Stikkord: <span>politi</span>

I følge Dagbladet er en amerikansk mann på 33 år pedofil fordi han sjekket opp en 14 år gammel jente på nettet. Hvordan defineres pedofili? Det er vanlig å bruke tre kriterier:

  1. Den seksuelle interessen er til barn, enten prepubertale eller i begynnelsen av puberteten
  2. Den seksuelle interessen er den primære, altså utelukkende eller hovedsakelig til barn
  3. Den seksuelle interessen vedvarer over tid

Kan en 14 år gammel jente sies å være i begynnelsen av puberteten? Det vil avhenge svært mye fra individ til individ, men i USA er nå gjennomsnittsalderen for første menstruasjon rundt 12 år. I en alder av 14,5 år er den gjennomsnittlige jente «voksen» med hensyn til kjønnshår og kroppsfett. Det kan altså ikke hevdes at en 14-åring er i begynnelsen av puberteten. Definisjonen i første punkt ovenfor gjelder derfor normalt opp til og med 12 år. Har man seksuell preferanse for pubertale jenter i alderen 12 til 15 år er man ikke pedofil men hebefil, en vesentlig forskjell.

Vi vet heller ingenting om mannen kvalifiserer til punkt 2 og 3, dermed blir Dagbladets betegnelse av mannen som pedofil utelukkende kynisk spekulasjon.

Enkelte mener at betegnelsen pedofil kan brukes basert på handling, altså at en person som har hatt sex med en ung jente eller gutt kan kalles pedofil basert på enkelthandlingen alene. Jeg mener dette åpenbart er feil, på samme måte som man ikke er narkoman selv om man blir arrestert for å sniffe kokain på sitt første forsøk. I tillegg faller altså en jente på 14 år utenfor definisjonen av hva pedofili omfatter, og dermed blir det enda mer meningsløst å kalle den tiltalte for pedofil i denne saken.

I denne konkrete saken møtte tiltalte opp for å treffe jenta og var da iført en t-skjorte med påtrykket «World’s Greatest Dad«. Bildet av den tiltalte går nå verden over, og Dagbladet har ingen hemninger med å trykke bildet som viser mannens ansikt, samt offentliggjøre hans navn, før han er dømt for noe som helst. Dette er særdeles uansvarlig av avisen å gjøre, og det overrasker meg stadig at ikke journalistene finner dette det minste betenkelig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Aftenposten skrev forleden om de to kristne forkynnerne som ble vist bort fra 17. mai-toget i Oslo sentrum etter å ha skapt uro og provosert mange tilstedeværende.

På nasjonaldagen hadde de på seg regnjakke påskrevet «Frykt Gud» og «Jesus redder deg fra helvete.» Budskapet var skrevet på engelsk.

I tillegg hadde de med seg ropert og plakater, mens de gikk på religiøs frierferd oppover mot Slottsplassen. Hele ferden ble filmet av en av predikantene.

Retten fikk se en 30 minutters film av opptrinnet, og den viser blant annet at de to roper «Pris Herren, »«om du bekjenner dine synder kan du bli født på ny,» og «vi er her for å advare om at dommedag er nær,» mens de går oppover langs barnetoget.

Noen mennesker bryr seg ikke om de to mennenes roping, mens andre mener det er feil sted og tid for kristen misjonering.

[…]

I retten forklarte politibetjenten at han ba dem fjerne seg, siden mange mennesker reagerte negativt på at de to forkynte det kristne budskap med ropert, like foran barnetoget på nasjonaldagen. Flere mente de opptrådte på en provoserende og støtende måte.

[…]

Men en time senere blir de påtruffet i krysset Kongens gate-Karl Johans gate, der de er i gang med forkynnelse. Flere personer på stedet reagerer på oppførselen til mennene, og kontakter en politipatrulje. Ellers ville de ta saken i egne hender.

