Stikkord: PPS

Skjermbilde 2015 06 25 15 32 18

Det er lenge siden jeg har kjørt en skikkelig bloggdask av norsk presse, men i dag var det et par journalister i VG som kom på døra mi og ba så fint om å bli dasket litt i bloggen min. Og hvem er vel jeg til å nekte dem det?

Søknaden deres ble levert gjennom artikkelen «HPV-vaksinerte norske jenter undersøkes for ny sykdom», publisert på VG.no i dag, 25. juni. Journalistene bak artikkelen er Kari Aarstad Aase og Jorunn Stølan, og de må omgående stille seg i Pressens Paranormale Skammekrok.

La meg gjøre dette klart allerede med en gang: Dette er noe av det største makkverket jeg har lest om vaksiner i norsk presse på lenge. Ikke bare er det spekket med faktafeil og slurvete formidling av saken, men artikkelen er også direkte farlig for folkehelsa.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Hvis en slik nyhetsartikkel skremmer fem hundre foreldre fra å vaksinere sine døtre, vil en av disse statistisk sett dø av livmorhalskreft. Det er ren matematikk.

* Les også: HPV-vaksinen: Svar til Charlotte Haug og alle usikre foreldre

Denne type desinformasjon kan koste liv. Journalister som formidler helsenyheter så uvørent som dette, har blod på hendene. Så alvorlig er det faktisk.

Dette blir forresten en lang bloggpost, men det er fordi:

Bpgpidiigaafji1 large  1

HPV-vaksinen og POTS

Så la meg forklare hvorfor jeg reagerer så hardt på denne artikkelen.

Artikkelens hovedtema er en del oppstyr rundt sykdommen POTS (postural orthostatic tachycardia syndrome) og HPV-vaksinen Gardasil den siste tiden. Det hele startet kanskje med den kanadiske avisen The Toronto Star som i februar dro til med artikkelen «A wonder drug’s dark side».

Hvis du klikker på lenken vil du komme til en side som ikke finnes. Årsaken til det er at avisen ble så filleristet av fagpersoner på feltet at de rett og slett måtte gjøre noe så sjeldent i pressesammenheng som å trekke tilbake og fjerne hele artikkelen. (Les redaktørens kommentar til dette her.)

Les resten av denne bloggposten »

Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 05 29 21 22 51

I kveld kunne flere nettaviser melde at den selverklærte klarsynte Michael Winger hadde funnet liket av den savnede Frank André Gundersen som forsvant i begynnelsen av mai. Kl 21 slo til og med TV2 Nyheter på stortromma med likfunnet gjort av den «klarsynte» som sin hovedsak.

Winger hevder selv at han «så» hvor liket måtte ligge, og til TV2 beskriver han dette som «en skråning med steiner», og nedenfor er det «en bekk som renner». Til Dagbladet sier han at han så liket «ved enden av en grusvei i en skråning».

Han tok med seg hundefører Erlend Laupsa på tur i skogen i det området hvor man regnet med at Gundersen sannsynligvis befant seg, og litt før kl 22 i går kveld fant de liket.

– I går kveld fikk jeg klare signaler om hvor det kunne være, og en gang etter klokka 19.30 dro jeg ut sammen med en kamerat. Da fant vi grusveien og 400-500 meter inn i skogen lå det en død person ved en bekk, sier Winger til Dagbladet.

Til VG forklarte han seg slik:

– Først ba jeg om å få se et bilde av den savnede. Det ga meg en opplevelse omtrent som egne minner og følelser fra fortiden. Jeg så at han var død og dannet meg et bilde av hvor han befant seg.

– I går kveld reiste jeg ut sammen med en venn som heter Erlend. Jeg sa at jeg kom til å være fryktelig asosial, jeg satte musikk på ørene mine og lukket øynene. Jeg bad om å få utdelt penn og papir. Etter hvert fikk jeg en smerte i kroppen. Jeg ringet inn et område. Kjente meg på en måte igjen ut fra hva jeg hadde sett tidligere. Vi kjørte bilen innerst i en blindvei, vi så steiner i en skråning. Etter at vi hadde kjørt bilen litt frem og tilbake, så vi en bekk. Så gikk vi rett på den døde. Han lå der helt utildekket. Vi ville selvsagt ringe politiet. Men da hadde vi i forfjamselsen lagt igjen mobiltelefonene våre i bilen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis

Skjermbilde 2013 08 29 kl 09 40 32

Det er travle dager på jobb, så det er begrenset med tid til blogging (selv om jeg har en hel rekke påbegynte bloggposter som kommer ut etterhvert). I dag rekker jeg derfor bare en liten bloggdask.

Bloggdasken i dag går til journalist i Moss Avis og er ærlig talt en av de verste sakene jeg har sett på lang tid. Atter en gang handler det om en forvirret kvinne som tror hun kan snakke med dyr. Ikke bare er hun så ekstremt lite selvkritisk at hun tror enhver kreativ tanke som strømmer inn i hodet hennes faktisk er et dyr som snakker til henne, men hun skammer seg ikke over å fortelle verden at hun har en evne til selvrefleksjon på nivå med en treåring. Det er til å grine av.

Men la oss heller le. Og daske. Fordi dette er så ille, så ille. Og vet du hva som gjør det ekstra ille? At journalist Trine Urstad gjengir dette som et faktum. Her stilles ingen kritiske spørsmål. Ingen del av teksten formuleres slik at vi forstår det er en subjektiv opplevelse og oppfatning som gjengis. Nei, her slås det fast at «Kathrine snakker med dyr». Uten hermetegn.

