Stikkord: Redd Barna

IT/Internett Politikk Samfunn og verden

Afrikanere er flinke til det meste. Det vet vi alle.

Fakta: De er atletiske som ingen andre. De løper fort, hopper høyt, svever langt og har en enorm utholdenhet.

Fakta: De er rytmiske guder. Mens norske menn til nød klarer å lære seg noen følelsesløse swingbevegelser som er like lidenskapelige og rytmiske som en halvråtten medisterpølse, kan afrikanske menn bevege hoftene så heftig at kvinner befruktes spontant i mange meters omkrets.

Fakta: De er født med musikalske talenter som får selv våre fremste artister til å skamme seg så mye og så hardt at de minst en gang i løpet av karrieren må lage en plate sammen med afrikanske musikere bare for å kunne fremstå som om de selv besitter groove.

Afrikanere er noe for seg selv. Det visste jeg godt da jeg som tiåring skulle begynne som elev i fjerde klasse på Victoria School i Kisumu, Kenya. Dette var i 1984, og min far skulle jobbe som leder for Redd Barna i dette spennende Øst-Afrikanske landet.

Kisumu6.jpg

Huset med det rare i

Kisumu ligger nesten midt på ekvator. Midt på dagen kastet vi ingen skygge, og overgangen fra dag til natt skjedde alltid til samme tid året rundt. Mens vi i Norge har lange kvelder og treige morgener, gikk det fra lyst til mørkt i løpet av en liten halvtime i Kenya. Huset vårt hadde Redd Barna-kontorer i andre etasje, væpnede døgnvakter og tildels rabiat vakthund, en kokk som alltid var lettere indignert over at vi helst ville lage maten vår selv, hushjelp som selvsagt het Mary, papayatre i hagen, en rik inder med fem biler som nærmeste nabo, vegger fylt av kravlende av gekkoer og maur, og lå en liten halvtimes barnegange fra skolen. En skolevei jeg husker mest på grunn av lukten. Det bebodde Afrika lukter nemlig alltid av brent søppel og svidd gummi. En i utgangspunktet motbydelig lukt, men denne råtne afrikanske eimen har grepet tak i mitt hjerte, og ved den minste gjenkjennelse av slik lukt omfavnes jeg i en tåke av gode minner.

Les resten av denne bloggposten »

Personlig

For kort tid siden gikk flere medier ut og rapporterte følgende sak fra NTB:

Har stanset over 13 millioner søk etter barneporno

Siden Kripos og Telenor lanserte barnepornofilteret på internett i 2004, er 13,4 millioner søk etter barneporno stanset.

Aftenpostens vinkling var:

Hvert tiende sekund søker noen etter barneporno i Norge

Dette er selvsagt løgn. Filteret til Kripos/Telenor sperrer tilgang til ca 4500 domener. Dette er i seg selv betenkelig. Den britiske organisasjonen IWF som jobber mot bl.a. overgrepsbilder på nett og som har sitt eget filter, kjenner bare til litt over 3000 domener med slikt «overgrepsmateriale», og de sperret til og med tilgang til Wikipedia fordi de hostet et Scorpions platecover av en naken ungjente… Når da det norske filteret sperrer 50% flere domener, må man stusse litt på hvilke kvalitetskrav som ligger til grunn for at et domene skal sperres. Skummelt nok er også listen over domener hemmelig, og dermed kan de i praksis sperre hva de vil uten at det norske folk får vite om det – men det er en annen debatt.

Summen av websider og tjenester som gjemmer seg bak et og samme domene kan være enormt. Eksempelvis kan det være et diskusjonsforum for fotografer eller naturister hvor noen har postet bilder som anses som ulovlige (f.eks. webcambilder av en 17 år gammel jente som koser med puppene sine), men som ellers er et helt legitimt forum. Eller det kan være en lovlig pornoside som inneholder noen få bilder som anses som barneporno (f.eks. en naken 20 år gammel jente som utgir seg for å være 16 år). Poenget er at når man besøker en slik side så er man neppe på jakt etter barneporno. Man har helt andre hensikter med sitt besøk, men stoppes av filteret fordi Kripos mener websiden også inneholder materiale som faller inn under den svært diffuse og vide definisjonen av barneporno.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Seksualitet Skepsis

NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst) har på oppdrag fra Redd Barna gjort en undersøkelse for å avdekke hva slags sexpress unge opplever på nettet. Resultatet bekrefter nok ikke den myten Redd Barna elsker å pumpe friskt blod inn i:

Undersøkelsen er gjennomført blant mer enn 7.000 avgangselever i videregående skole i 2007 der 18-åringene er blitt spurt om de har fått seksuelle tilnærmelser på nettet i løpet av det siste året, eller tidligere.

Prosjektleder Svein Mossige i NOVA mener det er skapt et feil inntrykk av at det stort sett er eldre menn som er plageånder på nettet:

– Det er nok først og fremst jevnaldrende eller litt eldre ungdommer som står for krenkelsene på nettet, sier han til Dagsavisen.

Dette er ikke noe nytt. Tidligere studier har også vist at de fleste nettrelaterte overgrep er «problemungdom» som møter jevnaldrende ungdommer og ender opp i en krangel eller en sjelden gang i slåsskamp. Det er dette som er «internettrelaterte overgrep», ikke 45 år gamle menn som utgir seg for å være 16 år for deretter å voldta den 14 år gamle chat-partneren de har lurt til et treff. Sistnevnte skjer så godt som aldri. De fleste forholdsregler om «nettvett» er derfor relativt malplasserte og har særdeles liten reell effekt ettersom de er utformet for å beskytte barn mot en tilnærmet ikke-eksisterende trussel.

