Stikkord: PFU

Screenshot 2013 10 31 15 07 10

I begynnelsen av september blogget jeg om Frp-politikeren Willy Wiksaas som jeg mente hadde kommet med noen rasistiske ytringer i sosiale medier og egen blogg. Min samarbeidspartner Nettavisen valgte å fronte denne bloggposten, og den endte opp med nesten 190 000 visninger på få dager.

Wiksaas reagerte på dette, og gikk derfor ut i media og sa at han ville klage Nettavisen inn for PFU. Som sagt, så gjort, og nå har PFU behandlet klagen. Du kan lese behandlingen i sin helhet her, men jeg gjengir deres kjennelse:

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en bloggartikkel under Nettavisens redaktøransvar med kritikk av en lokal leder av Fremskrittspartiet for hans publisering på Facebook. Han an Hanmener Nettavisen har bidratt til å stemple ham som rasist og viser til den store belastningen bloggartikkelen har påført særlig familien.

Nettavisen avviser klagen. Avisens ansvarlige redaktør mener det må være avisens fulle rett å rette søkelyset mot klagerens offentlige ytringer som leder for Fremskrittspartiet i Namskogan, og avisen kan ikke se at det foreligger brudd på noen av punktene i Vær Varsom-plakaten.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis konstatere, helt i tråd med hva Nettavisen også selv gjør, at å være vertskap/publiseringskanal for bloggere må innebære at man som medium også påtar seg publiseringsansvaret, i tråd med formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 2.1 om redaktøransvar.

I det foreliggende tilfellet dreier det seg om en kommentarartikkel, en blogg, der bloggeren karakteriserer og kritiserer klagerens ytringer. Utvalget har mange ganger uttalt at det må være stor takhøyde for meninger i journalistikken, selv om de presseetiske normene også gjelder for meningssjangrene. Slik utvalget ser det, hevder bloggeren at klageren har fremmet rasistiske synspunkter. En slik kritikk må det være rom for, særlig sett i lys av at klageren på publiseringstidspunktet var leder for et politisk lokallag. Utvalget vil på generelt grunnlag understreke viktigheten av at det foregår en offentlig debatt også om vanskelige temaer, og at ytringer som er sterke og som oppleves belastende, blir møtt med motytringer.

Nettavisen har ikke brutt god presseskikk.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media

Skjermbilde 2012 08 21 kl 17 27 51

Jeg ser flere skeptikere uttrykke sin harme over at politiet bruker av sine dyrebare ressurser til å følge opp tips fra såkalte klarsynte i jakten etter den forsvunnede Sigrid Giskegjerde Schjetne. Det er lett å forstå at folk blir oppgitt, fordi klarsynthet er en egenskap som ikke eksisterer, og mennesker som hevder de er klarsynte er enten bevisste bedragere eller ofre for selvbedrag.

Likevel klarer jeg ikke hisse meg veldig opp over at politiet bruker tid på dette. Jeg har riktignok kritisert synske som kommer med tips om Sigrid-saken og andre saker i de to siste episodene av Saltklypa (#61 og #62), men her er det først og fremst de synske selv jeg kritiserer. Disse menneskene som så til de grader mangler helt grunnleggende selvinnsikt og selvkritikk at de lar sine hallusinasjoner ramme andre uskyldige mennesker i en ekstremt sårbar posisjon.

At politiet derimot følger opp tips som er konkrete nok, selv om de kommer fra «synske», synes jeg ikke er så kritikkverdig, fordi politiet ikke kan vurdere om påstanden om klarsynthet er en reell bakgrunn for tipset. La meg gi et par eksempler på problemstillingen politiet møter når de mottar slike tips.

Klarsynthet – selvbedrag eller dekkoperasjon?

En person med kjennskap til saken som ønsker å gi et tips, men som ikke ønsker å bli knyttet til saken utover dette, kan muligens finne på å bruke «klarsynthet» som en dekkhistorie. Da er nok risikoen mindre for at politiet vil stille spørsmål med hvor informasjonen kommer fra og hvordan vedkommende kunne vite om dette i etterkant. Ergo bør politiet ta i mot slike tips, og følge dem opp om de virker konkrete nok, selv om «klarsynthet» oppgis som årsak.

En annen grunn til at politiet bør følge opp slike tips er at såkalte klarsynte som regel bruker ulike teknikker for å «lese» andre mennesker, blant annet cold reading. Gjennom cold reading kan de plukke opp informasjon fra det en person selv formidler til den klarsynte, og så levere dette tilbake som om det er informasjon de selv har «sett». Det er overraskende lett å lure folk på denne måten, og alle såkalte klarsynte, såvel som skeptikere som etterligner klarsynte, eksempelvis Derren Brown, benytter seg av dette psykologiske trikset.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Et lite lyspunkt i hverdagen:

NRK har ikke brutt god presseskikk da de satte et kritisk søkelys på kosttilskuddet Vitae Pro i ett av sine programmer.

Det konkluderte Pressens Faglige Utvalg (PFU) med i dag.

[…]

NRK stilte spørsmålstegn ved hvorvidt påstandene (god effekt på syn, hukommelse, hjerte, hud og immunforsvaret) er misvisende, og om folk blir lurt til å kjøpe et produkt som ingen vet virkningen av.

Produsenten Vitae Lab reagerte kraftig på det de mener er en tendensiøs og ensidig framstilling, og klaget innslaget inn til PFU.

Der fikk de ikke medhold i dag.

– Slik PFU ser det er det innefor NRKs opplysningsplikt å sette søkelys på et markedsprodukt, heter det i innstillingen fra sekretariatet.

De understreker også pressens rett til å sette søkelys på et produkt som er kjent for så mange mennesker.

Alternativ medisin Media

I slutten av januar hadde FBI på NRK en kritisk sak om kosttilskuddet VitaePro. I etterkant av denne saken klaget VitaeLab FBI inn for PFU. I en periode i februar kjørte også VitaeLab en reklamespot på TV2 hvor de presenterte deler av sin PFU-klage i et noe patetisk forsøk på å sverte FBI/NRK og imøtegå kritikken med flere løgnaktige påstander i et forum hvor FBI ikke kunne svare for seg.

Nå har FBI/NRK svart på klagen fra VitaeLab, og det er fornøyelig lesing. Her radbrekkes VitaeLab sine påstander grundig, og det fremgår at Andres Flaaten og hans selskap VitaeLab er noen kyniske løgnere som gjerne går over lik for å tjene penger.

Hele tilsvaret fra NRK kan leses her (PDF).

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

For få uker siden kjørte NRK-programmet Forbrukerinspektørene (FBI) en kritisk sak om kosttilskuddet VitaePro. Noen av Norges fremste eksperter på antioksidanter påpekte at påstandene VitaeLab brukte i sin markedsføring var påstander som totalt manglet vitenskapelig dokumentasjon. Det finnes ingen studier, hverken i Norge eller internasjonalt, som viser de effektene som VitaeLab hevder at kosttilskuddet VitaePro kan gi. Daglig leder i VitaeLab fikk forsvare seg i studio, og var morgenen etter også på TV2 sitt program «God Morgen Norge», hvor han igjen diskuterte saken med fagfolk og ble ettertrykkelig satt på plass.

Dette var helt klart uheldig for VitaeLab. Det er ikke særlig gunstig for et selskap å bli tatt i løgn for påstander om produktet de selger, og det er ikke helt urimelig å anta at VitaeLab har tapt noe salg etter disse TV-sakene. Nå kan det se ut som at VitaeLab har oppdaget at de kom svært dårlig ut av debattene de medvirket i, og som enhver sjarlatan prøver de derfor å tvinge gjennom sin rett til å lyve ved å bruke rettssystemet. Denne type svindlere elsker å ikle seg offerrollen og søke sympati for at de er utsatt for en urett ved at noen har påpekt deres løgner og vist for hele verden at de lurer sine kunder.

I første omgang klager nå VitaeLab NRK og journalist Kaja Frøysa inn for PFU, og vurderer også erstatningssøksmål mot statskanalen. I klagen heter det:

I programmet onsdag 28.01.09 ble det mot bedre vitende framsatt flere feilaktige og svært skadelige påstander om vårt produkt VitaePro. NRK kringkastet et ensidig og tendensiøst program hvor man bevisst så bort fra dokumentasjon og misbrukte generelle ekspertuttalelser i den hensikt å underbygge FBIs agenda, som åpenbart var å skade varemerket VitaePro og firmaet VitaeLab AS.

Jasså ja. Og hva er det VitaeLab selv gjør? Dette selskapet har som markedsføringsstrategi å plukke ut svake enkeltstudier som viser tendenser til noe som i beste fall kan tolkes som tilnærmet ønsket effekt, som regel i cellekulturer eller i laboratoriemus, og bruker dette som «bevis» for at VitaePro kan hjelpe mot både det ene og det andre. Alle studier som taler mot disse påstandene, nevnes ikke med et ord. De driver altså en særdeles ensidig og tendensiøs markedsføring av et kosttilskudd som inntas av opptil 100.000 nordmenn hver dag. Det er grovt villedende og uærlig, og ikke minst potensielt farlig.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Personlig Politikk Skepsis Vitenskap