Min bloggpost om terrorhandlingen i Oslo 25. juni skapte furore. Den er blitt lest over 30.000 ganger og delt over 8000 ganger på Facebook, og reaksjonene var særdeles splittet. Det har både vært en storm av kritikk fra folk som mente det jeg skrev var skivebom, samtidig som det har vært en tilsvarende flom av positive tilbakemeldinger.
I sistnevnte grupper har det vært veldig mange skeive, transpersoner eller foreldre til barn med kjønnsinkongruens, samt aktive støttespillere av disse gruppene, som har takket meg for at jeg har sagt noe de selv har tenkt på lenge. Det betyr mye for meg.
Og mens noen tror at bloggposten min var en spontant reaksjon på terrorhandlingen, så var den bare en konkretisering av noe jeg også har tenkt på lenge, og har snakket om i podcaster mange uker før dette skjedde.
Er moderate ytringer farlige?
Kjernen i kritikken mot meg har handlet om min påstand om at selv moderate ytringer kan bidra til hatkriminalitet. La meg utdype hva jeg mener med det og hvorfor reaksjonene på min bloggpost ser ut til å springe ut fra en skummel naivitet rundt hvordan disse debattene foregår.
Jeg har debattert innvandring, islam, terror og risikoopplevelse grundig og lenge i sosiale medier og i bloggen min. I den debatten har jeg blant annet hevdet at media burde slutte å oppgi landbakgrunn eller etnisitet til gjerningsperson eller mistenkte i kriminalsaker. Det tjener ingen hensikt annet enn å skape fremmedfrykt.
Jeg har lyst å kunne spise alt som er ufarlig og som smaker greit, uansett hva det er og hvordan det ser ut.
3 kommentarer