Stikkord: <span>RCT</span>

Skjermbilde 2018 10 02 23 24 10

NRK kan i kveld melde at honning i følge britiske helsemyndigheter har en medisinsk effekt som demper hoste.

Det er det anerkjente National Institute for health and care excellence (NICE) i England som nå anbefaler honning. Og NICE er ikke hvem som helst. Deres vitenskapelige konklusjoner blir lyttet til internasjonalt, også av norske helsemyndigheter.

Helsedirektoratet har likevel valgt å avvente å endre sine retningslinjer for behandling av akutt hoste til det foreligger mer forskning. Og det virker fornuftig, for la oss se litt på hva NICE og forskningen egentlig sier.

Forskningen

Studiene som ligger til grunn for NICE sine nye anbefalinger er tre kontrollerte studier (RCTer) oppsummert i en systematisk litteraturgjennomgang og metaanalyse. Deltakerne i studiene omfattet 568 barn i alderen 1 til 18 år med akutt hoste forårsaket av infeksjon i øvre luftveier.

Barna fikk én dose med honning. I den ene studien var dosen på 10 gram, mens i de to andre var det ingen informasjon om dose. I to av studiene ble det rapportert at honningen ble gitt før leggetid, mens tidspunkt ikke kom frem i den siste studien. Det ble brukt ulike typer honning i de ulike studiene.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Media Skepsis Vitenskap

Skjermbilde 2017 12 12 kl 12 05 13

En sak som går igjen i nesten enhver debatt jeg har hatt om statistikk for innvandring og kriminalitet de siste årene, er en manglede forståelse hos motdebattanter for hvorfor det er viktig å bruke tall som er justert for sosiodemografiske faktorer.

Som jeg skrev i gårsdagens bloggpost kan man argumentere med at sosioøkonomiske faktorer er mindre interessante enn de kjønn og alder. De slår også vesentlig mindre ut på tallene enn hva kjønn og alder gjør. Så la oss fokusere på dette.

M1 og M2

Dette er et bilde fra den nyeste SSB-rapporten om innvandring og kriminalitet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 32 56

Med utgangspunkt i dette skrev jeg blant annet følgende tweet:

Skjermbilde 2017 12 12 kl 11 35 44

Hvordan fikk jeg disse tallene? Jo, som man ser i tabellen var 44,9 per tusen norske bosatte, 15 år eller eldre, siktet i en kriminalsak i løpet av perioden 2010-2013. Det betyr at 955,1 per 1000 ikke var siktet, ergo 95,5 % av befolkningen.

Samme øvelse kan man gjøre med innvandrere. Men her oppstår debatten, fordi noen mener jeg burde brukt tallet 67 per 1000, kalt M1 i tabellen, heller enn 58,4, kalt M2. M2 er det tallet hvor man har justert for kjønn og alder, og bruker man det finner man at 94,2 % av innvandrere totalt ikke var siktet i løpet av de aktuelle årene.

Les resten av denne bloggposten »

Politikk Samfunn og verden Vitenskap

Aspartame packets

Myten om at det kunstige søtningsstoffet aspartam er farlig ser aldri ut til å dø.

Jeg har blogget om det mange ganger, og det blir stadig vekk gjort nye gjennomganger av forskningen som alltid konkluderer med det samme: Alt tyder på at det er fullstendig trygt å innta aspartam i doser under anbefalt daglig inntak (ADI) – en grenseverdi de færreste er i nærheten av, og som uansett er satt med enormt romslig margin.

Likevel dukker det opp anekdoter i kommentarfeltet mitt hele tiden. Folk som mener at de selv reagerer veldig på aspartam. De vet at aspartam er skadelig, fordi de har opplevd det selv.

* Les også: Søte løgner om aspartam

Om å lure seg selv

Vel, et budskap som er vanskelig for de fleste å svelge er at selv om man har opplevd noe selv, så betyr ikke det at fenomenet er reellt. Dette er hovedtemaet i noen av mine foredrag og i boken min, Placebodefekten.

Vi kan ikke stole blindt på egne opplevelser, fordi vi har en hjerne som konstruerer falske årsakssammenhenger hele tiden, dag ut og dag inn. Alle er ofre for dette, og det krever en del aktivt tenkearbeid å gjennomskue selvbedraget.

Les resten av denne bloggposten »

Skepsis Vitenskap

En påstand som stadig vekk dukker opp i debatter rundt alternativ behandling er at heller ikke innen «skolemedisinen» er det særlig mye behandling som egentlig har god dokumentert effekt.

Kommentatoren Arne Skjærvik som den siste tiden har herjet mitt kommentarfelt med en tirade av faktafeil og vrangforestillinger skrev blant annet:

Har legemiddelindustrien dokumentert effekt? Det er gjort 2 store undersøkelser. Den ene fra Office of Technology Assesment i 1978, og den andre fra National Academy of Science i 1985, hvor begge viser at:

80-90% av behandlinger som legevitenskapen brukte, ikke var klinisk, kontrollerte undersøkelser.

Med andre ord: Bare 10-20% av medisinsk behandling har dokumentert effekt. En kraftig påstand som har sitt utspring i en femti år gammel studie som er feiltolket. Bob Imrie har forklart hvor Arne Skjærvik har sine tall fra, og hvorfor Skjærvik feiltolker dette grovt:

The original claim that ‘It has been estimated that only 10 to 20% of all procedures currently used in medical practice have been shown to be efficacious by controlled trial’ first appeared in print in a document published by the U.S. Congressional Office of Technology Assessment (OTA) in 1979 and was repeated in 1983. The claim stems from the comments of OTA advisory panel member and noted epidemiologist, Kerr White.

Les resten av denne bloggposten »

Alternativ medisin Skepsis Vitenskap

Kan tilskudd av omega-3 påvirke krigsveteraners mentale helse og forhindre selvmord? Dette spørsmålet stiller nå amerikanske myndigheter seg etter at antallet veteraner som tar sitt liv er blitt skremmende høyt. For å finne ut av dette skal de sette i gang en stor studie med amerikanske soldater som skal drikke en fruktjuice tilsatt omega-3.

Jeg er skeptisk til om denne studien virkelig kan gi de sikre resultater som forskerne ønsker, og problemet finner vi her i Norge.

Skjermbilde 2012 11 19 kl 01 07 12

Som skeptiker og tilhenger av den vitenskapelige metode hamrer jeg gang på gang inn hvor viktig et er med randomiserte, kontrollerte studier, såkalte RCTer (Randomized Controlled Trial), og at disse er skikkelig gjennomført. Hensikten med en RCT er at personene som tester en behandlingsmetode eller medisin er delt i to (eller flere) grupper. Én gruppe får ekte behandling, og én gruppe får et placebo, altså en falsk medisin eller behandling. Hvem som havner i hvilken gruppe skjer tilfeldig, derav randomisert, som regel ved å bruke et dataprogram som genererer tilfeldige verdier som brukes til å velge om en person skal i den ene eller andre gruppen.

Les resten av denne bloggposten »

Media Skepsis Vitenskap