Jeg har tidligere skrevet om dette her, her og her.

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis Vitenskap

Jeg har tidligere skrevet om “Statistikk til besvær” hvor jeg har prøvd å se på om antall seksuelle overgrep har økt i takt med økende internettbruk i befolkningen. Bakgrunnen for min analyse er den nesten daglige informasjon fra media, myndigheter og organisasjoner som Redd Barna hvor det fokuseres på det påstått økende problemet med “internettovergrep”, og lovene og tiltakene som har kommet i kjølvannet av disse påstandene. I nevnte artikkel brukte jeg den statistikk NoAbuse selv henviste til på sine websider, og den var noe utdatert, med tall bare frem til 2002. Jeg vil nå se på den nyeste statistikken fra Statistisk Sentralbyrå, med tall helt frem til og med 2006.

Statistikk er vanskelig, og jeg er nok ikke kvalifisert til å foreta noen avanserte analyser da det er fryktelig mange hensyn å ta når man skal tolke statistikk, men jeg vil se litt på tallene og nevne noen momenter jeg har merket meg, samt prøve å komme med forslag til hvorfor tallene er som de er.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet Skepsis

Barneporno
Noen kjappe og til dels ustrukturert tanker skrevet under sterk inspirasjon:

Pedofili.info
Jeg fant i dag en webside som virkelig har gått grundig til verks å i studere historien og status på «kampen mot barneporno» i Norge. Det er en lag artikkel, men den viser utviklingen i lovverket over de siste 20 år, og viser uttalelser og hvilken tankegang som ligger bak lovendringene.

[NB: Jeg går IKKE god for pedofili-apologetismen på dette nettstedet! Jeg tar sterk avstand fra deres forsøk på å romantisere seksuelle forhold mellom voksne og unge barn. De har likevel en grundig historisk gjennomgang av lovverket rundt barnepornografi i Norge, og derfor lenker jeg til denne artikkelen her.]

Jeg vil her presentere et svært viktig sitat fra artikkelen. Sitatet oppsummerer på en veldig fin måte hva som er problemet med dagens lovgivning:

Og her er vi fremme ved hva som gjør barnepornografi til en klasse for seg. Dette er det endelige resultatet av en prosess som har tatt 20 år. Det vesentligste er ikke bildet som sådan, men hvem som besitter det. Fordi det er ‘de pedofile’ som seksualiserer barn, vil bilder som pedofile besitter være barnepornografi. Det finnes en seksualpolitisk sannhet om mennesker under 18 år, og den er at mennesker under 18 år ikke er seksuelle. Enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen er vranglære. Derfor er ‘fremstilling som seksualiserer barn’ straffbart. Videre: enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen må være kunstig frembrakt (ved vold, tvang, dop, etc). Derfor er barnepornografi det samme som fremstilling av seksuelle overgrep mot barn.

Det er de pedofile man vil til livs, og barnepornografiloven er midlet til å oppnå dette. Man kriminaliserer ideen om at barn kan fremstilles og oppfattes som seksuelle individer. Dermed kriminaliserer man også pedofili.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Personlig Politikk Samfunn og verden Seksualitet

I mitt forrige innlegg etterlyste jeg tall som kunne vise at antall seksuelle overgrep mot barn hadde økt etter Internetts inntog i norske hus og hjem. Litt browsing i dataene til Statistisk Sentralbyrå underbygget mine mistanker. Mengden seksuelle overgrep mot barn har IKKE økt etter at Internett ble tatt i vanlig bruk.

I tabellen Noen hovedresultater fra statistikk over etterforskede forbrytelser. 1960-2003 ser vi tydelig at antall etterforskede saker av typen «Seksuell omgang med barn under 14 år» ikke har hatt noen økning siden 1990. Husk at World Wide Web først ble tatt i bruk i Norge i 1994. Chattesystemer som IRC har vært brukt siden tidlig nittitall, men da helst hos eldre mennesker (studenter, lærere, forskere på høyskoler og universitet – nesten ingen hadde Internett hjemme så tidlig) og noe webbasert chat fantes fra siste halvdel av nittitallet (eks chat.no som jeg selv har vært med å utvikle). Deretter kom tjenester som ICQ, og først i dette årtusenet ble IM-tjenester som MSN Messenger vanlige. Det er altså bare de siste 7-8 år at vanlig chatting blant barn har vært utbredt, men vi ser at det ikke har vært noen tilsvarende økning i antall seksuelle overgrep mot barn.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet

Dette er overskriften på en artikkel i VG omkring det nye lovforslaget som skal «sikre barn mot nettovergrep og «grooming»«:

Et tillegg til straffeloven skal sørge for at overgripere som tar kontakt med barna og møter dem med overgrep som hensikt, skal kunne straffes. Det skal gi barna en sikrere hverdag på nett.

I artikkelen skrives følgende:

69.000 barn har møtt en person fra nettprat i virkeligheten, 6000 av barna meldte at det var ubehageligheter under møtet, viser tall fra organisasjonen SAFT.

Hva tenkte du da du leste dette? Jeg vil tro at du, som meg, umiddelbart så for deg unge jenter som møter voksne menn, og at en del av disse blir seksuelt misbrukt. Uff da, skremmende høyt tall, er vel gjerne første respons. Men la oss se på dette tallet. Et lite Google-søk gir meg fort nettsidene til SAFT, og her nyanseres tallene betraktelig.

Les resten av denne bloggposten »

Arkiv IT/Internett Media Politikk Samfunn og verden Seksualitet