Stikkord: <span>PubMed</span>

Jeg skrev for kort tid siden en bloggpost hvor jeg begynte å analysere Dana Ullmann sin artikkel med vitenskapelig dokumentasjon for homeopatiens fortreffelighet. Første bloggpost tok for seg homeopati mot astma, og jeg fortsetter nå til neste punkt på listen hans: Homeopati mot akutt diaré hos barn.

Ullman skriver i sin artikkel fra 1995:

Another recent study, published in the American journal Pediatrics, tested homeopathic medicine for the treatment of a condition recognized to be the most serious public health problem today, childhood diarrhea.7 Over 5 million children die each year as the result of diarrhea, mostly in nonindustrialized countries. Conventional physicians prescribe oral rehydration therapy (ORT, a salt solution that helps children maintain fluid balance), but this treatment does not fight the infection that underlies the diarrhea.

Conducted in Nicaragua in association with the University of Washington and the University of Guadalajara, this randomized double-blind, placebo-controlled study of 81 children showed that an individually chosen remedy provided statistically significant improvement of the children’s diarrhea as compared to those given a placebo. Children given the homeopathic remedy were cured of their infection 20% faster than those given a placebo, and the sicke children responded most dramatically to the homeopathic treatment. A total of 18 different remedies were used in this trial, individually chosen based on each child’s symptoms.

Det første å merke seg er at han viser til én enkelt studie. Det er alt han baserer sitt argument på. Èn studie publisert i 1994. Det er svakt i utgangspunktet.

Nicaragua-studien ble noe senere «replikert» i Nepal (PDF) av de samme to forskerne. I både Nicaragua- og Nepal-studiene hadde homeopatigruppen litt under ett døgn kortere varighet av diaréen sammenlignet med kontrollgruppen. En svakhet med denne replikeringen er likevel at det er de samme to forskerne som gjennomførte begge studiene.

Noen år senere utførte disse forskerne (m.fl.) en metaanalyse av totalt tre studier på homeopati mot akutt diaré hos barn (de to nevnte studiene og en tidligere pilotstudie som de også selv stod bak), og konkluderte med at det totalt sett var en statistisk signifikant positiv effekt med en reduksjon av diarévarighet på rundt 16 timer. Likevel erkjenner de at studiene er små og bør replikeres med større grupper for å få et sikrere resultat.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

En artikkel som ofte blir nevnt til forsvar for homeopati er «Scientific Evidence for Homeopathic Medicine» av Dana Ullman. Den gir inntrykk av å være vitenskapelig fundamentert, viser til mye forskning, og har et lass med referanser. Imponerende. Helt til man faktisk sjekker referansene.

Skjermbilde 2011 04 09 kl 18 52 29

Jeg har kikket på en del av dem og starter i denne bloggposten med påstanden om at homeopati er effektivt mot astma.

Ullmann skriver:

A recent clinical trial evaluating homeopathic medicine was a unique study of the treatment of asthma. Researchers at the University of Glasgow used conventional allergy testing to discover which substances these asthma patients were most allergic to. Once this was determined, the subjects were randomized into treatment and placebo groups. Those patients chosen for treatment were given the 30c potency of the substance to which they were most allergic (the most common substance was house dust mite). The researchers called this unique method of individualizing remedies «homeopathic immunotherapy» (homeopathic medicines are usually prescribed based on the patient’s idiosyncratic symptoms, not on laboratory analysis or diagnostic categories). Subjects in this experiment were evaluated by both homeopathic and conventional physicians.

This study showed that 82% of the patients given a homeopathic medicine improved, while only 38% of patients given a placebo experienced a similar degree of relief. When asked if they felt the patient received the homeopathic medicine or the placebo, both the patients and the doctors tended to guess correctly.

The experiment was relatively small, with only 24 patients. As noted, for statistically significant results, small experiments must show a large difference between those treated with a medicine and those given a placebo. Such was the case in this study.

Artikkelen Ullman referer til ble forfattet av David Reilly et al. og publisert i The Lancet i 1994 under tittelen «Is Evidence for Homoeopathy Reproducible?«. Her er abstractet:

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Jeg diskuterer for tiden intens med Kreftforbundet på deres Facebook-side, og i den anledning leser jeg en del som har med alternativ kreftbehandling å gjøre. I kveld kom jeg tilfeldigvis over en artikkel hvor forskning på alternative behandlingsformer er gjennomgått, og det er anbefalt lesning, selv om den nok er ganske overfladisk i behandlingen av enkelte behandlingsformer.

Artikkelen heter «Alternative Cancer Cures: «Unproven» or «Disproven»?» og er skrevet av Andrew Vickers, PhD. Dr. Vickers er «Assistant Attending Research Methodologist, Memorial Sloan-Kettering Cancer Center, New York, NY».

Abstracted sier (min utheving):

Oncology has always coexisted with therapies offered outside of conventional cancer treatment centers and based on theories not found in biomedicine. These alternative cancer cures have often been described as «unproven,» suggesting that appropriate clinical trials have not been conducted and that the therapeutic value of the treatment is unknown. Contrary to much popular and scientific writing, many alternative cancer treatments have been investigated in good quality clinical trials, and they have been shown to be ineffective. In this article, clinical trial data on a number of alternative cancer cures including Livingston-Wheeler, Di Bella Multitherapy, antineoplastons, vitamin C, hydrazine sulfate, Laetrile, and psychotherapy are reviewed. The label «unproven» is inappropriate for such therapies; it is time to assert that many alternative cancer therapies have been «disproven.»

Det er altså viktig å merke seg at selv om Kreftforbundet og andre påstår at alternative behandlingsformer ignoreres av forskningsmiljøene, at forskere og leger som er positive til alternativ behandling knebles, og at legemiddelindustrien («Big Pharma») undertrykker enkle behandlingsformer mot kreft fordi de ikke kan tjene penger på naturlige kurer, så er det faktisk forsket mye på mange av disse behandlingsformene. Det er forsket mye, og forskningen er tilgjengelig for de som vil vite mer. Det er ikke slik at disse alternative metodene ignoreres. Derimot er det slik at man har funnet ut at effekten er ikke-eksisterende, dårligere enn eksisterende behandlingsformer, eller direkte farlig, og derfor forkastes metodene.

(Les gjerne også min egen artikkelserie hvor jeg har gått gjennom forskningen på noen av de mest kjente alternative behandlingsformene mot kreft: Del 1, Del 2, Del 3, Del 4 og Del 5.)

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Religion/overtro Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2010-07-09 kl. 19.01.24.pngJeg fikk nylig en kommentar i bloggen, skrevet av en som kaller seg Quasi:

Kan jeg få komme med et forslag til en blogpost?

Kan du beskrive nærmere hvilke metoder du bruker for å finne kilder, slik at du kan “lære opp” oss med mindre erfaring.

For eksempel ble jeg spurt om denne kalenderen som spår barnets kjønn var til å stole på:
http://www.babyverden.no/Tema/Temakategorier/Gutt-eller-jente/Kinesisk-fodselskart/

Dette burde være en enkel sak å finne ut – ren fødselsstatistikk vil over tid vise om det er 50/50, eller mer..

Jeg googlet, men de fleste treff var “gravidesider” der oversiktet ble fremstilt uten noen form for kritisk blikk.. Det “beste” jeg fant var dette: “To date, scientists still remain skeptic about its accuracy as no scientific study has ever verified it yet. Science maintains that gender is determined by the baby’s chromosomes.http://ezinearticles.com/?Can-You-Really-Trust-A-Conception-Chart?&id=210933

Som ikke er mer etteretterlig enn å si “det virker, helt sant!”, så lenge kilden/undersøkelsen ikke er oppgitt.. Hvordan går du frem for å finne den relevante forskningen?

Dette fødselskartet var i utgangspunktet et ukjent tema for meg, selv om det ikke er ulikt mange andre tulleideer om måter man kan avgjøre fosterets kjønn på gjennom alt fra astrologi til pendler.

Ideen er som følger:

Conception chart has also been referred to as Chinese gender chart, Chinese birth gender chart and Chinese gender selection birth chart. This method of knowing the gender of the expected baby is an ancient method, discovered in the thirteenth century in a place near Beijing, China. It was buried for more than seven centuries in a tomb that is believed to belong to a noble Chinese. If you happen to go to Beijing, you can find that antique Chinese conception chart in the Beijing Institute of Science.

This chart has two variables: the month the baby was conceived and the age of the mother. It looks like a multiplication table where rows and columns are headed by the two variables. In the cells below or beside the column and row headings are letters «B» and «G» that stand for boy and girl respectively. The months can be placed either on top of and across the grid while the ages are on the left side downwards or vice versa.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin IT/Internett Skepsis Vitenskap

I slutten av januar hadde FBI på NRK en kritisk sak om kosttilskuddet VitaePro. I etterkant av denne saken klaget VitaeLab FBI inn for PFU. I en periode i februar kjørte også VitaeLab en reklamespot på TV2 hvor de presenterte deler av sin PFU-klage i et noe patetisk forsøk på å sverte FBI/NRK og imøtegå kritikken med flere løgnaktige påstander i et forum hvor FBI ikke kunne svare for seg.

Nå har FBI/NRK svart på klagen fra VitaeLab, og det er fornøyelig lesing. Her radbrekkes VitaeLab sine påstander grundig, og det fremgår at Andres Flaaten og hans selskap VitaeLab er noen kyniske løgnere som gjerne går over lik for å tjene penger.

Hele tilsvaret fra NRK kan leses her (PDF).

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

VitaeLab hevder at hovedingrediensen i deres kosttilskudd VitaePro, astaxanthin, har vitenskapelig dokumenterte positive helseeffekter. Det de kanskje i størst grad trekker frem er av VitaePro virker «lindrende mot ømme og stive muskler og ledd«.

På sine websider skriver VitaeLab:

Godt for muskler og ledd
Når kroppen blir utsatt for belastninger, f. eks ved sykdom, skader eller fysisk aktivitet, kan det gå ut over muskler og ledd.

VitaePro har dokumentert effekt på plager i muskler og ledd. Både de som sliter med plager, mosjonister og mer aktive utøvere vil ha nytte av VitaePro. Astaxanthinet i VitaePro bidrar til at muskler og ledd lettere «kommer seg» etter trening og annen fysisk anstrengelse. Forsøk har vist at astaxanthin bidrar til økt muskelstyrke og utholdenhet, og til en kortere restitusjonstid. Prekliniske forsøk viser også at astaxanthin effektivt forhindrer dannelsen av reaktivt oksygen.

I motsetning til hva VitaeLab skriver har ikke VitaePro, eller astaxanthin, dokumentert effekt på plager i muskler og ledd. Dette gjelder kun i laboratorieforsøk med mus. Det finnes altså ingen peer-reviewed kliniske forsøk på mennesker som viser dette.

Et søk på PubMed gir følgende medisinske ståsted når det gjelder bruk av kosttilskudd, deriblant astaxanthin, for å lindre plager og slitasje i muskler og ledd (min utheving på slutten):

The topic of exercise-induced skeletal muscle injury has received considerable attention in recent years. Likewise, strategies to minimise the injury resulting from heavy resistance exercise have been studied. Over the past 15 years, several investigations have been performed focused on the role of nutritional supplements to attenuate signs and symptoms of muscle injury. Of these, some have reported favourable results, while many others have reported no benefit of the selected nutrient.

Despite these mixed findings, recommendations for the use of nutritional supplements for the purposes of attenuating muscle injury are rampant within the popular fitness media and athletic world, largely without scientific support. Those nutrients include the antioxidant vitamin C (ascorbic acid) and vitamin E (tocopherol), N-acetyl-cysteine, flavonoids, L-carnitine, astaxanthin, beta-hydroxy-beta-methylbutyrate, creatine monohydrate, essential fatty acids, branched-chain amino acids, bromelain, proteins and carbohydrates.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Personlig Skepsis Vitenskap