Personvern & cookies: Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet aksepterer du dette.
For å finne ut mer, inkludert hvordan kontrollere cookies, se her:
Cookie-erklæring
På nittitallet ble vi foret med propaganda om hvor livsfarlig ecstasy var. Vi fikk høre om ungdommer som var på sitt første rave-party, prøvde ecstasy en gang, og falt om døde på flekken. Vi fikk høre om en hel generasjon ungdommer med varige skader på hjernen og permanente depresjoner. Ecstasy var noe vi for all del måtte holde oss unna, og foreldre sendte barna ut med en pose øl for å være sikker på at de ruset seg på noe fornuftig når de første skulle ruse seg.
Ecstasy er et ulovlig rusmiddel, men som jeg har skrevet om tidligere er vår narkotikapolitikk basert på historiske og kulturelle årsaker heller enn god vitenskap og fornuftig helsepolitikk. Lovlige rusmidler som alkohol og tobakk er vesentlig farligere enn både cannabis, LSD, GHB og ecstasy, viser et arbeid utført av The Science Select Committee, en gruppe politiske rådgivere til den engelske regjering. Dette selv om man tar hensyn til både skadevirkninger for brukeren, så vel som de sosiale konsekvenser. Les mer om dette i min bloggpost Fordomsfull narkotikapolitikk.
Ah, deilig britisk techno/house fra nittitallet. Jeg hørte første gang sangen White Skies på et musikkvideoprogram på NRK i 95/96 eller deromkring, og falt pladask. Det var en av de mest fengende melodiene jeg noensinne hadde hørt, og jeg måtte snarest kjøpe CDen Change or Die. (Albumet Change or Die kan kjøpes på iTunes.)
Dette albumet ble fort, og er fortsatt, et av mine 10 favorittalbum gjennom tidene. I mine ører er dette genial musikk som kombinerer nydelige melodier med stemningsfulle og til tider hypnotiserende elektroniske lydbilder. En blanding av pop og techno som få andre klarer. Sunscreem lager dansemusikk som er organisk og interessant og som oser av musikalitet og lekenhet.
Of note is that while Change or Die, was considered a commercial failure, technically and moreover artistically this album is considered by many to be way ahead of its time. An unreleased track off Change or Die – «For Maddened Prophets» resonates perfectly with the times right now.
Ja, dette albumet anbefales på det varmeste. Ettersom sangene henger sammen og glir inn i hverandre, bør det høres i sin helhet, gjerne med headset på høyt volum.
Som et eksempel på hvorfor albumet er så genialt, må jeg nevne en overgang mellom to sanger som alltid har fascinert meg. I slutten av sangen Something fortsetter et enkelt lite synthriff over til sangen When. Dette riffet har en spesiell «signatur» basert på at de tunge taktslagene er enern og treern i rytmen. Men når den nye sangen begynner har plutselig beaten forskjøvet seg litt slik at den neste sangen ligger en åttendedel etter forrige sang. Dermed blir plutselig riffet et helt annet, uten at det egentlig har skjedd noe som helst med det. Det er de samme tonene som spilles, og riffet i seg selv har gått identisk hele tiden, det er bare den underliggende rytmiske feelingen som har forskjøvet seg littegrann slik at alt plutselig høres annerledes ut. Slike småting gjør musikken også «intellektuelt interessant» i tillegg til at den rører ved hjertet.
De beste sangene på albumet finnes dessverre ikke på YouTube, så eneste måten å forstå hva jeg mener om dette albumet er å kjøpe det og lytte til det i sin helhet. Men her er uansett noen smakebiter fra ting Sunscreem har gjort.
10 kommentarer