Stikkord: <span>psykologi</span>

Debunking myths remote working

Det er over midnatt. Igjen. Jeg tøyer grensene med min mars bloggemaraton, men jeg aksepterer bloggposter etter midnatt så lenge den postes før jeg legger meg. Dagen er jo ikke over før man sovner!

I dag, eller i natt, ville jeg bare dele et lite hjertesukk omkring bloggevirksomheten min.

Jeg ønsker å drive folkeopplysning. Ta for meg påstander og myter, og undersøke disse i lys av vitenskapelig forskning.

Vaksiner har, som de fleste faste lesere vet, vært en hjertesak. Jeg har tatt for meg en nesten uendelig rekke av vaksinemyter, prøvd å se hva forskning viser, og grave frem fakta som jeg kan presentere på en lett forståelig måte.

Men så slår det meg at dette kanskje er fånyttes. Hver gang jeg blogger om en myte, f.eks. «fører vaksiner til autisme?», så har jeg en følelse av å også bidra til å spre denne myten enda mer.

Kanskje de som leser bloggposten forstår hva jeg sier der og da, men to måneder senere husker de kanskje bare at de en gang lest noe om vaksiner og autisme, og så tenker de at det sikkert var noe med at vaksiner fører til autisme.

Det er litt farlig.

Bidrar jeg bare til å hamre inn mytene enda mer hver gang jeg nevner dem i bloggen? Gjør jeg egentlig bare vondt verre?

Det er ikke godt å si. Men igjen kan vi snu oss til forskningen, og den støtter dessverre min frykt.

En studie utført i fjor tok utgangspunkt i at 43% av amerikanere tror at influensavaksinen kan gi influensa. Det kan den ikke.

Når folk fikk korrekt informasjon om dette, altså fikk lese en artikkel som forklarte tydelig hvorfor vaksinen ikke kan gi influensa, endte de fleste riktignok opp med å akseptere dette.

Men de som var mest skeptiske til vaksiner fra før, ble bare enda mer vrangvillige mot å ta vaksinen.

Hos de som ikke var så kritiske til vaksiner i utgangspunktet, så man heldigvis ikke denne effekten.

Les resten av denne bloggposten »

Kortpost Samfunn og verden Skepsis Vitenskap

Screenshot 2014 07 21 13 45 02

VG kunne for noen dager siden melde at basert på en uhøytidelig test valgte «folket» det dyre flaskevannet fra Voss over vann fra springen.

Dette var selvsagt en temmelig uvitenskapelig test, og kan egentlig ikke fortelle oss noe som helst. Til det er den alt for liten og uten skikkelige kontroller og blinding. Men den kan være et nyttig eksempel for å vise hvor vanskelig det er å designe virkelig rigide og gode studier.

I denne VG-testen ble bare 30 personer spurt. Av disse foretrakk 19 personer Voss-vannet, altså omtrent 2 av 3. (VG får merkelig nok 19 av 30 til å bli 3 av 4, men det får så være…) Ettersom det var 3 alternativer ville en helt tilfeldig fordeling gitt 1 av 3 som foretrakk Voss-vannet. Ergo må man kunne si at det var en ganske stor overvekt av testpersoner som faktisk likte de dyre dråpene best.

Men kan det være andre faktorer som spiller inn her? En ting som kan spille inn i betydelig grad er vannets temperatur. Jeg vil anta at på en varm sommerdag vil et flertall synes at iskaldt vann smaker bedre enn lunkent vann. Jeg vet ikke om VG sørget for at alt vannet hadde samme temperatur, men det burde de gjort for å få en rettferdig test.

Testen var heller ikke dobbeltblindet. De som stod og utførte testen og stilte spørsmålene til testpersonene visste selv hvilke glass som inneholdt hvilket vann. Det er en stor fy-fy i denne type tester. Når de som administrerer testen selv kjenner fasiten, kan deres oppførsel og spørsmålsstilling påvirke resultatet vesentlig.

Det jeg likevel ville konsentrere meg om er en siste viktig faktor, nemlig merkingen av glassene. Jeg fikk et tips om dette på mail fra Erling Andreassen, og syntes det var et godt poeng som kan være interessant å se litt nærmere på.

I testen ble nemlig hvert glass merket med en fargekode. Voss-vannet hadde blå merking. Vann fra springen var merket med rødt, og det billige flaskevannet var merket med svart. Det virker kanskje uskyldig, men farger kan definitivt påvirke vår opplevelse av vann.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2013 07 18 kl 13 01 37
Det er snart valg, og podcasten «Psykologlunsj» av og med psykologene Jonas Vaag, Tommy Mangerud og den eminente Jan-Ole «Folkeopplysningen» Hesselberg har stilt politiske partier fem spørsmål om «sykehusorganisering, prioriteringer i helsevesenet, alternativ medisin, psykisk helse og psykologers manglende henvisnings- og sykmeldingsrett». Et prisverdig initiativ som jeg skal snylte litt på.

Et av spørsmålene handler altså om alternativ behandling og lyder slik:

Tilbydere av alternative helsetjenester (alternativ medisin) begrenses i liten grad av dagens lovverk. Lovnader om behandlingseffekt er en av få ting som er regulert, men lovbrudd håndheves i liten grad. Hvordan forholder deres parti seg til alternativ medisin generelt og har dere planer om lovendringer?

