Stikkord: <span>pandemivaksine</span>

Det pågår nå en aktiv gransking for å finne ut om det kan være en sammenheng mellom covid-vaksinen fra AstraZeneca og en forhøyet risiko for et komplekst syndrom med blodpropper og blødninger. Betyr det at vaksinemotstanderne hadde rett og jeg burde beklage til dem? Selvsagt ikke.

Jeg fikk en kommentar under bloggposten min «Vaksinesikkerhetens trolley-problem» hvor noen skrev:

Vi må også regne med at blodpropp-hjerneblødning og død hos tidligere friske helsepersonell *kan* dreie seg om alvorlige bivirkninger.

Da bør i tilfelle alle som så bedrevitende og selvhøytidelig i mange år har rakket ned på dem som er vaksineskeptisk inkl. varslende forskere og fagfolk, nødt til å jekke ned noen hakk og møte seg selv i døren!

Kanskje tilogmed være så modne å krype til korset og beklage tidligere hoven skråsikkerhet samt latterliggjøring av føre-var mennesker som blir stemplet som konspifolk og ‘antivaksere’

Jeg har også sett andre skrive lignende ting i sosiale medier de siste dagene, og jeg synes det er verdt å adressere denne påstanden.

Først og fremst vil jeg si at joda, det er viktig og riktig å alltid være ærlig og raus nok til å innrømme hvis en meningsmotstander viser seg å ha rett i noe man selv har argumentert mot. Det er redelig og nødvendig for en konstruktiv og opplysende debatt.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis

Forskeren Geert Vanden Bossche har fått en del oppmerksomhet i det siste ettersom han har argumentert for at man ikke burde vaksinere midt i en pandemi. Bossche er ingen vaksinemotstander, men mener å kunne argumentere for at det vil føre til en katastrofe om vi forsøker å bekjempe pandemien med vaksiner. Har han rett i det?

Bossche er en belgisk vaksineforsker som blant annet har vært konsulent for vaksinealliansen GAVI og har en doktorgrad i virologi ved universitetet i Hohenheim, Stuttgart. Han er utdannet veterinær, alliert med The Bill and Melinda Gates Foundation, og anses som en ekspert i vaksiner, immunologi og molekylærbiologi.

Skjermbilde 2021 03 15 kl 21 03 56

I begynnelsen av mars 2021 holdt han et foredrag ved en vaksinekonferanse i Ohio hvor han argumenterte omtrent som følger:

Ved å bruke profylaktiske vaksiner midt i en aktiv pandemisituasjon vil vi skape et miljø for virusene som vil promotere mutasjoner som vil bli stadig mer farlige og som immuniteten vaksinenen gir ikke vil kunne bekjempe.

Skjermbilde 2021 03 15 kl 21 36 27Eller sagt med hans egne ord:

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Skepsis Vitenskap

Flere land har nå midlertidig stanset bruk av vaksinen fra AstraZeneca grunnet noen tilfeller av bl.a. blodpropp etter vaksinasjon. Det høres fornuftig ut å være føre var, men har vi egentlig råd til det nå?

Da en 60 år gammel dansk kvinne døde av blodpropp etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, stanset Danmark bruk av vaksinen for å undersøke om den alvorlige hendelsen hadde noe med vaksinen å gjøre. Denne avgjørelsen fikk norske helsemyndigheter til å gjøre det samme, og de siste par dager har flere europeiske land besluttet å pause bruk av denne spesifikke vaksinen.

Et par dager etter at vaksinen var stanset kom det melding om flere yngre personer som har fått blødninger og blodpropper etter å ha fått AstraZeneca-vaksinen, og i dag fikk vi vite at en ung kvinnelig helsearbeider var død.

Dilemma

Skjermbilde 2021 03 15 kl 16 11 04Jeg er helt enig i at vaksiner skal være særdeles trygge før de godkjennes til bruk, og når det dukker opp alvorlige hendelser som kan gi mistanke om å være knyttet til en vaksine, bør man granske dette nøye.

Samtidig utgjør dette et etisk dilemma, fordi i den pandemisituasjonen vi nå er i dør det globalt minst 60-100.000 mennesker av covid-19 hver eneste uke.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

I følge en spørreundersøkelse utført av Ipsos globalt i oktober 2020 var den viktigste årsaken til at folk ikke ønsket å ta vaksine mot koronaviruset at de var redde for bivirkninger. Det er kanskje forståelig med tanke på all skremselsinformasjon som florerer på internett, men ser man analytisk på det gir denne frykten ingen mening.

Ja, med enkel matematikk skal vi se at om man er redd for bivirkninger så burde frykten faktisk være større for å ikke ta koronavaksinen.

Skjermbilde 2021 01 17 kl 18 27 36

Først og fremst er det viktig å påpeke at de aller fleste, minst 80%, sier de ønsker å ta vaksinen. Siden denne spørreundersøkelsen tilbake i oktober 2020 har to korona-vaksiner blitt godkjent i EU, og mange millioner har nå allerede fått disse og andre koronavaksiner globalt.

Risikoen for bivirkninger fra vaksiner er svært lav, men ikke null. Å ta en vaksine medfører altså en liten risiko. Men risikoen ved et valg eller handling må alltid veies opp mot risikoen ved alternative valg og handlinger. Å tro at man minimaliserer risiko ved å styre unna et bestemt valg eller en bestemt handling som man vet er knyttet til risiko kan være å lure seg selv, fordi man alltid må vurdere risikoen på den andre siden.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Det jobbes nå på spreng for å utvikle en effektiv og trygg vaksine mot SARS-CoV-2, og en del legemiddelselskaper er nå i gang med fase-3-studier på sine vaksiner. Men hvordan lages disse vaksinene, og hvordan virker de? Og kan vi føle oss trygge på at vaksinene vil være frie for alvorlige bivirkninger og beskytte oss mot covid-19?

Dette er del 2 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 1: Noen tanker sett i lys av svineinfluensavaksinen
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

Placebodefekten squareNye legemidler testes grundig. I min bok «Placebodefekten – Hvorfor alternativ behandling virker som det virker» har jeg et kapittel om utprøving av legemidler og kliniske studier, hvor jeg skriver:

Det første trinnet i en klinisk studie kalles fase 0. Her gir man en lav dose av medikamentet til 10−15 personer for å se hvordan det oppfører seg i menneskekroppen. Basert på disse dataene kan man gå til fase 1, hvor medikamentet gis i en terapeutisk dose til 20−80 mennesker. Her forsøker man å finne ut hvilken dose som har terapeutisk effekt, og hvilke bivirkninger som oppstår i ulike doseringer.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2015 02 14 16 59 55

Det har vært et enormt oppstyr rundt vaksiner de siste dagene. Jeg har kanskje vært påfallende taus, og noe av grunnen til det er vel at jeg føler jeg har sagt det som er å si om saken. Jeg har blogget aktivt om vaksiner i flere år, og sitter litt med en trist «hva var det jeg sa»-følelse når vi nå ser utbrudd av både meslinger og kikhoste i inn- og utland.

Dessverre gjør denne debatten at også vaksinemotstanderne får sine femten minutter i rampelyset, fordi media selvsagt må skape «balanse» i debatten. Men å skape balanse i en sak som ikke er en reell faglig debatt, har lite for seg. Å sette skrotinger som drar løgner ut av egen rompe for å forsvare sitt syn, opp mot medisinsk konsensus, gjør mer skade enn nytte, frykter jeg.

Disse pro-sykdom-folkene er immune mot fakta, logikk og vitenskapelig metode, så heller enn å skrive atter en bloggpost hvor jeg hamrer inn at vaksinene vi gir våre barn både er trygge, effektive og svært så nødvendige for folkehelsa, tenkte jeg å se litt på den manglende forståelse for risikovurdering disse menneskene utviser.

* Les også: 31 løgner om vaksiner

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Skepsis Vitenskap

For rundt halvannet år siden skrev jeg bloggposten «Ting jeg har endret mening om». Der tok jeg for meg flere saker hvor jeg hadde endret standpunkt etter å ha fått ny informasjon.

Det synes jeg er helt sentralt som skeptiker. Det skal alltid være dataene som leder oss. Får vi nye data som ut fra vitenskapelige prinsipper og kvalitet gjør at vi bør endre standpunkt, ja så endrer vi standpunkt. Og vi innrømmer det.

Siden forrige bloggpost har jeg prøvd å notere ned ting jeg kom på at jeg har endret mening om, og her vil jeg gjennomgå noen av disse.

Jesus Kristus er en kopi

Screenshot 2014 01 22 16 30 58I min tidlige fase som skeptiker og nyerklært ateist oppdaget jeg noen artikler på internett hvor jeg kunne lese at Jesus Kristus var en kopi av mange andre gudefigurer. Det fantes nemlig et utall tidligere guder, blant annet fra egyptisk, gresk og indisk mytologi, som hadde påfallende mange likheter med den kristne guden.

Den egyptiske guden Horus skal for eksempel ha blitt født 25. desember av en kvinne som var jomfru. Tre konger/vismenn skal ha fulgt en stjerne i øst til fødestedet, hvor de tilba gudebabyen. Han skal ha blitt anerkjent som religiøs lærer i en alder av 12 år, døpt i en alder av 30, og hadde 12 disipler. Alt dette høres vel mistenkelig kjent ut?

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap