Stikkord: <span>Petter Stordalen</span>

Arbeidsledighet

– La meg gi dem tak over hodet,
sa den store.

– Jasså, så nå skal vi importere flere arbeidsledige?!,
svarte de mange små.

– La meg få sette dem i arbeid,
sa den store.

– Jasså, så nå skal de komme her og ta jobbene fra oss?!,
svarte de mange små.

Og alt var slik det pleide å være i småfolkets rike,
der alle hadde pistol, men bare en fot å gå på.

Humor Samfunn og verden

I anledning syriske flyktninger, Frp og Petter Stordalen, alle temaer jeg har blogget om de siste ukene, har jeg nylig fått tilsendt to gode tips som er svært relevante og som jeg fikk lyst til å dele med dere.

Til Frp og innvandringsmotstandere

Det første vil jeg tilegne Carl I. Hagen, Per Sandberg og Christian Tybring-Gjedde, såvel som de mer rabiate innvandringsmotstandere:

11986933 10207578202279313 4703681649301594824 n

Opphav ukjent.

Til Stordalen-kritikerne

Det andre er et dikt som jeg tilegner alle de som kritiserte Petter Stordalen for sitt tilbud om gratis hotellrom til flyktninger:

«So Shines a Good Deed in a Naughty World»

THERE was a man in our town, and he
was wondrous rich;
He gave away his millions to the colleges
and sich;
And people cried: «The hypocrite! He ought
to understand
The ones who really need him are the children
of this land.»

When Andrew Croesus built a home for children
who were sick,
The people said they rather thought he did it
as a trick,
And writers said: «He thinks about the drooping
girls and boys,
But what about conditions with the men whom
he employs?»

There was a man in our town who said that he
would share
His profits with his laborers, for that was
only fair,
And people said: «Oh, isn’t he the shrewd and
foxy gent?
It cost him next to nothing for that free
advertisement.»

There was a man in our town who had the perfect
plan
To do away with poverty and other ills of man,
But he feared the public jeering, and the folks
who would defame him,
So he never told the plan he had, and I can hardly
blame him.

Kunst Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2015 09 06 12 30 02

I går kveld begynte det å dukke opp flere statusmeldinger på Facebook hvor folk kritiserte Petter Stordalen for å tjene penger på å tilby hotellrom til flyktninger.

Reaksjonen kom som følge av opplysninger fra bl.a. Aftenposten:

– Vi betaler 650 kroner pr. person per døgn, dette innebærer kveldsmat når de kommer i kveld, overnatting og frokost i to døgn før de transporteres tilbake til Politiets utlendingsenhet for å bli registrert mandag morgen. På mandag jobber vi med å finne andre løsninger, sier Willberg.

Stordalen3

Stordalen2

Stordalen1

Stordalen4

Jeg lurer på om noen av disse har bodd på hotell nær hovedstaden de siste 30 år? Jeg bor mye på hoteller i forbindelse med jobbreiser og foredrag, og det er vanskelig å finne hotellrom til under tusenlappen, nesten uansett hvor i landet man er. Enda mindre hvis du skal ha rommet på dagen. I dette tilfellet inkluderer det også en ekstra kveldsmat.

Det Stordalen her kanskje vil fakturere, er altså kostpris. Det er mulig man må ha jobbet en stund i det private næringsliv for å skjønne at å få betalt kostpris er å gå i null, og i så fall er jeg glad for at jeg har drevet firma i 16 år slik at jeg forstår enkel bedriftsøkonomi.

Jeg skriver også «kanskje vil fakturere», fordi Stordalen sier følgende til Aftenposten (min utheving):

– Min avtale med UDI går på at vi nå først og fremst tar imot disse menneskene og organiserer dette så godt vi kan. Så skal vi ha et møte tirsdag, hvor vi skal diskutere disse tingene. Alt er avhengig av omfanget og lengden. Hvis dette strekker seg over veldig lang tid, har jeg sagt at en kostpris vil ligge på 650 kroner, men UDI har ennå ikke fått noen faktura, sier Stordalen.

Foreløpig har altså rommene vært gitt gratis, og kostpris faktureres i utgangspunktet bare hvis avtalen strekker seg over lang tid. Det skulle da bare mangle at de grunnleggende utgifter ikke ble dekket av staten.

Aftenposten skriver videre:

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden