Stikkord: <span>pornografi</span>

Anna Arrowsmith promo photo smallAnna Arrowsmith er en britisk filmskaper og politiker som under navnet Anna Span lager pornografiske filmer. Filmene er rettet mot kvinner og legger stor vekt på historie og kameravinkler som viser scenene fra kvinnens synspunkt.

Du kan følge henne på Twitter: @annaarrowsmith.

Anna Arrowsmith er en av de forfriskende kvinner med et, etter mitt syn, sunt og fornuftig syn på pornografi, seksualitet og feminisme, og i dette intervjuet får du et innblikk i noen av hennes tanker:

Jeg vil også anbefale at du ser gjennom denne debatten om pornografi: «This House believes pornography does a good public service«. Her får du også høre Anna Arrowsmith (aka Anna Span) debattere, såvel som to andre pro-porno- og tre antipornoaktivister. (Klikk på bildet nedenfor for å komme til websiden hvor du kan se videoen og lese mer om de seks debattantene.)

Skjermbilde 2011 08 20 kl 10 49 48

Jessi Fischer, en av pro-porno-debattantene, kan du også følge på Twitter her: @thesexademic, så vel som lese henne blogg på thesexademic.com.

En av antipornoaktivistene er den tidligere pornoskuespillerinnen og eks-prostituerte Shelley Lubben. Hun ble senere kristen og aktiv i kampen mot pornobransjen. Hun er definitivt den minst troverdige i debatten og fremstår som ganske skrullete og ekkel. Selv om hun prøver å bruke sitt nye liv som «frelst» for alt det er verdt, er det dokumentert at hun er en løgner og kjeltring. Se gjerne denne dokumentaren hvor hennes påstander plukkes fra hverandre. Her er dokumentaren i to deler:

The Devil And Shelley Lubben – episode 1 from Michael Whiteacre on Vimeo.

The Devil And Shelley Lubben – episode 2 from Michael Whiteacre on Vimeo.

Politikk Samfunn og verden Seksualitet

the_fifth_element___milla_jovovich.jpgVia Twitter ble jeg i dag oppmerksom på en artikkel jeg vil anbefale alle å lese fra bloggen PRO-PORN ACTIVISM:

Child Porn Menace as Propaganda Tool

Innledningen oppsummerer temaet bra:

A favorite trick of the censors in this country is to blur the lines between protected speech, in the form of adult erotica on the one hand, with patently illegal material, in the form of child pornography on the other, by mixing the two at every opportunity.

Artikkelen er skrevet av Lawrence Walters, en jurist med ytringsfrihet, sensur og andre «First Amendment»-temaer som sin spesialitet.

Jeg bet meg spesielt merke i følgende par avsnitt (min utheving):

Nonetheless, despite such a presumption, just about anybody involved in the commercial production or distribution of adult material can be prosecuted for obscenity. That is one of the (many) reasons the obscenity laws are unfair, unconstitutional and inhumane in modern society. There is no fair warning as to what material might result in serious felony charges, with implications and innuendo of child pornography to boot. Denitto’s felony obscenity case remains pending, and no proof of child pornography ever came to light.

Law enforcement and prosecutors know that as soon as the specter of child pornography is raised, the defendant loses public sympathy, support of friends, and jury appeal. So they try to throw it in any time they can.

Problemet slik det er fremstilt her er nok mer utbredt i USA enn i Europa og Norge. Men vi har et parallellt problem når det kommer til barneporno, fordi heller ikke her vet vi nøyaktig hva som kan karakteriseres som barneporno før en dommer har gjort opp sin mening. Problemet ligger i lovtekstens definisjon av «barn», hvor de skriver (min utheving):

Med barn menes i denne paragrafen personer som er eller fremstår som under 18 år.

Det betyr at en vanlig pornosurfende norsk mann aldri helt kan vite om det materialet han ser på er ulovlig eller ikke. Det kommer helt an på øyet som ser og hvilken hensikt man ønsker å tillegge den siktede. Dette er, som Walters skriver ovenfor, urettferdig og inhumant. Og mens man venter på dommerens kjennelse, mister man jobb, venner, familie og i praksis sitt liv.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Blogger IT/Internett Personlig Politikk Seksualitet

De innvandringsfiendtlige går rundt og er kronisk redde for den grusomme fremtiden de ser for seg, med muslimsk flertall i Norge og tilhørende økt kriminalitet og djevelskap.

Vel, for det første er det ingen sammenheng mellom kriminalitet og islam, noe jeg har blogget om tidligere. Hadde det vært en sammenheng, ville vi sett en eksplosjon av kriminalitet og vold i Norge i takt med den økende innvandringen fra muslimske land. Det gjør vi ikke.

Disse redde menneskene ynder å trekke frem Oslo-politiets tall som viste at samtlige overfallsvoldtekter de siste 3 år var begått av ikke-vestlige innvandrere, da i hovedsak somaliere. Og dette er sant. Tallene lyver ikke. Det gjør heller ikke dette tallet:

0,00015%

Hva er det for et tall? Jo, det tallet forteller oss hvor stor andel av muslimer i Norge som begår overfallsvoldtekter hvert år. 0,15 promille. 15 av 100.000. For høyt? Absolutt. Men ikke et tall som man kan bruke for å konkludere med at islam gjør folk til voldtektsforbrytere.

Men å si at det er muslimer som begår overfallsvoldtekter, er å plukke ut én felles faktor blant mange. En mer interessant felles faktor for disse overgriperne er nok at de i stor grad kommer fra Somalia. Et land som nylig ble vurdert til å være verdens verste land. Et land så preget av konflikter, krig, klantenkning og ekstrem fattigdom at gutter derfra ikke har andre relle valg enn å bli pirater, flyktninger eller leve i fattigdom.

At mennesker med en slik bakgrunn ikke umiddelbart finner sin plass i et norsk samfunn som befinner seg helt i motsatt ende av skalaen, nemlig verdens beste land å bo i, med fred, likestilling og rikdom, er ikke overraskende. Det betyr dessverre samtidig at vi ikke klarer å ta godt nok i mot disse unge menn slik at de ikke begår denne type kriminalitet. Det fritar dem selvsagt ikke for skyld, og de må ta sin straff, men vi har ennå en lang vei å gå når det kommer til vellykket integrering…

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

En ny undersøkelse utført som et ledd i Medietilsynets Trygg Bruk-prosjekt viser at mange unge gutter ser på nettporno.

Bombe.

Organisasjonen Barnevakten er som vanlig svært redde på barnas vegne:

– I det siste har vi hørt om barn helt nede i 11-årsalderen som via nettet får tilbud om å selge sex mot betaling. Det er også en helt ny type barneporno der unge selv lager sexfilmer og bilder i bytte mot penger, sier rådgiver Tønnesen.

Men dette er vel en avsporing og har ingenting med selve undersøkelsen å gjøre? Barnevakten har en agenda hvor de hele tiden fremstille Internett som farlig for barn, og tolker konsevent forskningsresultater i den retning uansett hva resultatene egentlig viser.

La oss heller høre på forskeren bak studien, Elisabeth Staksrud (Universitetet i Oslo):

Forskeren legger vekt på at hvordan barna håndterer det de ser er viktigere enn hva de ser.

– Veldig mange utsettes for ting vi voksne ikke liker. Det er ikke til å unngå så lenge de er på nettet. En viss grad av ubehagelige opplevelser bør vi akseptere. Det handler om å utvikle motstandskraft og evne til å håndtere risiko. Barn er i stor grad overlatt til seg selv når de surfer på nettet, sier Staksrud til Dagbladet.

Nettopp. Dette er uhyre viktig å få frem. Internett er og blir en del av barns mediehverdag. Det viktige er ikke å fokusere på hvordan man skal beskytte barn fra å se det voksne kan se på som «skadelig» innhold. Det viktige er å undersøke hvordan barn faktisk reagerer på slikt innhold, ikke hvordan forskremte, overbeskyttende voksne, tror de reagerer. Vi må tilpasse virkemidlene til realitetene.

I referatet fra undersøkelsen sies følgende (mine uthevinger):

Research on the risks associated with children’s use of the internet often aims to inform policies of risk prevention. Yet paralleling the effort to map the nature and extent of online risk is a growing unease that the goal of risk prevention tends to support an over-protective, risk-averse culture that restricts the freedom of online exploration that society encourages for children in other spheres. It is central to adolescence that teenagers learn to anticipate and cope with risk – in short, to become resilient.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

UntitledX6_1205940739_1205940753.jpgDagbladet skriver om mer trøbbel for Girls Gone Wild-gründeren Joe Francis, ettersom videoene av Spitzer-jenta Ashley Alexandra Dupre ble tatt da hun bare var 17 år gammel:

Ifølge Dupres advokat var jenta nemlig bare 17 år da opptakene ble gjort. I mange stater i USA er det straffbart å vise fram pornografiske bilder eller video av mennesker under 18 år – selv om den seksuelle lavalder er lavere.

Journalisten får det til å høres ut som om dette er noe spesielt for enkelte konservative stater i USA, men dette er jo nøyaktig det samme lovverket som de fleste Europeiske land, deriblant Norge, praktiserer. Joe Francis kunne helt lovlig hatt sex med Dupre da hun var 17, men å vise toppløsvideo av henne er juridisk sett identisk med barneporno.

Tullete, men sant.

Arkiv Media Politikk Seksualitet

En amerikansk føderal dommer har konkludert med at COPA (Child Online Protection Act) er for «bred» og dermed sensurerer mer enn nødvendig og er til hinder for ytringsfriheten.

COPA ble vedtatt i 1998 og hadde til hensikt å regulere og dermed beskytte barn mot seksuelt eksplisitt materiale på Internett. Det er flere problemer med dette. For det første finnes det lite vitenskapelig grunnlag for å hevde at barn faktisk tar skade av å «utsettes for» materiale av seksuell karakter, bl.a. pornografi. I tillegg har COPA mange bieffekter, eksempelvis at barn og ungdom ikke får tilgang til viktig informasjon om kjønnssykdommer, seksualitet, pubertet og annet som barn og unge har svært mye nytte av å kunne finne ut av på egen hånd via web. Dette er med på å frarøve barn og unge viktige rettigheter og muligheter som de har krav på.

Diane Duke, direktør i Free Speech Coalition, uttalte: «We shouldn’t let fear guide us into places where we give up our civil liberties in the name of protecting children.«

Så sant, så sant…

Arkiv IT/Internett Politikk Samfunn og verden Seksualitet

No AbuseNettstedet noabuse.no presenterer seg på følgende måte:

  • Velkommen til webportalen mot overgrep.
  • Sidene gir en oversikt over hjelpeapparatet mot seksuelle overgrep, familievold og rusmisbruk. Ressurser på nett, omhandler temaene angst, spiseforstyrrelser, selvmord m.m.
  • Hovedoppgaven er å synliggjøre faglige instanser, avisstoff, og temastoff.

På sin temaside om seksuelle overgrep henviser de til denne statistikken fra SSB. Dessverre (eller heldigvis) støtter ikke tallene opp om skremselpropagandaen om «den pedofile internettovergriperen». For hva sier statistikken? Jo, bl.a. følgende:

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet