Stikkord: <span>plantevernmidler</span>

Denne bloggposten er skrevet i samarbeid med Doremus Schafer.

Skjermbilde 2015 07 30 22 14 16

Forbrukerrådet er ute og advarer det norske folk igjen. Denne gangen er det jordbær vi skal passe oss for.

Og de har rett. Et jordbær er en kjemikaliebombe av dimensjoner. Bare se hva du får i deg når du spiser et jordbær som du kjøper i butikken:

Syrer

  • Formic acid
  • 3-Hydroxyoctanoic acid
  • Acetic acid
  • 16 Nonanoic acid
  • Propanoic acid
  • Non-3-enoic acid
  • 2-Methylpropanoic acid
  • Decanoic acid
  • Butanoic acid
  • Dec-2-enoic acid
  • 2-Methylbutanoic acid
  • Undecanoic acid
  • 3-Methylbutanoic acid
  • Dodecanoic acid
  • 2-Methylbut-2-enoic acid
  • Tridecanoic acid
  • Pentanoic acid
  • Tetradecanoic acid
  • 4-Methylpentanoic acid
  • Tetradec-2-enoic acid
  • 2-Methylpent-2-enoic acid
  • Pentadecanoic acid
  • 2-Methylpent-3-enoic acid
  • Hexadecanoic acid
  • Hexanoic acid
  • Hexadec-9-enoic acid
  • Hex-2-enoic acid
  • Heptadecanoic acid
  • 5-Methylhexanoic acid
  • Octadec-9-enoic acid
  • 3-Hydroxyhexanoic acid
  • Octadeca-9,12-dienoic acid
  • Heptanoic acid
  • Octadeca-9,12,15-trienoic acid
  • Octanoic acid
  • Nonadecanoic acid
  • Oct-2-enoic acid
  • Eicosanoic acid

Alkoholer

  • Methanol
  • Hex-1-en-3-ol
  • Ethanol
  • Heptan-1-ol
  • Propan-1-ol
  • Heptan-2-ol
  • Propan-2-ol
  • Heptan-3-ol
  • 2-Methylpropan-1-ol
  • Octan-1-ol
  • Butan-1-ol
  • Octan-2-ol
  • Butan-2-ol
  • Octan-3-ol
  • 2-Methylbutan-1-ol
  • Oct-3-en-1-ol
  • 3-Methylbutan-1-ol
  • Oct-1-en-3-ol
  • 2-Methyl-butan-2-ol
  • Nonan-1-ol
  • Pentan-1-ol
  • Nonan-2-ol
  • Pentan-2-ol Non-1-en-3-ol
  • Pentan-3-ol
  • Decan-1-ol
  • Pent-1-en-3-ol
  • Decan-2-ol
  • Pent-3-en-2-ol
  • Undecan-2-ol
  • Hexan-1-ol
  • Dodecan-1-ol
  • Hexan-2-ol
  • Dodecan-2-ol
  • Hexan-3-ol
  • Tridecan-2-ol
  • trans-Hex-2-en-1-ol
  • Pentadecan-2-ol

Aldehyder

  • Acetaldehyde
  • cis-Hex-3-enal
  • Propanal
  • Hexa-2,4-dienal
  • Propenal
  • Heptanal
  • Butanal
  • Hept-2-enal
  • But-2-enal
  • Oct-2-enal
  • Pentanal
  • Nonanal
  • Pent-2-enal
  • Decanal
  • Hexanal
  • Deca-2,4-dienal
  • trans-Hex-2-enal

Ketoner

  • Propanone
  • 4-Hydroxy-4-methyl-pentan-2-one
  • Butanone
  • Hexan-2-one
  • Methylbutanone
  • Heptan-2-one
  • Diacetyl (Butan-2,4-dione)
  • Octan-2-one
  • Pentan-2-one
  • Nonan-2-one
  • Pentan-3-one
  • Decan-2-one
  • Pent-3-en-2-one
  • Undecan-2-one

Estere

Les resten av denne bloggposten »

  • Methyl formate
  • Ethyl 2-methylbutanoate
  • Ethyl formate
  • Isopropyl 2-methylbutanoate
  • Butyl formate
  • Butyl 2-methylbutanoate
  • 3-Methylbutyl formate
  • 2-Methylpropyl 2-methylbutanoate
  • Hexyl formate

Media Skepsis Vitenskap

Niels Christian Geelmuyden har de siste dagene forsøkt å svare på noe av kritikken i min forrige bloggpost ved å poste en serie med statuser på Facebook som skal vise at jeg tar feil.

Før jeg tar for meg disse er det likevel interessant å merke seg at han har fått seg noen «interessante» venner. Som vi har sett så mange ganger før, tiltrekkes antisemitter, pedosvertere, vaksinemotstandere og alternativekstremister av folk jeg kritiserer i bloggen. De er plutselig bestevenner med vedkommende, og starter personangrepene mot meg på veggen til den jeg har kritisert.

Jeg antar det etterhvert dukker opp noen bloggposter fra andre bloggere som dokumenterer de verste utspillene inne på Geelmuydens åpne Facebookprofil, så jeg skal ikke ta de for meg her. Men det er interessant å merke seg at Geelmuyden aksepterer disse gærningene som venner og lar dem poste grove, sjikanerende kommentarer uten noen form for moderering. Jeg tror ikke det får ham til å fremstå i noe særlig bedre lys. Hans tap.

Glyfosat og korn

Men, over til Geelmuydens egne utspill. Først har vi denne blunderen:

Screenshot 2014 08 19 11 20 44

Geelmuyden hevder jeg har sagt at ikke noe norsk korn sprøytes med Roundup (glyfosat). Vel, la oss se hva jeg skrev i forrige bloggpost:

Det er heller ikke lov å sprøyte norsk korn med glyfosat. (Eneste unntak er bygg til fôrkorn hvor det kan forekomme.)

Jeg skriver altså at bygg kan sprøytes med glyfosat, men ikke annet korn. Geelmuyden, og den lange debattråden under hans status, hoverer over at Tjomlid tok feil. Jeg mener, Geelmuyden har tross alt en lite spesifikk artikkel fra forskning.no som dokumentasjon!

I artikkelen uttaler forsker Kirsten Semb Tørresen ved Bioforsk Plantehelse seg om at hun er bekymret over mer bruk av glyfosat i korn. Det står ikke spesifisert hvilket korn det er snakk om, bare «korn». Men tar vi en kikk på etiketten til Roundup Eco kan vi lese hva den er tillatt brukt til:

Screenshot 2014 08 21 10 15 34

Eller vi kan se hva Mattilsynet skrev i sin godkjenning av Glyphogan Eco (som har samme godkjenning og bruksområde som Roundup Eco):

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 08 17 13 36 16

Niels Chr. Geelmuydens 8 myter om hvor dårlig maten vår er deles jevnlig på Facebook. Artikkelen fra Hegnar.no er fra mai i år, og det er på tide å se nærmere på den.

Først kan det være verdt å nevne at jeg har kikket Geelmuyden i kortene tidligere. Sist var i 2010 da han gikk ut og spredte feilaktige påstander om svineinfluensaen og pandemivaksinen. En mann som bombastisk hevder at pandemivaksinen allerede få måneder etter vaksineringen hadde drept mange nordmenn, er det vanskelig å ta seriøst.

Men la oss se på disse mytene om norsk mat. I rettferdighetens navn skal jeg påpeke at Hegnar.no presenterer en forkortet versjon av argumenter jeg antar han skriver mer utfyllende om i sin bok «Sannheten på bordet», men ettersom denne artikkelen deles av mange som bruker det som dokumentasjon og argumentasjon i ulike debatter, forholder jeg meg til det som konkret står i denne artikkelen.

Myte 1: Maten i Norge er ren

Geelmuydens påstand:

I fjor fastslo Mattilsynet at 55,1 prosent at all vanlig frukt og grønt i norske butikker inneholder rester av ett eller flere sprøytegiftstoffer.

Det ser ut til at Geelmuyden har skrevet dette i 2013 og viser til Mattilsynets 2012-rapport hvor man fant rester av plantevernmiddel i 55,1% av prøvene. I 2013-rapporten hadde dette tallet økt til 58%.

Argumentasjonen fra Geelmuyden er her ren skremselspropaganda. Han vil at leserne skal tro at rester av plantevernmidler er farlig. Det er det ingen grunn til å tro ut fra de vitenskapelige data som foreligger. Alt handler om doser. Ingen stoffer er enten giftige eller ikke-giftige. Alle stoffer kan være giftige i enkelte doser, og de kan være ufarlige i andre doser. Hensikten med å sette grenseverdier for hvor høye mengde plantevernmidler vi får i oss er nettopp å holde dosene langt under den grensen som er vist å være farlig.

Forskningsdirektør ved Bioforsk, Nils Vagstad, sier det bra:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden Skepsis Vitenskap