Det er over midnatt. Igjen. Jeg tøyer grensene med min mars bloggemaraton, men jeg aksepterer bloggposter etter midnatt så lenge den postes før jeg legger meg. Dagen er jo ikke over før man sovner!
I dag, eller i natt, ville jeg bare dele et lite hjertesukk omkring bloggevirksomheten min.
Jeg ønsker å drive folkeopplysning. Ta for meg påstander og myter, og undersøke disse i lys av vitenskapelig forskning.
Vaksiner har, som de fleste faste lesere vet, vært en hjertesak. Jeg har tatt for meg en nesten uendelig rekke av vaksinemyter, prøvd å se hva forskning viser, og grave frem fakta som jeg kan presentere på en lett forståelig måte.
Men så slår det meg at dette kanskje er fånyttes. Hver gang jeg blogger om en myte, f.eks. «fører vaksiner til autisme?», så har jeg en følelse av å også bidra til å spre denne myten enda mer.
Kanskje de som leser bloggposten forstår hva jeg sier der og da, men to måneder senere husker de kanskje bare at de en gang lest noe om vaksiner og autisme, og så tenker de at det sikkert var noe med at vaksiner fører til autisme.
Det er litt farlig.
Bidrar jeg bare til å hamre inn mytene enda mer hver gang jeg nevner dem i bloggen? Gjør jeg egentlig bare vondt verre?
Det er ikke godt å si. Men igjen kan vi snu oss til forskningen, og den støtter dessverre min frykt.
En studie utført i fjor tok utgangspunkt i at 43% av amerikanere tror at influensavaksinen kan gi influensa. Det kan den ikke.
Når folk fikk korrekt informasjon om dette, altså fikk lese en artikkel som forklarte tydelig hvorfor vaksinen ikke kan gi influensa, endte de fleste riktignok opp med å akseptere dette.
Men de som var mest skeptiske til vaksiner fra før, ble bare enda mer vrangvillige mot å ta vaksinen.
Hos de som ikke var så kritiske til vaksiner i utgangspunktet, så man heldigvis ikke denne effekten.
271 kommentarer