Saken har en video hvor vi får følge et samboerpar som får «dyretolk» Kathrine Bakke til å «snakke» med deres hund Zara. Det foregår slik at hunden løper rundt på gulvet, mens Kathrine skriver sine inntrykk og følelser ned på et ark. Deretter leser hun dette opp for samboerparet, som synes det er utrolig søtt å høre at Zara er så fornøyd med dem – og at Joakim er litt rar. Med andre ord, klassiske Barnum-påstander kombinert med cold reading. Det er kanskje til og med å ta for hardt i, fordi det vi får høre Kathrine lese opp i videosnutten er ting som ikke en gang krever det minste hjernearbeid eller talent for å lire av seg. Det er kanskje derfor Kathrine har valgt dette som sitt levebrød.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis

Skjermbilde 2013 08 03 kl 13 20 50

Aldri fred å få. Selv ikke på bursdagen min (i går) kan jeg unnlate å dele ut litt bloggdask, og det til min egen samarbeidspartner, Side2/Nettavisen. Denne gangen er det journalist Ida B. Klokk som må stilles i Pressens paranormale skammekrok (PPS).

Fiktive diagnoser er big business. Å dikte opp falske diagnoser for deretter å tilby en falsk kur, er en genial forretningsmodell. Det er spesielt effektivt når det rettes mot småbarnsforeldre, fordi ingen er mer sårbare enn nettopp disse. Vi ønsker alle det beste for våre barn, og hvis man klarer å så et frø av frykt om at noe negativt kan skje barnet hvis man ikke ordner opp i det snarest, så har man gjort et salg. Klarer man å kombinere dette fryktfrøet med ideen om at det hvertfall ikke skader å prøve, så har man en gullgruve for hånden.

Dette har enkelte kiropraktorer, naprapater, osteopater, fysioterapeuter og manuellterapeuter klart. De har falt for ideen om en oppkonstruert lidelse som kalles KISS. I følge de som promoterer dette, vil ubehandlet KISS kunne føre til KIDD. KISS står for «Kopfgelenk-induzierte Symmetrie Störung» (eller «Kinetic Imbalance due to Suboccipital Strain»), en påstått blokkering i øvre nakkeledd som oppstår under fødselen og som kan gi ulike former for utviklingsproblemer. Disse utviklingsproblemene kalles KIDD, som står for «KISS-indusert dysgnosi og dyspraksi».

Klokk har skrevet en sak om moren Ann-Hege Skårnes som i april 2013 fikk en liten gutt. Gutten ble født med «nesa først», og i følge moren gråt han kontinuerlig de første ukene av livet sitt. Legene på sykehuset brydde seg ikke om at gutten ble født på en litt uvanlig måte, men moren selv var veldig bekymret.

Da familien kom hjem fra sykehuset skjønte de fort at det var noe som ikke stemte.

– Han ville verken ligge på rygg eller mage. Han bare gråt hver kveld. Han ville ikke ammes, hadde knyttede never hele tiden og hatet å sitte i bilsete. Men om han fikk ligge med hodet langt bakover i setet, gikk det greit.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 07 28 kl 09 35 05

Det er på tide å dele ut litt bloggdask igjen. I dag må den deles ut dobbelt opp, fordi to journalister har skrevet håpløst ukritiske saker om noe som er stikk i strid med den beste vitenskap på området. Journalist Ingvill Bryn Rambøl har skrevet for Mamma, og Trude Brænne Larssen har skrevet for Gjengangeren. Disse to journalistene må jeg dessverre kaste inn i «Pressens paranormale skammekrok» (PPS) fordi de ukritisk opptrer som mikrofonstativ for potensielt farlige og udokumenterte påstander.

Grunnen til at bloggdaskene deles ut samtidig, er at begge journalistene har skrevet om samme sak og samme person, den selverklærte «el-overfølsomme» Lene Hannisdal Haug. Lene er et offer for et alvorlig tilfelle av noceboeffekt. Hun har gjennom en serie feilslutninger kommet frem til at hennes helseplager skyldes trådløse nettverk og mobilstråling, og i en selvforsterkende negativ forventningseffekt har hun nå blitt så redd mikrobølgestråling at hun blir syk bare av å tro hun blir utsatt for det.

El-overfølsomhet

El-overfølsomhet er en fiktiv diagnose. Det er utført flere titalls blindstudier som viser med all tydelighet at såkalte el-overfølsomme ikke klarer å oppdage slik stråling når de er blindet for om de er utsatt for det eller ikke.

Innvendingen fra de som tror de er el-overfølsomme, er at disse studiene har mangler fordi ulike personer reagerer på ulik stråling, og forskerne kan ikke nok om fenomenet til å gjøre testene realistiske nok. Dette argumentet er et viktig motargument, men holder i dette tilfellet ikke vann. I studiene har man nemlig som regel også testet forsøkspersonene ublindet. Det vil si at de innledningsvis ble fortalt at apparatet som strålte var slått på, noe det også var, og forsøkspersonene rapporterte da ubehag. De opplevde en klar sammenheng mellom stråling fra apparatet og ulike symptomer. Når de visste at de ble utsatt for stråling, ble de altså dårlige.

Straks forsøket ble startet og de ikke lenger fikk vite om det strålende apparatet var slått på eller av på gitte tidspunkter, så klarte de bare å identifisere om apparatet var på like ofte som man ville forvente gjennom ren gjetning. Dette peker sterkt i retning av at vi snakker om en såkalt noceboeffekt. Når de tror de utsettes for stråling, får de vondt i hodet og andre symptomer, uavhengig av om de faktisk utsettes for stråling eller ikke.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Samfunn og verden Skepsis Vitenskap