Den ene av forkynnerne forsvarer seg overfor Aftenposten på følgende måte:

– Etter min mening hører det kristne budskap hjemme på 17.mai. Norge er et kristent land og Gud og Jesus hører like mye hjemme på nasjonaldagen som alle andre dager, mener han.

Eller like lite.

Det er interessant å se hvordan folk i hovedstaden reagerer så tydelig negativt på denne offentlige forkynnelsen foran barna, og at både politi og rettsvesen er enige i at deres opptreden er upassende. Her i min hjemkommune Sirdal er det derimot slik helvetesforkynnelse er en programfestet del av den offisielle feiringen. Pinsevennene har de siste årene fått en fast post i programmet hvor de får stå og synge og spille, med trekkspill og gitarer, bare avbrutt av noen koselige formaninger til alle tilhørerne om hvordan de vil brenne i helvete om de ikke vender om før det er for sent. Ingenting skaper go’følelsen på 17. mai som å se for seg at de bunadskledde barna med pølser og brus tortureres i flammer og pinsler i all evighet.

Les resten av denne bloggposten »

Media Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden Sirdal Skepsis

eb14yroldgirl1.gifDe siste dagene har man i de store avisene kunnet lese om den 41 år gamle svensken som reiste til USA for å ha sex med en 14 år gammel jente. Svensken hadde avtalt med jentas far at han skulle få ligge med henne for ca 2000 kroner, men i USA ble han arrestert av politiet i samarbeid med FBI.

Svensken er nå dømt til nesten 6 års fengsel for «å ha dratt til USA med intensjon om å ha sex med en mindreårig og for å forsøke å lokke en mindreårig til å ha sex«.

Dagbladet har tagget denne artikkelen med to emneord: nett og pedofili. Feil. Denne mannen er neppe pedofil, og om han hadde hatt sex med jenta ville det ikke være en pedofil handling ettersom hun ikke var pre-pubertal. Et mer relevante emneord ville vært «menneskehandel» ettersom det største overgrepet her utføres av den fiktive faren, ikke av svensken. Men nok om det.

Så hva er problemet med denne saken? Vel, for meg er det noe fundamentalt galt med å bruke denne type lokkemidler for å piske opp det verste i mennesker og så «ta dem» for det etterpå. La oss si at denne mannens trang til å ha sex med en mindreårig er en sykdom eller hvertfall et psykologisk avvik. Svensken har, så vidt vi vet, aldri før forgrepet seg på noen mindreårige og har derfor sannsynligvis i utgangspunktet kontroll på sine lyster. Hvis politiet i USA ikke hadde brukt 11 måneder på å «friste» mannen, ville han altså kanskje aldri heller tatt steget til å utføre handlingen.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Etter alt oppstyret omkring bøteleggingen av Knut Sand Bakken har politiet i Flekkefjord nå gått ut og skrevet et leserinnlegg i Agder. Det er gledelig å se at informasjonen de presenterer bekrefter alle mine påstander. Det er også svært hyggelig at politiet går ut med denne type informasjon for å få slutt på «bygdesladderet».

Et utdrag:

Legen ble ikke botlagt for å ha fakket en tyv. Det å pågripe en innbruddstyv er selvfølgelig en lovlig handling. Han ble heller ikke botlagt for å ha holdt henne nede til politiet kom, slik Sigmund Kroslid har fremstilt det. Legen er botlagt for brudd på straffeloven ¤ 228 — for å ha utøvet vold mot en annen person.

Den straffbare handlingen som medførte boten er følgende: «Fredag 4. januar 2008 ca. kl. 06:00 i Flekkefjord, etter at NN hadde tatt seg ulovlig inn på hans legekontor, rev han henne i håret, tok kvelertak på henne, trykket fingerknoken inn i nakken hennes, samt at han sparket henne i låret mens hun lå nede».

Mange lesere vil kanskje stille spørsmålet om ikke legen handlet i nødverge. Politietterforskningen avdekket at legen ikke handlet i nødverge da de straffbare handlinger ble foretatt. Den volden som legen er bøtelagt for å ha utøvd, ble begått på et tidspunkt da innbruddstyven ikke utgjorde noe trussel for ham.

Med til historien hører at legen er en storvokst mann og at innbruddstyven var en ung, rusmisbrukende kvinne med en kroppsvekt på maks 50 kilo. Legen har videre i politiavhør uttalt at han selv mener at han var for hard mot kvinnen.

[…]

Det er blitt hevdet at «legeboten» hadde vært unngått dersom politiet hadde hatt en kortere utrykningstid i denne saken. Det er ikke riktig. Legens voldsutøvelse ble begått umiddelbart eller i meget kort tid etter at kvinnen ble pågrepet.

Hva skjedde så med kvinnen? Hun hadde flere uoppgjorte forhold hos politiet. Hun ble pågrepet, varetektsfengslet og ved dom av 22. januar i Kristiansand tingrett ble hun idømt ubetinget fengsel i fem måneder.

Media Personlig Politikk Samfunn og verden

Mange aviser har i dag omtalt saken fra Flekkefjord hvor lege Knut Sand Bakken har fått bot av politiet for å ha pågrepet en innbruddstyv og holdt vedkommende fast til politiet kom, 40 minutter senere. Både i avisen Agders leder, såvel som i de aller fleste kommentarer i nettaviser, fordømmes politiets bøtelegging av legen, og det er bred enighet om at Bakken handlet riktig og at politiet er noen tullinger som nå straffer ham for dette.

Denne reaksjonen overrasker meg ikke i vårt land bestående av en tredjedel Frp’ere. Denne type folk hyller mennesker som tar loven i egne hender, og synes det er prisverdig når lovbrytere bankes opp. De synes myndighetene syr puter under armene på forbrytere, og at alt dette er et resultat av den rød-grønne regjeringen. Øye for øye, tann for tann – her skal vi ha lov til å daske litt i de som virkelig fortjener en omgang juling, for eksempel narkomane, pedofile og annet pakk.

Men er politiets reaksjon virkelig feil? Nei, absolutt ikke. Selvsagt skal Bakken bøtelegges for sin oppførsel. Vi kan ikke akseptere et samfunn hvor fysiske angrep og voldsbruk utført av Hvermansen tillates i vern av materielle goder. Det er faktisk ikke greit at Knut Sand Bakken bruker vold mot en narkoman kvinne for å hindre at han blir frastjålet noen medikamenter. At så mange mennesker kan synes dette er greit, synes jeg er hårreisende og trist.

Hvis borgervern skal tillates, hvor setter man da grensen? Hva om kvinnen hadde blitt påført armbrudd? Kraniebrudd? Hva om hun fikk varige skader? Hva om hun mistet livet? Hvor mener motstanderne av denne boten at man skal trekke grensen for hva slags reaksjon vanlige borgere skal tillate seg mot medmennesker som man i et øyeblikk av sjokkartet forfjamselse mener utfører en vinningsforbrytelse? Hvordan veier man verdien av en pakke tabletter mot en brukket arm? Hva med et 40″ LCD-TV mot en hjernerystelse? Eller en bil mot livet? Ønsker vi amerikanske tilstander hvor folk krever retten til å bevæpne seg for å kunne beskytte sine eiendeler? Hvor folk ender opp med å skyte på innbruddstyver? Ønsker vi å sende signaler til innbruddstyver om at de selv bør bevæpne seg i frykt for at mennesker som Bakken skal gå til fysisk angrep på dem?

Les resten av denne bloggposten »

Diverse Media Personlig Politikk Samfunn og verden

rape.jpgJeg så nettopp på TV2-nyhetene at bare 1 av 10 anmeldte voldtekstsaker ender i tiltale. Dette rapporteres i sammenheng med at Oslo-politiet i dag slapp rapporten «Voldtekt i Oslo 2007» som bl.a. viste en økning i antall anmeldte voldtekter i Oslo i fjor. På TV2.no skriver de:

Av de sakene som ble anmeldt i fjor endte kun en av ti med tiltale ifølge en fersk rapport fra Oslo politidistrikt.

TV2s påstand gir inntrykk av at voldtektsofre vært sjelden oppnår at gjerningsmannen blir tatt. Men dette er en sannhet med store modifikasjoner. La oss se litt på tallene.

Først og fremst blander TV2 kortene når de gjengir statistikken. Det er nemlig voldtektsforsøk som har en oppklaringsprosent på 11,4. Dette fordi et voldtektsforsøk normalt vil etterlate færre spor og mindre opplysninger om gjerningsmannen enn enn fullbyrdet voldtekt. Når det derimot gjelder anmeldte voldtekter, så oppklares faktisk hele 43,8% av sakene. Nesten halvparten av alle anmeldte voldtekter ender altså i en tiltale. Dette er en helt annen virkelighet enn hva TV2 fremstiller.

Av de anmeldte sakene henlegges mer enn 8 av 10 saker, noe som ofte fremstilles som et hån mot ofrene og som et resultat av at voldtektsofre ikke tas tilstrekkelig på alvor. Så langt er bare noe under halvparten av saker fra 2007 henlagt, men dette tallet kan øke med tiden. En gjennomgang av alle voldtekstssakene i 2006 og første halvdel av 2007 viste at svært mange av henleggelsene var korrekte, noe politiadvokat Thomas Utne Pettersen bl.a. skrev om i en kronikk i Dagbladet i desember 2007:

I sum maler kritikken et bilde av en virkelighet der rundt 8 av 10 voldtektsforbrytere går fri – i hovedsak på grunn av politiets dårlige etterforskning. Dette er en skjev, forenklet og unyansert framstilling av et komplisert saksfelt som det etter undertegnedes mening er nødvendig å kommentere.

Det er nok dessverre slik at en del voldtektsforbrytere går fri fordi politiet ikke klarer å framskaffe tilstrekkelig bevis. Dette forklarer ikke alene den høye henleggelsesprosenten. Voldtektssaker fremstilles i media som om alle voldtektsanmeldelser er sanne/riktige og at det eneste som står mellom overgrepet og domfellelse er en god politietterforskning. Dette er langt fra sannheten. Mange anmeldte saker skal henlegges fordi de er uriktige og/eller falske.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Diverse Media Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Nettavisen skriver i dag en artikkel om et «nettverk av pedofile» som er tatt i USA:

En fire måneder lang politiaksjon mot et nettverk av pedofile i Florida, USA, resulterte i 19 anholdelser og beslagleggelse av mer enn 100.000 barnepornografiske bilder og mer enn 500 videoer.

Kilden til artikkelen er The Ledger. Det interessante er at originalartikkelen ikke nevner ordet «pedofil» en eneste gang. Å kalle disse menneskene for pedofile er bare en antagelse, og er uansett irrelevant i saken. Man besitter ikke barneporno selv om man er pedofil, og man er ikke pedofil selv om man besitter barneporno. I denne saken virker det mer relevant å kalle menneskene for sadister ettersom noen av dem tydeligvis hadde en fetish for å se små barn lide. Enkelte av dem var vel til og med bare uheldige nysgjerrige. Men pedofile? Ikke nødvendigvis.

En pedofil føler en kjærlighet og seksuell tiltrekning til barn, og fordi de vet at seksuell handling med et barn kan skade barnet, holder de seg som regel alltid i livslangt sølibat, hvertfall når det gjelder barn. Går man til det skritt å voldta et barn, er man først og fremst voldtekstforbryter, ikke først og fremst pedofil. Media, og kanskje folk flest, har dessverre vanskelig for å se denne viktige nyansen.

