Stikkord: <span>politikere</span>

Martin Bull Gudmundsen skriver noen tanker omkring den siste par ukers noe surrealistiske oppførsel fra våre statsledere, hvor den ene etter den andre politiker kjempet om å være mest mulig folkelig og vise mest mulig respekt for folks lavmål.

Han skriver bl.a. følgende gullkorn:

I løpet av debatten om politikeres forhold til alternativ medisin, uttalte Helga Pedersen at hun ble ”provosert av forskere og eksperter som bare skal kritisere saker som dette. De har ingen respekt for opplevelser som vanlige folk har hatt”.

[…]

Jeg er ikke med i Arbeiderpartiet, og kan ikke si noe om hva partiets nestleder la i sine uttalelser: Om hun trekker dette skillet mellom forklaringer og opplevelser, og hva hun i så fall mener man skal la være å stille spørsmål ved, hvis man vil vise respekt for vanlige folk. Jeg har imidlertid en del med vitenskap å gjøre, og kan slå fast at forskning på sammenhengene mellom ting (som medisinsk forskning hører inn under) handler om forklaringer – fordi vi kan gjøre mer med helsa vår om vi forstår den bedre. Og selv om jeg ikke vet nok om hvordan folkehelsa var for 50 eller 100 år siden, sammenlignet med i dag, har jeg et generelt inntrykk av at dette prosjektet har noe for seg.

Hvis det er respektløst å si at én forklaring på sammenhengen mellom behandling og helse er bedre enn en annen, har man dermed et dilemma: Man må sette respekten for det Helga Pedersen kaller vanlige folk, opp mot en innstilling om at de samme folkene har krav på god informasjon før de gjør sine medisinske valg.

Les hele bloggposten hans her.

Alternativ medisin Blogger Politikk Skepsis Vitenskap

Påtroppende samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik, har i dag en fin leder med undertittelen:

Det liberale prinsipp får ingen verdi i praksis, fordi ingen forsvarer det mot moralismen.

Han åpner med følgende eksempel:

Datatilsynets årlige personvernrapport er en sorgmunter demonstrasjon av avmakt. Jeg var på pressekonferansen i fjor, og høydepunktet, hvis det er riktig ord, kom seniorrådgiver Guro Slettemark med. Hun tok utgangspunkt i en reell sak der en 15-åring, altså så vidt over den kriminelle lavalder og under den seksuelle, ble tatt med tolv uheldige bilder på PC-en. Åtte av dem ble definert som barneporno. Det endte med tilståelsesdom. Slettemark tok for seg guttens fremtidsutsikter, særlig med politiattesten han må ha i baklommen resten av livet:

«Han kan sannsynligvis glemme å få jobb i helse- og sosialsektoren. Han får ikke jobb i barnevernet, han får ikke bli støttekontakt, og ikke jobb på asylmottak eller i barnehager, heller ikke som sivilarbeider. Han kan bare glemme å søke om å adoptere barn, og enhver tanke om å være fotballtrener eller noe annet frivillig arbeid for barn kan han også glemme. Muligheten til normal sosialisering er avskåret.»

Oppsiktsvekkende, tenkte jeg, og kikket rundt på mine kolleger. Jeg så ingen åpenbare tegn til høyere puls hos dem. Ikke så rart, egentlig. Føre var-prinsippet er en norsk kjerneverdi.

Han deler bekymringen med direktør i Datatilsynet, Georg Apanes, men dessverre er de fleste politikere helt bevisstløse:

Datatilsynet har mer å tenke på. Stadig større deler av det offentlige rom kameraovervåkes. Telekommunikasjonen er under ustrakt myndighetskontroll. Politiet får hele tiden nye såkalte verktøy i kampen mot terror og annen alvorlig kriminalitet. Å reise med fly er blitt en prøvelse. Det er bare å ramse opp.

