Stikkord: <span>politi</span>

Følgende tekst er hentet fra første manusutkast til min bok «Håndbok i krisemaksimering» (Spartacus forlag, 2016). Det meste av denne teksten ble kuttet da det ble for lite relevant for norske forhold og bokens øvrige kontekst, men i disse dager føles det passende å publisere hele den uredigerte teksten for å kanskje kunne belyse situasjonen i USA noe bedre.


Den amerikanske rasismen

Handbok i krisemaksimeringJeg har debattert innvandring, islam, terror og risikoopplevelse grundig og lenge i sosiale medier og i bloggen min. I den debatten har jeg blant annet hevdet at media burde slutte å oppgi landbakgrunn eller etnisitet til gjerningsperson eller mistenkte i kriminalsaker. Det tjener ingen hensikt annet enn å skape fremmedfrykt.

Ikke alle kjøper det argumentet. De hevder at folk flest skjønner at ikke alle innvandrere er kriminelle selv om media gir oss informasjon om etnisk opprinnelse. Det høres vel og bra ut, men som vi allerede har sett har forskning på risikoopplevelse vist at vi sjelden er så rasjonelle av oss. Hadde mine motdebattanter hatt rett, ville ingen av oss egentlig vært redde for å fly. Og vi ville sett på terror som en liten parantes i historien. Det gjør vi ikke, fordi vårt fryktsenter opererer på et mye mer primitivt nivå.

Media former vårt syn på minoriteter. Dette forstår vi ut fra tilsvarende fenomener som flyskrekk og terrorfrykt, men vi kan også se til andre land og historie for å bekrefte at dette er en reell utfordring som også norske medier burde ta konsekvensene av. USA er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når media ikke er nyanserte og korrekte nok.

Selv om rasediskriminering i form av segregering og ideer om genetiske ulikheter i USA har blitt betydelig redusert de siste 70 år, har det i stor grad blitt erstattet av en «mykere rasisme». Så sent som på nittitallet uttrykte en majoritet av hvite at svarte var mindre intelligente, latere, mer tilbøyelige til vold og mer tilbøyelige til å ville leve på trygd enn hvite. Ja, til og med i 2008 fant en studie at hele 40 prosent av hvite så på seg selv som mer hardtarbeidende enn svarte, og en fjerdedel mente at hvite var mer intelligente enn svarte.

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Samfunn og verden

Skjermbilde 2016 01 31 11 58 15

Debatten om innvandring har de siste måneder handlet mye om at den må være åpen, ærlig og faktabasert. Innvandringskritikere som Kjetil Rolness har frontet dette synet, og gjør det igjen i sin helgekommentar i Dagbladet med tittelen «Importert voldtektrisiko».

Rolness hevder at politiforsker Marianne Sætre og undertegnede bedriver «aktiv tåkelegging» og at vi ikke kan ha en situasjon «der ideologi overstyrer forskning og risikogrupper ikke defineres».

La meg se litt nærmere på akkurat det.

Jeg er helt enig i at debatten må være fundamentert i fakta, statistikker og gode data. Nettopp derfor har jeg blogget om dette temaet flere ganger, alltid basert på de beste tilgjengelige rapporter fra politiet og Statistisk sentralbyrå (SSB).

Disse rapporter og statistikker er nyttige, fordi de presenterer råtallene, men går så videre i å drøfte hva disse tallene betyr gitt de forhold vi kjenner til som påvirker dem. Dette er forhold som sosiodemografisk fordeling, anmeldelsestilbøyelighet, hvordan begrepet «landbakgrunn» må tolkes, og andre forhold.

Man skulle derfor tro at når vi har disse gode statistikkene og rapportene, så hadde vi et grunnlag for en åpen, ærlig og faktabasert debatt.

De ubehagelige fakta

Dessverre har det vist seg å være naivt. Når jeg har blogget om disse rapportene, har jeg blant annet trukket frem viktige konklusjoner fra forfatterne som dette, sakset fra rapporten «Voldtekt i den globale byen» utarbeidet av Oslo politidistrikt (med blant annet Marianne Sætre) i 2011:

Grove generaliseringer om at Oslos voldtektsmenn er utlendinger og i hovedsak muslimer, er både feilaktig, utilstrekkelig og uheldig.

Eller dette fra «Voldtekt i den globale byen – 2011» utgitt året etter:

Sakstilfanget og –behandlingen ved Oslo politidistrikt kan heller ikke være utgangspunkt for generaliseringer om hvordan situasjonen er andre steder i landet.

Det er ganske klokkeklart fra politiet selv. Og ettersom dette er en tolkning basert på de beste tall vi har, og en rekke internasjonal forskning som er lagt til grunn for å kvalifisere disse tallene, skulle man tro at vi var på trygg grunn.

Dette er nettopp grunnlaget for en slik faktabasert debatt som Rolness og co roper etter.

Les resten av denne bloggposten »

Konspirasjonsteorier Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Seksualitet

Jeg ser i kveld at den avskjedigede politibetjenten Stein-Robin Kleven Bergh, som jeg blogget om for noen dager siden, skriver på sin Facebook-profil at han har mottatt drapstrusler. Dette kommer i kjølvannet av den oppmerksomhet saken hans har fått. I den anledning er det viktig å si noe klinkende klart:

Trusler om vold er ikke under noen omstendigheter akseptabelt!

Jeg kan ikke tenke meg noe mer avskyelig enn å servere Bergh «jeg vet hvor du bor, skriv ditt testamente»-trusler. Å sende slik meldinger er så langt over streken at jeg blir målløs. Jeg håper at Bergh anmelder truslene, fordi slikt kan vi ikke tillate, uansett hva man måtte mene om andre mennesker.

Rasisme og heksejakt?

I samme slengen er det viktig å avklare en ting: Bergh hevder i sin Facebookstatus at jeg og VG har kalt ham rasist. Det er feil. Ikke noe sted kaller jeg Bergh for en rasist. Jeg har sagt at noen av hans ytringer er uakseptable gitt hans rolle som politibetjent, men jeg har ikke kalt dem rasistiske, og heller ikke kalt Bergh selv for rasist. Her er det viktig å være korrekt.

Bergh kaller det også en heksejakt, og jeg forstår at det kanskje må føles slik for ham. Men en enkelt bloggpost kan neppe kalles en heksejakt. En bloggpost jeg trodde kanskje ville bli lest av noen ganske få, men som av en eller annen grunn eksploderte fullstendig, og førte til at blant annet VG fulgte opp saken. Det er ting som ligger helt utenfor min kontroll. Jeg hadde ingen grunn til å forutse at jeg plutselig skulle få 100 ganger flere lesere på en bloggpost enn hva jeg normalt ville forventet.

Den enorme oppmerksomheten førte til at jeg fort bestemte meg for å ikke følge opp saken, selv om andre tipset meg om interessante ytringer fra Bergh som de mente burde frem i lyset. Hadde jeg fulgt opp med flere bloggposter rettet mot Bergh, så ville det kunne blitt sett på som en heksejakt. Det virket for meg unødvendig, gitt det omfang saken allerede hadde fått. Jeg hadde belyst det jeg mente var kritikkverdig, men utover det har jeg aldri hatt noe behov for å «ta» mannen. Det er svært belastende å stå i medias søkelys på den måten, og når en sak blir så rødglødende, og budskapet er ferdig formidlet, er det ingen grunn til å pøse på mer bensin på bålet.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Samfunn og verden

Dette synes jeg er litt fascinerende: «Electric Network Frequency Analysis«.

Kort sagt fungerer dette slik. Strømnettet vårt leverer vekselstrøm med en frekvens på 50 Hz. Denne frekvensen er stabil, men har små avvik over tid. Hvis man analyserer disse små variasjonene i frekvensen vil man sitte med et slags fingeravtrykk eller signatur av strømnettet på et gitt sted og til en gitt tid.

Hvis man så gjør et lyd- eller videoopptak med en enhet koblet til strømnettet, for eksempel telefonsvarer, overvåkingskamera, webkamera, båndopptaker, videokamera, DAT-spiller etc, vil man kunne spore denne frekvensen i lydopptaket. Ja, selv batteridrevede enheter, for eksempel din mobiltelefon, kan teoretisk sett plukke opp denne frekvensen fra strømnettet i nærheten og er derfor heller ikke immune mot å inneholde en slik frekvens-signatur. Ved å sammenligne frekvensen i et lydopptak med en logg over frekvensendringene i strømnettet på ulike steder, vil man kunne finne ut når og hvor et lydopptak ble gjort. Dette kan og brukes til å sjekke om et lydopptak er endret, det vil si om det er klippet og limt sammen, fordi da vil ikke frekvens-fingeravtrykket lenger stemme overens med strømnettets loggede variasjoner på et gitt tidspunkt.

Metoden fungerer best med digitale opptak da disse er tidsmessig veldig jevne og presise. Analoge opptakere vil som regel variere litt i hastighet over tid, og krever derfor mer lydbearbeidelse for å kunne få et godt fingeravtrykk å sammenligne mot.

Et eksempel:

In a recent forensic case I was asked to analyse a digital recording brought to the court as evidence, to establish the authenticity of the recording and its originality. The evidence was an audio file on a CD, WAV PCM format, 16 bit, sampled at 8 KHz, containing more than three hours of conversation between two persons (speaker A and B) and it was made using a recording system installed in a room in an office building. I found that the system allows the audio signal to be picked-up from the room with a small electret microphone, amplified and saved in a WAV PCM format (no compression), 16 bit, 8 KHz, on the hard-disk of a notebook. Speaker A, who had previously been recorded by speaker B with this system, claimed that the recording was altered and that the claimed date of recording was not correct; he indicated another date. Information on both dates was given to the investigator.

Les resten av denne bloggposten »

Diverse IT/Internett Samfunn og verden

Via BoingBoing:

Germany’s working group against censorship, AK Zensur, has analysed a few recent Scandinavian blacklists, allegedly meant to block sites containing child abuse material. Our less-than-surprising findings:

* From 167 listed sites, only 3 contained such material.
* Two of them were listed on different blacklists since 2008, obviously without the authorities trying to take the sites offline.
* All three were taken down by the hosting providers within hours or even minutes after receiving an AK takedown request by email.

So what were the reasons again that made access blocking an essential weapon in fighting child abuse?

Her er PDF av rapporten hvor AK Zensur har gjennomgått de svenske og danske blokkeringslistene.

Det fascinerende her er altså at heller enn å be hostingleverandørene om å stenge de aktuelle nettstedene, velger myndighetene heller å støtte opp om sensuelister som bare «blokkerer» dem. Da AK Zensur kontaktet leverandørene om et par siter som har vært blokkert siden 2008, ble de stengt innen 30 minutter. Et nyere nettsted ble blokkert bare tre timer etter at de mottok rapport fra AK Zensur.

Hvorfor har ikke politiet gjort dette arbeidet? Hvordan kan man forsvare slik nettsensur når det fungerer mer som et vern for slapt politiarbeid enn mot ulovlig materiale?

Andre momenter å merke seg fra rapporten:

  • På mer en halvparten av domenene som ble kontrollert var innholdet allerede slettet.
  • En stor andel av domenene var ikke lenger registrert. (Hva slags problemer skaper det for nye registranter av de samme domener?)
  • Noen aktive domener inneholdt ingen barneporno eller annet ulovlig materiale.

Så disse blokkeringslistene er i praksis fullstendig meningsløse. Ikke bare meningsløse, men fører åpenbart også til at politiet ikke gjør den jobben de burde gjøre. De virker altså MOT sin hensikt.

I tillegg har vi det ikke ubetydelige faktum at det opprettes flere milliarder nye nettsider hver eneste dag. Hvordan kan man da bille seg inn at manuelt oppdaterte sensurlister med noen få hundre eller tusener av domener skal kunne vedlikeholdes på noe som ligner et effektivt eller presist nivå?

IT/Internett Politikk Samfunn og verden

En studie publisert i British Journal of Criminology peker på at neddoping av kvinner ved å tilsette f.eks. Rohypnol i drinken deres, for deretter å utnytte dem seksuelt, i stor grad er en myte:

Nick Ross, chair of the Jill Dando Institute of Crime Science, commented: «There is no evidence of widespread use of hypnotics in sexual assault, let alone Rohypnol, despite many attempts to prove the contrary.

«During thousands of blood and alcohol tests lots of judgement-impairing compounds were discovered, but they were mostly street drugs or prescription pharmaceuticals taken by the victims themselves, and above all alcohol was the common theme.

As Dr Burgess observes, it is not scientific evidence which keeps the drug rape myth alive but the fact that it serves so many useful functions.«

Og hvilke nyttige funksjoner er det som antydes? Jo, bl.a. at å skylde på drink-spiking kan være en måte for ungdommer å unndra seg ansvaret for alkoholens effekt:

A study of more than 200 students revealed many wrongly blamed the effects of a «bad night out» on date-rape drugs, when they had just drunk excessively.

Many are in «active denial» that drinking large amounts of alcohol can leave them «incoherent and incapacitated», the Kent University researchers concluded.

Young women’s fears about date-rape drugs are so ingrained that students mistakenly think it is a more important factor in sexual assault than being drunk, taking drugs or walking alone at night.

The study, published in the British Journal of Criminology, found three-quarters of students identified drink spiking as an important risk – more than alcohol or drugs.

Det er et problem når en myte blir så innkodet i ungdommers virkelighetsoppfatning at det roter til deres risikoanalyse. Det blir på mange måter tilsvarende til foreldres irrasjonelle og oppblåste frykt for «internettovergripere» – en frykt som totalt mangler rot i virkeligheten – eller frykten for «fremmede menn»:

Dr Adam Burgess from the university’s School of Social Policy, Sociology and Social Research, said: «Young women appear to be displacing their anxieties about the consequences of consuming what is in the bottle on to rumours of what could be put there by someone else.

Les resten av denne bloggposten »

Media Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

epic_pedobear_costume.jpgStakkars, dumme James Daniel.

I 2006 begynte mannen å chatte med Amanda_13 på nettet. De chattet bl.a. om sex og etter en tid fikk James overtalt Amanda_13 til å møte ham i en park i Valparaiso, Indiana, for å ha sex. Han var veldig opptatt av at de måtte bruke kondom, og at hun skulle ha med seg dette. Da han møtte opp i parken, viste det seg at Amanda_13 var en politimann, og han ble arrestert for å ha «groomet» en mindreårig til å ha sex.

Secret Service beslagla hans datautstyr, og ved en gjennomgang av loggene fant de to andre saker hvor han hadde chattet med mindreårige. Han hadde ikke møtt noen av disse, kun pratet med dem om sex. Den ene chattepartneren var daisy13_Indiana.

Etter at James var blitt dømt for saken med Amanda_13 oppdaget politet at daisy13_Indiana også var en politimann som jobbet for den samme Secret Service-operasjonen som den falske Amanda_13. James hadde altså chattet med to politimenn som begge utga seg for å være mindreårige jenter for å prøve å fange overgripere.

James’ advokat anket dermed saken hans på grunnlag av at han mente informasjonen om daisy13_Indiana var blitt holdt tilbake av politiet og kunne ha bevist at James var et offer for en lokkedue-taktikk som påvirket hans forsett. Og så kommer det virkelig absurde. Da dommerpanelet som skulle vurdere ankesaken gikk gjennom saken på nytt, oppdaget de at den tredje jenta han hadde chattet med, blonddt, var kjent fra en tidligere sak. Blonddt var nemlig også en politimann i samme lokkedue-operasjon!

Selv med denne informasjonen for hånd, ble anken forkastet, og James’ dom på 17,5 år i fengsel ble opprettholdt. Etter løslatelse vil han være registrert som seksualforbryter resten av livet, og være under konstant overvåking.

Denne straffen, som er strengere enn for mange mordsaker, fikk han altså for å ha chattet med tre voksne politimenn som alle utga seg for å være ungjenter med den hensikt å føre «potensielle overgripere» bak lyset. De fant ingen logger på mannens datamaskin som viste at han hadde chattet med noen andre mindreårige enn disse tre «jentene».

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

usb_panic_1.pngNettstedet Teknofil.no melder i dag at Kripos sin lille røde er flittig brukt:

– Tjenesten blir helt klart brukt. I første kvartal i 2009 var 88 0000 personer innom våre tipssider og vi fikk inn 872 tips. Av disse handlet 465 seg om seksuell utnytting av barn, 161 om rasistiske ytringer og 67 om menneskehandel. Kripos mottok også 179 spørsmål av generell karakter knyttet til internettrelatert atferd, forteller informasjonsrådgiver Leiv-Rune Gully til Teknofil.

Den Røde Knappen ble lansert 3. september 2008, og frem til 1. mai 2009 hadde Kripos mottatt totalt 2335 tips. I snitt gir dette i underkant av 300 tips hver måned, eller 10 tips hver dag.

Hvis dette fortsetter vil man nå rundt 3500 tips i løpet av 2009. Da Kripos åpnet sitt tipsmottak i 2004 fikk de inn hele 4000 tips. Det var fire år før Den Røde Knappen ble lansert. De to påfølgende år gikk tipstallet drastisk ned, men i 2007 gikk det kraftig opp igjen og Kripos mottok 2270 tips. Fortsatt uten noen Rød Knapp. I 2008 økte tallet enda mer, i følge Kripos, uten at de sier noe om hvor høyt tallet var før Den Røde Knappen ble lansert. Med andre ord har neppe Den Røde Knappen medført så mange flere nye tips. Kripos skiller ikke på hvilke tips som i dag kommer via et trykk på Den Røde Knappen, og hvilke som kommer etter at folk har besøkt tips.kripos.no via andre omveier. Dermed er det umulig å si hvor stor effekt Den Røde Knappen har hatt på besøksmengden til tipssentralen. Men når Kripos uttaler seg i media snakker de som om ALLE besøk kommer på grunn av Den Røde Knappen. Det er åpenbart svært viktig for dem å gi inntrykk av at dette har vært et vellykket og viktig tiltak i deres kamp for å gi en illusjon av at barn beskyttes mot «internettovergripere».

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

Medietilsynet har sendt en bekymringsmelding til Justis- og politidepartementet:

I et brev til Justis- og politidepartementet uttrykker tilsynet bekymring knyttet til henleggelse av saker med fremstillinger som seksualiserer barn.

Siden høsten 2006 har Medietilsynet anmeldt ulike videogramdistributører for antatte brudd på Straffelovens paragraf 204a som gjelder framstillinger som seksualiserer barn.

Sakene gjelder forsøk på å registrere og omsette filmer med seksuelt eller pornografisk innhold, og hvor aktører som skildres i filmene tydelig framstår som sunderårige pga. utseende, kroppslig utvikling, adferd og/eller klesdrakt, eller er framstilt som barn ved hjelp av animasjon. Enkelte scener/kapitler i filmene skildrer overgrepsituasjoner med unge jenter og betydelig eldre menn.

Sakene det gjelder har, uten unntak, blitt henlagt av politiet.

Dette gjelder altså IKKE saker som omhandler overgrep mot barn. Det handler derimot om saker som omhandler overgrep mot seksualmoralen til en gruppe mennesker som ikke orker tanken på at sex mellom en voksen og en 17-åring kan være fint og godt for begge parter.

Men tidligere justisminister Odd Einar Dørum er likevel bekymret:

–Jeg frykter at dette henger sammen med konflikten mellom politiet og Regjeringen. Det er ille hvis striden i politiet fører til at personer som står bak barneporno, går fri, sier Dørum.

Som står bak barneporno? Ja, den juridiske definisjonen av barneporno kanskje, men dette dreier seg ikke om mennesker som på noe som helst vis har forgrepet seg mot barn.

Dette er et direkte angrep på ytringsfriheten. Straffelovens §204a fratar voksne mennesker retten til å tenke hva de selv ønsker! Hvis jeg ønsker å se noen leve ut, gjennom skuespill, en fantasi om noe som er strengt ulovlig, så vil jeg ha min fulle rett til det. Jeg vil ikke at myndighetene skal bestemme hva jeg kan og ikke kan tenke eller tenne seksuelt på. Hvis en kvinne tenner på fantasien om å bli voldtatt, og ønsker å se sexscener på film hvor dette spilles ut fiktivt, så skal hun sin fulle rett til det, selv om voldtekt både er forkastelig og strengt ulovlig i praksis. Filmer som skildrer fiktive mord, bankran og grov vold omsettes helt lovlig hver dag. Det samme må gjelde fantasien om sex med barn uansett alder, så lenge ingen mindreårige barn involveres i produksjonen av dette materialet.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Denne saken opprører meg:

Mannen trodde at han chattet med en 12-åring. Derimot onanerte han foran web-kameraet til Kripos, og ble i retten dømt til 90 dagers fengsel.

Episoden skjedde i august for snart to år siden. Sogningen logget seg på chat.no og tok der kontakt med «pernille12». De to utvekslet e-post adresser og fortsatte chattingen via msn.

Ifølge dommen hadde meldingene fra den 48 år gamle mannen en klart seksuell karakter, skriver Bergens Tidende.

Politimannen som skjulte seg bak «pernille12» gav 48-åringen inntrykk av at han var 12 år. Sogningen skal ha tvilt på om dette var tilfelle, og da spurte han om «pernille12» var homse. Det avkreftet politimannen.

En mann er altså her dømt for en handling han ikke har begått. Han har ikke chattet med en 12 år gammel jente, men er likevel dømt for dette.

Problemet med å bruke «agn» for å ta denne type mennesker, er at en voksen politimann som utgir seg for å være en 12 år gammel jente, tillegger den unge jenta en oppførsel som ikke nødvendigvis er reell. Hvis mannen hadde kommet i kontakt med en virkelighetens «pernille12», ville hun kanskje ha avvist samtalen omgående. Hadde hun videreført chatten etter de første seksuelle signaler, vil hun kanskje ikke ha chattet på en måte som fenget mannens videre interesse. En voksen politimann som derimot konstruerer en karikatur av en 12 år gammel jente som passer nøyaktig inn i fantasien til denne mannen, vil derimot naturlig nok «stimulere» mannen til videre seksuell prat, og fremprovosere en «kriminell handling» som kanskje ellers ikke ville blitt begått.

Dette blir litt som å forby jakt på enhjørninger og deretter straffe mennesker som skyter hester man har sluppet ut i skogen med en pålimt gulrot i pannen.

I dommen diskuteres det om politiet gikk for for langt i å framprovosere den straffbare handlingen. Men konklusjonen er at kriminaliteten i dette tilfelle er så alvorlig at metoden med agn kan forsvares, skriver BT. Retten mener 48-åringen gikk inn på chattesiden bevisst for å få kontakt med mindreåringe jenter, og at han tilfeldig tok kontakt med med polititjenestemannen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Jeg synes denne saken er mildt sagt litt sær (men på ingen måte overraskende):

En jente på tretten år opptrådte naken for to gutter via sitt webkamera. Guttene gjorde opptak, og publiserte filmen på Internett. Nå må guttene betale jenta 60 000 kroner etter et rettsforlik.

Filmen av jenta ble spredt både i og utenfor lokalmiljøet. Dette var en stor belastning for henne, som bare ønsket å få bildene fjernet. Belastningen ble tilslutt så stor at jenta måtte skifte skole og bytte navn.

Jenta, hennes advokat og andre støttespillere innså at bildene ville kunne bli kvalifisert som barnepornografiske. Ingen andre enn politiet, som ledd i en etterforskning, kan lovlig søke frem slike bilder. Dersom man ikke systematisk kan søke frem materialet, er man effektivt avskåret fra å kunne få det fjernet. I stedet for å hjelpe barnet, henla politiet saken.

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

NRK melder at Kripos har fått inn 2335 tips siden den røde knappen ble lansert i september i fjor.

Politiet får tips om både rasisme, menneskehandel og mer generelle spørsmål, men klart flest av tipsene som er kommet til Kripos via den røde knappen, 1231 i antall foreløpig, går på seksuell utnytting av barn.

Politioverbetjent i Kripos, John Ståle Stamnes, synes det er et høyt tall:

– Jeg tror det skyldes både økt bevissthet hos barn og unge rundt det å varsle om ulovlig innhold og adferd, men også at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena, nemlig Internett.

Jeg klarer ikke å følge dette resonnementet. For det første har man ikke noe historisk sammenligningsgrunnlag. Hvordan man da kan konkludere med at tipstallet skyldes «økt bevissthet», er merkverdig. Enda merkeligere er det at man konkluderer med at flere og flere gjerningsmenn har funnet sin arena på internett. Igjen – sammenlignet med hva og når?

Det ville også være utrolig merkelig om ikke plassering av en direktelink til Kripos sin tipsside rett i åsynet på brukerne skulle føre til en eksplosjon av tips. Men har noen ennå blitt dømt på grunnlag tips via den røde knappen? Har det vært en eneste etterforskning? Det får vi ikke vite, og jeg tror at om noen var blitt etterforsket eller dømt, så ville media fråtset i det.

Det interessante er tross alt ikke det totale antallet tips, men derimot det totale antallet tips som viser seg å ha noe substans, kontra falske og feilaktige tips. Det sier seg selv at en del av tipsene vil være falske, men av en eller annen grunn ser ikke Kripos ut til å ha noen interesse av å nyansere dette tallet overhodet. De ønsker å kunne gå ut med et høyest mulig tall, og ville vel strengt tatt bare satt pris på noen titalls flere falske tips i døgnet slik at knappen så enda mer effektiv ut når de skulle presentere sine tall.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Det er bare å gi seg ende over:

En 14 år gammel jente i USA er siktet for distribusjon av barneporno etter at hun la ut nakenbilder av seg selv på MySpace.

Praktisering av lovverket rundt barneporno har mistet helt fokus. Lovens hensikt, å beskytte barn mot misbruk, har helt blitt borte. Barnepornoen er blitt målet i seg selv. Om det finnes noe offer betyr ikke noen ting lenger. Det som er viktig er å beskytte mot «moralsk forfall» og sørge for å straffe de som kan finne på å tenne på noe så fullstendig unaturlig som en naken tenåringsjente.

I Norge har vi eksempler på folk som er dømt for tegnet barneporno og for å ha sett film av voksne som så unge ut. Måten loven blir praktisert har ført til en utvanning av barnepornobegrepet med et så feilrettet fokus at den opprinnelige hensikt med loven, nemlig å beskytte små barn mot å bli seksuelt misbrukt, ikke lenger har noen prioritet. Ressursene blir brukt på å finne og straffe de uheldige, nysgjerrige eller naive «kikkerne», heller enn å finne de kyniske bakmenn som skader barn.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Der kom det endelige beviset på hvor tragisk lovverket omkring barnepornografi er. En 43 år gammel mann er nylig dømt for besittelse av barnepornografiske filmer selv om aktørene på filmene beviselig var over 18 år. Problemet er at lovverket (straffelovens §204a) definerer «barn» på følgende måte:

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Med andre ord er det likegyldig om den avbildede/filmede er under 18 år, så lenge hun/han fremstår som å være det. I de aktuelle filmene hadde de voksne skuespillerne musefletter og speiderpikeuniformer, og opptakene er gjort på «barnerom». I følge dommen har

politiet estimert at de befinner seg i aldersgruppen 12-17 år

Dermed ble mannen dømt til 90 dagers fengsel, derav 30 dager betinget. Og for hva? Jo, for å ha tenkt tanker vi ikke aksepterer i dette samfunnet. Hvis en voksen mann våger å se på en 17 år gammel jente som noe seksuelt opphissende, så har vi altså et lovverk som sykeliggjør og kriminaliserer dette naturlige og uskyldige instinktet. Det er rett og slett helt grotesk, og politiet må være grovt inkompetente for å ikke innse at disse skuespillerne var myndige.

Er det ikke noe som heter at tvilen skal komme tiltalte til gode? Slike er det visst ikke når det gjelder barnepornografi. Da skal tvilen komme myndighetene til gode. Lovverket er nemlig utformet for å kunne slå ned på enhver mistenkelig aktivitet, uansett om det viser seg å ikke være noe reellt offer inne i bildet. Dette beskytter ingen barn, men sørger effektivt for å frita myndighetene for ansvaret med å faktisk måtte finne ut den korrekte alder til avbildet person. Man trenger bare å anta at den avbildede er under 18 år, så kan bildenes besitter straffes. Målet er åpenbart å straffe og skremme og gjøre politiets jobb enklest mulig, ikke å faktisk beskytte barn. Man straffer altså noen for en «kriminell handling» uten offer.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet

Bloggeren bak Seksuelt Usivilisert har postet atter en fin bloggpost. Her tar han for seg et konkret eksempel som veldig tydelig viser hvordan lovverket om seksuell lavalder kan misbrukes til å straffe folks kjærlighetliv.

En mann på knapt enogtyve år er i Stjør- og Verdal tingrett dømt til fengselsstraff i 60 dager, hvorav 21 dager ubetinget, for å ha hatt sex med sin fjorten år gamle kjæreste da han selv var nitten. Det melder TV 2, som bygger sin sak på et oppslag i Trønder-Avisa. Det var en venninne av jenta som slo alarm, og dermed utviklet kjærlighetsforholdet seg til å bli en politisak.

I politiavhør forsikret jenta at dette dreide seg om frivillig og ønsket sex.

21-åringen reflekterte slik i retten:

Vi er bare kjærester, som andre par. Alderen spiller ingen rolle for oss, vi føler at vi er likeverdige og at vi ikke har gjort noe galt. Jeg ser ikke på meg selv som noen forbryter.

Dommerfullmektig Ingunn Riseth slår fast i dommen at:

Den seksuelle omgangen har heller ikke hatt preg av utnyttelse eller overgrep. Retten legger til grunn at ønsket om seksuell omgang var gjensidig og at det har vært et gjensidig kjærlighetsforhold mellom siktede og fornærmede.

[…]

Hvem er tjent med denne dommen? Ikke jenta. Ikke politiet. Ikke samfunnet. Ikke foreldrene. Ingen. Bortsett fra en tilsynelatende nidkjær statsadvokat. Som nå har klart å slå en livsglad 21-åring i bakken med en lov som til evig tid setter ham i kategorien «overgriper». Og som skyver kjæresten hans inn i rollen som «overgrepsoffer».

Men stikk for all del innom bloggen og les hele bloggposten!

Alternativ medisin Arkiv Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Media forer oss stadig med skremselspropaganda omkring hvor farlig internett er for unge. Vi forledes til å tro at hvis en ung gutt eller jente bruker mye tid på å chatte på nettet, så er det en overhengende fare for at han/hun før eller siden vil ende opp som et offer for seksuelt misbruk. Nettet er tross alt fullt av pedofile mannfolk som lyver på alderen og prøver å lokke unge til å treffes slik at de kan voldta dem.

For å beskytte våre sarte små ungdommer, har vi den siste tiden innført både grooming-loven og den røde knappen som barn og unge kan bruke til å varsle politiet direkte hvis de føler seg trakassert på nettet.

Men er dette egentlig en reell problemstilling i utgangspunktet? Er det farlig for barn og unge å chatte med fremmede på nettet?

Nei. Ingenting tyder på det. Undersøkelser utført både i utlandet og i Norge konkluderer med at risikoen for å ende opp som offer for et seksuelt overgrep som resultat av nettbruk er uhyre liten.

NOVA utførte i 2008 en ny studie på oppdrag fra Redd Barna for å avdekke hva slags sexpress de unge opplever på nettet. Jeg har skrevet litt om denne studien tidligere, men skummet i dag gjennom rapporten som er tilgjengelig her, og følte for å komme med noen flere kommentarer.

Rapporten viser at omlag 1 prosent av ungdom 18 år eller yngre har opplevd å ha blitt presset til sex etter å ha kommunisert med en fremmed på internett. Dette tallet er i tråd med tilsvarende undersøkelser i andre land.

Men selv 1% kan høres mye ut, helt til man begynner å nyansere tallet litt. Først og fremst må man se hva sex er. Vi snakker ikke her utelukkende om samleie, men om enhver form for seksuell handling. Det kan være alt fra lett beføling til fullbyrdet samleie. Det vil være naturlig å anta at sistnevnte utgjør en liten mindredel av tilfellene.

Men er det ikke uansett et problem at en del mindreårige presses til sex? Jo, hvis dette var realiteten. Men se hva rapporten sier:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

De fleste har vel fått med seg historien om 23-åringen fra Skien som tidlig november 2008 ble tatt på flyplassen på vei inn i Canada med barneporno på PCen sin. Han har nå sittet varetekstfengslet i landet siden dengang.

Media har hele tiden vært tydelige på at dette er en alvorlig kriminell handling. Se hva Dagbladet skrev den 13. november 2008:

En 23 år gammel nordmann er siktet for besittelse og distribusjon av overgrepsbilder mot barn i Winnipeg i Canada.

VG skrev dagen før:

Nordmannen er nå siktet for besittelse og distribusjon av barnepronografi [sic].

Det interessante er at samme avis omtaler saken på fjorårets siste dag, og skriver da at mannen innførte «ulovlige bilder og pornografiske filmer på mannens datamaskin«. På nettsidene til TV2 Nyhetene omtales også saken samme dag, og her fyrer de løs med følgende formuleringer:

Grensevaktene ble mistenksomme da han fortalte dem at han skulle til Canada for å besøke sin 17 år gamle kjæreste han hadde møtt på internett.

Denne opplysningen førte til at grensevaktene gjennomsøkte mannens bagasje, og da fant de barnepornografiske bildene på 23-åringens datamaskin.

[…]

– Grov barneporno

Mannens advokat, Gail MacAulay, har tidligere sagt at noen tegneseriestriper med pornografisk innhold var grunnen til arrestasjonen, men ved nærmere gjennomgang av datamaskinen fant tollerne både stillbilder og videoer som 23-åringen feilaktig trodde han hadde slettet.

– Han trodde bildene var slettet, men politiet klarte å hente noen av dem fram igjen, sier MacAulay.

De beslaglagte videoene og bildene blir av kanadisk politi beskrevet som svært grove.

Siktelsen omfattet også distribusjon av barnepornografi ble frafalt av kanadiske myndigheter, og dette sparte ham trolig for lang tid i kanadisk fengsel.

Men bare en avis ser ut til å ha valgt å legge vekt på en vesentlig side ved saken, nemlig at den såkalte «barnepornoen» var bilder hans 17 år gamle kanadiske kjæreste hadde tatt av seg selv og sendt til nordmannen!

nettsiden TA.no avklares denne vesentlige «detaljen» i saken.

Les resten av denne bloggposten »

IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Vi lever i en verden med en hysterisk redsel for koblingen av barn og seksualitet. Her er to ferske eksempler:

1) Woman charged with possession of child pornography for taking photos of herself breastfeeding!

Jacqueline Mercado, a 33-year-old Peruvian immigrant, took a few photos of her young children at bath time. A week later, Richardson police were rummaging through her house for kiddie porn, and a state child welfare worker came to take her kids away.

[…]

The photographs they took over several days in late October included pictures of Fernandez reunited with the family at their modest home in suburban Richardson. Others captured their 1-year-old son Rodrigo, and 4-year-old Pablizio, from Mercado’s earlier marriage, playing in a neighborhood park. Using the camera’s timer, they also took three snapshots of themselves, naked in their bed. They arranged their bodies in ways that showed less flesh than most freeway billboards.

A half-dozen others recorded the kids at bath time. Fernandez took several photos of the boys «playing around,» naked and innocent, with the oldest flashing a big smile. Mercado, who says she often bathed with the kids, is in several of the shots unclothed from the waist up, holding her arm modestly across her bare chest.

In one–the photo that would threaten to send Mercado and her boyfriend to prison–the infant Rodrigo is suckling her left breast.

2) Mister lærer-lisens etter popup-uhell

I fjor sommer skrev ITavisen om vikarlærerer Julie Amero, som i 2004 ved et uhell kom til å vise porno-bilder for klassen sin.

Nå mister læreren retten til å undervise, selv om retten har konkludert med at det ikke var hennes feil at pornobildene dukket opp på skolens PC.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Rbnett.no melder følgende sak fra rettssalen:

En mann i 30-åra fra Fræna er i Romsdal Tingrett dømt til fengsel for besittelse av barneporno.

Det var i 2005 at mannen ved fem anledninger søkte og kikket på bilder av seksuelle overgrep mot barn på internett. Mannen lastet ikke ned bildene, men Tingretten har i sin vurdering lagt vekt på at mannen ved å oppsøke disse bildene, har bidratt til å holde overgrep mot barn og produksjonen av slike bilder ved like. De mer enn 90 bildene ble funnet i pc’ens Temporary Internet files, hvor bilder som er åpnet, men ikke lastet ned, blir lagret. I mannens pc fant politiet tilsammen flere tusen bilder med pornografisk innhold, men det var altså omlag 90 av dem som involverte barn.

Jeg har fortsatt problemer med å se logikken i at man skal straffes for å ha sett på barnepornografiske bilder som man hverken har lastet ned eller betalt for å få tilgang til. Denne mannen har søkt etter, og kikket på, barneporno fem ganger, og det åker han inn i kasjotten for.

Tingretten sier at mannen har «har bidratt til å holde overgrep mot barn og produksjonen av slike bilder ved like«. Dette forstår jeg ikke. Hvordan kan det å se på fritt tilgjengelige bilder bidra til å holde produksjonen ved like? Den eneste mekanismen for dette må i så fall være at hvert besøk på sidene bidrar til flere sidevisninger og tilhørende økte reklameinntekter for visning av bannerannonser. Men dette må nødvendigvis være tull, fordi hvis man er ute etter å tjene penger på bannervisninger så satser man ikke på et produkt som er ulovlig i nesten hele verden og som myndighetene slår ned på og fjerner så fort de oppdager det.

Det kan altså ikke være annet enn tomme ord når rettsvesenet hevder at å kikke på barneporno bidrar til at mer barneporno produseres. Det er like usaklig som å hevde at det å se en fremmed mann røyke hasj på gata bidrar til at mer cannabis produseres.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden

Ah, for en overskrift! Her får man inn de tre store hatgruppene i den vestlige verden i en og samme tittel: Muslimer, terrorister og de som er involvert i barnepornografi. Det må være enhver journalists våte drøm.

