For et års tid siden skrev jeg en bloggpost om «Problemet med positiv tenkning«, og jeg har ikke blitt mindre skeptisk til denne holdningen siden den gang. Jeg vil si man kan dele denne filosofien i to hovedretninger:
1) De som mener at om man smiler til verden så smiler verden tilbake, dvs at en positiv innstilling gjør folk rundt deg mer positivt innstilt til deg og at det igjen vil ha en positiv innvikning på din hverdag. Dette kan praktiseres i ulike grader, fra en sunn positiv livsanskuelse og oppførsel, til en mer ekstrem holdning hvor man ender opp med å ikke tørre å møte problemer fordi disse assosieres med negative tanker, noe man vil unngå for enhver pris.
2) De som mener at man kan forme universet med tankene.
Punkt 2 er den retning som bl.a. boka The Secret forkynner. Jeg skal ikke gå videre inn på absurditeten av denne tro, men heller bare gi en liten anekdote relatert til punkt 1. En anekdote som synliggjør kjernen i problemet med Positiv Tenkning-bevegelsen.
Den siste tiden har jeg møtt mange nye mennesker, både på nettet og IRL, og en ting som har slått meg er hvor mange som er besatt av ideen om at positiv tenkning skal endre livet deres totalt.
8 kommentarer