I denne saken er det likevel viktig å merke seg at ingen av mennene er mistenkt eller anklaget for å ha forgrepet seg på barn, kun vært i besittelse av bilder og videoer. Jeg ønsker selvsagt ikke å forsvare besittelse av grov, sadistisk barneporno. De av mennene som bevisst samlet på og distribuerte barneporno skal straffes for dette. Det er likevel påfallende hvor fort norske medier bruker det store, stygge P-ordet.

Et annet spørsmål er om det er fornuftig bruk av politiets ressurser å gjennomføre en flere måneder lang hemmelig aksjon for å ta noen tapere som har ulovlige bilder på sin harddisk, men som aldri har produsert slikt materiale eller tafset på småbarn. Jeg har vanskelig for å se nytteverdien i dette. Det blir mest av alt en symbolsk aksjon for å vise samfunnets avsky mot denne type bilder, men bidrar ufattelig lite i beskyttelsen av barna som har blitt utsatt for de dokumenterte overgrepene. Det blir omtrent som å arrestere en gjeng fjortiser som røyker hasj på hjemmefest som et ledd i kampen mot narkotika.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Samfunn og verden Seksualitet

internet_surfer.jpgJeg har skrevet mye om dette temaet tidligere, og for de av dere som har lest en del i bloggen min fra før så burde ikke dette komme som noen stor nyhet. Samtidig må man spørre seg hvorfor norske medier ikke skriver om slike studier som dette? Men media elsker å spille på frykt, og de ytterst få eksempler som finnes på at overgripere har sitt utspring i nettchat tynes derfor alltid til det maksimale, noe som gir leserene et svært forvrengt bilde av virkeligheten.

Det er nå en ting at «folk flest» lever i villfarelse, verre er det at norske politikere vedtar lover som gir politiet mulighet til å fungere som «tankepoliti». Alt basert på en inkorrekt ide om at «internettovergriperen» er et samfunnsproblem som man må bruke store ressurser for å stoppe, ja sogar endre lovverket og sette til side rettsikkerheten til enkeltindividet for å oppnå målet.

Tre store studier har de siste årene vært utført i USA for å undersøke i hvilken grad seksuelle overgrep mot mindreårige skyldes bruk av internett. Resultatene oppsummeres i en del myter som studiene tilbakeviser:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Vitenskap

Norge trenger en skikkelig terroraksjon. Situasjonen i dag er uutholdelig. Andre europeiske land som England og Spania har hatt sine terroraksjoner. I Danmark og Tyskland er terroraksjoner blitt avverget i siste liten. I Norge? Ingenting. Ikke så mye som en forbanna kinaputt har eksplodert i nærheten av statsministeren eller Mette-Marit.

Hva er galt med oss? Er vi kanskje ikke gode nok? Eller enda verre – er vi for gode? Har vi for mye respekt for Islam? Er vi rett og slett ikke i stand til å fucke opp stemningen hardt nok til at en muslimsk fundamentalist får nok og sprenger seg selv rett inn i en evigvarende orgie med toogsøtti jomfruer?

Vi er tross alt en moderne nasjon med mange potensielle mål. Vi har fly, tog, hurtigrute og busser som andre europeiske land. Vi har kraftstasjoner, telekommunikasjonssentraler og datasentre som ved hjelp av en turist med TNT-fetisj i undertøysavdelingen enkelt kan blåse til himmels og på den måten lamme hverdagen for titusenvis eller hundretusenvis av mennesker. Vi har kritiske fiberkabler som kan kuttes med et øksehugg, vannforsyninger som kan forgiftes med et lite glass av den rette kjemiske mikstur og stadige ansamlinger av store folkemasser som kan kverkes på et utall mer eller mindre kreative måter.

Har terroristene ingen fantasi? Er de feige? Er de late? Er norske jenter så lette på tråden at 72 villige jomfruer ikke lenger er spesielt attraktivt?

Så da sitter vi her, ensomme på toppen av jordkloden og må dikte opp fiktive terrorhandlinger i mangel av ekte vare. Vi har tross alt en ny lovparagraf mot terror som må tas i bruk før folk glemmer at den eksisterer. Og hva med alle de nye terror-spesialistene i politiet som jobber og sliter dag ut og dag inn for å prøve å finne noen de kan arrestere? Myndighetene hjelper dem så godt de kan ved å innføre lover som gjør det mulig å mistenke alle nordmenn og dermed også stille noen for retten i ny og ne for syns skyld. Men det er ikke så mye futt i å ta noen for å ha sendt en mistenkelig e-post til søskenbarnet på ferie i Pakistan. Vi trenger noe større. Noe mer fryktinngytende.

Les resten av denne bloggposten »

Humor Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

I Fedrelandsvennen rapporteres en sak hvor en 70 år gammel mann er dømt for besittelse av barneporno. Helt greit, ut fra beskrivelsen av materialet han hadde har han klart brutt norsk lov og skal straffes for det. Men så fortsetter artikkelen med følgende informasjon:

I tillegg fant politiet store mengder voksenporno på datamaskinen.

Og jeg ser nå at artikkelen er blitt oppdatert, for i en tidligere versjon opplyste også journalisten at store deler av denne pornoen var «homoporno».

Hvorfor opplyser politiet og media konsekvent om slik totalt irrelevant tilleggsinformasjon? I nesten hver eneste barnepornosak går politiet ut og forteller om hva slags annen porno den domfelte har hatt, selv om dette er helt lovlig pornografisk materiale og derfor ikke har hatt noe som helst med vedkommendes dom å gjøre. Hvorfor? Skal også politiet gå ut og opplyse om domfeltes formue eller gjeld? Kanskje Ola Nordmann også kan få vite litt om hvilke utenomekteskapelige affærer domfelte har hatt? Eller hans alkoholproblemer? Fortell oss alt om hans seksuelle fetisher og hvilke sexleketøy han oppbevarte i nattbordskuffen!

Nei, dette blir for dumt. Her må både politi og media skjerpe seg og vise litt respekt for mennesker. Man er ikke fritt vilt selv om man har en dom på seg, og eneste grunn til å gå ut med slike private og irrelevante opplysninger må være at vi ønsker å drive offentlig uthenging av domfelte. Jeg trodde vi var kommet lenger?

Media Politikk Samfunn og verden

No AbuseNettstedet noabuse.no presenterer seg på følgende måte:

  • Velkommen til webportalen mot overgrep.
  • Sidene gir en oversikt over hjelpeapparatet mot seksuelle overgrep, familievold og rusmisbruk. Ressurser på nett, omhandler temaene angst, spiseforstyrrelser, selvmord m.m.
  • Hovedoppgaven er å synliggjøre faglige instanser, avisstoff, og temastoff.

På sin temaside om seksuelle overgrep henviser de til denne statistikken fra SSB. Dessverre (eller heldigvis) støtter ikke tallene opp om skremselpropagandaen om «den pedofile internettovergriperen». For hva sier statistikken? Jo, bl.a. følgende:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Flere nettaviser går i dag ut med melding om at det er funnet mer barnepornografi i år enn tidligere. Se bl.a. IT-avisen og VG.

Den engelske organisasjonen Internet Watch Foundation leverte nedslående tall i sin siste rapport. Mellom januar og juni fant gruppa 14313 meldinger om barneporno. Dette er en 25 prosent mer enn på samme tid i fjor. Etterforskere har avdekket opp mot 5000 saker med ulovlig besittelse, som er en økning på nesten 50 prosent.

Internet Watch Foundation uten å ta seg tid til å lese den korte rapporten og se hva som egentlig står der.

Reuters påpeker helt korrekt at den påståtte økningen faktisk ikke må leses som «mer barneporno på internett«, men heller «økt innrapportering av barneporno på internett«. Dette er en vesensforskjell, og allerede her faller egentlig rapporten sammen. Men det er mer å ta tak i. Mye mer.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Media Politikk Seksualitet