Jeg fikk lyst til å kommentere noen av svarene ettersom dette er et tema som naturlig nok engasjerer meg. Psykologlunsj har foreløpig fått svar fra Venstre, Arbeiderpartet, Kystpartiet og Senterpartiet. De venter fortsatt på svar fra Rødt, SV, MDG, Krf, Høyre og Frp.

Venstre

Det første jeg reagerte på var Venstre sitt tafatte svar:

Venstre er for et opplyst samfunn og vil legge forskning til grunn for de behandlingsformer som skal motta offentlig støtte. Venstre vil stimulere til økt forskning på alternativ behandling, sikre at slik behandling foregår på en så trygg måte som mulig, og at alternativ behandling som har påviselig effekt blir framhevet.

Jeg lirte av meg en lengre rant på Facebook om dette, og gjentar i stor grad det samme her. De skriver om fremheving av «alternativ behandling med påviselig effekt» og om «mer forskning på alternativ behandling», to utsagn som tyder på at de ikke egentlig vet hva de snakker om.

Venstre har åpenbart ikke forstått problemstillingene. De synes ikke å forstå hva alternativ behandling er, eller hvor mye vi vet om de fleste av disse behandlingsmetodene allerede. Mer forskning på utdaterte behandlingsmtoder basert på pseudovitenskap er sløsing med penger.

Vi trenger ikke å piske døde hester for å tilfredsstille desillusjonerte ryttere. Vi trenger å begrave hestene og bruke penger på å forske på nye behandlingsmetoder som springer ut fra god vitenskap. Å bevilge mer penger til å forske på alternativ behandling er et hån mot syke mennesker i dette landet. Det grumser til pasientenes rett til et informert helsevalg fordi det som regel legitimerer ineffektiv behandling, selv om studiene viser at det ikke virker.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Blogger Politikk Samfunn og verden Skepsis

Mats Uldal og TFT Norwy fortsetter sin kyniske kampanje med desinformasjon, løgner og unnvikenhet. I kveld har jeg kikket litt på de offisielle nettsidene til Uldal og TFT Norway, og her er en del å pirke i. Det starter ganske uskyldig, men etterhvert vil du forstå hvor kynisk og motbydelig TFT-bevegelsen faktisk er.

Først registrerer jeg en artikkel som er lagt ut for få dager siden. Her skriver de:

Mats J Uldal var invitert som en av hovedtalerne ved den nasjonale smertekonferansen i 2008!

Mats J Uldal var invitert som taler ved den nasjonale smertekonferansen på Rikshospitalet, 10.jan-2008. Dette var et resultat av de meget sterke resultatene man har hatt ved smerteklinikken ved TromsøUniversitetssykehus.

Men som jeg har dokumentert tidligere er dette en sterk overdrivelse. Rikshospitalet har ingenting med konferansen å gjøre, annet enn at de leide ut et auditorium til konferansen. På hjemmesidene til konferansens arrangør, Norsk Smerteforening, ligger det ute en del presentasjoner, men Uldals presentasjon mangler. En kikk i programmet for konferansen viser også at Uldals foredrag om TFT er en av de parallelle sesjonene på konferansen, og ikke et av hovedtemaene. Likevel skryter Uldal på seg at han var invitert som en av hovedtalerne…?

Jeg har for øvrig mailet styret i Norsk Smerteforening to ganger for å spørre om en statusrapport fra Uldals foredrag, men uten å motta svar. Ikke en eneste person i styret vil altså svare meg på dette uksyldige spørsmålet. Hvorfor er dette så hemmelig?

I følge Uldals egne nettsider var hans foredrag en stor suksess:

Foredraget ble tatt vel imot av et 50 talls interesserte spesialister innen smertebehandling og det førte til at 3 sykehus nå har sagt seg interessert i vitenskapelige studier med TFT og behandling av kroniske smerter.

Det er vel i utgangspunktet positivt at sykehusene vil delta i vitenskapelige studier, men det undrer meg at de tar Uldals anekdotiske «bevis» for god fisk? Burde ikke sykehusene studere litt mer bakgrunnsmateriale før de bruker mye penger på dette? Er de klar over TFT sitt lurvete rykte og totale mangel på vitenskapelig holdbar dokumentasjon, på tross av at flere studier har vært publisert (uten peer-reviewing) og blitt totalt gruset av andre fagpersoner? Men hva skal man med vitenskapelig dokumentasjon når man kan slå i bordet med dette:

Tankefelt Terapi (TFT) er en revolusjonerende Metoden er fra USA og er vist på NRK TV, TV2 samt i en rekke artikler i bl.a. Hjemmet, Mental Helse og aviser over hele landet.

La oss se bort fra at setningen er grammatisk på trynet og heller fokusere på de imponerende referansene TFT-metoden kan vise til: Hjemmet, NRK, TV2 og mange norske aviser! Wow! Bedre dokumentasjon på at TFT har noe å komme med finnes vel ikke. Uldal nevner ikke en eneste vitenskapelig studie som viser effekt, for hva skal man vel med det når man har blitt omtalt i det tunge vitenskapelige magasinet Hjemmet?

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Samfunn og verden Skepsis Vitenskap