Gå til One Life Campaign og gi din julegave.
Stikkord: <span>Redd Barna</span>
Afrikanere er flinke til det meste. Det vet vi alle.
Fakta: De er atletiske som ingen andre. De løper fort, hopper høyt, svever langt og har en enorm utholdenhet.
Fakta: De er rytmiske guder. Mens norske menn til nød klarer å lære seg noen følelsesløse swingbevegelser som er like lidenskapelige og rytmiske som en halvråtten medisterpølse, kan afrikanske menn bevege hoftene så heftig at kvinner befruktes spontant i mange meters omkrets.
Fakta: De er født med musikalske talenter som får selv våre fremste artister til å skamme seg så mye og så hardt at de minst en gang i løpet av karrieren må lage en plate sammen med afrikanske musikere bare for å kunne fremstå som om de selv besitter groove.
Afrikanere er noe for seg selv. Det visste jeg godt da jeg som tiåring skulle begynne som elev i fjerde klasse på Victoria School i Kisumu, Kenya. Dette var i 1984, og min far skulle jobbe som leder for Redd Barna i dette spennende Øst-Afrikanske landet.
Huset med det rare i
Noen kjappe og til dels ustrukturert tanker skrevet under sterk inspirasjon:
Pedofili.info
Jeg fant i dag en webside som virkelig har gått grundig til verks å i studere historien og status på «kampen mot barneporno» i Norge. Det er en lag artikkel, men den viser utviklingen i lovverket over de siste 20 år, og viser uttalelser og hvilken tankegang som ligger bak lovendringene.
[NB: Jeg går IKKE god for pedofili-apologetismen på dette nettstedet! Jeg tar sterk avstand fra deres forsøk på å romantisere seksuelle forhold mellom voksne og unge barn. De har likevel en grundig historisk gjennomgang av lovverket rundt barnepornografi i Norge, og derfor lenker jeg til denne artikkelen her.]
Jeg vil her presentere et svært viktig sitat fra artikkelen. Sitatet oppsummerer på en veldig fin måte hva som er problemet med dagens lovgivning:
Og her er vi fremme ved hva som gjør barnepornografi til en klasse for seg. Dette er det endelige resultatet av en prosess som har tatt 20 år. Det vesentligste er ikke bildet som sådan, men hvem som besitter det. Fordi det er ‘de pedofile’ som seksualiserer barn, vil bilder som pedofile besitter være barnepornografi. Det finnes en seksualpolitisk sannhet om mennesker under 18 år, og den er at mennesker under 18 år ikke er seksuelle. Enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen er vranglære. Derfor er ‘fremstilling som seksualiserer barn’ straffbart. Videre: enhver fremstilling som bryter med denne forestillingen må være kunstig frembrakt (ved vold, tvang, dop, etc). Derfor er barnepornografi det samme som fremstilling av seksuelle overgrep mot barn.
Det er de pedofile man vil til livs, og barnepornografiloven er midlet til å oppnå dette. Man kriminaliserer ideen om at barn kan fremstilles og oppfattes som seksuelle individer. Dermed kriminaliserer man også pedofili.
Dette er overskriften på en artikkel i VG omkring det nye lovforslaget som skal «sikre barn mot nettovergrep og «grooming»«:
Et tillegg til straffeloven skal sørge for at overgripere som tar kontakt med barna og møter dem med overgrep som hensikt, skal kunne straffes. Det skal gi barna en sikrere hverdag på nett.
I artikkelen skrives følgende:
69.000 barn har møtt en person fra nettprat i virkeligheten, 6000 av barna meldte at det var ubehageligheter under møtet, viser tall fra organisasjonen SAFT.
Hva tenkte du da du leste dette? Jeg vil tro at du, som meg, umiddelbart så for deg unge jenter som møter voksne menn, og at en del av disse blir seksuelt misbrukt. Uff da, skremmende høyt tall, er vel gjerne første respons. Men la oss se på dette tallet. Et lite Google-søk gir meg fort nettsidene til SAFT, og her nyanseres tallene betraktelig.
Legg inn en kommentar