«Vi polstrer rettsstaten med midler som er rettsstaten fremmed,» sa Datatilsynets direktør Georg Apenes til Nationen i fjor. Politikerne vedtar og godkjenner, og folk svelger unna. Apenes mener det skyldes at elektoratet er mest opptatt av sine 50 tv-kanaler, og generelt er «rapende og rallende mennesker som klager på de utroligste ting».

Kjernen i innlegget er vel dette:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

1218528263382_63.jpgDet har vært varslet lenge, og nå ser det omsider ut til å komme på plass: Den idiotiske røde chatte-knappen som uskyldige jenter og gutter kan klikke på hvis de ønsker å lage trøbbel for den de chatter med.

Som et ledd i kampen mot overgrep mot barn og unge på internett vil du i løpet av høsten se en rød knapp på flere nettsider og i chatteprogrammer. Den nye polititjenesten vil være døgnbemannet og skal gi nettbrukere muligheten til å rapportere ulovlig aktivitet direkte til politiet. Kripos nye tipsmottak vil være i drift fra 4. september.

Barn og unge som bruker internett skal få muligheten til å rapportere direkte til Kripos ved hjelp av den røde knappen. Det har i lang tid vært et kjent problem at overgripere tar kontakt via chatteprogrammer og nettsider.

Jaha? Er dette et kjent problem? Så vidt jeg har klart å researche meg frem til i løpet av de siste par år er det overhodet ingenting som tyder på at dette er et problem annet enn i hodet på uvitende foreldre og politikere som prøver å score billige politiske poeng.

Atle Roll-Mathiesen, som leder Kripos’ taktiske etterforskning, sier til NRK:

[Jeg] tror likevel ikke det nye systemet vil klare å stoppe overgripere fra å oppsøke kontakt med mindreårige på nett.

– Dette er et stort problem. Tips-systemet vil hjelpe, men det vil ikke løse alt.

Kan Kripos dokumentere at dette virkelig er et stort problem? Hvor mange overgrep med utgangspunkt i chat har de registrert de siste årene?

Enhver fysisk kontakt mellom to chattepartnerne forutsetter at begge parter er frivillig deltakere i chatten og frivillig ønsker å treffes. Er man frivillig deltaker i en chat vil man naturlig nok ikke klikke på den røde knappen, fordi man ikke ser på chatten som problematisk i utgangspunktet. Ergo vil et eventuelt seksuelt overgrep uansett kun skje med barn som uansett ikke vil trykke på den røde knappen. De som trykker på den røde knappen vil være de som ikke ønsker en «seksuelt ladet» chat eller treff, og dermed ikke ville bli utsatt for et seksuelt overgrep uansett.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Redaktør Benjamin Radford i CSI (Comittee for Skeptical Inquiry) sitt magasin, Skeptical Inquirer, skrev for en tid tilbake en fin artikkel om hysteriet omkring «Internettovergriperen». De som har fulgt med i bloggen min vet at jeg også har skrevet en del om det samme hysteriet, og jeg vil anbefale alle å lese hva Radford har å si om dette.

Han peker på mange av de samme faktorene som jeg selv har gjort, i tillegg til noen nye. Her er en sterkt forkortet og forenklet oppsummering/oversettelse av artikkelen, men les for all del originalartikkelen:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dette er overskriften på en artikkel i VG omkring det nye lovforslaget som skal «sikre barn mot nettovergrep og «grooming»«:

Et tillegg til straffeloven skal sørge for at overgripere som tar kontakt med barna og møter dem med overgrep som hensikt, skal kunne straffes. Det skal gi barna en sikrere hverdag på nett.

I artikkelen skrives følgende:

69.000 barn har møtt en person fra nettprat i virkeligheten, 6000 av barna meldte at det var ubehageligheter under møtet, viser tall fra organisasjonen SAFT.

Hva tenkte du da du leste dette? Jeg vil tro at du, som meg, umiddelbart så for deg unge jenter som møter voksne menn, og at en del av disse blir seksuelt misbrukt. Uff da, skremmende høyt tall, er vel gjerne første respons. Men la oss se på dette tallet. Et lite Google-søk gir meg fort nettsidene til SAFT, og her nyanseres tallene betraktelig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet