Stikkord: <span>Personlig</span>
Unnskyld at jeg må skrive dette, og du trenger slettes ikke lese det. Men jeg har et behov for å skrive ut noen tanker. Noen refleksjoner om meg selv. Det har seg nemlig slik at jeg er mongo.
Det har tatt meg tid å forstå det. Det er ikke en erkjennelse jeg har gjort meg over natten, men gradvis har jeg blitt mer og mer bevisst på det. Jeg er mongo. Det har vært enkelte personer rundt meg som har hjulpet meg til å forstå det, men for det meste har jeg visst og oppdaget det selv. Jeg har kanskje bare trengt at noen turte å si det til meg og likevel være glad i meg.
Så – here goes…
Bymongo
I går kveld ble jeg bedt med ut på byen av en god venninne. En venninne jeg er glad i og setter veldig pris på. Vi har kjent hverandre i noe som faretruende nærmer seg 18 år, selv om vi ikke har møtt hverandre så fryktelig ofte de siste 15 av disse. Hun vet nok også at jeg er litt mongo. Kanskje derfor inviterte hun meg med ut for å treffe noen av hennes kollegaer, kjæresten sin og venner. Først ville jeg ikke. Jeg vet jo at jeg ikke liker å være sosial på den måten. Ingen vits i å lure seg selv. Møte en gruppe mennesker «ute på byen». Jeg får det nemlig ikke til. Det funker bare ikke. Men så overbeviste jeg meg selv enda en gang om at jeg burde prøve. Herregud, jeg er 37 år, 38 om to uker, og må da for svarte kunne fungere sosialt.
Den 9. juli 2006 la jeg ut en bloggpost ved navn «En pedofil jævel?«. Det var starten på denne bloggen, og siden den gang er min første bloggpost blitt lest 48.485 ganger. Det er omtrent like mange visninger som Fotballfrue har på sin blogg hver dag.
Oh well.
Da jeg startet bloggen min var det som et slags testamente. Oppvokst, med unntak av fire år i Afrika, på det lille stedet Tonstad med bare noen hundre innbyggere, solid plantet i Bibelbeltet, var det vanskelig å få utløp for tanker på kanten av det trygge og uprovoserende. Jeg har alltid vært en rolig fyr. Lite festing. Lite bøll. Litt tilbaketrukket og stille. Utenpå. Mens inni hodet mitt flommet det av tanker og følelser om så uendelig mye rart. Tanker det ikke fantes noe naturlig arena å dele med andre i, og tanker som mine venner fort ble drittleie av å høre meg snakke om fordi deres interesser lå et helt annet sted en seksualpolitikk, evolusjon og terrorhysteri.
Jeg fikk litt panikk. Tenk om jeg dør i morgen, og ingen vet hvem Gunnar egentlig er? Tenk om jeg dør med et ettermæle om at jeg var en fyr uten særlig meninger, en fyr som ikke stakk seg frem på noe vis, en fyr som var stort sett flink gutt og som sikkert ikke hadde så mye å by på?
It was, of course, a lie what you read about my religious convictions, a lie which is being systematically repeated. I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly. If something is in me which can be called religious then it is the unbounded admiration for the structure of the world so far as our science can reveal it.
-Albert Einstein
60 kommentarer