Her er saken:

En rekke politiaksjoner i Storbritannia, Italia og Spania har avslørt forbindelser mellom planlagte terrorangrep og grov barnepornografi, skriver den britiske avisen The Times.

Etter aksjonene skal det ha blitt funnet kodede meldinger skjult i barnepornografiske bilder. Politiet tror at internettsider for pedofile blir brukt som en sikker måte for terrorister å kommunisere med hverandre.

Ifølge avisen har den britiske sikkerhetstjenesten kjent til at terrorister i økende grad har tatt i bruk denne kommunikasjonsformen.

For meg høres dette utrolig lite troverdig ut. Hvorfor vil noen som planlegger ulovlige handlinger (terroraksjoner) utveksle informasjon via et ulovlig forum som det åpenbart brukes store politiressurser fra alle vestlige land for å knuse? Ville det ikke være vesentlig mer fornuftig å utveksle meldinger via åpne, lovlig forum? Hvis meldingene uansett er kodet i bildene (og fortrinnsvis kryptert), skal det være totalt irrelevant om noen skulle oppdage meldingene, noe som likevel er lite sannsynlig om de rette forum benyttes.

En fordel med å benytte barnepornografi er at bildene ikke så lett spres fritt, men samtidig så burde dette være irrelevant så lenge meldingene er kodet. Det vil også være vanskeligere å spore bildet tilbake til en IP-adresse i et høyt trafikkert offentlig bildeforum, enn i et hemmelig barnepornografisk forum med forholdsvis få brukere.

Hvorfor går politiet ut med denne informasjonen? Jo:

Kilder i politiet sier at avsløringene understreker behovet for å oppnå en bedre forståelse av terroristenes metoder og tankesett.

Hvis man ønsker mer penger og friere tøyler, så finnes det intet bedre enn å trekke inn barneporno som insentiv for opptrapping av arbeidet man bedriver. Hey, ikke bare er de terrorister (en befolkningsgruppe som statistisk sett er en mindre trussel enn a) fulle nordmenn en lørdagskveld på byen, b) bilister, og c) Frp-velgere), men de driver med barnepornografi også! Trenger vi flere argumenter for å tilsidesette menneskerettigheter og retten til privatliv?

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Skepsis

Bergensavisen melder følgende sak:

Tatt for barneporno – slipper straff

Den 50 år gamle mannen fra Stord slipper fengsel.

Mannen ble tatt for besittelse av barneporno etter at han leverte private bilder til fremkalling i en fotobutikk. Det var butikken som varslet politiet om bildene fra Filippinene og Thailand.

Politiet hadde razzia i mannens bolig i juni 2005. Tre år og tre måneder senere har retten slått fast at saken er blitt for gammel til å straffe mannen.

Sunnhordland tingrett har dømt mannen til 120 dagers fengsel, som gjøres betinget med to års prøvetid.

Ifølge Haugesunds Avis betalte mannen en lokal månedslønn for en halv time med jentene på sitt hotellrom. Retten mener han har påført jentene et overgrep, og at det er skjerpende at mannen selv har produsert bildene.

Her ser vi et godt eksempel på hvordan lovverket fungerer i praksis. Mannen hadde sex med noen jenter som må ha vært over den seksuelle lavalder, ellers ville han ha blitt siktet/dømt for seksuelle overgrep mot mindreårige også. Han har altså hatt sex med jenter på eksempelvis 16-17 år og tatt bilder av dette. Idiotisk nok har han levert inn bildene for fremkalling i en fotobutikk, og de har korrekt nok varslet politiet. Mannen dømmes deretter for besittelse av barneporno, altså bilder han har tatt av en sexakt med jenter som han med all rett har lov til å ha sex med.

Det sier seg selv at folk flest vil tenke noe helt annet enn en 17 år gammel jente når de hører ordet «barneporno», noe man ser av kommentarene under artikkelen. Dermed er Stord-mannens rykte sannsynligvis ødelagt for alltid, og straffen han fikk er etter mitt syn helt på jordet. Den tullete lovgivningen på dette området bør endres slik at grensen for barneporno er lik den seksuelle lavalder.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet

Amnesty vil ha eget sex-politi for å etterforske voldtektssaker:

Amnesty International har gått gjennom forskning, statistikk og undersøkelser av voldtekter i de nordiske landene, og konkluderer med at Norge ligger på bunn i antallet anmeldte voldtekter som fører til tiltale og domfellelse.

[…]

– En mann som begår voldtekt i Norge, Sverige Danmark eller Finland blir sjelden stilt til ansvar og straffet for overgrepet, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

Dette er vel å bomme litt på målet. Å si «en mann som begår voldtekt» er å forhåndsdømme. En slik uttalelse, basert på statistikken, forutsetter at alle anmeldte forhold er reelle, noe vi vet de ofte ikke er. (Se «TV2 voldtar statistikken«.)

Jeg er helt for at kvinner (og menn) som opplever voldtekt skal få saken etterforsket, men målet må ikke være å få dømt den anklagede. Amnestys mål må være mer etterforskning av voldtektssaker, ikke nødvendigvis flere dommer (selv om dette sikkert vil komme som en konsekvens).

En gjennomgang av statistikk fra 2006 og 2007 viste at svært mange av henleggelsene var korrekte basert på bevisets stilling. Voldtekstforsøk etterlater seg nemlig lite spor, og da blir det ofte ord mot ord. Det kan selvsagt føles vondt å ikke bli trodd, men det er faktisk et viktig rettsprinsipp at man skal la tvilen komme den tiltalte til gode. Dette er spesielt viktig når vi vet at i voldtektssaker er andelen uskyldig anklagede som blir dømt høyere en faktiske voldtekstforbrytere som blir dømt.

Statistikken viser også at hele 70% av ofrene og ca 60% av anklagede gjerningsmenn i voldtektssaker er beruset, og da er det ikke vanskelig å forstå at det er vanskelig å bevise skyld i noe som komplisert som mellommenneskelige seksuelle forhold. Definisjonen av voldtekt kan nemlig ikke bare være at offeret i ettertid ikke ønsket at sexakten hadde skjedd, men slik er det vel gjerne i dag…

Når det gjelder fullbyrdede voldtekter, så ender nesten halvparten opp i en dom – et tall vesentlig mer oppløftende enn den statistikk Amnesty noe misvisende fremlegger.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

1218528263382_63.jpgDet har vært varslet lenge, og nå ser det omsider ut til å komme på plass: Den idiotiske røde chatte-knappen som uskyldige jenter og gutter kan klikke på hvis de ønsker å lage trøbbel for den de chatter med.

Som et ledd i kampen mot overgrep mot barn og unge på internett vil du i løpet av høsten se en rød knapp på flere nettsider og i chatteprogrammer. Den nye polititjenesten vil være døgnbemannet og skal gi nettbrukere muligheten til å rapportere ulovlig aktivitet direkte til politiet. Kripos nye tipsmottak vil være i drift fra 4. september.

Barn og unge som bruker internett skal få muligheten til å rapportere direkte til Kripos ved hjelp av den røde knappen. Det har i lang tid vært et kjent problem at overgripere tar kontakt via chatteprogrammer og nettsider.

Jaha? Er dette et kjent problem? Så vidt jeg har klart å researche meg frem til i løpet av de siste par år er det overhodet ingenting som tyder på at dette er et problem annet enn i hodet på uvitende foreldre og politikere som prøver å score billige politiske poeng.

Atle Roll-Mathiesen, som leder Kripos’ taktiske etterforskning, sier til NRK:

[Jeg] tror likevel ikke det nye systemet vil klare å stoppe overgripere fra å oppsøke kontakt med mindreårige på nett.

– Dette er et stort problem. Tips-systemet vil hjelpe, men det vil ikke løse alt.

Kan Kripos dokumentere at dette virkelig er et stort problem? Hvor mange overgrep med utgangspunkt i chat har de registrert de siste årene?

Enhver fysisk kontakt mellom to chattepartnerne forutsetter at begge parter er frivillig deltakere i chatten og frivillig ønsker å treffes. Er man frivillig deltaker i en chat vil man naturlig nok ikke klikke på den røde knappen, fordi man ikke ser på chatten som problematisk i utgangspunktet. Ergo vil et eventuelt seksuelt overgrep uansett kun skje med barn som uansett ikke vil trykke på den røde knappen. De som trykker på den røde knappen vil være de som ikke ønsker en «seksuelt ladet» chat eller treff, og dermed ikke ville bli utsatt for et seksuelt overgrep uansett.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

sex_og_samliv_spray_118554a.jpgVG, NRK og Dagbladet rapporterer i dag en sak hvor en 22 år gammel mann er dømt til fengsel for å ha hatt sex med sin 14 år gamle kjæreste:

Sarpsborg tingrett dømte den 22 år gamle kjæresten hennes til fengselsstraff i 60 dager for seksuell omgang med mindreårige.

39 av dagene ble betinget med en prøvetid på to år.

Bakgrunnen for dommen er at gutten befølte jenta på brystene, tok henne på kjønnsorganet og hadde samleie med henne.

Per juridisk definisjon er dette et seksuelt overgrep mot den unge jenta, og basert på kommentarer jeg har fått på tidligere bloggposter er svært mange nordmenn enige i at jenta uansett tar skade av dette og må beskyttes mot sin egne lyster og følelser og ikke minst mot den eldre mannens lyster og følelser.

Hvis en person har sex med noen under 16 år, og er minst 5 år eldre selv, så defineres det som et overgrep, uansett om det var frivillig, flott og uproblematisk for den yngre part. Dessverre ser ikke alle ut til å forstå at dette er «juridisk terminologi» og ikke nødvendigvis samsvarer med det folk flest legger i ordet «overgrep». Når man hører at en person er siktet eller dømt for «seksuelle overgrep» mot et barn, så vil de fleste automatisk se for seg at vedkommende har vært voldelig, brukt tvang eller på annen måte skadet barnet fysisk. Man tenker voldtekt, med alt det negative det naturlig nok bringer med seg av assosiasjoner. Det trenger altså slettes ikke være tilfelle, og har de brukt vold eller tvang bør de dømmes etter andre lover enn den som omhandler seksuell lavalder.

I tilsvarende saker hvor de involverte har vært fra andre land og journalisten dermed kan distansere seg mer, har man nesten uten unntak omtalt slike menn som en «pedofil overgriper» og de unge jenter som «offer», men grunnet omstendighetene rundt denne saken har journalistene vanskelig kunnet ty til slike billige virkemidler. Retten har nemlig konkludert med jenta i denne saken selv ønsket dette:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dagbladet har de siste par dagene skrevet om voldtektssaken som ble henlagt etter et halvt år selv om politiet hadde den antatte gjerningsmannens DNA, bilde og fornavn. På grunn av at de ikke klarte å spore opp gjerningsmannen, er saken foreløpig lagt død.

I dag har flere benyttet anledningen til å fordømme politiets etterforskning. Politiekspert Finn Abrahamsen sier:

-Dette er helt forkastelig, men dessverre noe som går igjen i hele Norges land. Her har man et bilde hvor man kunne etterlyst vedkommende, først som vitne, og deretter som mistenkt…

-Siste mulighet er å gå ut med bilde, men det er ikke blitt gjort. Politiet burde hatt kontakt med denne mannen for lenge siden. Dette minner om stor uerfarenhet. De kunne kommunisert med andre politidistrikt i landet, og utvekslet ideer med dem…

Han har kanskje rett. Politiet kunne kanskje gått enda hardere ut for å finne gjerningsmannen. Jeg vet ikke hvilke muligheter de har, men det finnes likevel en grense som ikke skal krysses med unntak av i helt spesielle saker, og det er å publisere bilde av den antatte gjerningsmannen. Men lynsjestemningen som oppstår i etterkant av slike artikler klarer aldri Frp å motstå fristelsen til å utnytte, så deres justispolitiske talsmann, Jan Arild Ellingsen, kaster seg frempå med følgende gapestokkløsning:

Jeg synes absolutt de burde gått ut med bildet. Her sitter de med DNA-bevis og navn, og hvis det er så vanskelig bør man bruke media

Selvsagt sier han det. Frp har aldri brydd seg om rettssikkerhet så lenge man kan score noen billige politiske poeng. De elsker de enkle løsningene med å kaste folk ut av landet, hive dem i fengsel, banke dem opp, kastrere dem og om nødvendig brette uskyldige menneskers privatliv ut til offentlig fordømmelse og hån. Ja, fordi den påståtte gjerningsmannen er faktisk uskyldig. Frem til han er dømt. Det at man har hans DNA betyr ikke at mannen nødvendigvis er en voldtektsforbryter. Det er det opp til domstolen å avgjøre. Derfor gjør politiet helt rett i å ikke offentliggjøre bilder av mannen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Samfunn og verden