Stikkord: <span>overvekt</span>

Skjermbilde 2016 10 22 kl 11 45 12

I dag er TV2 ute med en artikkel hvor de hevder at:

Svenske forskere har funnet ut at det er en sammenheng mellom inntak av lettbrus og diabetes type 2.

Jasså, har de egentlig det? Det er mye å ta tak i her, men la meg se litt nærmere på noen av problemene med denne rapporteringen og ikke minst studien artikkelen omtaler.

Om korrelasjon og kausalitet

TV2 skriver:

Studien viser nemlig at to glass (4 dl) med lettbrus daglig har 2,4 ganger så stor sjanse for å utvikle diabetes type 2, i forhold til andre.

En hel liter om dagen tidobler sjansen for diabetestypen.

Studien viser at det ikke er noen forskjell på om brusen inneholder sukker eller søtstoff, som mange tror.

Skjermbilde 2016 10 22 kl 12 58 30

Når man skal vurdere slik forskning er det alltid nyttig og viktig å bla seg nedover til diskusjonsdelen mot slutten av artikkelen. Her finner man forskernes drøfting av resultatene, ofte satt inn i en kontekst av resultater fra tidligere forskning, og forsøk på å tolke resultatene og peke ut retningen for fremtidig forskning. I en god forskningsartikkel bør forfatterne være selvkritiske og belyse svakheter i sin egen studie.

* Les også: Er lettbrus farlig å drikke?

I diskusjonsdelen av denne nye studien gjør forfatterne heldigvis det, og det kanskje viktigste å merke seg er følgende (min utheving):

Alternatively, one could speculate that consumers of artificially sweetened beverages may have swapped from sugar-sweetened beverages to prevent further weight gain. In that case, we may actually be assessing diabetes risk related to previous high consumption of sugar-sweetened beverages. In line with this explanation, we found the highest BMI, both at present and age 20, in the group reporting high intakes of artificially sweetened beverages.

Dette er en gjenganger. Studier som mener å finne en sammenheng mellom inntak av lettbrus og vektøkning, baserer seg som regel på selvrapportering. Deltakerne i studien skal altså selv rapportere om sitt kosthold, nå og/eller i fortiden, deriblant hvor mye lettbrus de drikker eller har drukket.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 01 08 kl 22 07 43

Alle vet at ekte Coca Cola, tømt fra halvliters flaske over i et stort glass fylt opp til randen av isbiter, er den beste drikk man kan få. Alle vet det. Likevel velger noen å plage seg selv ved å drikke sukkerfri brus. Hensiktene bak å drikke sukkerfritt er nok gode, men nå hevder KK at dette fører til en hel rekke helseproblemer.

Artikkelen i KK er i praksis bare en oversettelse av en engelsk artikkel på Today Health, og den lister opp flere påståtte risikofaktorer ved å drikke lettbrus. KK-artikkelen er egentlig fra november 2012, men det er først i dag jeg har sett flere dele den i sosiale medier. Da er det på sin plass å ta på seg de skeptiske brillene og se om påstandene i artikkelen holder brus.

Nyretrøbbel

KK skriver:

I løpet av elleve år har forskere ved Harvard Medical School tatt for seg brusdrikkingen til mer enn 3000 kvinner. Forskerne fant ut at lettbrus kan assosieres med dobbelt risiko for nyreproblemer. Problemene begynte når kvinnene drakk mer enn to brus daglig. Nyretrøbbelet ble ikke registrert hos de som drakk sukkerbrus, og forskerne mistenker derfor at de kunstige søtningsstoffene er synderen.

Det håpløse med denne type artikler er at de aldri lenker til originalkilder eller studier. De kommer bare med en påstand, nevner kanskje navnet på en forsker eller et universitet, og så må man grave selv for å finne ut om de faktisk gjengir forskingen korrekt.

Etter litt googling fant jeg likevel originalstudien: Associations of Sugar and Artificially Sweetened Soda with Albuminuria and Kidney Function Decline in Women publisert i 2010:

This study identified 3318 women participating in the Nurses’ Health Study with data on soda intake and albuminuria; of these, 3256 also had data on estimated GFR (eGFR) change between 1989 and 2000. Cumulative average beverage intake was derived from the 1984, 1986, 1990, 1994, and 1998 food frequency questionnaires. Serving categories included <1/mo (referent), 1 to 4/mo, 2 to 6/wk, 1 to 1.9/d, and ≥2/d.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap