Stikkord: <span>Pandemrix</span>

Vi er midt oppe i en pandemi. Denne gangen er det viruset SARS-CoV-2 som herjer, og som kan gi sykdommen covid-19 hos de som blir smittet. Men det er bare 11 år siden sist vi opplevde en pandemi, og erfaringene fra å vaksinere mot svineinfluensa kan naturlig nok gjøre enkelte skeptiske til å si ja til en ny pandemivaksine. Det er forståelig, men er det likevel rasjonelt?

Dette er del 1 av en serie på 3 bloggposter om korona og vaksiner.
Les del 2: Kan vi stole på en koronavaksine?
Les del 3: Bør vi ha obligatorisk vaksinering?

612px H1N1 influenza virusDa svineinfluensapandemien dukket opp tidlig i 2009 ble arbeidet med å utvikle en influensavaksine for å bekjempe viruset raskt iverksatt. Dette burde i utgangspunktet være ganske uproblematisk da vi har mange tiår med erfaring som viser at sesonginfluensavaksinen er særdeles trygg, selv om dens effektivitet i snitt bare ligger på et sted rundt 60 prosent.

* Les også: Virker influensavaksinen? (Saksynt)

Årsaken til dette er ikke at vaksinen i seg selv er «mislykket», men at den må tilpasses hvert år for å målrettes mot de varianter av influensavirus man antar vil være rådende kommende sesong på vår del av kloden.

Vaksinen beskytter mot flere ulike varianter av influensa hvert år, men akkurat hvilke varianter som vil være relevante kommende sesong er en slags «gjetning» basert på faglig kvalifiserte antakelser. Ofte treffer man ganske godt, og effekten kan ligge på over 90 prosent, mens andre ganger bommer man grovt, og effektiviteten synker til kanskje ned mot 30 prosent, litt avhengig av aldersgruppe.

Men selv når man bommer på hvilket influensavirus som vil være mest aktivt, vil de andre antigenene mot mindre dominerende virus fortsatt være relevante, så vaksinen er aldri totalt ineffektiv.

Og selv når vaksinen «bommer» et år, peker enkelte data i retning av at hvis man da får influensa, så opplever man noe mildere symptomer, kanskje på grunn av det som kalles kryssimmunitet. Dette betyr at immunitet mot et annet influensavirus enn det man er smittet av gjør immunforsvaret bedre i stand til å delvis bekjempe det aktuelle viruset.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Screenshot 2015 02 14 16 59 55

Det har vært et enormt oppstyr rundt vaksiner de siste dagene. Jeg har kanskje vært påfallende taus, og noe av grunnen til det er vel at jeg føler jeg har sagt det som er å si om saken. Jeg har blogget aktivt om vaksiner i flere år, og sitter litt med en trist «hva var det jeg sa»-følelse når vi nå ser utbrudd av både meslinger og kikhoste i inn- og utland.

Dessverre gjør denne debatten at også vaksinemotstanderne får sine femten minutter i rampelyset, fordi media selvsagt må skape «balanse» i debatten. Men å skape balanse i en sak som ikke er en reell faglig debatt, har lite for seg. Å sette skrotinger som drar løgner ut av egen rompe for å forsvare sitt syn, opp mot medisinsk konsensus, gjør mer skade enn nytte, frykter jeg.

Disse pro-sykdom-folkene er immune mot fakta, logikk og vitenskapelig metode, så heller enn å skrive atter en bloggpost hvor jeg hamrer inn at vaksinene vi gir våre barn både er trygge, effektive og svært så nødvendige for folkehelsa, tenkte jeg å se litt på den manglende forståelse for risikovurdering disse menneskene utviser.

* Les også: 31 løgner om vaksiner

Pandemrix/narkolepsi vs meslinger

La oss starte med svineinfluensavaksinen og narkolepsi. En del mennesker utviklet dessverre narkolepsi etter å ha fått Pandemrix-vaksinen i 2009. Vaksinemotstandere ynder derfor å bruke pandemivaksinen som bevis for at vaksiner er farlige.

Ja, de har rett i at denne ene vaksinen var et sjeldent unntak i en ellers fantastisk historie av trygge vaksiner som har reddet millioner av menneskeliv.

Vi kan selvsagt kverulere og påpeke at det ser ut til å være H1N1-viruset som egentlig trigger narkolepsien, sannsynligvis godt hjulpet av adjuvansen i Pandemrix og genetikk, slik at å bruke Pandemrix som bevis for at vaksineingrediensene i seg selv er farlige, rett og slett er en bommert.

For ikke å snakke om hvor tåpelig det er å sammenligne en hurtigutviklet pandemivaksine med vaksiner i barnevaksinasjonsprogrammet som kun godkjennes etter å kunne vise til solide og langvarige data for sikkerhet og virkning.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Konspirasjonsteorier Media Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 09 01 18 08 38

På lørdag 30. august hadde jeg gleden av å få holde et foredrag på Samfundet i Trondheim. Temaet for dette «Samfundsmøtet» var Vaksinehysteri, og i foredraget tok jeg for meg en rekke myter rundt vaksiner. Jeg snakket om både «farlige ingredienser» i vaksiner, om HPV-vaksinen, om massevaksinasjonen i 2009, om farene ved vaksinemotstand, og mye mer. Foredraget varte rundt en time, og etterpå ble det en liten spørsmålsrunde.

Og om du ikke orker å se hele foredraget anbefaler jeg at du spoler frem til 103 minutter og noen sekunder ut i videoen og får med deg en herlig sketsj om vaksinemotstand.

Opptaket av hele Samfundsmøtet kan du se ved å gå til denne siden hos dusken.no. Foredraget mitt startet et par minutter uti videoen.

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 04 05 12 43 01

I midten av mars skrev Trude Helén Hole en bloggpost som fikk vaksinemotstandere i landet til å gløde av begeistring. En bloggpost hvor Trude gjør et stort nummer ut av å være «kritisk» og å «gå mot strømmen».

Når man leser hva hun skriver, en tekst som stort sett er klipp og lim fra andre kilder, ser man fort at hun er lettlurt og overfladisk. Skal man være kritisk må man bruke tid på å lese rapporter, studere forskning, grave etter bakgrunnsopplysninger til påstander man har hørt, og virkelig sette seg inn i en sak. Trude har derimot lest noen artikler i tabloidavisene, dannet seg en mening i strid med «mainstream science», og hevder på det grunnlag å være kritisk.

Det er et litt patetisk skue, men fører til god underholdning, så la meg brette opp ermene og plukke hennes påstander og argumenter fra hverandre.

JAQing off

Hun innleder med å hevde at alle som ikke er enige med henne er «sheeple», at hun er kritisk til legemiddelindustrien, og skriver så i tredje avsnitt:

Om noen i hvite frakker sier vi skal hoppe uten fallskjerm, krysse jernbaneskinner i det toget kommer, gå inn i et bur med ville tigre, eller proppe i oss piller vi ikke vet hva inneholder, eller ta sprøyter vi ikke aner konsekvensene av – så skal vi liksom gjøre det uten å stille et kritisk spørsmål?

Er det slik Norge har blitt? Skal vi være så dumme?

Å stille kritiske spørsmål er viktig, men kun hvis man faktisk er på jakt etter gode, vitenskapelig fundamenterte svar. Det folk som Hole derimot gjør er det man på godt internettsk kaller «JAQing off», Just Asking Questions. Det er blitt en vanlig, og dessverre noenlunde effektiv, taktikk fra vaksinemotstandere og andre som er anti-vitenskap å «Bare Stille Spørsmål». (Jeg velger å fornorske det til BSS.)

Taktikken handler om å forsøke å så et frø av frykt og usikkerhet i målgruppen sin, for eksempel foreldre som vil det beste for sine barn. Ved å gjøre disse foreldrene usikre på om vaksiner egentlig er trygt, og samtidig selv fremstå som «den kritiske» som Bare Stiller Spørsmål, har man en win/win-situasjon. For samfunnet og barna er det dessverre et gigantisk tap.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

For rundt halvannet år siden skrev jeg bloggposten «Ting jeg har endret mening om». Der tok jeg for meg flere saker hvor jeg hadde endret standpunkt etter å ha fått ny informasjon.

Det synes jeg er helt sentralt som skeptiker. Det skal alltid være dataene som leder oss. Får vi nye data som ut fra vitenskapelige prinsipper og kvalitet gjør at vi bør endre standpunkt, ja så endrer vi standpunkt. Og vi innrømmer det.

Siden forrige bloggpost har jeg prøvd å notere ned ting jeg kom på at jeg har endret mening om, og her vil jeg gjennomgå noen av disse.

Jesus Kristus er en kopi

Screenshot 2014 01 22 16 30 58I min tidlige fase som skeptiker og nyerklært ateist oppdaget jeg noen artikler på internett hvor jeg kunne lese at Jesus Kristus var en kopi av mange andre gudefigurer. Det fantes nemlig et utall tidligere guder, blant annet fra egyptisk, gresk og indisk mytologi, som hadde påfallende mange likheter med den kristne guden.

Den egyptiske guden Horus skal for eksempel ha blitt født 25. desember av en kvinne som var jomfru. Tre konger/vismenn skal ha fulgt en stjerne i øst til fødestedet, hvor de tilba gudebabyen. Han skal ha blitt anerkjent som religiøs lærer i en alder av 12 år, døpt i en alder av 30, og hadde 12 disipler. Alt dette høres vel mistenkelig kjent ut?

Eller hva med den greske guden Attis som også ble født av en jomfru den 25. desember, ble korsfestet og stod opp igjen tredje dagen. Eller den persiske guden Mithra som også ble født av en jomfru den 25. desember, hadde 12 disipler, og var død i 3 dager før han gjenoppstod? Eller den indiske guden Krishna som ble født av en jomfru, utførte mirakler og stod opp igjen fra de døde? Eller den greske guden Dionysos som ble født av en jomfru den 25. desember, utførte mirakler, ble kalt «Kongenes konge», «Alfa og Omega» og stod opp igjen fra de døde?

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 06 26 kl 12 58 57

Influensavaksinen er kanskje en av våre mest kontroversielle vaksiner. Det skyldes i all hovedsak at de færreste anser influensa som noen alvorlig sykdom det er verdt å bruke tid og penger på å vaksinere seg mot og stusser derfor på vaksineanbefalinger fra ulike hold. (For ordens skyld: norske myndigheter anbefaler ikke at alle vaksinerer seg mot sesonginfluensa, kun risikogruppene.) I tillegg kommer det triste forhold at 58 norske barn og unge sannsynligvis fikk narkolepsi etter vaksinering med Pandemrix mot svineinfluensapandemien i 2009.

Det er selvsagt riv ruskende galt å sammenligne pandemivaksinen med sesonginfluensavaksinen, da disse produseres med litt ulike ingredienser og derfor virker på ulike måter i kroppen. Sesonginfluensavaksinen er også gitt i milliarder av doser over flere tiår uten alvorlige bivirkninger. Men for mange vil dette være «tekniske detaljer» de ikke forstår eller kjenner til, og de tror derfor all influensavaksine kan gi narkolepsi eller andre alvorlige bivirkninger. Det er feil. Vaksinen mot sesonginfluensa er helt trygg, og hvertfall mye tryggere enn å få influensa med tanke på ulike bivirkninger en influensainfeksjon i seg selv kan gi.

Skepsisen mot influensavaksine kan altså være stor. Jeg skal ikke gjenta meg selv i hvorfor det meste av kritikken mot pandemivaksinen var grunnløs og basert på misforståelser og kunnskapsløshet, det kan du lese mye om i for eksempel denne bloggposten og de andre jeg har skrevet om temaet. Derimot skal jeg kjapt trekke frem en studie som nylig ble publisert i PLOS ONE.

Forskere ved Centers for Disease Control and Prevention (CDC) har nemlig gjort analyser av effekten til influensavaksinen i USA, og de legger frem interessante tall. Dette gjelder altså den vanlige sesonginfluensavaksinen, ikke pandemivaksinen. Forskerne analyserte data fra årene 2005 til 2011 som viste hvor mange amerikanere som ble syke og hvor mange som var vaksinerte. Deres beregninger viste da at vaksinen forhindret over 13 millioner sykdomstilfeller i løpet av disse 6 influensasesongene. I tillegg forhindret vaksinen nesten 6 millioner legebesøk og rundt 113 000 sykehusinnleggelser knyttet til influensa i samme periode.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 16 03

Forleden dag kjørte Aftenposten en sak hvor de hevdet at én av fire nordmenn er skeptiske til vaksineanbefalinger fra myndighetene.

Artikkelen har to faktabokser, og i den første forteller Aftenposten om de generelle vaksineanbefalinger fra myndighetene, alt fra barnevaksinasjonsprogrammet til reisevaksiner. I den andre faktaboksen forteller de mer om undersøkelsen, og her kan vi lese:

1002 personer deltok i spørreundersøkelsen. Dette ble de spurt om:

I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

I svært/ganske stor grad: 46 prosent

Hverken stor eller liten grad: 25 prosent

I svært/ganske liten grad: 25 prosent

Ikke sikker: 4 prosent

Kilde: Respons analyse

Aftenposten tegner altså et bilde av at 25% av nordmenn er skeptiske til myndighetenes vaksineanbefalinger på generelt grunnlag. Både å vaksinere sine barn mot kikhoste, sine døtre mot HPV, og å vaksinere seg mot tropiske sykdommer når man drar til sydligere strøk.

Ser vi derimot på den faktiske rapporten «Helsemyndighetene og vaksinering» så ser vi at dette er litt upresist. Spørsmålet deltakerne i undersøkelsen fikk var nemlig som følger:

Mange er i løpet av de siste ukene blitt syke etter å ha blitt smittet av influensa. Helsemyndighetene anbefaler noen grupper av befolkningen å vaksinere seg. I hvor stor grad stoler du på helsemyndighetenes anbefaling om å vaksinere seg?

Spørsmålet dreier seg altså spesifikt om vaksine mot influensa, en vaksine som er belastet med ekstremt mye negative presseoppslag og skandaleoverskrifter etter de tragiske narkolepsitilfellene fra pandemivaksinen Pandemrix, en vaksine som for øvrig ikke brukes lenger.

Spørsmålet handler altså om influensavaksine, men Aftenposten gjør det i stor grad til en sak om vaksiner generelt. Det er svært upresist.

Skjermbilde 2013 02 02 kl 14 38 08

Det er også mulig å nyansere litt mer. De som ble spurt fikk fem svaralternativer. Av de 25% som er skeptiske til myndighetenes anbefalinger om influensavaksine er det bare 11% som er det i svært liten grad, mens 14% er det i ganske liten grad.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2013 01 05 kl 21 25 59

Jeg kommer vel ikke utenom å skrive noe om dette våset som jeg ser blitt postet uttallige steder på web. Et av stedene jeg har sett det er på nettstedet romerike.no.

La meg først si at måten dette er lagt ut på er forstyrrende. Dette ser tilsynelatende ut som redaksjonelt stoff, noe det altså ikke er. Nettstedet romerike.no er basert på borgerjournalistikk, altså at vanlige folk kan legge ut hva slags søppel de vil der. Nettavisen til Romerikes Blad finner du derimot på domenet rb.no. Innholdet der skrives av journalister og følger vanlige redaksjonelle retningslinjer, men romerike.no er altså ikke fylt med redaksjonelt stoff og har åpenbart ingen som helst kvalitetskontroll.

Utviklingsleder Anne Hagberg i rb.no har selv presisert dette i kommentarfeltet under artikkelen, hvor hun skriver:

Gjør oppmerksom på at May-Harriet Seppola har skrevet et leserinnlegg på romerike.no, dette er altså ikke skrevet av ansatte i Romerikes Blad, dersom noen skulle tro det. Romerike.no er basert på innhold skapt av leserne selv, journalistikk finner dere på rb.no.

Det er farlig når skillet mellom redaksjonelt innhold og søppel som dette er så utydelig. Når folk tror at dette er en avisartikkel gir det teksten et mye større grad av troverdighet enn det burde ha. Det er et under at ikke redaksjonen i Romerikes Blad har fjernet dette innlegget, for som vi skal se er det feilinformasjon fra begynnelse til slutt.

La meg plukke det fra hverandre punkt for punkt. Artikkelforfatter May-Harriet Seppola skriver:

Det ble nylig påvist levende H5N1-virus, eller fugleinfluensa i vanlige influensavaksiner, etter å ha blitt testet ved tyske, tsjekkiske og slovenske labotratorium.

Vaksinene kommer fra den amerikanske legemiddelgiganten Baxter. Vaksinene skulle distribueres til 18 land. H5N1 er den farlige utgaven av fugleinfluensa som smitter mellom mennesker, med en dødelighet på over 60 %.

*Baxter nektet å kommentere funnet i begynnelsen, fordi det var snakk om ”forretningshemmeligheter”, men etter massivt press gikk de ut og sa at rene H5N1-virusbeholdere ble sendt ut ved en feiltagelse. *

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg har lagt ned ufattelig mange timer i å grave meg gjennom dokumenter og informasjon rundt svineinfluensa og massevaksinasjonen i 2009, og skrevet en rekke bloggposter om dette som du kan lese her. Derfor er det gledelig å se at nå som denne saken atter en gang er aktuell så fører en del søketreff til bloggen min.

I går var eksempelvis dette status:

Skjermbilde 2013 01 03 kl 11 44 58

Ser man på alle søk, også de med under 6 treff, på ord i ulike kombinasjoner relatert til influensa og vaksiner, så fikk jeg totalt sett noen hundre slike søketreff inn i bloggen min i går. Det håper jeg bidrar til å rydde opp i noen av mytene, feilinformasjonen og faktafeilene som spres av en del andre blogger – og dessverre også media.

IT/Internett Skepsis Vitenskap

En kjapp bloggpost på tampen av året for å lire av meg noe aggressjon mot uvitenheten. I det siste har svineinfluensaen blitt et aktuelt tema igjen etter at vi har sett en del sykehusinnleggelser, såvel som et dødsfall av en ung gutt, av barn med svineinfluensa. I den anledning la jeg ut en artikkel på Facebook om dette dødsfallet, og i diskusjonsfeltet under dukket det opp en «venn av en venn» med følgende kommentar:

Man ser jo i ettertid at helsemyndighetene går ut og sier at vaksinen sannsylig ikke burde vært gitt til de under 18 år. I land med mindre bivirkninger enn Norge er som regel en annen vaksine en Pandemrix gitt. I Sveits bla ble ikke denne gitt til gravide, noevi i Norge anbefalte. Grunnen til at Pandemrix ble gitt i Norge er vel at AS Norge gjennom oljefondet er en av de største aksjnærene i Glaxo Smith Kline, utvikler av vaksinen. Ett firma som forøvrig har fått legemiddelhistoriens største bot, 3 milliarder dollar for svindel og juks. Og når produsenten frasier seg ansvaret for eventuelle bivirkninger, burde vel en klokke ringt, men neida….kjør på. Av alle de som sliter med senvirkninger av vaksinen, så har heldigvis barna med narkolepsi fått tilbud om erstatninger(kun fordi Sverige og Finland har gjort det før oss), men hva hjelper dette for ett ødelagt liv. Alle andre avvises blankt av leger som aldri har sett deg, eller pratet med deg. Alt som tilfeldigheter i tid…….Stole på at helsemyndighetene tar ansvar?

Her oppsummerer han kjapt noen av de mest vanlige argumenter mot massevaksineringen. Argumenter som utelukkende er basert på uvitenhet og simplistisk tenking. Jeg lirte kjapt av meg følgende svar:

Dette er tull. Myndighetene har IKKE sagt at vaksinen ikke burde vært gitt til de under 18 år. De har sagt at i lys av det vi nå vet, så ville man i dag ikke gitt vaksinen til de under 18, men det visste man ikke i 2009, og dermed blir den påstanden helt absurd.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 06 19 kl 12 48 01

Lege Christina Grandalen har skrevet en kommentarartikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening hvor hun kritiserer svineinfluensavaksinen høsten 2009. Hun starter slik:

Nå har det da vist seg at svineinfluensavaksinen ikke var så god som man trodde.

Allerede da vaksinen kom, var det en god del kritiske røster, men de ble dysset ned av Folkehelseinstituttets «sterke anbefaling» om massevaksinering, som gjorde at vi leger nærmest ble presset til å anbefale våre pasienter til å ta den.

Hun har så langt fått tre kommentarer. To av dem er fra beryktede vaksinemotstandere, Sandy Lunøe og Kjetil Dreyer, og den siste fra meg.

Det overrasker meg ikke at profilerte vaksinemotstandere serverer desinformasjon, men det skremmer meg litt at leger kan være så uinformerte. Les kommentarartikkelen og kommentarene, og så håper jeg at min kommentar, den eneste med kildehenvisninger, kan rydde opp i en del feil og myter rundt vaksinen.

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Demotivation us Only Dead And Stupid People never change their opinionNår jeg blogger forsøker jeg å skrive med overbevisning. Hvis ikke jeg er ganske overbevist om at det jeg skriver er rett, så føler jeg liten trang til å skrive om det i det hele tatt. De fleste tema jeg skriver om er saker jeg har tenkt på i lang tid, gjerne årevis, og gradvis samlet informasjon for å gjøre meg opp en mening om.

Problemet når man samlet informasjon på usystematisk vis er at man så lett er offer for bekreftelsesskjevhet og utvelgelsesskjevhet. Informasjon som «resonnerer» med det man allerede tror, eller ønsker å tro, fester seg, og informasjon som «skurrer» forkastes og glemmes. På den måten kan man ubevisst eller bevisst ende opp med å bare huske informasjon som bekrefter den ideen man allerede har, og føler derfor at den hele veien styrkes, selv om det egentlig er et selvbedrag.

Dette er jeg smertelig klar over, og av denne grunn prøver jeg alltid å tvinge meg til å lese motstridende informasjon når jeg blogger om et tema. Sosiale medier som Facebook og Twitter er også svært nyttige i den sammenheng. Folk som er uenige med meg kommer med argumenter og kildehenvisninger som utfordrer mitt syn, og jeg forsøker alltid å bruke tid på å lese disse og gruble litt over deres argumenter for å se om de svekker min argumentasjon. Jeg har likevel en så pass god forståelse av forskning, og er sjelden på kollisjonskurs med vitenskapelig konsensus, så derfor er det ikke så ofte det viser seg at jeg tar helt feil. Det er ikke fordi jeg er ufeilbarlig eller spesielt smart, langt i fra, men kanskje fordi jeg prøver å ikke uttale meg for mye om ting før jeg mener å ha samlet et godt fundament for å mene det jeg mener, og fordi jeg altså kan litt om å sile gode kilder fra dårlige kilder og dermed ikke så ofte går meg vill i kunnskapens jungel.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 03 07 kl 20 16 10

Redaktør Charlotte Haug i Tidsskrift for Den norske legeforening har i dag en artikkel ute hvor hun forsøker å vurdere hva myndighetene visste om svineinfluensaen og vaksinen før det norske folk ble anbefalt å vaksinere seg i slutten av oktober 2009. Det er et interessant prosjekt, men dessverre bommer hun på noen viktige punkter.

Først må det sies at Haug var kritisk til vaksineringen allerede tilbake i 2009, så hun har definitivt en egeninteresse i å forsvare sitt eget tidligere standpunkt med denne nye artikkelen, og dermed kan det synes som om hun plukker dokumentasjonen litt selektivt for å støtte opp om tidligere meninger. I spørsmålet om HPV-vaksinen har vi sett at Haug har vanskelig for å endre mening selv når hun presenteres for ny informasjon, og det aner meg at det gjør seg gjeldende også i spørsmålet om massevaksinering.

Haugs utgangspunkt i lederen fra 6. mars 2012 er altså disse spørsmålene:

Hva visste egentlig helsemyndighetene om hvor farlig den nye influensaen var, hvor effektiv vaksinen var og hvilken risiko det var for bivirkninger da beslutningen om vaksinering ble fattet i oktober 2009?

En bra start. Men allerede i neste avsnitt bommer hun:

Dette har vi nå fått bedre innsikt i fordi Folkehelseinstituttet har gjort tilgjengelig 51 statusrapporter og 50 andre rapporter om pandemien som de sendte Helsedirektoratet og Helsedepartementet i perioden 26.4. 2009 – 7.1. 2010 (1). Nærmest fra dag til dag kan vi følge utviklingen av kunnskapen om pandemien fra den oppsto i Mexico i april 2009 til verste var over i Norge i januar 2010.

Måten hun formulerer seg får det til å høres ut som at Folkehelseinstituttet (FHI) endelig har lagt kortene på bordet og offentliggjort sentrale dokumenter. Men disse dokumentene har ligget ute svært lenge, faktisk helt siden tidlig 2010, i over to år. Jeg henviste til dem tilbake i juni 2010 da jeg selv blogget om svineinfluensaen, så det at Haug fremstiller det som om at dette er ny informasjon er litt suspekt. FHIs Preben Aavitsland skrev til og med en kommentar til nevnte bloggpost hvor han henviste til disse dokumentene, så å hevde at vi først nå har fått bedre innsikt i FHIs vurderinger under pandemien i 2009 er en svært misvisende påstand.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Både VG og Dagbladet slår i dag opp at det har vært innrapportert mange bivirkninger etter at folk fikk Pandemrix i 2009/2010. Det første som slår meg er hvordan overskriftene vektlegger to ulike tall hos de to avisene.

Dagbladet skriver:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 24 26

Mens VG velger å heller skrive:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 25 05

VG sitt tall er altså antall personer som har innrapportert bivirkninger, mens Dagbladet velger å fokusere på det totale antallet bivirkninger innrapportert. En person kan rapportere om rennende øyne, svimmelhet, vondt i stikksted og kvalme, og da har man fire bivirkninger som ofte henger sammen, men fortsatt bare én person. Her får VG poeng fra meg for å fokusere på det som er viktig, nemlig antall personer med bivirkninger.

Det dessverre begge avisene bommer på er at de i det hele tatt trekker frem dette tallet som om det skulle være relevant på noe som helst vis. Ja, en del har opplevd bivirkninger, men det er som forventet av enhver form for sprøyte. Folk liker ikke sprøyter. Mange blir uvel av å se en sprøyte, og enda mer av å bli stukket med en. Sammenligner man bivirkningene fra en placeboinjeksjon med en ekte influensavaksine, får man dette bildet:

Skjermbilde 2012 03 07 kl 10 28 17

Grunnet adjuvansen tilsatt i Pandemrix visste man allerede før vaksineringen startet at bivirkningene ville være noe høyere enn med andre vaksiner, nettopp relatert til ømhet, hevelse og rødhet rundt stikkstedet. Men utover det viste de kliniske studiene, og overvåking av de første tusener som ble vaksiner, at mønsteret av bivirkninger var omtrent som med andre influensavaksiner.

Det ser vi også nå i dag, et par år etterpå – med ett unntak: narkolepsi. Narkolepsi er det interessante her. Det er den alvorlig og tidligere ukjente bivirkningen man skulle håpe aldri hadde dukket opp, men som dessverre viste seg å være en realitet. De andre 5477 bivirkningene har vært som forventet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2012 03 03 kl 17 11 30
Vaksineaksjonen, ledet av vaksinemotstander og konspirasjonsteoretiker Kjetil Dreyer, ble opprettet for å motarbeide vaksineringen mot svineinfluensa i 2009. Et av kronargumentene deres mot Pandemrix-vaksinen brukt her i Norge var at den inneholder tiomersal, et kvikksølvholdig konserveringsmiddel. Jeg har skrevet litt om tiomersal og Pandemrix i blant annet denne bloggposten.

Mengden tiomersal i en dose Pandemrix er 5 mikrogram, og av dette er 2.5 mikrogram kvikksølv. Kvikksølv kan finnes i ulike forbindelser, og Vaksineaksjonen skriver på sine nettsider:

Vaksinen mot Influensa ny A(H1N1) inneholder 5 µg tiomersal per dose som tilsvarer ca. 2,5 µg organisk kvikksølv. Organiske kvikksølvforbindelser regnes som den giftigste formen for kvikksølv. Tiomersal brytes ned til etylkvikksølv i kroppen. Metylkvikksølv og etylkvikksølv er beslektede forbindelser, men oppfører seg forskjellig i kroppen. Intramuskulær injeksjon av timerosalholdige vaksiner resulterer i hurtig frigjøring av kvikksølv i blodbanen, og dette kvikksølv kan da akkumulere i flere organer, bl.a. i hjernevev.

Etylkvikksølv binder seg lett til menneskelig vev, bl.a. i hjerne og lever, og kan være farligere enn metylkvikksølv. Når dette skjer under hjernens utvikling hos foster og barn, kan det oppstå varige skader.

Merkelig nok er dette fullstendig snudd på hodet. Mens metylkvikksølv, som man bl.a. kan få i seg ved å spise tunfisk, er ganske så farlig for kroppen og er vist å kunne akkumulere i kroppsvevet, så er ingen slik effekt funnet med etylkvikksølv, som er den varianten tiomersal brytes ned til i kroppen.

Etylkvikksølv har vist seg i studier å være mindre giftig enn metylkvikksølv, og de doser som er vist å være farlige for mennesker er mange tusen ganger høyere enn mengden man får fra en vaksinedose. Etylkvikksølv har også vist seg å skilles ut gjennom avføringen i løpet av få dager, ti ganger raskere enn hva metylkvikksølv gjør. Etylkvikksølv fra vaksiner blir altså ikke værende i kroppen, men forsvinner nesten fullstendig gjennom avføringen de neste gangene man er på do. Ettersom vi bare skades av kvikksølv om det får tid til å samle seg i kroppen, spesielt i hjernen, og være der over lengre tid, anses nå det raskt forsvinnende etylkvikksølvet som trygt i de minimale doser som finnes i noen få vaksiner.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Jeg er jammen meg sitert i Morgenbladet i dag i Frank Rossavik sin spalte «Oppsummert og nedbrutt»:

471592 10151356880350523 762405522 23377809 2011878002 o

Moro! :-)

Takk til Dan-Raoul for å ha tipset Rossavik, og takk til sistnevnte for å ha sitert meg :-)

(Og takk til Pernille for tips!)

Media Samfunn og verden Vitenskap

Et av de vanligste argumentene mot vaksiner som MMR-vaksinen eller Pandemrix er den klassiske post hoc ergo propter hoc-fellen. Det betyr at man observerer at A skjer før B, og dermed slutter seg til at A forårsaket B. Det er svært sjelden tilfelle, men hjernen vår er formet gjennom evolusjon til å se slike sammenhenger og mønstre, også der hvor de ikke egentlig er.

Noen typiske eksempler:

En gravid søster vaksineres med Pandemrix, og spontanaborterer dagen etterpå. Da må vel vaksinen være årsak til spontanaborten? Ikke sant? (Nei. Spontanaborter skjer hele tiden, både før og etter, med og uten vaksiner. At noen spontanaborter sammenfaller tidsmessig med en vaksine er statistisk sett forventet og helt naturlig. Folkehelseinstituttet har gjennomført en studie som viser at Pandemrix faktisk beskyttet mot spontanaborter hos gravide som ellers kunne fått svineinfluensa og økt risiko for spontanabort og dødfødsler.)

Eller en tenåring i 1993 vaksineres mot hjernehinnebetennelse, og tre uker senere begynner hun å føle seg dårlig og får til slutt diagnosen ME. Da må vel vaksinen ha forårsaket dette, ikke sant? (Nei. Folkehelseinstituttet gjennomførte i 2008 en studie som undersøkte om det var noen sammenheng mellom meningokokkvaksinen og ME. De fant at det var like mange som hadde fått ME hos de som hadde fått enten placebosprøyte eller som ikke var vaksinerte, som i gruppen som hadde fått ekte vaksine.)

Eller nabobarnet vaksineres med MMR-vaksinen, og begynner deretter å plages med astmaanfall. Da må vaksinen har forårsaket astmaen, ikke sant? (Nei. MMR-vaksinen har vist seg å være svært trygg og uten alvorlige og permamente bivirkninger.)

Eller kusinen din får vaksine mot HPV og samme kveld dør hun. Kan noe annet enn vaksinen forklare dette? Det må vel være vaksinen sin skyld, ikke sant? (Nei. Ingen dødsfall er så langt knyttet til HPV-vaksinen på tross av at det er gitt flere titalls millioner doser på verdensbasis.)

Det er uhyre sjelden at vaksiner gir slike alvorlige og varige bivirkninger, og de vaksiner som brukes i Norge er testet og vist å være svært trygge og effektive.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Skepsis Vitenskap

VG kjører for tiden en desinformasjonskampanje mot Pandemrix, vaksinen som 2.2 millioner nordmenn tok mot svineinfluensa høsten 2009, og mot helsemyndighetene som ga anbefalinger om å vaksinere.

I går presterte de å lage følgende ikke-sak:

Skjermbilde 2012 02 28 kl 13 25 56

De skriver:

Åtte norske babyer var de første og eneste spedbarna i verden som ble vaksinert mot svineinfluensa. Målet var å finne ut om vaksinen var trygg for så små barn.

Først senere har det blitt kjent at minst 35 barn har fått narkolepsi i Norge etter å ha tatt den omstridte sprøyten. Nå anbefales Pandemrix-vaksinen ikke lenger for noen under 20 år.

Dette var en studie utført av vaksineprodusenten GlaxoSmithKline nettopp for å teste hvor trygg vaksinen er, og hvilke dose som var effektiv, hos veldig små barn. Åtte norske babyer var med i studien, men da de ikke fikk med mange nok barn ble studien avbrutt. De åtte barna ble fulgt opp i 11 måneder uten å oppleve bivirkninger.

Man må lure på hva slags sak VG mener dette er? Er problemet at vaksinen ble testet i en nøye overvåket studie, godkjent av etisk komité og Statens Legemiddelverk? Er budskapet til VG at vaksiner helst ikke bør testes, men tas i bruk uten at vi har testet for sikkerhet og effekt? Eller er budskapet at vaksiner gjerne må testes, men ikke på norske barn. (Er det ikke det vi har barn i den tredje verden til?)

Så kom The Nutty Professor på banen som vanlig, VGs nye go-to-guy når de trenger en autoritet til å si noe uinformert, men skummelt, om Pandemrix:

Skjermbilde 2012 02 28 kl 13 31 16

Som vanlig sier han noe fullstendig idiotisk:

– På bakgrunn av det vi vet i dag er det sannsynligvis flaks at ingen ble syke, sier Solbakk til VG Nett.

Nei, Solbakk, det er ikke det. Heldigvis har de også intervjuet en representant for GlaxoSmithKline som sier følgende:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Svineinfluensavaksinen er i vinden igjen. Med oppdaterte tall for antall personer som har fått narkolepsi etter vaksinen, har kritikken mot massevaksinasjonen i 2009 fått nytt liv. Flere av de som valgte å ikke vaksinere seg i 2009 godter seg nå over dette. Som om de var smarte og foretok et fornuftig valg dengang.

Men slik er det ikke. Valget om å ikke vaksinere sine barn og seg selv var slettes ikke smart.

94854c80bb5d74e5f 2Jamen, se hva som skjedde med de 35 barna da? De fikk narkolepsi og er syke for livet!

Ja, og det er forferdelig synd. Men du visste ikke om dette da du tok valget om å ikke vaksinere. Da du valgte å ikke vaksinere deg var status den at det var gitt mange titalls millioner doser influensavaksine uten at alvorlige bivirkninger var avdekket. Da du valgte å ikke vaksinere deg så viste alle vitenskapelige studier og statistikk at disse vaksinene er trygge.

Jamen, denne vaksinen var jo ikke testet like godt som andre influensavaksiner?

Ja og nei. Pandemrix var basert på samme influensavaksine som er gitt i 20 år uten alvorlige bivirkninger, med to viktige forskjeller:

1) Den inneholdt et annet virus, eller rettere sagt døde virusfragmenter, nemlig fra svineinfluensaviruset A(H1N1).

2) Den ble distribuert i tidoseglass heller en enkeltdoser grunnet tidspresset, og måtte derfor tilsettes konserveringsmiddel, tiomersal, for å unngå bakterie- og soppvekst i vaksinen.

At vaksinen inneholdt et annet virus skal ikke ha noen risiko knyttet til seg. Og selv om tiomersal er forbudt å ha i vaksiner i Norge, så gjelder det kun ved mengde på over 0,001 vektprosent. Pandemrix inneholdt bare 0,0005 vektprosent. Omtrent halvparten av dette er kvikksølv, noe som da utgjør 2.5 mikrogram per dose. Gjennom kosten får vi i oss rundt 4 mikrogram kvikksølv hver eneste dag. Spiser man mye fisk kan man få i seg mange ganger denne mengden. Mengden kvikksølv i en slik vaksine er derfor marginal sammenlignet med de aller strengeste grenseverdier som er satt for ukentlig inntak.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

I nyeste episode av podcasten Saltklypa snakker vi blant annet om at det nå er innvilget erstatning til tre barn som har fått narkolepsi etter å ha fått Pandemrix-vaksinen. I podcasten sier jeg gjentatte ganger at denne sammenhengen er sannsynlig, at det meste peker i retning av at årsakssammenhengen er reell, men at man på generelt grunnlag aldri kan bruke en utbetaling av erstatning som «bevis» for en slik årsakssammenheng.

Det finnes eksempler hvor det er betalt ut erstatning til personer som f.eks. har fått ME etter en vaksine, men hvor det likevel er svært kontroversielt om vaksinen faktisk var årsak til ME. Likevel kan sannsynligheten vurderes å være høy nok til at en erstatning bør utbetales, fordi en viss grad av tvil skal komme den syke til gode.

Dette er også i stor grad en juridisk prosess, ikke en vitenskapelig prosess. Selv om man rent juridisk kan komme frem til en årsakssammenheng, så trenger ikke det bety at det finnes et solid vitenskapelig grunnlag for det samme. Vitenskapelige sannheter avgjøres ikke i rettssalen.

Vaksinemotstander Heidi Hestnes fikk i dag lyst å lytte til Saltklypa, noe som selvsagt er svært hyggelig, men før hun en gang kom så langt leste hun om episoden på saltklypa.no og fant ut hun måtte legge ut følgende på Facebooksiden «I Lyskilden – portal for alternative nyheter»:

Skjermbilde 2012 02 13 kl 12 34 06

Jeg skulle gjerne kommentert det der inne, men er av en eller annen grunn blokkert, så derfor må jeg skrive noen ord her i bloggen heller.

Hestnes reagerer på at vi på Saltklypa-bloggen skriver at disse barna kan ha fått narkolepsi av Pandemrix, heller enn at de har fått det. Hun referer så følgende (uten å oppgi kilde):

NPE kom frem til at det var årsakssammenheng mellom barnas narkolepsitilstand og bruk av vaksinen.

Jeg googlet setningen og ser at den kommer fra websiden personskadeportalen.no hvor de har omtalt erstatningssakene relatert til narkolepsi. Men om man går til hovedkilden, nemlig Norsk pasientskadeerstatning (NPE) selv, så finner vi derimot dette:

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Jeg blogget nylig en hel rekke spørsmål omkring sammenhengen mellom svineinfluensavaksinen Pandemrix og sykdommen narkolepsi som en del barn/ungdom synes å ha fått etter å ha mottatt vaksinen. I slutten av bloggposten utfordret jeg Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet til å komme med noen avklaringer så jeg atter en gang kunne sove godt om nettene, og det tok ikke lang tid før jeg fikk et fyldig og godt svar tilsendt.

Dette synes jeg bør deles med alle, og her kommer svaret i sin helhet:

Hei, Gunnar

Takk for god gjennomgang og gode spørsmål. Slike spørsmål stiller mange mennesker i legemiddelverkene og folkehelseinstituttene i flere europeiske land seg disse dager. Vi er enda et stykke unna en endelig konklusjon selv om de fleste mener at mye tyder på at Pandemrix-vaksinasjon faktisk har forårsaket narkolepsi hos en del barn, noe som er svært leit.

Vi i Folkehelseinstituttet anbefalte vaksinasjon med Pandemrix mot pandemien i 2009 på grunnlag av den kunnskap om vaksinen og sykdommen som forelå da. Vi importerte og distribuerte vaksinen til kommunene, overvåket vaksinasjonsdekningen og bivirkninger. Vi har derfor stor interesse av å dele kunnskap om hendelsene (http://www.fhi.no/dokumenter/e0dd8e4d94.pdf og http://www.fhi.no/dokumenter/842b470e7d.pdf) og forstå mest mulig av hva som har skjedd. Derfor er det viktig med slike spørsmål som Gunnar kommer med her.

Gunnar spør om ikke flere skjevheter, aleine eller sammen, kan være en alternativ forklaring til at den registrerte hyppigheten av narkolepsi er høyere hos Pandemrix-vaksinerte barn enn hos andre barn:

1) Diagnostiseringsskjevhet (diagnostic bias)
Kan den registrerte overhyppigheten hos de Pandemrix-vaksinerte skyldes at den store medieoppmerksomheten har ført til at foreldre er mer oppmerksom på symptomene hos disse barna, og legene er mer tilbøyelige til å gi denne diagnosen hos disse barna? Dette er en kjent skjevhet fra mange epidemiologiske studier, og noe man alltid ser etter i en kritisk vurdering.

To forhold taler imot at denne skjevheten kan forklare funnene:
a) Fra Finland vet vi at allerede før den mulige sammenhengen ble kjent blant leger og i offentligheten, hadde mange Pandemrix-vaksinerte barn henvendt seg til helsetjenesten med nyoppstått narkolepsi. Narkolepsi har heller aldri tidligere har vært assosiert med noen vaksine, så før medieoppmerksomheten var det ingen grunn til å regne med narkolepsi hos de Pandemrix-vaksinerte.

Les resten av denne bloggposten »

Samfunn og verden Vitenskap

Skjermbilde 2011 12 07 kl 01 15 15Det er noe jeg ennå ikke forstår når det gjelder den mulige sammenhengen mellom H1N1-vaksinen Pandemrix og narkolepsi.

De siste tallene fra Norge viser nå at 29 personer har fått narkolepsi i etterkant av at de fikk vaksinen. Fire som ikke ble vaksinert har fått narkolepsi. Man regner visstnok med at ca 1 av 100.000 barn normalt får narkolepsi hvert år, og med 470.000 vaksinerte barn forventet man derfor rundt 5 tilfeller normalt sett, i følge VG. Man har nå fått 24 flere enn dette i vaksinert gruppe. Det tyder på en overhyppighet på rundt 5 per 100.000 vaksinerte i alderen 4 til 19 år.

Greit. Det jeg ikke forstår er dette: Da de første faresignalene om en mulig sammenheng med narkolepsi kom fra Finland var det fortsatt ikke registrert noen overhyppighet av narkolepsi i Norge. Men på grunnlag av signalene fra Finland begynte man sannsynligvis å følge ekstra godt med på nettopp denne mulige bivirkningen i den norske vaksinerte befolkningen.

Narkolepsi tar ofte 10-15 år før man diagnostiserer. Det er nå gått to år siden vaksineringen mot svineinfluensa, og vi har allerede ca 24 nye tilfeller som oppstod i de første 12 mndr etter vaksinering. Antall barn med narkolepsi i normalbefolkningen vet man ikke sikkert. Man antar at det til enhver tid er mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. Stor usikkerhet altså. En norsk undersøkelse publisert i 2009 (før pandemien) sa følgende:

22 personer av 100.000 kan ha narkolepsi med katapleksi. Studien viste en forekomst av narkolepsi med katapleksi i Norge på 0,022 prosent. Ut fra statistiske beregninger, 95 prosent konfidensintervall, betyr dette at det mest sannsynlig er ca 1.000 personer som lider av narkolepsi med katapleksi i Norge, men at antallet maksimalt kan tenkes å være så høyt som 3.200. I tillegg kommer et ukjent antall personer som har narkolepsi uten katapleksi, men som denne studien ikke var ”designet” for å fange opp.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Dagbladet skriver i kveld:

I etterkant av vaksinering med Pandemrix, brukt mot den såkalte svineinfluensaen, er det nå meldt om 14 tilfeller av narkolepsi hos barn i Norge.

Det er flere tilfeller enn ventet, skriver Statens legemiddelverk på sine hjemmesider.

(Aftenposten melder samme sak her.)

Jeg skrev en bloggpost om denne mulige kobling mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi tilbake i mars. Les gjerne den for å få litt mer bakgrunnsinformasjon.

Det er noen ting som slår meg når jeg leser om dette. Legemiddelverket skriver i sin pressemelding:

Den endelige vurderingen av noen av de meldte tilfellene er ikke ferdig, slik at disse beregningene kan bli endret. Siden det ofte tar lang tid før narkolepsi-diagnosen blir fastslått hos barn, kan det også bli meldt om flere tilfeller.

Slik jeg har forstått er narkolepsi-diagnosen ganske diffus, litt på samme måte som en ADHD-diagnose er det. Når det nå i snart et år har vært meldt om en mistanke mellom Pandemrix og narkolepsi virker det ikke unaturlig for meg et økt fokus på denne sammenhengen fører til flere diagnoser enn normalt.

I en artikkel i Dagens Medisin fra mars 2010, helt urelatert til svineinfluensavaksinen, kan vi lese:

I Norge finnes det sannsynligvis til enhver tid mellom 90 og 150 barn under 15 år med narkolepsi. De fleste er udiagnostisert, ifølge en ny studie.

[…]

Narkolepsi er en livslang, sjelden nevrologisk søvnsykdom. Ut fra kjente forekomsttall antas at det i Norge lever cirka 2000 mennesker som har narkolepsi. Diagnosen stilles ofte først fra ti til femten år etter symptomdebut.

Vi ser altså her at diagnosen ofte ikke stilles før det er gått mange år, så en økt bevissthet omkring narkolepsi hos vaksinerte barn det siste året synes å være en naturlig forklaring på en slik økning i antall diagnoser. Dette er altså barn som normalt sett kanskje ikke ville blitt diagnostisert med narkolepsi før om mange år, slik at den «opphopningen» vi ser nå kanskje er kunstig – en fremskynding av diagnostiseringer som normalt ville kommet senere fordelt utover flere år.

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Nylig kom resultatet fra en svensk analyse av sammenhengen mellom svineinfluensavaksinen Pandemrix og sykdommen narkolepsi, og den gir et tilsynelatende skremmende bilde:

Nye resultater viser at barn og unge som har fått influensavaksinen Pandemrix, har cirka fire ganger så stor risiko for å få narkolepsi som ikke-vaksinerte.

Skjermbilde 2011 03 30 kl 01 42 26

Bakgrunn

Men la oss se litt på bakgrunnen for denne frykten først. I senere tid har det vært en del usikkerhet omkring svineinfluensavaksinen som ble brukt her i Norge, Pandemrix, og sykdommen narkolepsi. Den store usikkerheten startet i fjor sommer da man i Finland stanset bruken av Pandemrix grunnet en økning i antall narkolepsitilfeller hos de vaksinerte.

NRK meldte i august 2010:

Etter rapporter om at minst 15 personer skal ha blitt rammet av søvnsyke etter å ha blitt vaksinert mot svineinfluensa, stopper finske myndigheter den pågående massevaksineringen. I Norge skal en 8 år gammel jente ha blitt syk.

Dette førte til at narkolepsitilfeller ble ekstra tett fulgt opp i andre nordiske land, og også Sverige rapporterte et forhøyet antall tilfeller:

Unormalt mange barn i Sverige og Finland har fått diagnosen narkolepsi i det siste. Alle har fått symptomene etter at de ble vaksinert mot svineinfluensa i fjor høst.

[…]

Det europeiske legemiddeltilkontoret (EMA) vil se på en mulig sammenheng mellom tilfellene av søvnsykdommen og vaksineprogrammet mot svineinfluensa. At det gjøres en grundig gjennomgang er noe de norske legemiddelmyndighetene støtter.

Likevel vil ikke det norske legemiddelverket stoppe vaksineprogrammet her i landet slik de har gjort i Finland.

Tidlig i 2011 kom resultatet av den finske studien som hadde analysert sammenhengen mellom vaksinen og narkolepsi, og den virket skremmende:

Den finske studien konkluderer med at det må være en sammenheng mellom den registrerte økningen av narkolepsi hos barn, og massevaksineringen mot influensaviruset A(H1N1), også kjent som svineinfluensa.

Av 60 barn mellom 4 og 19 år som ble registrert med narkolepsi i Finland i 2009 og 2010, var 52 vaksinert.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2011 03 13 kl 14 40 51

Allmennlege Jørgen Skavlan sitt innlegg om alternativ behandling i Aftenposten 4. mars 2011 har virkelig provosert homeopatene. Leder for Norske Homeopaters Landsforbund har sagt hva hun mener, og denne gangen er det homeopat, auraformidler, healer og Reikimester Gro Lystad sin tur til å veive med sablene.

Debattinnlegget til Lystad ble i følge henne selv og FrittHelsevalg.org nektet tatt inn av Aftenposten! Med utropstegn! Dette er helt i tråd med deres konspiratoriske verdensbilde. Aftenposten nektet å ta inn innlegget! De er redde for sannheten! «Vi blir tiet ihjel! Dette er for kontroversielt og går mot etablissementet!»

Men sannheten, kjære Lystad, er at Aftenposten får inntil 100 debattinnlegg daglig og kan naturlig nok bare trykke et lite mindretall av dem. Dette vet jeg fordi jeg selv sendte inn et debattinnlegg om samme tema og ble også avvist. Jeg går ikke av den grunn ut og påstår at Aftenposten nektet å trykke mitt debattinnlegg. Jeg forholder meg derimot til realiteten om at de aller fleste debattinnlegg blir avvist hver eneste dag, og at mitt neppe var eksepsjonelt nok til at de følte behov for å trykke det. Kanskje du også kunne ha godt av å stikke fingern i jorda og innse at ikke alt her i verden dreier seg om deg, kjære Lystad.

(Nå viser det seg i ettertid at Aftenposten likevel har trykket en svært forkortet versjon av innlegget til Lystad, med lenke til hele artikkelen på Fritt Helsevalg sine nettsider. So much for diskrimineringen.)

Takk likevel til Fritt Helsevalg for å ha publisert innlegget i sin helhet. Det er fint å få samlet nesten all antivaksineargumentasjon på et brett. Det gjør det så mye mer oversiktlig når man skal tilbakevise alle de feilaktige påstandene.

Dessverre opererer ikke Lystad med kildehenvisninger til sine påstander. Hun viser både i dette debattinnlegget og i andre uttalelser bare til obskure bøker skrevet av andre vaksinemotstandere, aldri direkte til de vitenskapelige studier som hun hevder underbygger hennes påstander. Det gjør det slitsom å skulle argumentere mot fordi det går svært mye tid til å finne kildene for hennes påstander, i den grad det i det hele tatt finnes kilder. Men med god hjelp har jeg nå funnet svar på det meste, og har derfor skrevet dette lange innlegget som en kilde også andre kan bruke til å sjekke opp påstander fra vaksinemotstandere og finne referanser for å tilbakevise disse.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap