Stikkord: røykelov

ICCJz

Røyker du? Jeg gjør ikke. Det vil si, jeg har røyket. For mange år siden røyket jeg sigaretter og rullings jevnlig. Men i dag er det utenkelig. Tobakk altså. E-sigg derimot, det liker jeg. Men jeg røyker ikke sigaretter lengre.

Enten du røyker eller ikke røyker, så ber jeg deg likevel tenke på følgende: Du går inn i et fly. Kanskje en SAS-flyvning fra Oslo til Bergen. Du setter deg til rette, fester setebeltet, og ser ut av vinduet. Du kjenner akselerasjonen trykke deg mot seteryggen, og like etter er du i luften. Gardermoen blir mindre og mindre under deg.

Så gjør du noe veldig, veldig rart. Straks flyet har nådd marsjhøyde stikker du hånden ned i lommen, fisker opp en tyvepakning Marlboro, dunker ut en sigg og fyrer den opp. Du tar et drag, ser ut av det lille vinduet på det hvite teppet under deg, og pakker deg inn i din egen lille sky av tobakksrøyk.

Kunne du gjort det? Nei, selvsagt ikke. Det er utenkelig i dag. Helt fullstendig moralsk forkastelig. Men vi skal ikke mer enn rundt 30 år tilbake, før det var helt vanlig. Folk røykte på fly. Det virker helt absurd i dag. Galskap. Ja, faktisk umoralsk. Men det var sånn det var.

Busser også. Jeg husker den groteske, inngrodde lukten av sur tobakk i bussene til Sirdal og Gyland Bilruter, de gangene jeg måtte dra med buss til Flekkefjord eller Egersund. Den satt i setene lenge etter at røykeforbudet ble innført. Men det var jo bare sånn det var. Folk røyket overalt.

Overalt, ja. Jeg husker en gang jeg var liten og satt på venterommet til legen. Det var bare lille meg og en voksen mann. Han røykte. På venterommet. Jeg husker at jeg kikket på ham i fascinasjon, og spurte etter en stund hvordan man slukket røyken. Han så meg inn i øynene og fortalte meg med verdens største oppriktighet at sigarettene hadde en knapp på baksiden som man trykket på for å slukke dem. En sigarettløgn jeg trodde på i mange, mange år.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig Politikk Religion/overtro Samfunn og verden

Påtroppende samfunnsredaktør i Morgenbladet, Frank Rossavik, har i dag en fin leder med undertittelen:

Det liberale prinsipp får ingen verdi i praksis, fordi ingen forsvarer det mot moralismen.

Han åpner med følgende eksempel:

Datatilsynets årlige personvernrapport er en sorgmunter demonstrasjon av avmakt. Jeg var på pressekonferansen i fjor, og høydepunktet, hvis det er riktig ord, kom seniorrådgiver Guro Slettemark med. Hun tok utgangspunkt i en reell sak der en 15-åring, altså så vidt over den kriminelle lavalder og under den seksuelle, ble tatt med tolv uheldige bilder på PC-en. Åtte av dem ble definert som barneporno. Det endte med tilståelsesdom. Slettemark tok for seg guttens fremtidsutsikter, særlig med politiattesten han må ha i baklommen resten av livet:

«Han kan sannsynligvis glemme å få jobb i helse- og sosialsektoren. Han får ikke jobb i barnevernet, han får ikke bli støttekontakt, og ikke jobb på asylmottak eller i barnehager, heller ikke som sivilarbeider. Han kan bare glemme å søke om å adoptere barn, og enhver tanke om å være fotballtrener eller noe annet frivillig arbeid for barn kan han også glemme. Muligheten til normal sosialisering er avskåret.»

Oppsiktsvekkende, tenkte jeg, og kikket rundt på mine kolleger. Jeg så ingen åpenbare tegn til høyere puls hos dem. Ikke så rart, egentlig. Føre var-prinsippet er en norsk kjerneverdi.

Han deler bekymringen med direktør i Datatilsynet, Georg Apanes, men dessverre er de fleste politikere helt bevisstløse:

Datatilsynet har mer å tenke på. Stadig større deler av det offentlige rom kameraovervåkes. Telekommunikasjonen er under ustrakt myndighetskontroll. Politiet får hele tiden nye såkalte verktøy i kampen mot terror og annen alvorlig kriminalitet. Å reise med fly er blitt en prøvelse. Det er bare å ramse opp.

«Vi polstrer rettsstaten med midler som er rettsstaten fremmed,» sa Datatilsynets direktør Georg Apenes til Nationen i fjor. Politikerne vedtar og godkjenner, og folk svelger unna. Apenes mener det skyldes at elektoratet er mest opptatt av sine 50 tv-kanaler, og generelt er «rapende og rallende mennesker som klager på de utroligste ting».

Kjernen i innlegget er vel dette:

Les resten av denne bloggposten »

Media Politikk Religion/overtro Samfunn og verden