Stikkord: prostitusjon

kissbooth.jpgProstituerte utfører seksuelle tjenester mot betaling. Ulike prosituerte har ulike grenser. Mens noen aksepterer analsex, sier andre nei til dette. Mens noen tar på seg rollen som underdanig, skolepike, eller datter, så sier andre nei til denne type rollespill. Noen krever kondom for alt, noen gir en blowjob uten kondom, mens noen desperate få tilbyr sex helt uten beskyttelse.

Grensene er forskjellige. Men ting har de aller fleste prostituerte til felles: De nekter å kysse sin klient. Et kyss anses som for intimt til at man ønsker å dele det med den tilfeldige mannen som betaler for sex.

Knull meg gjerne i rompa. Men kysser du meg, krysser du en grense for intimitet.

Forbudet mot prostitusjon er visstnok til for å verne kvinnen. Forbudet sier at dette yrket er så nedverdigende for kvinnen at det ikke skal være lov. Det er et overgrep mot kvinnen å la henne selge sin kropp. Å ta betalt for å selge sex, er en handling samfunnet derfor ikke lenger kan godta

Likevel er det fullt lovlig å ta betalt for kyssing.

Mange prostituerte synes ikke at det å selge sex er nedverdigende eller for intimt til å kunne utføre med stoltheten i behold. Men å kysse en kunde, vil ødelegge noe i dem. Det er å tråkke over en grense. Det ville de ikke klare uansett hvor mye de fikk betalt.

Likevel er det fullt lovlig å ta betalt for kyssing.

Det forstår jeg ikke.

Arkiv Diverse Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Dette gjør meg glad.

Most parents don’t want to know about their children’s sex lives – but one mother is doing all she can to help her Down’s Syndrome son lose his virginity.

Lucy Baxter is even considering paying for adopted son Otto to go to a prostitute and has signed the 21-year-old up to dating agencies.

‘I would have no problem if he went to a brothel in Amsterdam,’ she said.

Arkiv Media Samfunn og verden Seksualitet

Påtroppende samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik, har i dag en fin leder med undertittelen:

Det liberale prinsipp får ingen verdi i praksis, fordi ingen forsvarer det mot moralismen.

Han åpner med følgende eksempel:

Datatilsynets årlige personvernrapport er en sorgmunter demonstrasjon av avmakt. Jeg var på pressekonferansen i fjor, og høydepunktet, hvis det er riktig ord, kom seniorrådgiver Guro Slettemark med. Hun tok utgangspunkt i en reell sak der en 15-åring, altså så vidt over den kriminelle lavalder og under den seksuelle, ble tatt med tolv uheldige bilder på PC-en. Åtte av dem ble definert som barneporno. Det endte med tilståelsesdom. Slettemark tok for seg guttens fremtidsutsikter, særlig med politiattesten han må ha i baklommen resten av livet:

«Han kan sannsynligvis glemme å få jobb i helse- og sosialsektoren. Han får ikke jobb i barnevernet, han får ikke bli støttekontakt, og ikke jobb på asylmottak eller i barnehager, heller ikke som sivilarbeider. Han kan bare glemme å søke om å adoptere barn, og enhver tanke om å være fotballtrener eller noe annet frivillig arbeid for barn kan han også glemme. Muligheten til normal sosialisering er avskåret.»

Oppsiktsvekkende, tenkte jeg, og kikket rundt på mine kolleger. Jeg så ingen åpenbare tegn til høyere puls hos dem. Ikke så rart, egentlig. Føre var-prinsippet er en norsk kjerneverdi.

Han deler bekymringen med direktør i Datatilsynet, Georg Apanes, men dessverre er de fleste politikere helt bevisstløse:

Datatilsynet har mer å tenke på. Stadig større deler av det offentlige rom kameraovervåkes. Telekommunikasjonen er under ustrakt myndighetskontroll. Politiet får hele tiden nye såkalte verktøy i kampen mot terror og annen alvorlig kriminalitet. Å reise med fly er blitt en prøvelse. Det er bare å ramse opp.

«Vi polstrer rettsstaten med midler som er rettsstaten fremmed,» sa Datatilsynets direktør Georg Apenes til Nationen i fjor. Politikerne vedtar og godkjenner, og folk svelger unna. Apenes mener det skyldes at elektoratet er mest opptatt av sine 50 tv-kanaler, og generelt er «rapende og rallende mennesker som klager på de utroligste ting».

Kjernen i innlegget er vel dette:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Bloggeren Virrvarr har i dag skrevet noen tanker omkring det nye forbudet mot prostitusjon og argumentet til bl.a. Mads Larsen om at et slikt forbud fratar mange menn retten til sex.

