Den siste tiden har jeg fått opp en iøynefallende sponset annonse i min Facebook-feed i ny og ne:
Den siste tiden har jeg fått opp en iøynefallende sponset annonse i min Facebook-feed i ny og ne:
Jeg møtte henne på nettdatingsiden Sukker. Hun var noen år eldre enn meg. En nydelig kvinne, opprinnelig fra Russland, men hadde bodd i Norge i over ti år. Ikke en av de typiske russerdamene som infiltrerer nettdatingsider for å finne seg en norsk mann og et bedre liv. Nei, hun her var godt etablert i landet sammen med sin sønn som hun hadde fått med en norsk mann som sikkert falt offer for tidligere nevnte taktikk. Men nå bodde hun her i landet, hadde jobb og leilighet, og søkte rett og slett en kjæreste som de fleste av oss andre på Sukker.
Vi fikk merkelig nok god kontakt på tross av at vi egentlig kom fra ganske ulike verdener. Sendte meldinger og epost til hverandre en liten stund, og hun sendte meg etterhvert også noen bilder. Smådristige bilder av seg selv i bikini, utfordrende poserende i eksotiske omgivelser. Modellpen og deilig. Vi begynte etterhvert å chatte og camme på Skype, og ting utartet seg til å bli stadig dristigere. Sene samtaler hvor hun satt i sin silkenattkjole som overlot lite til min allerede overutviklede og lett desperate fantasi, gjerne toppet med noen korte glimt av sine skjulte skatter bare for å sementere min interesse for henne.
I blant finner man ting. På internett. Dette er en slik ting.
Sært. Vakkert. Erotisk.
I have no idea.
EL GUINCHO | Bombay from MGdM | Marc Gómez del Moral on Vimeo.
Spennende prosjekt som dessverre aldri vil funke i full skala:
This should be a better world,» a friend of mine said. «A more honest one, where sex isn’t shameful or degrading. I wish this was the kind of world where say, ‘Wow, I’d like to touch your breasts,’ and people would understand that it’s not a way of reducing you to a set of nipples and ignoring the rest of you, but rather a way of saying that I may not yet know your mind, but your body is beautiful.»
We were standing in the hallway of ConFusion, about nine of us, and we all nodded. Then another friend spoke up.
«You can touch my boobs,» she said to all of us in the hallway. «It’s no big deal.»
Now, you have to understand the way she said that, because it’s the key to the whole project. The spirit of everything was formed within those nine words – and if she’d said them shyly, as though having her breasts touched by people was something to be endured or afraid of, the Open-Source Boob Project would have died aborning. But she didn’t. Her words were loud and clearly audible to anyone who walked by, an offer made to friends and acquaintances alike.
17 kommentarer