3 dager før han gjenoppstod? Eller den indiske guden Krishna som ble født av en jomfru, utførte mirakler og stod opp igjen fra de døde? Eller den greske guden Dionysos som ble født av en jomfru den 25. desember, utførte mirakler, ble kalt «Kongenes konge», «Alfa og Omega» og stod opp igjen fra de døde?

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Jeg har skrevet om dette før, men atter engang er det bekreftet:

The use of closed-circuit television in city and town centres and public housing estates does not have a significant effect on crime, according to Home Office-funded research to be distributed to all police forces in England and Wales this summer.

The review of 44 research studies on CCTV schemes by the Campbell Collaboration found that they do have a modest impact on crime overall but are at their most effective in cutting vehicle crime in car parks, especially when used alongside improved lighting and the introduction of security guards.

Overvåkingskameraer har en liten effekt, men når man måler denne opp mot økonomiske kostnader og problemene rundt privatliv og «storebror ser deg», så er det neppe verdt det:

The Campbell Collaboration report says that CCTV is now the single most heavily-funded crime prevention measure operating outside the criminal justice system and its rapid growth has come with a huge price tag. It adds that £170m was spent on CCTV schemes in town and city centres, car parks and residential areas between 1999 and 2001 alone. «Over the last decade, CCTV accounted for more than threequarters of total spending on crime prevention by the British Home Office,» the report says.

The Lords report said that £500 million was spent in Britain on CCTV in the decade up to 2006, money which in the past would have gone on street lighting or neighbourhood crime prevention initiatives.

Welsh and Farrington say there has been concern that all this funding has been based on a handful of apparently successful schemes that were usually less than rigorously evaluated, done with varying degrees of competence and varying degrees of independence from government.

Politikk Samfunn og verden

Media forer oss stadig med skremselspropaganda omkring hvor farlig internett er for unge. Vi forledes til å tro at hvis en ung gutt eller jente bruker mye tid på å chatte på nettet, så er det en overhengende fare for at han/hun før eller siden vil ende opp som et offer for seksuelt misbruk. Nettet er tross alt fullt av pedofile mannfolk som lyver på alderen og prøver å lokke unge til å treffes slik at de kan voldta dem.

For å beskytte våre sarte små ungdommer, har vi den siste tiden innført både grooming-loven og den røde knappen som barn og unge kan bruke til å varsle politiet direkte hvis de føler seg trakassert på nettet.

Men er dette egentlig en reell problemstilling i utgangspunktet? Er det farlig for barn og unge å chatte med fremmede på nettet?

Nei. Ingenting tyder på det. Undersøkelser utført både i utlandet og i Norge konkluderer med at risikoen for å ende opp som offer for et seksuelt overgrep som resultat av nettbruk er uhyre liten.

NOVA utførte i 2008 en ny studie på oppdrag fra Redd Barna for å avdekke hva slags sexpress de unge opplever på nettet. Jeg har skrevet litt om denne studien tidligere, men skummet i dag gjennom rapporten som er tilgjengelig her, og følte for å komme med noen flere kommentarer.

Rapporten viser at omlag 1 prosent av ungdom 18 år eller yngre har opplevd å ha blitt presset til sex etter å ha kommunisert med en fremmed på internett. Dette tallet er i tråd med tilsvarende undersøkelser i andre land.

Men selv 1% kan høres mye ut, helt til man begynner å nyansere tallet litt. Først og fremst må man se hva sex er. Vi snakker ikke her utelukkende om samleie, men om enhver form for seksuell handling. Det kan være alt fra lett beføling til fullbyrdet samleie. Det vil være naturlig å anta at sistnevnte utgjør en liten mindredel av tilfellene.

Men er det ikke uansett et problem at en del mindreårige presses til sex? Jo, hvis dette var realiteten. Men se hva rapporten sier:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

I dag ble loven som gjør det straffbart for nordmenn i Norge og i utlandet å kjøpe seksuelle tjenester vedtatt. Det er skrevet og sagt mye om dette, og jeg skal ikke kaste meg inn i den debatten.

Mer skremmende er det at det samtidig er gjort en ørliten endring i Straffeprosessloven som gjør det mulig for politiet å overvåke kommunikasjonen til mennesker som mistenkes for å planlegge et seksuelt møte med en mindreårig.

Endringen ser så uskyldig ut. I vedtaket heter det bare:

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) § 216 b første ledd bokstav b tilføyes i oppregningen mellom § 162 c og § 204 a:

201 a,

Men andre ord, overvåkingen som er definert i §216b utvides til å også gjelde den straffbare handling som beskrives i Straffelovens §201a. Et tillegg på 4 usle tegn, men med så enorme konsekvenser.

La oss se hva Straffeprosesslovens §216b sier:

§ 216b. Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling

a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, eller

b) som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90, 145 annet ledd, 162, 162 c, 204 a, 317, jf. §§ 162 eller 390 a.

[…]

Kontrollen kan gå ut på

a) å innstille eller avbryte overføring av samtaler eller annen kommunikasjon til eller fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre kommunikasjonsanlegg som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke,

b) å stenge anlegg som nevnt i bokstav a for kommunikasjon,

c) å identifisere anlegg som nevnt i bokstav a ved hjelp av teknisk utstyr, eller

d) at eier eller tilbyder av nett eller tjeneste som benyttes ved kommunikasjonen, skal gi politiet opplysninger om hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tidsrom skal settes eller har vært satt i forbindelse med anlegg som nevnt i bokstav a, og andre data knyttet til kommunikasjon.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Gi dem en finger (EUs lagringsdirektiv) og de tar hele hånda:

The UK government is considering a massive database to store every person’s emails, phone calls, text messages and internet use. The plan was suggested as a tool to help security forces tackling crime and terrorism.

I krig og kjærlighet og kampen mot terror er alt lov. Hvis dette går gjennom i England kommer det til å spre seg. Farvel frihet…

IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Schneier on Security: London’s Cameras Don’t Reduce Crime: » 

Massive investment in CCTV cameras to prevent crime in the UK has failed to have a significant impact, despite billions of pounds spent on the new technology, a senior police officer piloting a new database has warned. Only 3% of street robberies in London were solved using CCTV images, despite the fact that Britain has more security cameras than any other country in Europe.

[…]

Use of CCTV images for court evidence has so far been very poor, according to Detective Chief Inspector Mick Neville, the officer in charge of the Metropolitan police unit. «CCTV was originally seen as a preventative measure,» Neville told the Security Document World Conference in London. «Billions of pounds has been spent on kit, but no thought has gone into how the police are going to use the images and how they will be used in court. It’s been an utter fiasco: only 3% of crimes were solved by CCTV. There’s no fear of CCTV. Why don’t people fear it? [They think] the cameras are not working.«

Blogger Diverse Politikk Samfunn og verden

SurveillanceFørstestatsadvokat ved Oslo statsadvokatembeter, Lasse Qvigstad, hadde nylig en interessant kronikk i Aftenposten. Her drøfter han de omfattende, men svært lite omtalte, endringene i norsk lovgivning med hensyn til lovlig inngripen i folks privatliv.

I 2005 vedtok Stortinget en tilføyelse til politiloven av 1995. Lovens nye § 17 d åpner for at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) som ledd i sin forebyggende virksomhet – med rettens samtykke – kan anvende en lang rekke inngrep i folks private rettssfære. Loven åpner blant annet for romavlytting, telefonkontroll, hemmelig ransaking, brev- og e-postkontroll m.v.

Denne lovbestemmelsen representerer, prinsipielt sett, noe helt nytt i Norge. Ikke på grunn av de tvangsmidler som anvendes, men fordi loven nå åpner adgang til bruk av inngrep uten at det foreligger noen mistanke om begåtte eller pågående lovbrudd. Det er kravet til en sannsynliggjort mistanke om begåtte forbrytelser som hittil har gitt begrunnelsen for og legitimering av drastiske inngrep i folks privatliv. Slike tiltak har bare vært anvendt i forbindelse med etterforskning av alvorlige straffbare forhold.

Man må være ganske apatisk for å ikke synes at dette er skremmende. Vi har hatt en viss debatt omkring innføringen av EUs lagringsdirektiv, men debatten omkring de nye «terrorlovene» har vært forbausende liten. Jeg har skrevet en del om dette i bloggen min de siste par år, og ser en klar trend mot at myndighetene i økende grad ønsker å leke tankepoliti. Aktuelle eksempler på dette er Omar Bhatti-saken og ikke minst den hårreisende innføringen av den såkalte grooming-loven.

Det vanlige argumentet til de som ikke synes dette gjør så mye, er at man ikke har noe å frykte hvis man ikke har noe å skjule. Svaret på dette argumentet sies best i diktet til Martin Niemöller, Likegyldighet:

Først tok de jødene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke jøde.

Deretter tok de kommunistene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke kommunist.

Så tok de fagforeningsfolkene
men jeg brydde meg ikke
for jeg var ikke fagforeningsmann.

Til slutt tok de meg.
Men da var det ingen igjen
til å bry seg.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

security-camera.jpgVia Bruce Schneiers blogg finner jeg i dag en veldig interessant artikkel:

Researchers examined data from the San Francisco Police Department detailing the 59,706 crimes committed within 1,000 feet of the camera locations between Jan. 1, 2005, and Jan. 28, 2008.

These were the total number of crimes for which police had reports — regardless of whether the crimes were caught on video. The idea was to look at whether criminals stopped committing crimes at those locations because they knew cameras were there.

Using a complicated method, researchers were able to come up with an average daily crime rate at each location broken out by type of crime and distance from the cameras. They then compared it with the average daily crime rate from the period before the cameras were installed.

They looked at seven types of crime: larcenies, burglaries, motor vehicle theft, assault, robbery, homicide and forcible sex offenses.

The only positive deterrent effect was the reduction of larcenies within 100 feet of the cameras. No other crimes were affected — except for homicides, which had an interesting pattern.

Murders went down within 250 feet of the cameras, but the reduction was completely offset by an increase 250 to 500 feet away, suggesting people moved down the block before killing each other.

The final report is expected to analyze the figures in more depth and to include other crimes, including prostitution and drug offenses.

Byens borgermester kommenterer studien på følgende måte:

Mayor Gavin Newsom called the report «conclusively inconclusive» on Thursday but said he still wants to install more cameras around the city because they make residents feel safer.

Og med det understreker han vel poenget veldig godt. Sikkerhetskamerer bidrar ikke til økt sikkerhet, men det gir folk en illusjon av sikkerhet, og det er mye verdt for politikere…

Blogger Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Dette ble skrevet som en oppfølging til et leserinnlegg i Agder. Det er en slags komprimert utgave av en tidligere artikkel her i bloggen min, kalt Terrorisme – falsk utrygghet.


Den såkalte «kampen mot terror» er i all hovedsak en blanding av politisk populisme/feighet, og et politisk maktspill som utnyttes til sitt fulle for å fremme ulike nasjoners og grupperingers egeninteresser. Den blir dessverre ofte brukt som et skalkeskjul til å overvåke og diskriminere mennesker. Den såkalte «kampen mot terror» er et hysterisk, lite veloverveid og særdeles lite effektivt pengesluk som ikke hører hjemme i en moderne og opplyst verden.

Faren for å bli rammet av et terrorangrep er mikroskopiske. I USA dør det hvert år flere av drukning i sitt eget badekar enn det antall mennesker som dør som et resultat av terrorisme på verdensbasis. Selv om man tar med dødsfallene 11/9-2001, så har omtrent like mange amerikanere blitt drept av lynet, av uhell påført av hjortedyr eller av allergiske reaksjoner fra peanøtter, som av terroristhandlinger. Med unntak av 2001 så har bare noen få hundre mennesker på verdensbasis blitt drept av internasjonal terrorisme. Samtidig har flere titalls millioner mennesker blitt drept i bilulykker.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Join the war - against terrorismVi lever i en tid preget av terrorfrykt. Gjennom stort sett meningsløse og ineffektive virkemidler blir vår frihet stadig mer begrenset på grunn av myndighetenes såkalte «kamp mot terror», en kamp som i tillegg til å innfri terroristenes hensikt ved å ødelegge vår frihet, også fører til både rasisme og økt statlig kontroll over individet.

Mine personlige synspunkter ble ytterligere styrket etter å ha lest A False Sense of Insecurity?, en avhandling skrevet av John Mueller fra Ohio State University. Her argumenterer Mueller for at terrorisme er en minimal trussel for menneskeheten og at skrekkvisjoner om eksempelvis biologisk eller kjemisk terror har liten rot i virkeligheten.

Jeg synes Muellers avhandling er så viktig at jeg har valgt å skrive et oversatt sammendrag for å fremheve det jeg mener er de viktigste punktene, men for all del, les originalen da den utdyper og underbygger argumentene. Husk også at teksten i alle hovedsak er basert på amerikanske forhold, men jeg mener likevel at de fleste poeng er svært relevante også i Europa og Norge.

Mueller starter med å oppsummere to ofte oversette aspekter ved terrorisme:

Les resten av denne bloggposten »

  • Terrorisme gjør i det store og hele svært liten skade.
  • Kostnadene ved terrorisme er veldig ofte resultatet av forhastede, lite gjennomtenkte og overdrevne reaksjoner.

Politikk Samfunn og verden