Virrvarrs sier at dette er et argument hun ikke vil ta alvorlig. Basta. Ferdig med den saken. Hun kaller det et søppelargument og oppsummerer sin standpunkt slik:

Du har ikke rett på sex med andre enn deg selv.

Onani er grunnmuren i sexlivet vårt, og sex med andre er en bonus. Ingen har rett på sex med noen andre. Det er ikke «synd» på noen som ikke «får dele sin seksualitet med andre kvinner». Parsex er ingen menneskerettighet, og vi kan onanere, alle som en.

Det overrasker meg at det er mulig å ha et så simpelt syn på sex. Tror Virrvarr virkelig at de fleste «horekunder» kun er ute etter en orgasme? Hele prostitusjonsmarkedet dreier seg mest av alt om fysisk nærhet og intimitet. Det er dette menn søker. Joda, en liten andel har nok behov for å leve ut sider av seg selv som de ikke tør/kan sammen med sin kone, men det er det menneskelige behovet for intimitet som driver denne businessen.

Det får man ikke dekket av en sjømannsbrud, dildo eller ved å onanere uten hjelpemidler. Virrvarr overforenkler problemstillingen og sparker de som ligger nede. Hun har en partner. Hun har et aktivt sexliv. Da er det lett å si til andre at du skal aldri få kjenne følelsen av å bli holdt rundt, av å ligge naken inntil et annet menneske, av å kjenne en kvinnes hender rundt pikken. Du kan jo ta deg en ronk – er ikke det godt nok?

Nei Virrvarr. Det er ikke det. Fordi dette dreier seg om så uendelig mye mer enn hva en ronk kan gi en mann. Du som har skrevet en bok om sex burde vite det.

Enda verre blir det når hun klarer å skrive følgende ekstremtabloide vinkling av problemstillingen:

Sexsalg er sjelden et frivillig valg, og å si at mannlig seksualitet behøver traffickingofre for å ikke bli seksuelt frustrert er morbid.

Les resten av denne bloggposten »

Blogger Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Det er 16. mai. Jeg står utenfor hotellet mitt i Oslo. Kjeder meg. På andre siden av gaten dunker teknomusikken fra et utested i foten av «Hotell Cæsar». Jeg rusler bortover mot Karl Johan. Må se hva folk i hovedstaden bedriver kvelden før Dagen.

Utenfor Herr Nilsen står en lang limousin. Malplassert, tenker jeg. Passer ikke med en limo utenfor en jazzbule. Tipper det er noen pappagutter som leker storkarer i russetiden. På Harrys ser folk på storskjerm og jubler over et eller annet. Sikkert noe fotballdrit. Jeg ankommer norges hovedgate og tusler nedover. To dårlige entertainere synger og spiller kassegitar i Saras telt. Det er surt og jævlig, men publikum elsker dem. Tåper. Utestedene yrer av liv og politiet sitter i sine varme biler og passer på. Godt innpakkede kvinner med skaut går rundt med roser som de prøver å selge. Sydlandske menn prøver å prakke på meg blinkende duppeditter. Nei takk. Jeg trenger ikke en slik nå. Eller noensinne.

Det er kaldt. Jeg passerer Stortinget. Har intet mål eller mening. Går bare for å gå. For å se. Sanse. Mennesker overalt. Fulle. Støyende. Glade. Alle sammen. Nesten. Jeg blir svimmel. Stopper opp. Alt går plutselig saktere. De glade menneskene blir gjennomsiktige. Fader bort. Ubetydelige. Ugress. Jeg ser bare sorg. Lar blikket feie nedover gaten. Der er en. Og der. Sorte roser vokser opp av asfalten. Der står to sammen. Mørke. Nydelige. Triste. Farlige. Alt rundt meg kollapser ned i jorden. Bygningene forsvinner. Himmelen åpner seg. Alt blir hvitt. Lyset blender meg.

Jeg er på savannen. Alene. Det er varmt, tørt, flatt og åpent. Ingen gjemmesteder. Bare noen sporadiske paraplytrær i det fjerne. Jeg bøyer halsen og river av noen blader fra en tornete busk. Hever hodet fort og skuer utover landskapet mens jeg tygger bladene sakte. Solen freser mot meg. Det er stille. Bare lyden av vinden som leker i de tørre buskbladene kiler i ørene mine. Jeg går videre. Stiger over en smal kolonne med soldatmaur. Plutselig ser jeg en bevegelse i hvitøyet. Bak meg og litt til siden. Jeg vrir litt på hodet og ser solen glinse i noen gulhvite, syskarpe tennene. En løvinne kryper sammen og sparker fra med bakbena. Hvor kom hun fra? Hun lander noen meter fra meg. Jeg setter opp farten. Ser etter en utvei men skjønner at jeg ikke kan slippe unna. Hun er like ved meg. Jeg skifter retning i håp om å riste henne av, men for sent. Løvinnen gjør et nytt sprang og jeg kjenner et kraftig dunk i siden.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Samfunn og verden Seksualitet

Et klassisk etisk dilemma. Er dette riktig eller galt?

I am a single father of a twenty one year old son named Mustafa who suffers from severe cerebral palsy. I have since the birth of Mustafa been intricately involved in his care and upbringing. Although Mustafa is seriously debilitated by his condition and faces enormous challenges in his life I have through a daily ritual of dedication, love, care and with abundance of patience been able to provide an environment of happiness and comfort, equal to that of any normal child.

[…]

My closeness to my son as well as my philosophy of life (secular humanism) and together with a reasonable understanding of what constitutes a healthy human being has allowed me to provide not only the wellbeing of my son physically and emotionally but sexually as well. I came to realise a few years ago that my son underwent the stage of puberty like all normal children and had sexual desires similar to all normal boys of his age. It came naturally in the development and care of my son to MASTURBATE him in order to relieve his sexual desires.

Masturbation is well documented as medically proven for the well being, physically and emotionally of every human being. It is a natural development for all human beings to indulge in from the onset of puberty. Masturbation gives great pleasure and relieves sexual tension. After masturbating him my son would express his pleasure and relief as all normal teenagers do. I doubt that any human being does not engage in masturbation at some stage in his or her life but if any person takes a conscientious decision not to masturbate it indicates a psychological problem on the part of the person and not with the act of masturbation.

Personlig har jeg vanskelig for å se noe galt i dette. Det hadde vel likevel vært bedre for sønnen om en kvinne (eller annen mann om han var homofil) ville gjøre jobben, slik man har foreslått (og praktisert?) enkelte steder ovenfor handicappede mennesker og pensjonister. Men når dette tilbudet ikke er tilgjengelig synes jeg farens handling er av nobel karakter.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Diverse Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

PROSTITUSJON_kamer_1320217m.jpgRegjeringen legger nå frem et forslag som vil gjøre det ulovlig for nordmenn å kjøpe sex i utlandet. Justisministeren uttaler i den sammenheng følgende:

Mennesker er ingen salgsvare, sier Storberget.

Ikke? Hva gjør vi når vi stiller på jobb hver dag? Vi selger vår muskelkraft eller hjernekraft til arbeidsgiveren. Vi har inngått en avtale med arbeidsgiver om at de kan disponere vår kropp og tanker i en viss tidsperiode. I arbeidstiden står vi i prinsippet ikke fritt til å gjøre som vi vil. Vi kan ikke dille med Facebook eller ordne private gjøremål. Vi kan ikke si hva vi vil eller tenke hva vi vil, og vår oppgave er å bruke de muligheter kroppen gir oss til å generere penger til arbeidsgiveren.

Så hva er den prinsipielle forskjellen på en kvinne som gjør dette ved å bruke sin vagina og pupper, heller enn armer, ben og hode? Er det ikke ekstremt naivt å tro at en vanlig arbeidstaker er fri til å styre sin egen skjebne og utfører jobben av ren glede og lyst, heller enn at man må ha en jobb for å ikke havne i rennesteinen totalt ødelagt av gjeld og brutte forpliktelser? Er ikke sannheten at en «vanlig jobb» bare fungerer fordi den er lovlig og dermed har et lovverk som git arbeidstaker nødvendig beskyttelse, mens sexarbeid er så tabu og uglesett at man har gjort det ulovlig og dermed samtidig tatt fra sexarbeiderne all beskyttelse og alle rettigheter?

Dette mener jeg er ennå et resultat av åpenbare samfunnets problem med sex. Vi takler ikke tanken på kommersialisering av sex. Vi vil så gjerne at sex skal være noe fint og godt som kun skal utføres under et teppe av kjærlighet at vi må gjøre enhver annen seksuell kontekst til noe stygt og tarvelig. Men sex er så mange ting. Sex med den du elsker og sex utelukkende for nytelsens eller spenningens skyld er to ulike ting, men begge er like verdifulle og flotte. Sex har en tidløs høy markedsverdi, og om man kan ta betalt for denne tjenesten, så er ikke det verre enn å tilby seg å sitte 7,5 timer hver dag i 30 år og lodde en datachip på et kretskort for en vesentlig lavere lønn. Og hvis du eller den stakkars arbeideren tror det, så er det fordi samfunnet har hjernevasket oss til å frykte sex. Vi er livredde. Det er en grunn til at det er umulig å innrømme at man selger sex. Folk takler det ikke. Det bryter med alt vi er indoktrinerte med om sex som noe ytterst privat og edelt.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet